Har ikke kontroll…

 

På denne tiden av året pleier jeg å være godt i gang med julegavene. Dessverre så har jeg på langt nær kontroll denne gangen, og det plager meg. Liker å fordele utgiftene utover de fire siste månedene i året, så kontoen ikke er skrapatom til nyttår. Dette lover ikke godt…

Fikk derfor litt hetta for et par uker siden, når jeg ennå ikke hadde begynt å tenke tanken på å handle engang. I tillegg har Mille bursdag den 24 denne måneden, så da var det bare en ting å gjøre. Hive seg på netthandelen. I går kom første pakke, masse leker, så da er jeg offisielt i gang, jippiiii!


Bjørn Erik er på kurs hele uken, så da har Pelle vært i kasoet på loftet og hentet ned julepapirrestene fra i fjor. Elsker å pakke inn selv!

Jeg skriver opp hver bidige ting jeg handler inn. Fra år til år noterer jeg ned i den lille blå boken min. Det er for å huske diverse bøker jeg har begynt å gi, og ikke minst ha oversikt over antall pakker til hver. For hvem glemmer vel ikke hva man har kjøpt underveis?

Deilig å ha fått stativ til kameraet. Får det opp i en fei, og kan flittig bruke selvutløseren som her…lærer litt hver dag.


Da var gavene til tre deilige tantebarn i Bergen klare…så var det bare resten igjen da. Skal love dere at det er siste gang jeg starter så seint med planlegginga. Liker å gi gaver som jeg selv hadde likt å få. Det må være gjennomtekt. Håper idéene popper opp i hodet mitt snart, sånn at jeg kan senke skuldrene.

Er dere i gang?

Klem Nina

 

#Julen

Glad i deg!

Sjekk over, videosnutt lånt fra TV3. Ikke rart jeg elsker denne go´gutten!

Det er ikke like lett for disse barna våre å si til oss foreldre at de setter pris på oss, er glade i oss. Jeg visste faktisk ikke at Dennis i intervju med Petter Pilgaard, roste pappa´n sin på en så absolutt fin og fortjent måte. Jeg er egentlig ikke så overraska, for jeg vet jo at Dennis setter veldig stor pris på han, men allikevel synes jeg det her var stort av han.

Dennis var enebarn i seks år før plageånden av en lillebror kom til verden. Neida, Pelle var faktisk en veldig rolig og snill gutt, og gjorde ikke annet galt enn å se opp til den viltre kule storebroren sin. Allikevel dere, vi var jo en trio lenge, og hadde mange gode år sammen på Kampen, i Oslo.

Her pusser Dennis og Bjørn Erik opp den nye leiligheten vår i Brinken 16c. Stolt av den fine pappaen sin, som trente seg stor og sterk på vekter, og spilte amerikansk fotball på Vålerenga Trolls. Tenk, han ble til og med Norgesmester med dem.


Vi bodde på 52 kvm, inkl. balkong. Hadde kun et soverom så vi sov i køyesenger. Alt var i furu, og vi hadde parafinlamper overalt. Det fungerte det, og jeg husker den tiden som utrolig koselig.


Vet dere hva som er vanskeligst med å plukke ut bilder av Dennis som liten? Han er naken på alle! Han elsket å springe rundt med pippen ute, og så sant det lot seg gjøre, jaja, hvorfor ikke?


“Man tager hvad man haver”…


OBS! Dette husker jeg! Vi var en hel dag på Langøyene. Den frekke lille poden vår, ville så absolutt smake. Det verste var at han likte det!


Da har vi alle fortært hjemmelaget pizza. Ungene har vært hjemme for en gang skyld, og Bjørn Erik har laget en pizzabunn til hver, slik at vi kunne putte på det som var ønskelig selv. Gode og mette.

Det er mye bra på TV´n i dag, 71 grader Nord og Broen står på agendaen.

Kos dere videre, klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

For en fest!

Gurimalla for en fest i går! Bjørn Erik og jeg har vært hemmelighetsfulle i ukesvis, men endelig kunne vi vise folk hva vi hadde planlagt. Vi rigga oss godt til på kjøkkenet og begynte å sminke oss i god tid før festen. Så artig! Lo og tulla masse underveis.


Kostymene bestilte Bjørn Erik for en evighet siden. Utenom, fikk vi tak i parykk, sminke og store hender, alt fra USA. Herrejemeini, så moro vi hadde det med selvutløseren på kameraet før vi dro.


