Barneglede!

God morgen, kjære lesere!

Åhhh, nå gleder jeg meg, for om et par timer kommer to venninner til julelunsj. Men først må jeg få fortelle dere om i går. Mille hoppet nemlig i taket når hun åpnet julekalenderen og fant billetter til “Gale Mathias” gjengen, nemlig julerevyen “Klon Kokos Jul”. Det har begynt å bli en tradisjon hos oss og finne tid til disse morsomme forestillingene, og gårsdagen var intet unntak. Nok en nyskrevet fortelling ble mottatt med gapskratt og engasjement fra barna på tribunen, og Mille var nok en av dem som ropte og skreik mest.

For dere som ennå ikke har fått med dere dette, da har dere gått glipp av noe, for dette er galskap på sitt beste. Det er nok forventet når blant annet Ove Storland, Christian Eriksen og Kristian Arntsen entrer scenen. Favoritten min var nok Vegar Hoel, jeg går altså aldri lei den mannen. Det legges inn små “voksenpoeng” underveis, og jeg lo så jeg grein! 

Det første Mille sa når forestillingen var ferdig var:”Kan vi vær så snill å gå neste gang også?!” Ehhh, ja kanskje om et år, svarte jo jeg da, for jeg går gjerne å ser denne gjengen igjen. Mille:”Hvor mange dager er det til da?” Svarte som sant var at i et år er det 365 dager. Mille:”Da gleder jeg meg MASSE om 364 dager!”




Det fantes t-skjorter til oss voksne. Så”happy for da passet S snuppeline.



Alle må delta!




Dere kan jo gjette hva Mille skulle ha på seg på skolen i dag…

Ønsker dere alle en finfin glad torsdag!

Klem Nina

 

Snille urmaker Tom!

God morgen, kjære dere!

Dere kan tro det var en gråtefull pappa som vekket lille Mille-mor i natt for å si farvell og ønske henne en god jul fremover. For akkurat som i fjor må han være i havet denne julen også. Jeg har selvfølgelig visst det hele tiden, men snuppeline ble utrolig trist. Stakkars liten, tårene strømmet på og hun  var ganske så utrøstelig.

Men Bjørn Erik har vært utrolig flink og oppmerksom mot henne den siste tiden. Han har utnyttet dagene og dratt henne med seg på kjekke ting titt og ofte. Et av høydepunktene var å få lov å besøke Urmaker Thorbjørnsen på Nytorget her i Stavanger. Kompisen til Bjørn Erik visste nemlig om at Mille nylig hadde fylt 9 år, og han ville derfor overraske henne med en helt ny Swatch klokke.

Dette synes jeg var utrolig snilt av Tom, og det passet midt i blinket for den lille solstråla vår. De fleste andre barn på hennes alder er allerede veldig gode i det å kunne klokka, men Mille har akkurat i disse dager fått øynene opp for det å ønske å lære den. Særlig etter at hun begynte å gå i stallen, for da har det vært viktig å passe tiden. Vi har aldri presset henne i det å lære klokka, men plutselig for et par måneder siden knakk hun koden selv. Plutselig forstod hun at klokka fire på ettermiddagen, var 16:00 digitalt, og da ble hun fanget av interessen. Nå forstår hun hvor mange sekunder det er i ett minutt og hvor mange minutter det er i en time. I tillegg har hun blitt ganske god på hel, halv og kvart på og kvart over.

Tom var så grei og lot henne altså få velge ut en på egenhånd. Hun falt selvfølgelig pladask for en sprek knall rosa en. Vi har ennå til gode å sette oss 100% inn i alt den kan utgjøre, men noe av det kuleste var nok stoppeklokken. Mille var neimen ikke sein med å løpe opp trappene for å legge seg her for leden, når hun faktisk hadde muligheten til å ta tiden på seg selv. Det var helt topp!








Sååååå stolt! Poserte villig som en skikkelig modell for pappaen sin. 

Nei, nå merker jeg at jeg faktisk er nødt til å ta meg en liten blund. Jeg var nemlig på kino i natt og så premieren på den siste Hobbiten. Jeg tror et par timer på øyet hadde gjort seg, særlig når jeg vet vi skal på teater i hele kveld. 

Ønsker dere alle en super onsdag, klem Nina

 

2 LoveBirds ble til 6000!

God ettermiddag, kjære dere!

Ja, da var vi kommet hjem fra London, og Bjørn Erik og jeg synes nok det var litt tøft å stå opp klokka seks i morges. Men familielivet kaller, og allerede i morgen reiser Bjørn Erik offshore igjen. Derfor flyr vi litt hit og dit nå, for det er mye jeg må ha hjelp til før han drar. 

