Ja, da fikk jeg lurt med meg han far ut på Hove Plantasjen!
Skulle “bare” ha et par margeritter, offisielt, men jeg hadde selvfølgelig en liten baktanke med besøket. Er nemlig så fornøyd med de fire lilla plastpottene jeg kjøpte tidligere år, og syntes jeg trengte noen flere. Vet ikke helt om Bjørn Erik var like enig der, men han bar nå med seg det han klarte, snille mannen min ♥
Det ble litt planter også, men lufta gikk plutselig ut av meg. Får se om de kommer i jord i løpet av kvelden, time will show!
Nå nyter Pippi og jeg noen minutter i sofaen med sein frokost , før det braker løs. Det blir en spennende uke det her, og jeg er nødt til å sette opp tempoet hvis jeg skal få til alt.
Vi tar nemlig ungene ut av skolen fra torsdag av og setter nesa mot det blide sørland onsdag ettermiddag. Det skal pakkes for alle fire samt den trebeinte, samtidig som Bjørn Erik og jeg må få unnagjort en del kjedelige forfallende huslige ting. Må få gjort det meste før fotballkampene starter, hvis ikke er det sjanseløst.
Jeg kjenner at etterdønningene etter festen på lørdag, fortsatt sitter igjen i kroppen, men regner med at fysion kommer til å hjelpe. Uansett så kommer nye blomster og potter fra Hove Plantasjen til å lyse opp dagen min ♥
Ønsker alle dere fantastiske lesere en god start på uken!
Dette var min tredje Surstock festival, og det siste jeg gjorde før jeg la meg var å skrive til festarrangørene, Kent-Michael og Frode: “Beste festen ever! Aner ikke hvordan dere skal klare å toppe det her!”
Gud som jeg storkoste meg. Omtrent alle jentene var på plass og når snopet mitt Poppe også for en gangs skyld kunne delta, ja da var det bare å gi gass.
Surstock er altså en privat fest som foregår i hagen til en kompis. Vi betaler alle en symbolsk liten sum for å få være med, for når 170 mennsker skal få plass, ja da kan man ikke bare låne stoler og bord fra naboen. Frode, Kent-Michael og sikkert en haug med frivillige står skikkelig på for at alt skal bli perfekt. Det eneste vi trenger å tenkte på er å bidra med masse godt humør, grillmat og det flytende.
Jeg ble kjent med de fleste her gjennom Bevski turen til alpene. Merker det blir en del interne innslag underveis, som jodle-låter og “Haaaaaaaalooooooo-gauling”, men regner med at de fleste begynner å bli vant til det. Jeg elsker i alle fall disse sammenkomstene. De gir meg energi til å ta fatt på hverdagen med friskt mot.
Har akkurat gått i gjennom 200 bilder fra i går, og jeg ber dere være tålmodig med meg denne gangen. Burde egentlig ha laget to innlegg. Et som viser starten på festen, hvor alle småpratet, spiste og lo og et hvor “gale Mathias” satte inn for fullt, men det blir med dette ene ♥
Det er ikke vanskelig å se at disse folka er glade i hverandre og liker å ha det gøy! Får virkelig håpe jeg står på gjestelista til neste år også, hint, hint, smisk, smisk, for dette er litt av en høydare.
Akkurat nå har vi tatt en alkotest og den viste 0,0 på begge. Så da er det bare å slenge seg på sykkelen og få henta bilen.
I dag var jeg nødt til å møte jentene mine igjen. Sååå lenge siden sist jeg var sammen med dem, vel helt siden søndag…
Hadde skikkelig lyst til å prøve ut noe nytt, så vi møttes på det nye konserthuset, Spiseriet. Søte Valdimar tok i mot oss med åpne armer, og ga oss kongelig service. Herrejemeni for en deilig mat! Tenk at noe så enkelt som lefser kan være så godt. Jeg valgte lefse med bacon, pesto, salat, parmesan og soltørka tomater, jammi! Det var ikke akkurat nødvendig å spørre meg om maten smakte, for det var ikke en smule igjen.
