Egentlig er det kjøpestopp i heimen, for vi trenger egentlig ikke å fylle det med noe mer, men denne kjolen til kun 199,- fra Lindex måtte bare bli med meg hjem. Ser for meg at jeg skipper leggingsen etterhvert som beina går fra blå-hvite til litt lyse røde, men tror altså dette kan bli et av favorittplaggene mine i sommer. Eller i alle fall noe jeg bare kan hive på meg i farta, med oransje tresko til så klart.
Når jeg tenker meg om, kan den nok funkgere med skinnjakka over også, jeg synes i allefall den var litt kul. Kan faes i svart i tillegg, men må prøve å styre unna den, for det er nok av det i skapene fra før.
Da skal vi atter en gang få med oss galskapen til Vegar Hoel. Dette er fjerde gangen, og både store og små gleder seg. Jeg mener det, dette er teaterforestillingen alle bør få med seg, i hvert fall for vi som bor i Rogaland. De tidligere forestillingene har vært helt fantastiske, og foregår i år som i fjor på vakre Hindal gård, ute på Vaulen.
Dette er humor for store og små. Den herlige gjengen gir deg mye latter, syk humor og til tider helt ny vinkling på de kjente og kjære eventyrene. Denne gangen er det Hans og Grete som skal i ilden, og jeg gidder ikke en gang å forsøke å tro og mene noe som helst om hvordan det kommer til å arte seg. For alt kan skje, og de kan ikke skuffe oss gjengangerne. Vi kommer garantert til å gapskratte!
En venninne og jeg tar med oss hele bøtteballet og går nå på onsdag. Egentlig ville helst Bjørn Erik ha vært med, for dette er humoren hans så til de grader, men nå ble det ikke slik denne gangen.
Det er i alle fall ei her hjemme nå som har nedtelling…
God middag alle sammen, her har jeg akkurat slurpet i meg deilig løksuppe alá Tonje, jammi.
Ja, da var det ny uke, og jeg kan endelig begynne nedtellingen til min kjære kommer hjem. Det er sabla lenge å ha han vekk i hele tre uker, så det er først nå jeg tillater meg å savne han. Nå er det plutselig ikke så lenge igjen ♥
Når han dro var det fortsatt vår, men nå er det sommer og sol, jippi! Snuppeline og jeg kan endelig ta frem Me&i klærne, det ene fargerike plagget etter det andre, and we love it!
Det er forøvring siste runde med rosa tupper, nå skal håret tilbake til normalen igjen. Det var moro så lenge det varte, men jeg savner å ikle meg noe rødt med rød leppestift. Det trengs nok en del vasker før det er helt ute, time will show.
Ønsker dere alle en finfin dag, brett opp armene og kjør på!
Ja , da har vi kommet hjem etter å ha tilbragt hele ettermiddagen hos Katrine og resten av hennes herlige familie.
For mange måneder siden ble jeg kontaktet av ei mor som også hadde ei jente med Sotos Syndrom. Siden de kun bor 1-time unna, var det kjempekjekt hvis jentene våre kunne møtes. Pga av sykdom har det måttet vente, men nå som alt er i orden, kunne vi endelig ta oss en tur.
Hele den koselige familien ventet på oss, og tok i mot oss med åpne armer. Mor, far, storebror Brian og tvillingene på 10 år, Katrine og Susann. Tenk det dere, familien har kun visst at Katrine har hatt Sotos i et par år, og jeg kan ikke i min villeste fantasi forstå hvordan de har klart seg så bra. All honnør til mor og far, for dette kan ikke ha vært lett. Jeg husker i alle fall når jentungen vår fikk stilt diagnosen når hun gikk i barnehagen. Da åpnet alle dørene seg, og vi fikk all mulig hjelp. Det har gjort det så mye enklere for oss den dag i dag.
Ikke bare er Mille og Katrine like av utseende, de fant faktisk tonen før vi omtrent hadde kommet oss inn dørene der. De ble som erteris, og skravla gikk i hundre. De heiv i seg en pølse hver, og så løp de avgårde. Familien er nemlig stolte eiere av flere praktfulle fugler, bl.a. mange undulater. De stortrives og får unger i fleng, og dere kan tro Mille syntes dette var kjekt!