Vi var helt i ekstase på vei til Simone og Brede, men første måtte vi innom byen og hente Nikolina. Hun skal være i Stavanger hele denne helgen og de to Robinson veteranene trengte å slå av en prat over noen øl, synes jeg, så vi tok henne med oss på fest. Lite visste hun om den gale gjengen som ventet oss…

Når vertene har vært i avisen pga timesvis med planlegging, les HER, og du fæler av den minste lille ting, ja da har du egentlig liten lyst til å gå inn i den lagde tunnelen for å komme til inngangen, gulp.


Åhhh, pokkers oldemor så jæ…. det var. Vi fikk kun gå inn to og to av gangen. Det var sensorer på effekter underveis. Lyd, lys og røyk. Det værste var en rev som stod helt stille som jeg først trodde det var en dukke. Et pokkers menneske (bare Kennet altså) var inne i drakten og plutselig begynte han å bevege på seg. Jeg holdt på å dri… på meg, ble redd og så sinna, men kom meg til slutt inn i huset, phuuu. 

Nissegnomvertinnen Simone tok vel i mot oss.


Alle de fremmøtte måtte stå foran “Wall of Horror” veggen og bli tatt bilde av. Sjekk ut alle de kreative og flotte vennene mine.














Sjekk ut min kjære Silvia her som kom som “Edwina Scissorhands”, ganske urolig ikke sant?


Alle hadde med seg en matrett hver, så dere kan tro vi mesket oss underveis. Blant grufulle innslag av gamle kjenninger selvfølgelig.

Stakkars Nikolina! Det kom noen for øre at hun kunne spille trommer, og da ble det satt på en skikkelig technoslager, og hun måtte til pers. Det var ikke til å unngå, hun slapp ikke unna! Men fyttikatta, den dama er jo ultragod. Stemningen stod i taket!


Selv om det er en meget spesiell måte å møte oss og vennene våre på, tror jeg hun koste seg.


De fleste hoppa og dansa hele kvelden i gjennom, mens jeg fant meg en god plass i sofaen. Kjempekjekt at folk tok seg tid til sjuklingen. Er absolutt ikke vant til å sitte stille på disse festene, så satte stor pris på alle de gode samtalene i går.

Må også nevne at blant alle de utrolige kostymene, tok påsan og jeg tredjeplassen i går….juhuuuuuu!


Denne skal selvfølgelig få hedersplassen her hjemme…


Åhhh, som jeg har kost meg med dette innlegget. Tok over 200 bilder i går og det har vært så kjekt å sitte å mimre og plukke ut noen av dem. Må få takke fineste Simone og Brede som år etter år ber til fest på “Huset på prærien”. Det er jaggu meg ikke mange som klarer å måle seg opp mot denne standarden. De har virkelig lagt lista høyt.

Her er årets fellesbilde av alle mann, lånt av fotograf Jarle Strønstad


Ble ikke mye alkohol innabords i går, men det er allikevel ok å sympatislakke på sofaen med Bjørn Erik i dag. Nå er det Enga kamp, så da får vi heller snakkes. Ha en fortsatt fin kveld.

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#Halloween #fest #venner #kostymer

 

 

 

Det kribler i magen…

Dagen er godt i gang, og jeg har sommerfugler i magen. I kveld skal jeg ut på vift for første gang på over to uker, og jeg gleder meg til å klemme gjengen min igjen. Spise god mat, drikke vin og høre på Simone sine alle slagere som tilfeldigvis også viser seg å være mine, vi er en god match. 

Men det aller, aller beste er jo at det er “kle seg ut dag”, voksen Halloween. Ingen vet hva Bjørn Erik og jeg skal være i kveld, det er superhemmelig. Det eneste jeg kan fortelle dere, er at vi går som en duo, vi utfyller hverandre, wooaaaaaahhh.

Akkurat nå har Bjørn Erik og Mille kommet hjem fra Sola kulturhus. De har vært og sett Rødhette og Ulven. Greit å sanke noen “flinke foreldre poeng” før vi skal avgårde selv. I mellomtiden har jeg farget håret, for alt må være tipp topp. 

Mille gikk i skapet til pappaen sin i morges og fant frem den tøffeste buksa hans. Fine fargeklattene mine ♥

Ei spent jente er klar!

Finingene…


Forestillingen var visst helt fantastisk. Den teatralske lille jenta vår drømte seg fullstendig bort.