Vi jentene fikk to gode timer i sammen med bånn gass på tarlatuten. Det er helt utrolig, men denne gjengen her går aldri tom for samtaleemner. Det er nesten så vi må rekke opp hånda for å få inn et ord til tider, thihiii.
Siden maten smakte så fortreffelig, ble selvfølgelig fru Thorsen frista til å titte på desertmenyen. Er jo helg, og det må jo feires, kremt. Rabarbra og jordbær med hvit sjokolade…halleluja! Der og da trodde jeg at jeg var kommet til himmelen. Ble helt stum, og det er ikke ofte, jeg nøt øyeblikket. Kan anbefales på det sterkeste, må oppleves!
Åhhh, dette kan jeg leve lenge på…helt til i morgen. Da møtes gjengen igjen, på årets Surstock festival, og jeg regner med at de store matopplevelse igjen står for tur.
Ja, nå er det like før det smeller, vel, må nok smøre oss med bittelitt tålmodighet, et par timer til!
Endelig VM, men hvem skal vi heie på?! Når vi ikke er med selv, og heller ikke Sverige eller Danmark, tja hvem ligger hjerte nærmest? Ingen egentlig, England kanskje?
Nei, jeg håper Brasil kommer langt, nå når de først ber opp til fest. Det har kosta skjorta å få til det her, og forberedelsene har ikke bare vært en dans på roser. Det har blitt rydda opp i slummen, med militærmakt og myndighetene er ikke akkurat kjent for å gå stille i dørene. Vi snakker tross alt om en politistyrke som dreper flest sivile på verdensbasis. Hvis gjengkriminalitet har blitt røska grundig opp i, håper jeg det vil vedvare, selv etter at vi har vendt nesene våre hjemover igjen.
Vi er vel alle enige om at VM i et allerede fattig land, ikke vil gangen de som allerede står nederst på rangstigen. Mange mener at fotballen har blitt et sirkus, et pengeslukende sirkus, og jeg er på en måte enig. Dessverre så tror jeg ikke disse “øremerka” pengene hadde gått til de trengende uansett. I et land hvor korrupsjonen herjer så til de grader, er det omtrent nytteløst.
VM blir det, og det er lov å håpe at også den lille mannen i gata, høster noen kroner på dette. De er en stor fotballnasjon og kan brife med mange gode toppresultater og ikke minst gode spillere. Familien Thorsen forsøkte lenge å få tak i billetter, for vi hadde muligheten til å låne en leilighet i Natal. Ungene var så gira, men det var umulig å få jackpot. Vi søkte på alle kampene, uansett sted og arena, men ingen kom vår vei. Derfor blir det å benke seg foran TV´n i stedet. Ikke akkurat det samme, men vi skal nok få frem stemningen etterhvert.
Bjørn Erik er fast bestemt på å heie på Costa Rica, ikke akkurat en bombe. Diego Calvo fra Vålerenga spiller der, og det er vel det nærmeste han kommer å heie på laget i sitt hjerte. Pelle heier på Belgia, han mener de stiller sterkt, så da setter jeg min knapp på Brasil. Måtte de samle folket sitt!
Jeg elsker besteforeldre som strikker og hekler de fineste kreasjoner til meg!
Jeg er udugelig med pinnene selv, har forsøkt utallige ganger, så jeg har regelrett gitt opp. Derfor er jeg så happy over at min kjære mamma og svigermor lager masse kjekt til meg og mine små. Har alltid noe på gang, alltid noe på ønskelisten.
Denne gangen har jeg bestilt meg en bok med mange fantasifulle vinteroppskrifter i. Boken kom i går, og dere kan tro jeg fikk vann i munnen. Mammaen min har bursdag snart, så da sniker jeg med denne boken tror jeg. Greit å planlegge neste vinters prosjekter allerede.
