Da har vi tuppene gjort oss klare til å dra på Gamlingen med venner. For selv om det kanskje ikke føles ut som skikkelig sommer utenfor, får vi gjøre det beste ut av det. Gamlingen er et utendørs oppvarmet svømmebasseng. Grønt gress rundt gjør det trivlig for alle og enhver. Har laget kakao og pakket med kjeks, chips og dipp. Nå blir det kosetid delux!
I dag var jeg tidlig på´n, stilte hos fysion kl. 08. Sneik meg ut av huset som fortsatt sov.
Når jeg ligger i reimene og trener, kommer ofte tankene snikende. Særlig når det strømmer sårbare toner med Anne Grete Preus fra radion. Er stor fan av dama. Tekstene i låtene hennes treffer meg ofte midt i hjerte. Jeg kjenner meg igjen i mye av det hun synger om.
Det fikk meg til å tenke på det å ha medfølelse for andre. Men hvordan kan man ha medfølelse for noen uten selv å føle på sårbarheten. For man er nødt til å ta steget å kjenne etter, finne svakheten og finne frem de tankene menneskene rundt deg sliter med. Da finne man medfølelsen, og det er stort. Kanskje det største et menneske kan ha ♥
Jeg var så redd for å mislykkes før Nå vil jeg bare prøve Å være en fin amatør En som prøver vil og lærer Som håper drømmen bærer Det er alltid noen som får en enda større bit De sier de har vært heldige Men kanskje var det bare slit Det er alltid noen som er høyere på strå Men en kan bli både stiv og kald Av å stå for lenge på tå Jeg var så redd for å mislykkes før Nå vil jeg bare prøve Å være en fin amatør En som prøver vil og lærer Som håper drømmen bærer Som aldri sier jeg kan og vet En ekte proff i kjærlighet En som dyrker og inderliggjør En som elsker Det er en amatør Det er alltid noen som går i mål en time før Men alle er tapere Hvis målet er størst konto når en dør Det er alltid noen som må krympe andres liv For å kjenne seg store nok I sitt eget perspektiv Jeg var så redd for å mislykkes før Nå vil jeg bare prøve Å være en fin amatør En som prøver vil og lærer Som håper drømmen bærer Som aldri sier jeg kan og vet En ekte proff i kjærlighet En som dyrker og inderliggjør En som elsker Det er en amatør En som dyrker og inderliggjør En som elsker Det er en amatør
<a href="http://instagram.com/p/
Ønsker dere alle en fin dag, helg også snart, fredagslykke!
En god prat med en god venninne, en lang alvorlig samtale med min mamma, en koselig snikksnakk med en god nabo, en kjærlig mann som ringer fra havet, en bedre lunsj med en venninne, en strandtur med snuppeline Mille og nå sofakroken for å skrive til dere trofaste lesere. Tusen takk for at dere alle er til, takk alle dere som løfter meg opp!
Dagen så langt er fylt med positive vibber, og den kom akkurat som bestilt. Er jeg heldig så kommer kanskje bestis Tonje også på middag etter jobb, det er lov å håpe.
Det er rart det der. Hvordan en nogenlunde vanlig dag, med et veldig hektisk utgangspunkt plutselig viser seg å bli akkurat sånn passe perfekt. Det å bli satt pris på, få bekreftelse på at man er god nok var akkurat det jeg trengte i dag ♥
Nå håper jeg som sagt betis snart er ferdig på jobb, så hun kan ta seg en tur. Må jo få snakket om alle helgens høydepunkter, og planlegge kommende helg.
Ønsker dere alle en god ettermiddag og kveld! Takk igjen for at dere fortsatt henger med ♥
Ja, da har jeg kommet hjem etter å ha blitt lurt trill rundt av frøken Mille-mor. Vi skulle egentlig kun kjøre pappa på jobb, men havnet både på Leo´s Lekeland og på kino. Dro hjemmenifra kl 12, og det er altså over 8 timer siden, phuuu.
Er det noe jeg som regel styrer unna, så er det slike lekeland. Tror jeg kan telle på en hånd de gangene jeg har vært innom slike steder, og med tre barn så er ikke det all verden. Men gurimalla så kjekt det var på det store Leo´s Lekeland allikevel. Gigantisk, og en haug av aktiviteter å velge mellom. Noen synes kanskje det er litt for gæli å trekke inn når sola skinner utenfor, men fyttikatta det er ikke akkurat så varmt her heller. Har ikke dårlig samvittighet en plass, for jeg kan love dere at snuppeline fikk beveget seg nok.