Etter forestillingen, som visstnok var veldig up to date, med flere nymotens vridninger, fikk Mille møte alle heltene.


Ganske så stolt her altså.

Mora til Rødhette hadde ikke tid til å gå til bestemoren, for det var nattåpent på kjøpesenteret Kvadrat…


Nå skal jeg begynne å ordne meg. Mye sminke som må på plass, både på han far og meg.

Her er bilde jeg la ut på Facebook i går. Måtte sy ut og inn noe….åhhh, nå gleder jeg meg!


Snakkes senere…

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#teater #solakulturhus

Nå har vi gått på en megasmell!

Ja, i kveld har vi gått på en skikkelig smell. Det begynte med en unnskyldning om at jeg ville gjøre som læreren til Mille ønsket. Tidligere i uken fikk vi nemlig hjem et ark med påskrift “Katrines matteeplekake”. Et tips om å lage en kake med barna, samtidig som vi øvde inn matematiske begreper mens vi målte opp det vi trengte. Ehhh, i begynnelsen gadd ikke Mille engang å være med, men da var jo egentlig hele poenget borte, eller hur?! Fikk henne uansett med mot slutten og det var faktisk ganske så koselig.

Jeg baker ikke. I en alder av 45 år har jeg fortsatt ikke bakt en eneste kake i hele mitt liv. Så kanskje på tide?


Jeg vet egentlig ikke om jeg kan kalle meg bakemester ennå. Det eneste jeg gjorde var nemlig å skrelle disse og skjære de i tynne båtskiver. Stod at vi trengte 5 stk. men det holdt med 2.


Hu hei hvor det går!

Var nok disse folka her som stod for den viktigste jobben.


Silikon bakeformen fikk lufta seg for aller første gang. Tror den har liggi skapet i minst 10 år…


Helt perfekt! Halvt uten kanel, slik at han far også liker den.


Med vaniljeis er jo dette helt himmelsk godt.


Fulgte oppskriften nesten slavisk. Holdt med to epler, og lot den stå 5 minutter lenger i ovnen.


Ikke lørdag ennå, men skitt au! Dette var skikkelig moro å gjøre i lag.

Håper dere også koser dere i kveld, klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#Eplekake #bake #kake

 

God helg!

Da var det freddan jo!

En skulle nesten ikke tro at jeg som går hjemme med nyoperert nakke bryr meg så mye om det er helg eller ikke. Jeg kan love dere at den blir satt pris på allikevel! Når Pelle og Mille kommer hjem fra skolen siste dagen i uka, skapes det en fin stemning. En etterlengta ro og den er like kjærkommen hver bidige uke. Vi skal ingenting i dag, og tror ikke det kommer noen på besøk heller (selv om alle er velkomne), så jeg regner med at det blir stille og rolig filmtitting med god mat.

I morgen deriomt får vi besøk av Nikolina, årets deltager i Robinson. Jeg skal møte henne for første gang, og gleder meg etter alt det fine Bjørn Erik har fortalt om henne. Hun skal være med oss på årets Halloweenfest, så nå skal jeg sette meg ned og bruke litt tid på noen små justeringer av drakten jeg skal ha på, for den må være tipp topp. Åhhh, som jeg gleder meg, selv om jeg sikkert er nødt til å sitte i et hjørnet slik at ingen kan komme bort i meg og den dumme nakken min. Uansett dere, heller det enn å bli hjemme, for jeg kan ikke gå glipp av det…for sjekk HER, det er hit jeg skal, hjælp!

Men tilbake til gårsdagen, Halloweenkvelden til Mille og Bjørn Erik. De forsvant jo i kveldinga og kom tilbake snaue to timer etterpå. Selv om de på langt nær var ferdig med runden sin, måtte de avslutte. Mille hadde nemlig da klart å fylle opp hele bøtta si til randen, og var altså så fornøyd. Hun var helt i ekstase når hun ramla inn døra. Hadde møtt på mange skumle fyrer og det må jo nevnes at hun faktisk er ganske så redd selv. Hun turde ikke en gang å se seg selv i speilet, for DET var skrekk og gru det! Hun lurte på om hun heller kunne tegne sin egne maske å gå med den, for hun likte så absolutt ikke den jeg hadde kjøpt…


Bjørn Erik og jeg måtte tvinge av henne drakten, nektet, livredd for at kvelden skulle gå mot slutten. Sammen gikk vi gjennom det hun hadde fått og alt falt i god jord. Hun fikk deretter velge seg ut ti ting før leggetid, resten får hun på lørdag, neste lørdag og neste lørdag der igjen, herregud, hun fikk jo så mye! Har også gjemt det så storebror og faren ikke begynner å hugge innpå.