Vel, vi er ikke riktig i mål enda, men det er lov å glede seg. Vi skal på årets vakreste eventyr, gigantisk Surstock fest. Allerede nå kjenner jeg det kiler i magen og at rockefoten er på vei til å våkne.
Men først blir det besøk fra det blide sørland, og litt venninnebesøk på snuppeline. Mille vet ennå ikke at Maren skal komme i morgen å overnatte, og jeg har heller ikke tenkt å fortelle henne noe før i morgen. For når Maren kommer, ja da vet hun at pappa´n lager pannekaker og at alle lekene tas i bruk. Jentene møtte hverandre i barnehagen, og har siden da klart å holde på vennskapet ♥
Far har klipt hekken i dag. Et hekkans spetakkel av en jobb, men nå varer den helt til høsten. Liguster er grønn året rundt og vokser deg gjerne over hodet hvis du ønsker det. Vi derimot, har et stort behov for at alle rundt oss ser at vimseline er på vei ut dørene her, så vi har valgt å holde den nede. Det er så vidt den rager 1m over bakken, helt perfekt.
Det er flere her i huset som nyter sommeren ♥
Nei, nå skal jeg snart avgårde for å fikse vippene mine igjen, hver 14 dag, må alltid perfeksjoneres.
Den ene avslutningen etter den andre står for tur, sommerferien er endelig like rundt hjørnet. Både store og små har nedtelling, for hva er vel ikke deiligere enn lange lyse kvelder uten leggerutiner og sløve morninger? Åhhh som vi gleder oss!
I ettermiddag møttes vi en liten gjeng fra koret. Ungene ønsket å bade, så når noen fikk ideén om å dra til Grønnavigå var vi ikke seine med å finne frem badedrakten. Eller barna badet, mens vi voksne grillet og skravla. Vi mister kanskje den flinke dirigenten til ungene, Sapfo, så det var litt vemodig å ta farvel. Hun har vært en god støtte for vår spesielle prinsesse. Vi har alltid vært trygge på at Mille´s behov har blitt tatt hensyn til i denne gjengen. Jenta vår elsker å synge og danse, så vi håper virkelig det ordner seg til høsten.
Etter et langt kaldt sjøbad avsluttet pappa Bjørn Erik og Mille kvelden i jacuzien. Regner med at det er ei eller kanskje to som snart får besøk av Ole Lukkøye.
Nå skal jeg sette meg godt til rette i sofaen og se mandagens episode av Games of Thrones. Må innrømme at dette er et av ukas store høydepunkter.
Håper dere har hatt en fin dag og nyter resten av kvelden!
I dag måtte Bjørn Erik dra meg ut av senga etter å ha ligget der i 16 timer! Det var nok alle timene i Kongeparken som krevde et lite tilbakefall for nakke og skulder. Det er jammen godt at mannen er hjemme og tar styringa.
Uansett, så måtte jeg opp av senga, for den etterlengta siste tatoveringsavtalen min var kl 11. Endelig kan jeg altså si at jeg er ferdig med alle prosjektene mine…tror jeg. Må innrømme at jeg har en time til etter sommeren, men kun for å legge til noen blomster rundt dama mi. Men man skal aldri si aldri om det blir noen flere tatoveringer etterhvert, time will show.
Bjørn Erik heiv seg på sykkelen og kom inn og besøkte meg mens jeg lå på pinebenken. Han har selv et stort prosjekt han ikke er ferdig med, men nå ser også han lyset i tunnelen. Om en uke blir hans også ferdig, i god tid før sommerferien.
Det var deilig med litt alenetid i byen i dag. Vi dro til favorittstedet vårt Sting, satte oss på takverandaen og gomlet kyllingvinger. Desserten ble strawberry frozen yoghurt i havna, slettes ikke dumt.
Nå venter vi på at snuppeline skal komme hjem. Vi skal dra og bade, ha sommeravsluttning med koret. Jeg elsker når værmelderne tar feil, og vi kan endre inneplanene til uteplaner i stedet.