Men guriland, skal jeg fortelle dere noe kjekt som skjedde i går?! Vi gikk på papegøyejakt langs elva Themsen. Simone og Brede var nemlig på tur der dagen før, og opplevde at store eksotiske papegøyeflokker plutselig tok av rett foran dem. Jeg trodde nesten ikke på dem, for hvordan kan slike tropedyr overleve i det kalde klimaet?

Jeg har fått lest meg litt opp på det, og en av teoriene er at en container med fugler brukt i en filminnspillning, åpnet seg på Heathrow flyplass under en storm i 1987. Av en eller annen merkelig grunn klarte noen få av dem å overleve kulda vinteren over og de begynte å formere seg. I dag er bestanden på rundt 6000 fugler og det har faktisk begynt å bli et stort problem. Så stort, at falker har blitt lært opp til å fange dem for å holde bestanden nede og under kontroll.

Jeg syntes jo dette var litt for utrolig til å være sant, så vi langet derfor ut på en skikkelig frisk gåtur. Ganske snart kom det tre stykker nydelige grønne papegøyer mot oss og landet i et tre bare noen meter unna. Kameraet var selvfølgelig med, og vi klarte å ta noen fine bilder. Fantastisk flotte var de! Nydelig der de satt i solsteiken og stelte seg. 






Alle benkene langs elva er donert av privatpersoner og forteller alle hver sin historie om folk som har gått bort.


Hjertesukk <3







Nå har vi vært i Kingston noen ganger, og byen slutter aldri å overraske oss. Elsker å rusle langs Themsen, det er så nydelig der. De flotte husene tar nesten pusten fra en og alle dronningens svaner gjør det hele komplett.

Men nå kaller hverdagslivet! Nå blir det stallen og Vilja kos.

Skrives seinere, klem

Christmas sweater day!

God mandags morning, kjære dere!

Ja, da var vi kommet til verdens ende for denne gang. I dag skal vi hjem fra vakre Kingston. Vel, ikke med en gang, men nå er det i alle fall på tide å begynne å pakke koffertene og starte å tenke på hjemreisen. Vi booket med oss to ekstra kofferter på returen, og har derfor mye plass og kan ta med oss masse stasj hjem. Derfor skal jeg nå hive på meg litt klær å komme meg ut på siste krampeshopping.

I går bestemte Bjørn Erik og jeg oss for å ta livet litt med ro. Dressa oss opp i nyinnkjøpte julegensere og rusla stille og rolig rundt omkring i nabolaget og bare nøt hverandre. De andre i reisefølget vårt hadde andre ting på agendaen, og det er herlig å vite at vi alle kan dra på tur i sammen og allikevel gjøre litt på egenhånd. For når kvelden kom, ja da besøkte vi selveste Jamie Oliver restauranten. Må selvfølgelig få komme tilbake til dere med det på et seinere tidspunkt, for nå må jeg få shoppet meg ferdig.

Hva synes dere om de nye genserne våre? Min blinker faktisk, og selvfølgelig er flere med i kofferten som julepresanger….







Åhhh som jeg kommer til å savne denne fine byen, men jeg vet vi kommer til å sees igjen ♥

Skrives nok seinere, for vi kommer til å ha god tid på flyplassen i dag.

Ønsker dere en superduper dag, klem Nina

Love Kingston <3

God søndag dere!

Vi ligger altså fortsatt i senga, og koser oss med frokost som Bjørn Erik har vært så snill og handla inn. Vi bor på et skikkelig “crappy” hotell, men det er nesten ikke hoteller i denne byen. Dette ligger i begynnelsen av gågate og derfor helt perfekt for oss. Jeg har forstått det sånn at det er noe av dere som tror vi bor i bydelen Kingston i selve London, men det stemmer altså ikke. Vi bor i byen Kingston Upon Thames. Brede forklarte det så fint, nemlig at det var som å være i Egersund i forhold til Stavanger. Så det er altså et godt stykke unna. Byen er så koselig, ganske stor og har omtrent alt å by på som selve London. Et stort pluss er selvfølgelig at det er mye mindre mennesker her, mye mindre kaos, and we love it!

I går var vi en litt sliten gjeng som møttes for å finne et sted å spise middag. Ikke særlig lett når det føles som om alle engleskmenn også var ute i samme ærend. Men jeg tror det var en mening i å få avslag på de tre første stedene vi forsøkte, for til slutt havnet vi ved den vakre elva. Her klarte vi å kapre oss et bord og guriland for et fantastisk matopplevelse. Thai på sitt beste i superkule omgivelser. Veldig hipp, så vi forlangte at fine Monica var nødt til å ta av seg kalkunlua si. Herregud den dama er moro!