Forstod plutselig smsén jeg fikk fra Katrine dagen før:”Hvis dere vil ha en undulat, så kan dere få ein”. Dere kan tro snuppeline ba på sine knær om å få beholde en. Da pappa Bjørn Erik ringte, og vi satte han på høyttaler, klarte jo ikke han heller å si nei. Så da vet dere det. I tillegg til å ha hund, katt og fisker, blir vi undulateier også…etter sommerferien 🙂
Praten mellom oss voksen gikk lekende lett. Vi har tross alt opplevd mye likt. Fikk se på barnebilder, og igjen tar det nesten pusten fra meg å se hvor like disse barna er. Som nyfødte er det nesten umulig å se forskjell, de vakre alvebarna våre ♥
Det var ikke lett å bryte opp og dra hjem. Jentene fant på det ene tullet etter det andre for å utsette avskjeden. Mille synes alltid det er i overkant vanskelig å ta farvel med folk, og denne gangen var det ekstra kjedelig.
Vi har lovet å møtes igjen. Det er ikke bare viktig for barna, vi voksne kan også dra nytte av hverandre og ha godt av å snakke i sammen. Det er mye som skal tilrettelegges, og det er flott å kunne dele erfaringer med hverandre.
Nå har en snart lykkelig undulateier sovnet, helt utmattet over alle inntrykkene hun har tatt innover seg i dag ♥
I dag har vi en überspennende dag foran oss. Mille skal nemlig endelig få møte Katrine som også har Sotos syndrom. Jeg vet ikke om dere husker jeg skrev om det for en stund tilbake? Tenk over 100.000 lesere hjalp meg med å finne henne, etter å ha mistet telefonnummeret hennes, les her. I dag skal jentene altså endelig få treffe hverandre, og vi gleder oss!
Vi skal snart gå å pynte oss litt, men først må jeg få lov å dele gårsdagen med dere. Da var vi nemlig så heldige å bli bedt på fest til Anne Mai og Terje som feiret bursdagene sine i sammen. Herlighet som jeg koser meg med den gjengen der. Tanter og onkler, kusiner og venner, de er gullgode. De tar oss i mot med åpne armer og innlemmer oss så til de grader. Tror jeg spiste noe fra jeg kom til jeg gikk, for Anne Mai disket opp den ene herligheten etter den andre. Var litt redd for at snuppeline skulle lage baluba når vi skulle hjem, men til og med det gikk knirkefritt for en gangs skyld. Det kan kanskje ha noe med at hun vet at vi treffes ganske snart igjen ♥
Selv om det ble litt kjøligere etterhvert, forble vi ute. Anne Mai hostet raskt opp deilige pledd til oss alle, og det ble nesten enda koseligere. Vi satt tett i tett og holdt varmen i sammen ♥
Nei, nå må vi snuppene løpe, vi skal reise ganske snart, og vi gleder oss!
Du veit du begynner å få en bitteliten ungdom i hus, når hun vil ta selfie med mammaen sin opp trappa etter endt bursdagsfeiring. Fnising og tisking, det er neimen ikke lett å lande i kveld. Den lille 8-åringen vår lærer fort ♥
Vel, dette ble en sein morning dere, men i dag tar vi det helt med ro. Mille og jeg er akkurat ferdig med å spise deilig frokost, rundstykker med brunost på og sjokomelk, men det er jo lørdag så det er lov. Vi er nydusja, for i dag skal vi på fest. Vi skal på hagefest og feire to fininger, Anne Mai og Terje. Så glad for at snuppeline Mille også skal være med, for det ble mange dager i forrige uke hvor vi ikke var i sammen ♥
Dere kan tro Pippi snudde på tur i går kveld. Skjønte ikke hva hun hadde fått øye på før vi kom til postkassene. Et stort piggsvin stod å freste mot oss. Løp tilbake og hentet Pippi for dette kunne hun jo ikke være redd for. Hun er fin også da, så lydig når jeg ber henne sitte pent ved siden av det, for jeg måtte jo få tatt et bilde. Så bekymra opp på meg og det var som jeg hørte henne si:”Hjeeeeelp meg mamma, hva er det du lar meg gå i gjennom?”
Heter det forresten pinnsvin eller piggsvin? Har aldri lært meg det…bruker det ene ordet om hverandre.
Skummelt var det i alle fall for Pippi-luska, så hun var glad når vi fortsatte kveldstuen vår. MEN tror dere ikke den lille krabaten var i hagen vår når vi kom hjem?! Måtte bære henne med meg inn.
Den siste kvelden i København med jentene, hendte det noe…
Vi endte plutselig midt oppi en brutal slåsskamp, hvor vi valgte å ringe politiet og vise bildemateriale vi hadde tatt før det smalt. Ikke i vår villeste fantasi hadde jeg trodd at noe slikt kunne skje, og må innrømme at dette er noe av det verste jeg har vært med på i hele mitt liv.