Når kvelden hadde roet seg fikk jeg besøk av to venninner fra Randaberg, Monica og Lene. Vi har nemlig en stor forkjærlighet for ostefondue, og treffes så ofte vi kan for å overspise oss på det.


Foretrekker å bruke Tine Taffel tomat ost. Varmes opp med et par-tre dl. vann og litt hvitvin, hvitløk og pepper. Må oppleves, helt jammijammi!


Dypper paprika og loffbiter i osten. Druene spiser vi som snacks innimellom. Dette er en gammel oppskrift jeg har fått av mammaen min, og tenk, jeg har faktisk klart å slite ut to fondue sett allerede. Dette er derfor mitt tredje, men nå er det slutt på å varme den opp med rødsprit. Det er slutt med å gå på Jernia og få stygge blikk når de henter den fram under disken eller på bakrommet, for nå har jeg fått meg elektrisk.


Fikk nydelige blomster av jentene, fikk skravla og letta hjertene våre for hverandre. All osten ble spist opp, to stk., så dere kan tro magen min fikk kjørt seg i natt. Vi lærer aldri, spiser til vi ligger og hiver etter pusten i hvert vårt hjørne i sofaen.

Da ønsker jeg dere en riktig god helg. Slapp av og lad batteriene.

 Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#halloween

Da var spetakkelet i gang, and we love it!

Da var det endelig mørkt nok ute til å tenne lysene og få på kostymene. Dere kan tro lille sprell-line har vært stressa nå. Tiden har jo stått stille siden hun kom hjem fra skolen, kjempedumt har det vært. Hun var faktisk våken og satt og så på film kl. seks i dag morges, så sprudlende glad. Sooo ready!

Lyst på noen øyne på pinne?

Gangen er innbydende for alle skrømt som banker på i kveld.

Bjørn Erik var hos kompisen sin Frode i dag, hos Smed T. Kristiansen AS. De skar ut gresskar gratis med vannskjærer, er det ikke flott?!


Da var vår lille prinsesse forvandlet til et “fengsla sydd i sammen zombieskjelett”, eller noe i den duren der.


Verdens søteste tigerbamse er med tulla vår og passer på ♥


Ta vel i mot dem.


Gata er stinn av uhygge i kveld…blir nok en travel kveld:-)

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#Halloween

Åhhh, både barn og voksne gleder seg!

Endelig er Halloween her!

Dette er en tradisjon denne familien har tatt til seg, og vi elsker den! Vi hauser opp ungene fra de så vidt kan gå, og planlegger nye kostymer hvert år. Er vi i utlandet på ferie, ja da er sjansene store for at vi kommer hjem med et eller annet skrømt, ikke rart skapene bugner.

I kveld er det jo barnas dag, mens vi voksne venter til lørdag. Mille på 7 år gleder seg noe enormt. Pappa Bjørn Erik kler seg ut og går rundt i nabolaget med henne. I gata vår er stemningen god, og alle er velkomne. For alle klarer å stå på litt ekstra i de to-tre timene i årene ungene kommer på besøk. Det burde tross alt ikke være så vanskelig, når man vet hvor mye ungene gleder seg til dette.

På lørdag er det altså vår tur. Da går turen som vanlig til Simone og Brede. Jeg grugleder meg allerede til å gå inn i huset. Det er altså så scary. De holder på i dagevis med effekter, og jeg kan love dere at nakkehåra reiser seg. Her har dere en knippe bilder fra fjorårets fest.


Bjørn Erik kjøpte seg en vanlig kjeledress på Felleskjøpet og brukte blåselampa til creme bruleen min på den. Lukta svidd som pokker, men resultatet ble perfekt.


Jason var i sitt ess den kvelden.

Min ellers så vakre Simone, vertinnen for kvelden.


Utrolig god på kjøkkenet han verten vår Brede.

Effektene i huset var helt for jæ… ekkelt. Til og med i badekaret var det blod og ufyseligheter. 


Alle ble fotografert foran “Wall of Horror” veggen, råkult! Her er jeg med bestis Tonje.