Var jo egentlig meningen at vi skulle rett hjem etterpå, synes det var på tide etter fire timer på farta, men neida, frøkna hadde andre planer. Hun ville så gjerne se Maleficen, Tornerose med den spesielle vrien, og jeg var ikke vanskelig å be. Det er 11 års grense, ikke med norsk tale og nokså skummel, men denne har jeg også hatt lyst til å se siden den kom. For en knallfilm! Angelina Jolie briljerte. Vakker, spennende og ikke akkurat etter boka. Mille trengte lite hjelp med oversettelsen, dette klarte hun fint.
Nå er det et par jenter som må en tur i dusjen, for en slik dag som det her er reine maratonen. Regner med at det er ei eller kanskje to som kommer til å sovne tidlig i kveld.
Rabiesvaksinen er tatt, og passet hennes derfor stemplet og godkjent. Men er det mulig å være så inn i hampen krakilsk bare man går over terskelen til veterinæren?! Den lille frøkna vår klikket jo totalt! Ble som en klatrerose og ville bare ut og hjem.
Etterhvert kom vi oss inn til dyrelegen og da toppet jo kaoset seg fullstendig. Hun peip og hylte uten at noen engang hadde forsøkt å ta på henne. Da fikk nok være nok! Holdt henne bom fast og ba den uheldige dyrelegenom å kjøre på. Over på et blunk, men gud bedre for en kamp.
Mille klarte selvfølgelig å åpne døra ut til resepsjonen uten at jeg så det. Pippi som ikke bruker bånd var vekk på nullkommaniks men hun satte seg pent utenfor, og ventet på oss. For bare hun kommer seg ut av dørene der, er alt helt ok.
Ja, da har vi alt på stell. Rabiesvaksinen er tatt 3 uker i forveien og vi har kjøpt med oss ormkur (Drontal) som må taes i Hellas et par dager før vi reiser hjem igjen. Vet det er veterinær på den lille øya vi skal til, men garderer meg ved å ha med egen medisin som er påkrevd. Livredd for å ikke få henne med hjem til Norge.
Aldri kjekt det her, men egentlig ganske raskt å få ordna. Gleder meg til late kveldsturer med snuppa vår på stranda nå ♥
For oss var det altså bare å komme hjem fra en fest for så å dra på en ny. Denne gangen med ungene, så vi lot alkoholen bli hjemme, men det syntes nok kroppen var helt ok.
Vi pleier egentlig å være på Viste på Sankthans, men denne gangen ble vi altså bedt til Sokn av Kirsten og Asgeir. Vi var vel rundt tretti stykker som koste oss rundt langbordet på bryggekanten, og til tider nesten like mange hunder. Neida, ikke fullt så gæli, men nok var det i alle fall. Klok av erfaring tok vi med oss bæreveska til Pippi, for med så mye ståhei, blir hun helt tullerusk. Dere vet at jeg egentlig ikke er noen stor fan av “veskehunder”, men for å selv kunne nyte et deilig måltid i fred og ro, ble dette den beste løsningen.
Han far kokkelerte på grillen, mens Kirsten serverte deilige kaker, lapper, brus og is. Asgeir derimot, var overalt. Han er som Bjørn Erik, nei verre, han eier alt det nyeste hippe innen elektronikk og andre dibbidupper. Ungene elsker å være rundt den mannen, for der skjer det alltid noe.
Mille og noen av de andre ungene badet selvfølgelig. Pappa Bjørn Erik gjorde alvor av truslene sine og dytta liksågodt snuppe vår over bryggekanten. Litt kaldt, men hun lo allikevel godt og la i vei mot flytebrygga.
Det ble advart mot å tenne bål i går. Vinden var sterk og det var alt for tørt mange steder. På plassen vår skulle vi selvfølgelig ha bål, men det ble tatt forholdsregler. En vannspreder spylte i timesvis gresset rundt bålet og han farfar var bålvakt og passet på hele tiden. Heksa måtte til pers, ja hun hadde ingen sjanser. Tror neppe hun klarte å redde seg selv på en sopeline, det gikk den gale veien.
Nå lever jeg i “kaoshus” kan dere tro. Det er overfylte bagger og sekker overalt, men sånn er det jo når man har vært på miniferie. Det er godt det er sommerferie og lange late dager i vente.
Ja, da har vi endelig kommet oss hjem igjen! Eller endelig og endelig fru Blom, hvis jeg kjenner etter så tror jeg at jeg kunne holdt ut i et par dager til. Jeg merker jeg savner å våkne opp til allsang på campingplassen.
Uansett dere, det var superdeilig å knipe på lille Mille-mor igjen, engelen vår. Jeg fikk faktisk en klem av Pelle-mann også, og det varmer et mammahjerte. Dennis ser jeg helt sikkert i morgen, for bilen var full-lasta med brus, Burn, snop, spareribs og snus (ja tro det eller ei) fra Sverige. Alle skal få!