Like ved der vi bodde, på Islands Brygge, ekskalerte det seg et raveparty utover de siste 36 timene. Relativt voksne folk hadde samlet seg på gressplenen, med DJ og egen bar og det hele foreløp seg rolig i kontrolerte former. Trodde vi… Noen av oss reagerte sterkt på at det var en gjeng på 12-15 unggutter fra 10-16 år blant dem. Det er greit at danskene er mer liberale enn oss, men å feste med barn ble noe drøyt for oss. Ganske forkastelig egentlig, og det tok litt tid før vi egentlig skjønte hvorfor de var der.
De stjal! De byttet på å menge seg med de som lå å sov eller som danset i trance og ikke var helt til stede. Jeg ble plutselig gjort oppmerksom på at barna hadde et samlingspunkt like ved siden av selve festen, og der triumferte de i lykkerus over alt de hadde knabba. Penger fra lommebøker ble dratt frem, mobiler og et kamera var noe av det vi så. Akkurat når vi fant ut av dette, smalt det. Noen tok guttene på fersken og forsøkte å stille dem til veggs. Herregud, så fort og brutalt det hele plutselig ble. Damer ble slått til, flasker ble kasta mot hoder og jeg skal love dere at denne dama løp, når hun så at en av drittungene dro fram kniv. Jeg ble livredd, og forsøkte å komme meg vekk i en fei. Det siste jeg så var 6-7 gutter leende mens de sparket og hoppet på en av festdeltagerne som allerede lå nede. De skamlo, mens de flokkangrep en etter en, fyfader så stygt, kvalmt!
Etter å ha lagt bak seg en slagmark, stakk guttene i to ventende flunka nye biler. En av oss tok nummeret på den ene bilen, og ringte politiet. Vi ble bedt om å vente til de kom. Mine signalrosa tresko og rosa hår var signalementet på at de skulle klare å finne oss. Vi stod da et godt stykke unna hele hendelsen, for ikke pokker om jeg skulle tilbake dit. Noen av jentene hadde sett skadene unguttene hadde påført noen av dem, og slikt vil ikke jeg ha på netthinna mi.
Politiet kom, og vi viste dem videoene og bildene våre, og tenk, de visste med en gang hvem guttene var! På stotrende engelsk fikk vi forklart alt som hadde skjedd og den danske jentegjengen som også hadde unnsluppet med oss, forklarte akkurat den samme.
Det var helt grusomt at vi skulle oppleve noe sånt den siste kvelden i sammen. Det tok helt knockout på oss, og den planlagte middagen i byen, kunne vi bare glemme. Vi tok heller med oss noe takeaway hjem og snakket ut om det. Nå håper vi virkelig at vi hjalp til å fakke kjeltringene og at de får svi for det de gjorde.
Dagen etterpå skulle vi hjem, og det var med klump i magen at flotte Islands brygge skulle etterlates med disse vonde minnen. Derfor bestemte vi oss, vi fem som skulle reise sist, å dra tilbake. Det angrer jeg ikke på, for tro det eller ei, vi klarte å finne roen igjen. Vi bestilte deilig mat og nøt de siste timene i sola. Danmark, og Islands brygge er fortsatt noe av det koseligeste vi vet om ♥
Måtte vente noen dager med å dele dette med dere. Råskapen finnes overalt, men å oppleve det så til de grader, unner jeg ingen! Jeg ber til høyere makter om at det gikk bra med de innvolverte, og at drittungene får som fortjent.
Nei, nå har Pelle kommet hjem etter å hatt en tentamen så nå skal Tonje og jeg gå å handle. Vi skal lage løksuppe og kjøpe inn salat. Etter alle Marianne-dropsene i går, trenger jeg renselse.
Vi var ikke seine med å ringe tante-Tonje og komme oss på Sandestranda i morges når vi så at værmelderene hadde tatt rett, sol og skyfri himmel. Herlige stranda vår, ja vi kaller den vår, for her er vi omtrent ene og alene hver bidige gang. Vi velger nemlig å gå ned en annen vei en alle andre, og stortrives her.
Det er en fryd å ha med seg snuppeline Mille hit. Med litt god planlegging, Kapten Sabeltann musikk og blader i sekken, blir dagen garantert perfekt.
Når Mille og jeg kom hjem fra korkonsert nå, fant jeg altså en bukett med 30 nydelige roser på bordet. På kortet stod det: “Herfra, til månen og tilbake igjen”. Det er ingen tvil om hvem som har sendt dem, for disse ordene har jeg hørt mange ganger før. Snille Bjørn Erik ♥
Mille sitt kor har altså hatt en liten sommerkonsert for oss foreldre. De var kun fem stykker som stilte så det var godt de skulle synge sammen med Kampen skole. Etterpå fikk de kose seg med deilige fruktspyd.