Nå er det på med julegenseren og rett på julemarked. Deilig å vite at det fortsatt er leeeeeenge til vi skal hjem.

Ønsker dere alle en koselig søndag, klem Nina

Camden på sitt beste!

God morgen, kjære dere!

Ja, i går stod vi altså alle klare presis klokken 09:00 for å ta toget inn til London og undergrunnsbanen videre til Camden Market. Vi bor altså et stykke unna selve London sentrum rett og slett fordi vi ikke orker maset og de enorme massene av stressende folk rundt oss til en hver tid. Her i koselige Kingston trives vi så mye bedre, og det  tar kun 40 minutter inn med toget. Jeg synes jo alt her er moro jeg. Bare det å sitte på toget og titte ut av vindet og se hvordan folk har det i hagene sine, er spennende. 

Det er vel femte gangen jeg har hatt den gleden av å besøke Camden nå. Det fargerike kaoset er så absolutt et “must” hvis man reiser til London. Jeg sørger alltid for å være skrubbsulten, for her er det ikke bare ting og tang å shoppe, maten er også verdt turen. Vi plasserte gutta i “barnehagen”, altså midt i gryta på en koselig pub. Hun så litt rart på meg hun som stod i baren, når jeg ba henne ta godt vare på barna våre her i “kindergarden”….hun hadde visst ikke helt dagen tror jeg.

Vi damene fikk i alle fall stilna metta vår. Alle trillebaggene….ja du hørte riktig, vi er så blodharry, var stappa til randen av herlige greier som man selvfølgelig ikke kan få tak i hjemme. For det er viktig. Man bør leite lenge nok til man finner den tingen man bare mååååååå ha, koste hva det koste vil. Vel, stakkars Simone, Disney-elskeren vår, hun dånte over Bambi-skoene til 160 pund. Der måtte hun melde pass, og jeg er helt enig. 

Camden market er overlessa av ting vi allerede har sett fra før. T-skjorter, skinn artikler, smykker, sko, bilder, ja alt, men kikker du nøye etter, finner du alltid noen perler. Jeg gleder meg så til å vise dere alle lekkerbitene! 












Stakkars Simone! Disse Bambi-skoene skulle hun nok gjerne hatt med seg hjem…


Åhhhh, så happy! My Little Pony til både store og små.

















Da har klokka blitt ni, og det er så absolutt på tide å komme seg ut av hotellrommet og få i seg noe frokost. 

Ønsker dere alle en fantastisk lørdag, klem Nina

Camden!

God kveld kjære dere!

 

Nå har gjengen landa på en pub et eller annet sted mellom Camden market og London city. Aner ikke hvor, but who cares?!

Vi har altså shoppa siden kl. 11 i dag, trillebaggene buler og jeg gleder meg til å vise dere dagens fangst. Ser at vi aldri kommer til å entre hotellet før midnatt, men jeg kan jo ikke la være å stikke innom dere en tur.

Nå sitter vi altså på den brunpuben og koser oss med kvess. Kyllingvinger, chilliretter og øl går ned på høykant. Hvor en vi ser henger det blinkende julelys, skikkelig tacky i følge Simone, but we love it!

Sååå fornøyd med ny hettegenser. Så Londonish!

 

Som dere alle vet liker jeg best å blogge i bilder, så jeg lover å komme sterkere tilbake.

Ønsker dere alle en super helg! Kos dere!

 

Klem Nina

Klar for Kingston og sprell!

God ettermiddag dere!

Ja, da var endelig dagen her! Nå reiser vi til London med fem andre herlige venner. Etter alt som har skjedd i det siste, skal det bli godt med voksentid fra morgen til kveld. Selvfølgelig blir det å hele tiden være på nett med de der hjemme også, men må innrømme at det skal bli deilig å bare være oss.

Det er jo ikke bare bare å reise, det har vært masse å planlegge og tilrettelegge. Huset er i alle fall nå i tipp topp stand. Alt av mat og snop er handlet inn, så jeg vet det er noen som også gleder seg til litt mamma og pappa fri. Supert med venninner som strekker ut en hånd, så vi kan ta denne velfortjente turen.



Energien er med på tur! Takket være Djesa ♥







Klær til hver dag er plukket ut.






Ønsker dere alle en super kveld! Nå drar jeg!

Klem Nina

Å være annerledes, å ikke passe inn…

God morgen kjære lesere.

