18 år med ring på fingeren <3

Tenk det dere, det er 18 år siden jeg fikk ring på fingeren ♥

Akkurat på denne tiden for alle disse årene siden, poppet Tonje opp en sjampis for meg i frisørsalongen. Det var hun som var forloveren min, og hun ville at denne frøkna her skulle sprudle oppover kirkegulvet. Jeg lå borte natten i forveien, og spenningen stod i taket. Vi skulle ha bunadbryllup, leide bunader og ingen visste hvilke vi hadde valgt. Jeg visste ikke en gang hvilken Bjørn Erik skulle ha på seg. 

Dette var nok et bryllup utenom det vanlige. For i tillegg til å velge bunader utenfor vårt eget fødested, stokke skikkelig om på bordkortene, og en del andre sprell, gjorde vi dagen spesiell for 5-åringen vår. For etter å ha gitt hverandre et “ja”, var det Dennis sin tur til å døpes. “Hva heter du”, sa presten i Kampen kirke. Selv rak i ryggen og stolt som en hane i bunaden sin, fikk alle så vidt høre et nervøst lavt “Dennis”. Helledussen så skjønn han var, fine gutten vår ♥

Det har vært 18 år med mye moro. Utfordringer har vi selvfølgelig også hatt, men vi har alltid klart å holde på det som betyr mest. Kjærligheten og respekten for hverandre. Bjørn Erik gir meg annerkjennelse og bekrefelse på at jeg betyr mye for han. Han løfter meg alltid opp når jeg er nede og ikke minst, han er min aller beste venn ♥

Jeg forguder den mannen, elsker han så høyt! 


Herrejemini, det ble mye kliss klass i dette innlegget, men jeg tror alltid det har vært litt sånn rundt oss. Vi har aldri vært redde for å vise frem kjærligheten vår, den er “meant to be”.

Det ble ingen skåling i bobler eller vin i natt når vi hoppa opp i jacuzien. Det ble heller timer med mimring rundt livet vårt. Mye latter, men også noen tårer. Vi har noen utfordringer foran oss, men vi tenker positivt. Gleder meg uansett til de neste 18 årene i sammen med denne karen, eller som Bjørn Erik sa: “De neste 2×18år”. Det er lov å håpe ♥

Klem Nina

Glimrende musikkfest!

Ja, nå må jeg le litt av meg selv og han far. Vi er altså hjemme igjen, og hvem hadde vel trodd det? Barnefri og med muligheten til å gjøre hva vi vil, men neida, vi rusla hjem hånd i hånd nylig, med en stappfull pose med godis, ganske så fornøyde med dagen.

For i dag har Stavanger by bydd opp til fest, musikkfest. Over 100 band har gjennom hele dagen, på forskjellige scener, underholdt oss. Bjørn Erik og jeg digger slike arrangementer. Det gir liv til byen, og viser den frem fra sin beste side. 

Mille var med oss de tre første timene. Hun ble etterhvert hentet av venninnen min Kirsten. Akkurat nå fikk jeg en sms om at fem glade barn bader på terassen, skråler og ler. Hun har gledet seg en evighet til å komme dit på overnatting. Dere kan tro hun har mast ørtifjørti ganger om å bli plukka opp. Tiden gikk ikke fort nok, selv om jeg så hun gledet seg stort over å få være med oss i dag, særlig å få treffe på Tine og Kjell igjen i Lady Luck. 

Jeg synes det er viktig å dra med oss snuppeline på slike kjekke ting. Bjørn Erik og jeg har alltid mata ungene våre med all slags musikk. Han og jeg har ganske forskjellig smak, så de lærer litt om alt…det er lov å håpe.

