Det er selvfølgelig kjempekoselig å ha alenetid med bamsefar, men det noe ekstra når gamle venner og bekjente du ikke har sett på en evighet også joiner.
I tillegg var bestis Tonje også trygt ved min side i går, og det er alltid lykke. Vi har hengt sammen over halve livet nå, og deler rockens gleder. Vi blir fort 20 år igjen på slike sammenkomster. De gamle moovsa har derfor atter en gang fått lufta seg.
I skrivende stund ligger vi fortsatt i teltet og venter på en åpenbaring som gir oss en eller annet kickstart på dagen. Vi er nødt til å bevege oss i retning dusjene snart. Kl. 12 skal vi nemlig ned til søstrene Rikke og Hanne som driver Polly’s Tearoom. Der skal vi møte kjære bardomsvenninne Tine, og jeg har sommerfugler i magen. Den jenta betyr alt for meg, hun står mitt hjerte nært. Håper resten av gjengen som overnatter på hotell også dukker opp, det er lov å håpe.
Åhhh, nå ringte Mille på FaceTime. Herlighet så deilig å høre og se henne. Pappa’n var ikke vanskelig å vekkes da.
I skrivende stund står jeg på Overberget, en fantastisk festning rett over selve festivalen. Her har Turbojugend et eget pre-party med mange av medlemmene sine. Bjørn Erik er selvfølgelig her, og da dilter jeg hakk i hæl.
Sola skinner og formen er amazing. Han far er og kjøper frokost, og før han dro av sted pumpa han meg opp. Madrassen lekker litt, så det var godt å så rompa i vater igjen.
Gårsdagen var magisk. Bjørn Erik fikk sunget seg hes til Kvelertak, jeg ble atter en gang blown away av Volbeat og vi fikk begge full uttelling når Valentourettes avsluttet til trampeklapp. Stakkars gutta, de visste ikke hva godt de kunne gjøre for sitt trofaste publikum som nektet å gå fra konserten. Alle ville ha mer!
Litt nervepirrende å “glemme” å kjøpe billett til Sandefjord-Strømstad ferja, særlig når dama i luka sier det er fullt. Fikk grini oss til stand-by billett, og ba til høyere makter om at noen hadde punktert på veien sånn at vi kunne få plass.
Jada, lykken var med oss, vi kom med som nest siste bil. Håper selvfølgelig ingen kom ut for noe gæli, men gurimalla så moro det var å ha litt flaks.
Dro forresten innom Nordbysenteret, for vi hadde megagod tid. Teltplassen åpner ikke før kl. 16, så det var greit å slå ihjel litt tid. Bjørn Erik graderer oss og har kjøpt en ekstra madrass, mens jeg har kjøpt lykter. Grønne lykter, og BE banner, for at skjønner ikke bæret hva vi skal med dem. Vent å se, blir så koselig så!
Ja da var jeg i gang med å gi dere korte oppdateringer fra sommerens andre festival. Nå bruker jeg mobilen, så bildekvaliteten blir så som så.
Nå skal rockefoten få kjørt seg. Vi setter oss herved inn i bilen og vender nesa vår mot Halden, via Sverige. Går fortere, og så er det greit å få med seg noe “snacks” fra Systembolaget. Våknet grytidlig, og tenkte kanskje det var lurt å sjekke båtrutetidene, og det var ikke dumt. Det går nemlig ikke så mange båter i løpet av dagen, fire var det vel, og vi er helt avhengig av å rekke den som går rundt kl. 10. Så da er det bare å gi gass før kl 07!
Kjekken og jeg skal atter en gang ligge i telt, rett og slett fordi vi elsker det. Vi har all mulig ønskelige komfort i vårt store 3-roms telt. Her mangler vi ingenting og vi trenger ikke å tenke på transport til og fra konsertene. Vi får bare håpe at værgudene er med oss. For selv om vi har med ekstra polstring, store presenninger, er det jo såååå mye koseligere å åpne teltduken i skinnende sollys.
Utfordringen fra nå av, blir å kun blogge rett fra mobilen. Blæææ, jeg er ikke særlig glad i det, for da kan jeg kun bruke bildene tatt på kameraet, kun de som er tatt med mobilen. Men, men har ikke noe annet valg, for jeg kan ikke legge fra meg Macén i teltet. Dere får bære over med meg. Jeg lover at kamerabildene heller for komme i et seinere innlegg.
Nå blir det altså full rulle. Fikk god lang klem av snuppeline som gleder seg til å ta igjen litt kvalitetstid med besteforeldrene sine. Storebror derimot var fortsatt i drømmeland når vi dro. Han har allerede begynt ferien sin med å snu døgnet opp ned. Skylder på VM, og det er egentlig helt greit.
Ja, vi kom oss avgårde til slutt. I skrivende stund passerer vi snart Kristiansand, så da er Fevik like rundt hjørnet.