For noen uker siden fikk jeg et koselig besøk av en lokal forfatterinne. Hun henvendte seg til meg fordi jeg rett og slett har vært så åpen om det å ha en datter som ikke er som alle andre. Vi som foreldre har det nemlig ofte sånn at vi daglig forsøker å beskytte disse unike barna våre for samfunnet vi lever i og faktisk samfunnet for dem. Det er jo egentlig galskap, en ond sirkel, som i alle fall Bjørn Erik og jeg forsøker å komme oss ut av. For det er jo ikke riktig at vi hele tiden skal være i forkjøpet å snakke Mille sin sak fordi vi er redde for at hun skal havne i kjedelige situasjoener. Folk burde vite bedre, være mer fordomsfrie og åpne for folk som er annereldes. For uten disse fine, ærlige menneske i samfunnet vårt, ville livet vært fattig. De sprer glede og kjærlighet på sin vei, noe vi alle burde ta i mot med åpne armer ♥

Uten åpenhet, blir disse barna sårbare. Da skapes sosial isolering og det er ingenting som er verre for oss foreldre å se barna våre lide under dette. Derfor var det utrolig godt å få sitte å snakke med Bente Østbø. Hun bor like borti gata her, og er ei dama som synes det å gjøre andre glad, er den største gelden å ha. Hun har skrevet boka om “Gresshoppen som ikke kunne spille“, fordi han manglet en fot. De andre gresshoppene nøt livet og hverandre, mens lille Pili Pablo ble oppfattet som litt sær og ble derfor tilsidesatt. Det er da det er godt at det finnes omsorgspersoner (vel omsorgsgresshopper) som Augusto “den vise” . Han klarte med sitt store hjerte og noen gode ideér å samle gjengen igjen, og det er jo akkurat det livet handler om. For hvis disse unike barna våre skal klare å leve et verdig liv, trenger de respekt, forståelse, oppmerksomhet og mye kjærlighet.

Jeg valgte å vekke alle de 11 barna som lå over på Mille´s bursdag med denne nydelige historien. De ble raskt fanget av budskapet, og det ble faktisk en del gode samtaler og diskusjoner underveis. Noen barn er passive av natur, og de kan mangle empati og innlevelse, men IKKE den gjengen her. De var så enige om at ingen skal stå utenfor og at det er opp til hvert enkelt menneske å sørge for at alle rundt en har det bra, og det dere, varmet et engstelig mamma hjerte ♥






Det å være ensom og kjenne på at ingen bryr, må være noe av det verste som finnes her i livet. Alle trenger tilhørighet og føle seg verdsatt. Denne boken ble virkelig godt mottatt hos niåringene mine og kunne helt sikkert vært god å lese for både barnehagebarn og de opp til mellomtrinnet. Historien formidler hvor viktig det er å være et godt medmenneske, å ha forståelse for andre som er litt annerledes ♥

Ønsker dere alle en fantastisk fin onsdag!

Klem Nina

Skulle ønske denne dagen aldri tok slutt…

God morgen, kjære førjulstid ♥

Nå kan dere tro det er enkelt å få snuppeline opp av senga. For nå er det julekalender og pakketid hver bidige morgen, og da er hun rask på foten. For aller første gang på årevis, hang ikke alle pakkene “laina opp” som hun er vant til. Jeg så på hele kroppsspråket hennes at hun mislikte det sterkt. Måtte raskt berolige henne om at jeg kun har laget frem til luke 8, rett og slett fordi Bjørn Erik og jeg reiser til London på torsdag, og derfor har lyst til å shoppe pakkegaver der. Hmmm, det ble godtatt under sterk tvil, så jeg får kanskje revurdere det og komme meg ut på handletur.

Jeg så at mange var ute og tente julegranen i lokalområde i går. Det var selvfølgelig familien Thorsen også, men med en liten vri så klart. For vi droppet å stå i mylderet som i fjor på torget. Vi valgte heller puben Beverly som møtested. For eieren Øivind er altså i ferd med å skape en god tradisjon ved å be familier til førjulskos. Høydepunktet var selvfølgelig når alle lysene på huset ble tent, men julegodteposen og nissebesøket var også helt topp. Mille tror jo så inderlig på nissefar ennå, og var raskt ute med å kapre fanget hans og go´snakke med han.



























Denne tradisjonene har i alle fall kommet for å bli i vår lille familie. Det siste Mille sa før hun lukket øynene i går var :”Jeg skulle ønske denne dagen aldri hadde tatt slutt, mamma”. 

Ønsker dere alle en god start på uken!

Klem Nina