James Bond, litt uheldig med en glassrute tror jeg… 


Ja, dette er helt normalt å finne blant maten…

Min kjære Silvia bruker nok en del timer foran speilet på disse Halloween-festene våre, men så blir jo også resultatet helt fantastisk! Gleder meg allerede til å se hva hun har funnet på i år.


Det var ikke mye enkelt å kapre en taxi hjem den kvelden med han her på slep!


Not so sweet…

Jeg er jo veldig usikker på hvordan kvelden kommer til å bli i år, for jeg kan jo ikke røre meg pga nakken. Ikke bør jeg drikke alkohol heller, pga medisinene jeg tar, så det kan jo bli spennende, kremt… Antrekket er hemmelig, men i år matcher husbonden og jeg. Tror det kommer til å bli superkult!

Nå er Bjørn Erik på vei ut døra. Han skal få vannskjært et av gresskarene av en kompis. Gleder meg til å se hvordan det blir. Deretter blir det å pynte opp inngangspartiet. Skal jo være litt skummelt når ungene kommer og ringer på. Alle har godt av å fæle litt…

God Halloween dere!

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#Halloween

 

Snille folk!

God kveld!

I dag er det to uker siden nakkeoperasjonen og jeg det går fremover på et vis. Fortsatt stiv og ubevegelig, men allikevel skjer det små fremskritt hver dag. Hadde trodd disse dagene og ukene med stillesitting skulle snegle seg avgårde, men folk rundt meg har virkelig vært flinke til å stikke innom og holde meg med selskap. Tror nesten ikke jeg har vært alene en eneste dag, herlig!

I dag fikk jeg en liten overraskelse i posten. Nydelig laget kort. Føler meg dypt takknemlig ♥


“Til en fantastisk dame”, var skriften på utsiden.


Er det ikke flott? Når jeg dro i den rosa silkesløyfa på toppen dukket det opp et nydelig dekorert ark, med fine ord, en varm hilsen.


En slik oppmerksomhet er alt som skal til for at i alle fall min hverdag blir mye finere. Tusen takk, fine Siv Anita!

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#scrapping

Kreativ sjel!

God kveld, fininger!

I denne gale bloggverden eksponerer man seg jo for alle og enhver. Jeg har vært heldig, og har som den utadvendte personene jeg er, fått gleden av å komme i kontakt med noen utrolig kreative sjeler. 

Vil gjerne dele med dere et bekjentskap som startet februar 2011. Da fikk jeg nemlig øynene opp for noen flotte smykker. Monica Gullesen Hansen laget dem. Bestilte et av henne, og deretter et til. Vi ble venner på Facebook og etterhvert fikk jeg et innblikk i hennes verden.

Monica er 43 år og opprinnelig fra Bodø, men gjorde “søring”  av seg i 1991. Hun lever i skogen med mann, 4 barn, katt, kaniner og pr. i da 3 hunder. Der driver de kennelen Hexeberg med oppdrett av Hovawart og Euraiser. I tillegg på gården der de bor, er det 4 hester, hunder, frittgående høner i fleng og kaniner. Hun lever så absolutt ut drømmen sin.

For at Monica ikke “bare” skal være mamma, trenger hun doser med egenpleie, og DET dere, er det ull og perler som gir henne. Hodet hennes er som en popcornmaskin, idéene popper opp i ett sett. Hun har strikka og hekla siden hun var 5 år og tatt i mot bestillinger siden 1985. Alt er gjort for hånd og det meste er laget ut i fra egne idéer.

Jeg har elsket å følge med på alt denne dame klarer å utrette. Har følt spenningen rundt flere av hundefødslene der hjemme og har elsket bildene som har blitt lagt ut av alle valpene.

Hvor flott var det ikke da det plutselig kom pakke fra henne i posten! Denne deilige baggy vinterlua ble plutselig min, jippiii!

Vel, egentlig er den til prinsessa mi, Mille, men jeg kommer til å låne den så ofte jeg kan.


Fargene er jo midt i blinket for oss som elsker Enga! Tok meg den friheten å lage denne kollasjen fra Facebook, se gjerne her.


I tillegg har jeg lyst til å vise dere et av smykkene jeg kjøpte av henne. Forestiller meg og de 3 barna mine ♥

 

Da var det straks kvelden. TV-kos med fineste bestis Tonje.

Klem fra glad og ny lue-eier Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#Strikking