Det ble en god start på turen. Snille pappa Bjørn Erik kjøpte mini iPad til snuppa i forrige uke, og har brukt flere dager på å gjøre den klar til Mille. Endelig er mange flotte lærerike programmer på plass. Den gamle som hun har arvet, fungerte ikke så godt.
Med god mat og drikke, har vi kost oss i nydelig kjørevær. Tenk hvis denne varmen kunne vedvart gjennom helgen…ønsketenkning.
Ja, da var vi forbi dyreparken også. Dere kan tro frøken spinnvill i baksetet tok litt av. Godt hun vet at vi har billetter til Kaptein Sabeltann den 15 juli, hvis ikke hadde nok krokodilletårene vært i anmarsj nå, tenker jeg.
Det blir tatt en del bilder når man hele tiden er på jakt etter “øyeblikket” hver dag man blogger. Nå har jeg alltid tatt masse bilder, har alltid interessert meg for foto og redigering, og av og til så treffer man. Hver tredje måned er jeg nødt å tømme minnekortet mitt på det lille Canon kameraet, for da nærmer det seg som regel 5000 tagninger. Har derfor en del bilder på lager, litt her og litt der. Burde tatt meg tid til å rydde opp litt, samlet alt jeg har på et sted.
Når en venninne gjorde meg oppmerksom på en lokal fotokonkurranse, “Beste 17. mai bilde”, ja da plukka jeg ut et av fine Pippi og sendte det inn. Hun lå jo som sagt i den gule sykkelkurven på tandem-sykkelen som Mille og jeg syklet med på 17 mai. Litt moro, for folk så henne omtrent ikke der hun lå. Stille som en mus, den lille engelen vår. Ikke rart folk dro på smilebåndet når det lille nurket av og til tittet frem.
Fine Mille-mor har pynta seg litt ekstra i dag, med ny sommerkjole. Med et smil rundt munnen hoppet hun akkurat ut døra. Denne dagen har hun nemlig gledet seg til lenge. Det å si “stå opp for siste gang som tredjeklassing, spise frokost for siste gang som tredjeklassing, pusse tenner for siste gang som tredjeklassing”, det er visst STORT! Det går litt sport i å si “siste gang”…
Hun vet selvfølgelig også at vi skal hente henne rett etter skolen, det blir ingen SFO. I dag skal vi nemlig til “mor og far”, svigers på sørlandet. Det er lenge siden sist, så det er ei som har litt sommerfugler i magen.
Vi kan se tilbake på et lærerikt skoleår. Snuppa vår stortrives på Lunde skole. Nå skal det bli deilig med litt senere kvelder og late morninger. Endelig sommerferie!
Ja, i dag var jeg nødt til å se jentene igjen, for nå reiser vi som sagt vekk og blir borte en liten uke. Møtte hverandre skrubbsultne hele hurven. Kan jo ikke spise frokost når vi vet vi skal slå ihjel et par-tre timer i sammen. Må spare oss…
Det er rart med det, men jeg føler meg ikke hel uten å ha fått litt venninneterapi i ukedagene. Nå har jeg fått påfyll, og kan flyte på det til neste gang vi sees ♥
Det som er fantastisk med denne lille flyingstart miniferien, er at jeg skal møte mange andre gode venner underveis. Bestis Tonje som også er fra Oslo men som bor et steinkast unna meg, skal også på samme tur, så denne dama her kan ikke klage.
Da var det snart klart for 2. omgang, måtte Brasil snart få putta den kula i mål!
I dag ble det dessverre seint innlegg på dere, men flere er på vei nå som fotballen snart ruller over TV skjermen. Må nemlig ikke nistirre på titteboksen da. Det går greit å gjøre flere ting samtidig.
Nå pakkes det til en liten miniferie som begynner i morgen. Jeg er ikke helt sikker på hva jeg bør ha med meg av klær, for det meldes veldig variert vær på Østlandet (skrives det egentlig med stor Ø?). For å ikke ta på meg noen klesfavoritter og skitne dem til i dag, tok jeg endelig frem “My Little Pony” outfiten min. Kjøpt i Manchester i mars, og det var sannelig på tide å lufte den.
Dette er nok et antrekk Mille hadde foretrukket å gå i mer enn meg, og ja, jeg kjøpte selvfølgelig samme til henne, men jeg elsker det også! Kjøpte mange truser i statene i fjor med de søte ponniene på, og siden de lager dette i min størrelse, så er det vel kanskje ikke bare meg som voksen som liker det?
Tror aldri jeg blir skikkelig “voksen” i klesveien. Tror jeg eier 5 bukser (ikke helt normale de heller) og 30-40 tights i alle slags varianter. Jo mer fargesprakende de er, jo bedre.
Da var fotballen i gang! Vi holder en knapp på Belgia, en liten knapp. Det er egentlig ingen lag i denne kampen jeg brenner så veldig for.