Tenk, vi har barnefri en lørdagskveld, og velger å tilbringe den hjemme. Helt sprøtt, men utrolig koselig allikevel. Skal bare ha en liten fem minutter på sofaen, før vi avslutter kvelden i jacuzien ♥



















Kvelden var egentlig helt åpen, og det var jo en ørliten sjangs for at vi skulle ta´n helt ut. Med tanke på at vi skal grille med venner i morgen, er det helt greit å avslutte nå mens leken er god. Vi har tross alt vært i byen i nesten åtte timer, ikke dårlig det! 

Håper dere har også har hatt en fin kveld, kos dere videre!

Klem Nina

Slik bor vi!

Heihei!

I går gikk bestis Tonje, Pippi og jeg en liten tur ned til brygga her og etterpå opp bakken til Utsikten. Det er helt sykt det der, men av og til glemmer jeg helt ut hvor fint vi egentlig har det rundt oss. For bare et hus nedenfor ligger sjøen, og det er en skam at vi ikke benytter oss mer av nærmiljøet vårt.

I fjor solgte Bjørn Erik den lille båten vi hadde, og på en dag som det her, angrer jeg skikkelig på at jeg ikke argumenterte mer for å beholde den. Jeg tapte i den avgjørelsen og jeg husker jeg ble dritsur, men jeg kan ikke alltid vinne, blæææ.

Vi jentene satt altså og koste oss lenge på brygga. Skuet over til Stavanger sentrum mens vi småprata. Pippi leita febrilsk etter gamle døde krabber for av en eller annen grunn elsker hun å rulle seg i slik illeluktende dritt. Jeg må passe på henne som en hauk, den lille luringen.

Etterhvert bestemte vi oss altså for å ta turen opp til utsikten, rett ovenfor der vi bor. En topp, hvor en nesten må klype seg litt i armen, for hvorhen vi ser er det vakkert. Dere kan tro vi støkk, når vi plutselig ble møtt av fire bukker. Dæven, som de glodde! Ble nesten litt stressa av dem så jeg var kjapp med å ta Pippi opp på armen. Jeg aner nemlig ikke hva den lille skrulla der kan finne på, og en illsint bonde vil jeg så absolutt ikke ha på nakken. 

Det er litt moro da, at kommunen har valgt å gjerde inn et stort område her og sette ut disse dyra. De skal være med på å holde vegetasjonen nede, for her vokser det vilt.














Pippi var ikke så veldig “keen” på å bli så veldig god venn med han kameraten her bak henne. Selv om horna var sagd vekk, var ikke blikket særlig varmt og kjærlig. Vi gadd derfor ikke å henge her så veldig lenge, for det lyste “mitt territorium” lang vei av flokken.

Nei, nå skal det pakkes! Trioen Bjørn Erik, Mille og jeg skal til byen for det er “Musikkens dag” i dag. Mille skal være sammen med oss et par timer før hun blir hentet av min kjære venninne Kirsten. Kirsten har nemlig to herlige unger, Hannah og Sondre, som Mille elsker å være med, og i dag skal hun få ligge over hos dem. 

Føler på meg at denne dagen blir bra, alt kan skje…så da tror jeg kanskje vi skrives mer i morgen.

Klem Nina

 

#hundvåg #stavanger #herborjeg

Hjælp, første gang på Harley!

Wow, so scary!

For aller første gang har jeg forsøkt meg på en Harley, eller første gang på tung sykkel med gir ever!  Ble tre fire turer opp og ned i gata vår på første giret, og halleluja det var stort. Etterhvert turde jeg til og med å plassere føttene på fothvilerne, så nå kan dere tro smilet går trill rundt.

Etterhvert skal jeg få lokka med meg han far ut på biltilsynet på den store åpne plassen der, få på meg hjelmen og kanskje forsøke å gire litt også. Dæven døtte, nå er jeg i gang!

<a href="http://www.youtube.com/watch?v=

 


Stakkars lille Pippi-luska! Fikk ikke med meg at hun løp frem og tilbake for å få være med ♥

Klem Nina

God pinse helg!

Ja, da var det helg dere, langhelg faktisk!