Ønsker dere alle en finfin ettermiddag, skrives seinere!
Noen etterlyste bilder, og det har jeg selvfølgelig i haugevis, MEN gud bedre så dårlig kvalitet det er på de. For vi snakker tross alt om bilder i “gamle dager”, ikke noe fancy digitale greier som vi har i dag. Det var neimen ikke lett å finne noen med såpass ok kvalitet som jeg kunne scanne, klippe og redigere frem lysstyrken på. Vi hadde dessverre ingen fotograf den dagen, for vi var ganske så “laid back” til det med bilder den gangen, buhuuuu. Kjempetrist, for jeg mangler mange bilder, særlig av alle de flotte gjestene våre. Tenk det dere, jeg har ikke et eneste bilde av mammaen min og meg engang, ikke noen av svigers i sammen, og heller ingen av den superflinke toasmasteren vår Jarle. Er det noe jeg skulle ha gjort annerledes, så var det å ha spandert på oss en fotograf.
Denne dagen ligger hjertet mitt nært og jeg kan faktisk skrive under på at dette er en av de lykkeligste dagene i hele mitt liv. Vi hadde ikke noe stort og dyrt bryllup, men allikevel var det helt prima. Hverken Bjørn Erik eller jeg har særlig stor familie, så vi ba absolutt alle. Lokalet på Grefsen i Oslo kunne romme femti personer husker jeg, og vi ba sytti. Det var nemlig superviktig for meg å ha alle vennene våre rundt oss, for jeg ville ha en real fest, og det kan jeg love dere at det ble!
Det er litt rart å sitte å se på disse bildene i dag, for alle er ikke i blant oss lenger. De eldste har falt i fra, så jeg er sjeleglad for at jeg var så heldig å ha de med den gangen. Min kjære bestefar fulgte meg opp til alteret, og jeg husker hvor stolt jeg var. Snille, gode bessen min ❤️
Dette var forresten ikke bare en stor dag for oss, eldstemannen Dennis fikk også mye oppmerksomhet. Han var 5 år og ble døpt rett etter vår vielse. Fine gutten vår, spilloppmakeren ❤️
Ja dere, fest ble det i alle fall, vel, det har jeg i hvert fall hørt i etterkant. Det var visst mye som skjedde den kvelden, som det ble det en del gode historier ut av i etterkant. Bjørn Erik og jeg sneik oss avgårde seint på natta, rett til Plaza hotell. Jeg husker vi bestilte romservice og at jeg tok meg et deilig langt skumbad. Skamsliten, men veldig fornøyd. Dagen derpå plukket vi opp Dennis hos mamma og reise rett på bryllupsreise, til solfylte Barbados. Jeg husker jeg var så lykkelig, og når sant skal sies så er jeg det ennå ❤️
Det viktigste i et bryllup er at brudeparet har det bra. Jeg ser det er flere og flere som er fryktelig redd for at den og den ikke trives, eller at hun og han ikke kan sitte sammen, at maten ikke passer alle, eller musikken…ja listen er uendelig. Jeg mener det er opp til gjestene å få brudeparet til å skinne den dagen, alle andre problemer bør bli liggende hjemme. Jeg husker jeg var meget bestemt på visse ting, og folk lot meg styre på og derfor ble jeg også strålende fornøyd. Vi la som sagt ikke så mye penger i selve dagen, for vi gjorde mye selv. Bjørn Erik jobbet hele sommeren hos noen flinke kokker uten å ta betaling, så dere kan tro han fikk tilbake i dobbel dose når mat og kaker ble servert. Jeg er dypt takknemlig, når jeg ser hva slikt koster i dag.
Vi ønsket oss penger fra foreldrene mine og Bjørn Erik sine, og med de dro vi altså rett på bryllupsreise. Jeg husker at jeg ikke engang hadde tid til å se hva vi hadde fått i gaver. Vi bare dro lykkelige avgårde, den lille trioen vår, og feiret i 14 dager til ende på deilige strender ❤️