Nå skal jeg komme meg i dusjen, deretter mekke sammen en piknikkurv, for så å få hele flokken min inn i bilen igjen. Kirsten og Asgeir har nemlig bedt oss på Sankthansfest ute på stranda hos dem.
Men se her da dere! Endelig har jeg fått gått gjennom alle de 600 bildene på kameraet. Så her har dere mitt “Tons of Rock 2014” i bilder!
Jeg regner med og håper av hele mitt hjerte at “Tons of Rock” overlever i mange år fremover. Ordføreren i Halden var faktisk innom campen og snakket varmt om at dette skulle de få til, for dette var stort. Så neste gang, satser vi på å få med oss enda flere venner fra Stavanger.
Vi skal nå tilbakelegge strekningen Sandefjord-Fevik, hvor vi skal overnatte til i morgen. Tidligere i dag, dro vi fra Halden til Gressvik utenfor Fredirikstad, ganske så fornøyde etter 3 hele dagers Rock´n Roll. Der ventet mammaen min på oss med deilig kjøttgryte, som hadde putret på ovnen fra i går. Dere kan tro det smakte godt med noe salt og mørt. Det var ikke en beta igjen når vi var ferdige.
Det er ikke ofte jeg reiser til Oslo og får besøkt mammaen min. Det hender jeg kun er på oppdrag noen få timer, og derfor ikke rekker å stikke innom Grefsen. Derfor passet det bra å besøke henne på hytta denne gangen, kun en times kjøring fra festivalområde. Her er de omtrent å treffe hele sommeren. Dette er et sommerparadis.
Mamma fyller år i dag, så det var godt å få gi klemmen og gavene til henne personlig, og ikke minst prate litt før vi måtte reise igjen ♥
Det burde jo vært meg som disket opp med god mat og kake på denne dagen, ikke omvendt, men tror nok det viktigste var at vi fikk sett hverandre litt igjen.
Sitter forresten med Macén her i bilen, etter at vi har vært fraskilt siden tordag. Godt å ha den i fanget, selv om jeg må innrømme at jeg overlevde…på et vis.
Ønsker dere en fortsatt fin søndagskveld. Håper dere alle har hatt en fin helg!
Oioioi, i dag har vi sovet leeeenge. Man blir bare mer og mer vant til campinglivet. Etterhvert sover man seg gjennom alt av lyder. For det skjer jo alltid noe her. Det er alltid en eller annen som tar kvelden før barne-TV men som våkner opp igjen og gasser det opp når man egentlig sove.
Gårsdagen for meg var den aller beste her på Tons of Rock. Ikke musikkmessig, litt i hardeste laget, men formen var så på topp at jeg kunne holdt på en evighet. Hadde på meg to av alt, bukser, gensere og jakker. Hadde til og med skaffet meg skjerf og vanter. For er dere klar over hvor frossen man blir over å konstant gå med en iskald cider i hånda når gradestokken viser under 10 grader? Fysjameg, så kald jeg har vært til tider, men ikke i går, jeg har lært!
Det var reine gamle dager i går. Jeg fikk skikkelig Elm Street følelse, for til tider var musikken og folka akkurat de samme. Ungdomsfølelsen var der på et blunk, og når man er forelska i han som står ved siden av deg også, ja da kan man ikke ha det bedre.
Nå må jeg se å karre meg opp av madrassen, for vet dere hva? Min kjære mamma har bursdag i dag, og vi skal dra på hytta hennes og klemme henne før vi reiser hjem <3
Vi har akkurat blitt kjørt opp på festningen igjen, etter å ha tilbragt dagen med Rikke, Hanne, Ronny, Tonje, Tine, Tanja og Irene.
Vi møttes selvfølgelig på Pollys Tearoom, som søstrene Hanne og Rikke åpnet for ikke så lenge siden. Der fråtset vi i burgere, egg og bacon, pasta og deilige kaker. Gutta fikk seg en øl også, så det manglet ikke på noe.
Det var deilig å knipe jentene igjen. Har ikke sett Hanne på flere år. Utrolig å endelig få oppleve den nye plassen deres, oppkalt etter mamma Polly. De burde virkelig klappe seg selv på skulderen, for dette var bra! Jeg har selvfølgelig tatt mange bilder med kameraet, men det får komme i et senere innlegg. Kan fortsatt kun blogge med mobilen.
Det var så kjekt at min gamle søte bardomsvenninne Tine også kunne stikke innom. Merker savnet etter henne er enormt, og at tre timers visitt ble alt for lite. Men smuler er bedre enn ingenting, hjertesukk.
Nå tar far seg en 5-minutter før vi skal møte gjengen igjen. Synes disse dagene ruller avgårde alt for fort. Nå skal siste kveld nytes maksimalt.