Både Tonje og jeg har kommet hjem etter å ha vært hos fysioen, og vi sitter og venter på at noe skal skje. Bjørn Erik som har jobbet siste uke natt offshore og som er litt pjusk, gikk og la seg igjen, men jeg regner med at han er klar for et eller annet når han våkner.

Eller kanskje vi velger å hente snuppeline tidlig på skolen og finner på noe med henne. Kanskje jeg kan henge opp det søte “Er på tur i skogen” skiltet som jeg fikk av ei venninne i går? 


Ønsker dere i alle fall en riktig god gladhelg. Setter utrolig stor pris på at dere alle som trofast stikker innom ♥

Klem Nina

 

 

Alt er tilbake til normalen igjen…

Ja, da var Bjørn Erik endelig tilbake etter tre lange uker i havet ♥

Savn-knappen slo seg på for fullt for tre dager siden, og det var deilig å finne han i garasjen i ettermiddag når jeg kom hjem fra jentene. Godt å snike seg inn i bamsearmene hans igjen, få en lang klem og snuse inn lukten av han i halsgropa. Hjertesukk som jeg elsker den mannen ♥

Mille har vært opptatt med venninner i hele kveld og Pelle har hatt besøk. Så da lagde vi nachos, fant sofakroken og så de to siste episodene av Games of Thrones. Alt er altså tilbake til normalen igjen…


Han fikk til og med lurt meg opp på Harleyen nå, og jeg klarte faktisk å kjøre den alene opp og ned veien her. Phuuu, for en tung doning, her trengs det tydeligvis timesvis med trening, men guuuuud så moro.

Nå er det Paradise finale. Jaaaaa jeg innrømmer at Tonje og jeg hoppa på galskapen for to uker siden. Hun er på plass og Bjørn Erik ble kjempehappy over å få stikke avgårde på sykkelen en tur.

Håper dere har hatt en fin dag, skrives i morra!

Klem Nina

 

A cup of tee for three…

God kveld kjære lesere.

I dag har jeg tilbragt timer rundt et kjøkkenbord, med to venninner. Vi har mimret over Danmarksturen vi nettopp har opplevd i sammen, og gleder oss allerede til neste år, for da skal vi selvfølgelig på sprell igjen.

Ellers har vi lært hverandre bedre å kjenne ved å dele gleder, sorger og livserfaringer…vi har gitt av oss selv. Alle er vi småbarnsmødre, og det er godt til tider å få lufte “vetet” med noen som snakker samme språk. 

Setter utrolig pris på slike stunder. Jeg er stjernetegn vær. Impulsiv og snakker rett fra levra til tider, men her er det alltid høyt under taket, rom for å være seg selv ♥









Ta vare på hverandre…

Klem Nina

Løye!

Ja, da var vi hønene (det har vært mye hønehumor i kveld) kommet hjem etter nok en fantastisk forestilling på Hindal gård.

Av respekt for alle dere som også skal på dette, røper jeg intet, men Vegar Hoel har klart det igjen! Bare introen fikk meg i go´stemning, og jeg gleder meg til å høre hva alle dere andre synes om den. Nok en gang følger stykket med i tiden og drar inn det ene nymoderne poenget etter det andre. Tror ikke alltid ungene forstod humoren, men de heiv seg på gapskrattet til oss voksne.

Det var en del nye ansikter for meg i kveld på scenen, men det gjorde ingenting. Rart med det, det er alltid noen man liker bedre enn andre, men det fungerte. Alle var gullgode, og Kristian Berg Jåtten spilte glimrende som vanlig. Første gang jeg så han fikk han meg til å gråte i forestillingen Mowgli, og i dag spilte han altså en glimrende Hans.

Det jeg digger med denne forestillingen, er at de drar med seg publikumet så til de grader. Ungene skriker gode rå underveis, og de blir det improviserte replikker ut av. Så ta turen hvis dere kan, dere kommer ikke til å angre!

Man bør ikke ta bilder under slike forestillinger, og dere kan jo bare tenke dere hvor kipt det er for meg som elsker å forevige absolutt alt. Men noen shoots får dere allikevel…

Ikke alltid like lett å få alle til å smile samtidig…Mille da!



Det var kjekt å få prøve hesten som ble brukt i Mio min Mio…





Dette er noe du kan ha med hele familien på, garantert. Så noen 1-åringer som syntes dette var noe skummelt og høylytt, men med et par gode hørselsvern på gikk det etterhvert helt greit.

Ønsker dere alle en fortsatt god kveld!

Klem Nina

20 minutters elektro er tingen!

I dag kunne jeg endelig skrive den mailen jeg så lenge har ønsket å sende. Mailen som forteller at jeg er på bedringens vei, og dere kan tro mottakere ble glad…

I fjor på denne tiden så ting ganske så svart ut. Veldig mye av hverdagen dreide seg om vond skulder og nakke, men nå har jeg kommet langt takket være Veronica. Hun er fysioterapeuten min, som presser meg over grensene mine to ganger i uka. Fra å ikke klare å begvege armen rett ut mer en 30 grader, kan jeg nå dra den hele 90 grader. Smertene er redusert betraktelig. Fra å ta Paralgin forte med Ibux tre ganger daglig, tar jeg kun på kvelden eller hvis jeg skal ut på noe skikkelig sprell, det er nesten ikke til å tro.

Humøret er på topp, for fokuset er flyttet vekk fra at mye handler om hvordan jeg har det. Det tok utrolig mye plass, men nå begynner livet å balansere seg igjen. Ikke rart jeg ligger her hos Veronica og smiler, selv om armen er full av nåler og elektroder, men dette hjelper så til de grader.




Nå skal jeg hente snuppeline, og stelle henne litt. Sammen med Simone, Anne Mai, Mie-bie og Silvia, skal vi endelig på Hindal gård og teater. Synes nesten synd på de som har vært med Mille på skolen i dag, for jeg regner med at hun har mast høl i hue på hele gjengen…

Gleder meg til å fortelle dere om ettermiddagen seinere!

Klem Nina

 

Prima ballerina, runde nummer to gikk strålende!

Reklame | Avea Klinikken

Fyttikatta som det lyner og tordner der ute nå. TV´en er slått av og vi sitter og teller 1001, 1002, 1003. Litt koselig også da, en unnskyldning til å tenne stearinlys igjen.

I dag har jeg altså vært hos kjære Heidi på igjen. Dere kan tro det begynner å bli bikiniklart “der nede”. Var til og med så tøff at jeg lot dama gå noen millimeter under trusekanten også. Herrejemeni, som jeg stresser med det der. Dere skulle vært flue på veggen, for makan til ablegøyer på meg altså, flaut. Det faller seg liksom ikke naturlig det der, men Heide tok dette med knusende ro. Hun har tross alt jobbet mange år på sykehuset, på gynekologavdeligen, så hun har sett det meste.

Det er en måned siden sist jeg tok Candela Alexandrite laserbehandling, og det har vært moro å se det ene håret etter det andre forsvinne. Tenk dere, for godt, permanent! Never, ever mer trøbbel! Det skal bli deilig å slippe å epilere, barbere og sitte med nål og pirke ut inngrodde betente hår. Aldri mer!

Litt overraska over at det er så lite hår igjen etter kun en behandlig. Skal tilbake i juli, og jeg tror ikke jeg trenger flere behandlinger etter det, og da er det feeeeeerie ♥

 

Nå har Tonje kommet, og jeg er jo ikke snauere enn at jeg må vise hvor fint det begynner å bli. Litt nuppete nå sånn rett etter behandlingen, men det vil gå over om et par tre dager. Gleder meg til jeg er helt i mål!

Ønsker dere alle en fin kveld! Her blir det nok en episode av påskekrimmen Hinterland…elsker britisk krim.

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell