Nina Sprell Levende

Rekk opp hånda aller dere som har sett en eller annen venn eller bekjent sitte å legge puslespill på sosiale medier de siste to ukene. Jeg har nok sett bortimot 20-25 stykk, helt forståelig, for selv har jeg vært bitt av denne basillene hele livet.

De siste åra har jeg derimot kun kjøpt forskjellige varianter av Wasgij puslespillene. Det er nemlig en kul tvist med dem, du aner ikke hva du pusler. Bildet på lokket gir deg selvsagt en del ledetråder på hva du skal frem til, men det er mye mer vrient og spennende enn alt hva jeg har puslet før. Jeg håper forresten jeg etterhvert får tak i noen med mer enn 1000 brikker, så jeg slipper å bli så fort ferdig.

Jeg elsker denne formen for tidsfordriv. Jeg kan sitte i timesvis å sortere og leite etter den rette brikken, og blir så til de grader revet med. To ganger i påsken glemte jeg klokka helt, og rusla altså ikke i seng før i seks tiden. Blir helt gira etterhvert som det ene lille prosjektet etter det andre tar form. Skal bare gjøre ferdig rammen, skal bare gjøre ferdig den blomstrete stolen, den fargeglade damen, osv, og vips så har jeg glemt å gå å legge meg. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg ble derfor litt fortvila her om dagen da jeg ikke fant de nye puslespillene jeg hadde kjøpt for litt siden. I tillegg hadde de fleste bokhandlere og lekebutikker gått tomme, noen får faktisk ikke inn noe før i begynnelsen av mai. Jubelen stod derfor i taket da jeg fikk låne fire stykker, vi byttelånte. Så nå vet dere hva jeg holder på med for tiden…

Det er ikke noe problem lenger å pusle på spisebordet, så lenge det ikke er større enn 1500 brikker. Legger det nemlig på en puslematte. Hvis du ikke gidder noe mer den dagen og trenger bordet til andre ting, ruller du det bare sammen med en sånn sylinderdings uten å ødelegge det du har begynt på.

Minsten Mille kommer titt og ofte bortom for å se hva som skjer underveis.

Jeg vil jo helst ikke røpe noen av disse fantastiske puslespillene, men her har dere et eksempel på et typisk Wasgij spill. På bildet ser du en storfamilie som sysler med sitt over hele stua. Faren er på vei inn med et stort brett med kakao til alle, og utfordringen er å pusle hva som skjer de neste minuttene. Denne formen er ganske så enkel, for du forholder deg til de samme menneskene, de samme tingene i rommet. De har derimot flyttet på seg, alt er kaos, og jeg elsker det.

Jaja, sånn kan det gå.

Denne formen for Wasgij puslespill er de beste, og de er mye mer kompliserte. Du skal nemlig pusle det denne personen ser. Et av de morsomste puslespillene jeg har lagt noensinne.

Denne varianten skal jeg begynne på nå. Jeg skal som vanlig ikke pusle det jeg ser, men denne gangen skal jeg pusle fremtiden. Gleder meg!

#påske #påskesyssel #puslespill #wasgij #påskekos

Tenk at det lille mirakelet av et barnebarn allerede fyller 1 år. Jeg synes ikke det er lenge siden vi pakket og dro bortover til kjente og kjære trakter og satt nervøse dag og natt og ventet på hans etterlengtede ankomst. Vesle Falk herjet vilt med mammaen sin i nesten tre døgn før han ville komme ut å hilse på, så dere kan tro vi dro et lettelsens sukk når han endelig var her. 

1 års feiringen er viktig, selv om jubilanten selv ikke skjønnet bæret av hva som foregår. Selv så kjenner jeg veldig på at veslegutten er alt for langt unna akkurat nå. Vi har diskutert lenge hvem som skal besøke hvem først i denne skumle tiden vi lever i, og har kommet frem til at vi drar til Drammen og ikke omvendt. For vi klarer fint å reise dit uten noen stopp underveis. De derimot måtte ha lagt inn en overnatting, og det er alt for risikabelt akkurat nå.

Jaja, så hva gjør en farmor på en sånn dag som det her da? Joda, hun tar selvsagt på seg bursdagsgenser til ære for pjokken, spiller inn bursdagssang til han med resten av flokken i huset og pakker inn gaver. Videre så facetimer hun flere ganger med gjevne mellomrom, og lar en tåre trille når hun får tilsendt video av hans første kakespising. Åhhh, som han koste seg der han satt og griste og sørget for at smitt og smule ble med på fingeren inn i munnen. Med jevne mellomrom kom det lyder som “nam nam nam”, han var regelrett i himmelriket. Tror neppe han er vant til noe særlig sukker, så dette var helt klart stas, et stort øyeblikk.  

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg har ikke sett lille Falke-mann siden februar. Før den tid hadde vi faktisk klart å få til et besøk hver bidige måned siden han ble født. Det er et stort savn å ikke ha hatt han i armene, så det skal bli godt å snart få klemme han igjen. Men til tross for at vi har sett hverandre via mobilen hver dag, så er jeg fortsatt litt usikker på om han kjenner meg igjen. For det er jo helt normalt å være skeptisk i den alderen der, men jeg kan love dere at jeg ikke reiser hjem igjen før vi er bestevenner igjen. 

“Kjære lille gledessprederen vår, gratulerer så mye med første fødselsdag. Vit at du er vårt alt. Hjertene våre flommer over av kjærlighet og omsorg til deg. Vi sees snart lille venn. Klemmer sendes i fleng fra farmor og farfar ❤️

#1år #barnebarn #farmor #familie

Dæven døtte der var maksvekta nådd igjen! For tredje gang i livet ser jeg nesten et tresifra tall, og det er som om kroppen og sjelen skriker, nå er det nok, Nina, skjerp deg! Jaja, sånn kan det gå, når man i over et år nå har lekt at det har vært lørdag hver bidige dag.

Påsken er slutt og det er også etegildet. Så nå dere, har jeg alliert meg med mellomstemannen Pelle at jeg skal ta print screen av aktivitetsloggen Helse-appen, minst fem ganger i uka. Avtalen er at den må vise at jeg har klart 10.000 skritt de dagene. Egentlig ikke all verden for ei som har verdens vakreste natur å traske i rett utenfor døra si, men når man har hatt sofaen som bestevenn i ukesvis, ble det litt pusting og pesing den første gangen nå i kveld.

Påsken er altså over for denne gang, men pynten ryker ikke før i morgen. Jeg elsker å gjør det fint til påsken, gult er et friskt pust i hverdagen, eller hva synes dere?

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Nå er det slutt på egg, bacon og rundstykker til frokost fremover for hele gjengen. 

#påske #påskepynt #gulterkult

Før påsken, trodde jeg helt seriøst at jeg skulle få ut et innlegg hver bidige dag. Jeg har nemlig plenty av historier å fortelle dere med bilder i haugevis, men neida, tiden strekker rett og slett ikke til når en koser seg og putler rundt med forskjellig småting.

Angsten for at at samfunnet skal åpnes litt opp igjen, er satt på hold. For det er ingen vits i å la hjernen gå på høygir, når man allikevel ikke for gjort noe med det. Vi som familie er faktisk også veldig gode i fra før av på å feire påsken hjemme, har gjort det utallige ganger før, så dagene har gått som en drøm.

Det er med andre ord gode påskevibber her hjemme. Vi holder på med hvert vårt gjennom mesteparten av dagen, og så samles vi på kvelden foran tittekassa og stuebordet fullt av snop. Vi har endelig kommet oss gjennom alle episodene av NrK serien “Side om side”, men så fort snuppeline har fått nok av oss og fyker opp på rommet sitt, kommer den ultimate spanske spenningsserien “Money Heist/Papirhuset”på. Noen synes kanskje det er litt slitsom å hele tiden måtte følge en spansk serie, man må følge godt på teksten, men det er virkelig verdt det. 

Dagene går som sagt på et vis, og vi har det veldig bra for tiden selv om hele verden gråter. Det er ikke til å unngå å kjenne på dårlig samvittighet over å faktisk klare å kose seg når så mange sliter, men vi har nå tross alt veldig mye å være glad for. Så fortsatt god påske kjære dere, vær forsiktig og hold dere friske 💛 

#påske #påskeferie #påskedrakt #utkledning #påskekylling

Nå er det like før hele flokken her hjemme kan ta påskeferie. Som jeg har nevnt tidligere så jobber Bjørn Erik på spreng, det er mye å ta tak i for en fagforeningsmann, så i morgen tenker jeg det skal bli godt for han også å slippe å stille vekkerklokka.

Hva synes dere forresten om at vi om ikke så alt for lenge skal begynne å ta ørsmå skritt tilbake til normalen igjen? Selv fikk jeg en enorm reaksjon. Jeg har som alle andre kjent på det skrekkscenariet hele verden går igjen nå, men i går kom tårene. Jeg gråt altså så mye, at jeg omtrent ikke fikk puste. Dere vet når en unge slår seg og åpner munnen på vidt gap for å begynne å grine uten at det kommer en eneste lyd, den lar vente på seg, sånn var jeg. Bjørn Erik trøstet og trøstet, og når jeg endelig fikk roet meg skikkelig ned, kom alle bekymringene på løpende bånd. 

Jeg har på ingen måte problemer med å forstå at det som skal skje nå er helt nødvendig. Jeg har den fulle tillit til Erna & Co. Vi må jo på et tidspunkt begynne å ta hverdagen tilbake igjen, men jeg fikk plutselig et snev av panikk. Det har nemlig vært så trygt og godt å ha Bjørn Erik og Mille gående her hjemme. Trygt å vite at alle jeg kjenner har tatt godt vare på seg selv, at de som oss kun har gått de helt nødvendige ærender. Plutselig så jeg for meg at ting allikevel kan gå veldig galt, og ble altså skikkelig redd for aller første gang.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

I dag har jeg det derimot mye bedre, men jeg kjenner allikevel på en uro. Jeg kvier meg til å lese nyhetene, høre siste døgns dødstall og smittede. Går det opp eller ned? Det er umulig å ikke føle sorg over at så mange mennesker må bukke under før vi har en løsning vi kan leve med. Jeg synes rett og slett det er helt umenneskelig å ta det inn over seg, så jeg sliter.

Jeg er allikevel ekstremt takknemlig for at det er mulig for mange å fortsette som før. Bjørn Erik kommer til å jobbe hjemmefra og Mille skal ha hjemmeundervisning i lang tid fremover, og det gjør at jeg slapper litt av. Det er derimot ikke alle som har muligheten til det, så nå krysser jeg alt jeg har av fingre og tær for at det kommer opp smittervernsløsninger gode nok, så alle kan føle seg trygge. Det er nemlig ikke verdt å ta risikoer, når prisen en da kanskje må betale er så høy.

For de av dere som kjenner meg, så vet dere at jeg trives veldig godt her hjemme. Jeg har alltid noe å pusle med, alltid kjekke prosjekter på gang. Jeg fikk bl.a. tak i en sånn eldgammal barnestol her forleden. Jeg har angret lenge på at jeg kastet den Pelle og Dennis brukte da de var små, og fant derfor ut at jeg ville følge med på bruktmarkedet om det dukket opp noe av interesse. Det gjorde det, men prisene varierte veldig. Det tok derfor litt tid før jeg fant den rette, til kun hundre kroner. Det ble plukket fra hverandre, vasket, pusset, grunnet to ganger og til slutt også malt hvit to ganger. Nå står den her og skinner og venter på at farmor sin go´gutt skal komme å bruke den. Det blir antagelig en stund til ennå, men jeg venter gjerne tålmodig på lillegutt ❤️ 

Jeg tenker det er flere enn meg som husker denne her…

Ugg, ugg, pølse med lugg! Når jeg så hvor skittent vannet ble etter å ha vasket den, fant jeg ut at den måtte plukkes helt fra hverandre og alle deler legges i vann, skikkelig såpevann.

Jeg maler aldri selv, men i disse dager hvor man virkelig trenger noe annet å tenke på, var det rett og slett veldig kjekt.

Hvit halvblank bengalakk gjorde susen.

#oppussing #barnestol #retro

God lørdag, kjære dere.

Jeg veit ikke hva det er med meg, men har plutselig funnet ut at jeg kanskje ikke er så sosiale av natur allikevel. Da mener jeg først og fremst på en som har behov for å henge med noen til enhver tid. Jeg har egentlig aldri vært den som renner ned dørene til folk, det hender kanskje et par ganger i måneden, men da har jeg helt klart fått en invitasjon på forhånd. Det er også veldig sjeldent jeg inviterer meg selv til noen, så den følelsen her dere, denne ærlige selvransankelsen, er helt syk.

Jeg begynte plutselig å fundere over dette i går, for jeg kjenner jeg er mye lettere til sinns enn det jeg pleier. Det er som om jeg liker å bli fortalt hva jeg kan og ikke kan gjøre. Jeg liker få valg, så jeg ikke hele tiden tenker på hva jeg kunne gått glipp av fordi jeg til tider er noe tiltaksløs.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Da hverdagen min forandret seg drastisk for syv-åtte år siden, var jeg nødt til å finne på noe for å ikke drukne i min egen bitterhet. For der og da synes jeg livet var veldig urettferdig. Siden helsa begrenset valgene på hva jeg kunne begi meg ut på, ble det å skrive redningen min. Ta bilder og skrive enkelt og kortfattet om de. Etterhvert knyttet dette meg til en omgangskrets med helt ukjente mennesker som jeg den dag i dag har holdt sporadisk kontakt med videre.

Hver bidige dag har jeg kontakt med venninnene mine og nærmeste familie. Samtidig har jeg daglig korte men ekstremt koselige dialoger med folk jeg har møtte gjennom sosiale medier de siste årene. Noen synes kanskje det å ha omgang med folk på denne måten er en mager trøst, men ikke jeg. Jeg velger å tro at det er derfor jeg klarer meg så bra i denne såkalte “lock downen”. Jeg føler meg nemlig aldri aleine. Jeg har selvsagt Bjørn Erik og Mille rundt meg også da, er veldig heldig og takknemlig sånn, men jeg er utrolig glad for alle dere andre der ute som jeg har møtt på min vei gjennom alle disse årene. Dere skal vite at dere beriker hverdagen min.

Oi, jeg ser nå at dagens innlegg sporet helt av. Jeg skulle egentlig vise dere kjøkkenvinduet mitt og be dere vise meg deres, men sånn ble det altså ikke. Jeg trodde først jeg skulle vaske vinduene og pynte det til randen med påskepynt, men neida. De ble vasket men som dere ser, har jeg alt for mye prosjekter der til at det kan bli årets påskevindu. Men, men uansett dere, hva ser du fra vinduet ditt? Har du pyntet det til påske? 

Belinda Jakobsen Ilies har via Instagram fått det for seg at vi alle skal slå et slag for den noe glemte blomsten Coleus. Den er visstnok en lettstelt plante, og den vokser fort. Det var derfor pur lykke å få to forskjellige stiklinger av arten via en venn på Facebook. Jeg gleder meg til å få de i jord snart, og etterhvert gi stiklinger videre til andre som vil ha.

Denne avokadosteinen har stått med vann i vinduet mitt i over to måneder. Det spiret en slimete enslig rot for litt siden og i går så jeg plutselig at det var på vei en stilk oppover også. Så spennende!

Disse kjøttetende plantene ble egentlig kjøpt inn for å ta seg av problemet med små fluer. En venninne av meg sier derimot at jeg sliter med feil fluer, at planten overhodet ikke kommer til å være interessert i de. Jaja, time will show, fluen er nemlig snart borte, men det kan kanskje ha noe med at jeg holder på å tørke ut synderen, altså planten der fluene legger egg.

Husker dere eksperimentet jeg hadde med å plukket med meg vill eføy jeg fant ute? Det er altså snart to måneder siden, og de lever her i vinduet i beste vellgående ennå.

#kjøkkenvindu #påskepynt #stiklinger #avocadostein #coleus #avleggere

Hei igjen, kjære dere 🌻

Guriland nå skjer det ting på venninnefronten. Nå begir vi oss nemlig ut på ting vi ikke har noe peiling på. Vi har gruppevideosamtale, å fyttikatta så gøy det er!

For et par uker siden samlet vi Stavanger-jentene oss i en gruppechat på Facebook. Vi er hele femten stykker, alle med forskjellige relasjoner til hverandre, men i løpet av mange år har vi opprettet langvarig bånd og et slags fellesskap.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Noen av oss treffes et par ganger i måneden, noen drar fortsatt på årlige jenteturer i sammen, vi har årlig treff med barna våre i Kongeparken og vi blir ofte en stor gjeng til julebordtreff.

Vennskapene oss i mellom er forskjellige. I en såpass stor venninnegjeng har det dannet seg mindre intime grupperinger, og fra år til år så ser jeg at de forandrer seg. Noen knytter sterkere bånd, noen trenger en pause og andre faller helt ut for så å komme tilbake.

Vi er altså en fin fargeglad bukett med single, gifte og skilte kvinns som titt og ofte finner sammen på et eller annen måte. Hver bidige dag tikker det inn meldinger i “Girl Power” gruppa, og jeg elsker livstegnene fra dem alle. På søndag skal vi derimot ut i nytt terreng, vis skal forsøke å ha en videosamtale. Jeg hadde håpt vi bare kunne trykke på en knapp, og at vi da på 1-2-3 dukket opp på skjermen til hverandre. Kan man det? Eller må man laste inn en annen app som fungerer bedre, som støtter alle typer mobiler?

I går etter midnatt, når resten av huset hadde lagt seg og jeg satt på do nede, fikk jeg plutselig lyst til å teste ut det her. Gikk inn på messanger via Facebook og trykket på den lille videoknappen øverst i høyre hjørne. Det ringte en gang, to ganger, og vips så var gledessprederen Simone på plass. Plutselig var leende Tonje på plass også og hun snaisne ute i havgapet, Vibecke.

Guriland som vi lo, brillegjengen var samla. Alle var egentlig på vei i senga, men tiden gikk og den gikk. Vi så oss derimot nødt til å gjøre alvor i å legge oss etterhvert, særlig når mannen til hun ene begynte å gjøre seg klar for senga han også. Snakk om å komme tett inn på folk, da dere! Så moro, dette var akkurat det jeg trengte i disse seperasjonstidene.

Jentegjeng, indre gjeng, ytre gjeng og en til en gjeng, dere er viktige, og jeg gleder meg allerede til søndag når vi sees igjen ❤️

Her kommer han Brede-far inn for å køye også, så da var det på tide å avslutte moroa.

Hmmm, det høres så enkelt ut, men det er ikke det for meg som må ha alt med teskje…

#venninner #gruppevideosamtale #messanger #facebookmessanger

Hver dag så våkner jeg med et håp om at marerittet er over. At en eller annen smarting et eller annet sted i verden, har funnet opp en medisin som gjør at all usikkerheten vi alle lever med nå, forsvinner.

Jeg har sluttet å lese nyhetene rett før jeg legger meg. De første ukene var jeg på nett hele tiden og fikk med meg alt. Etterhvert har jeg derimot holdt meg til en runde om morgningen og kveldsnyhetene på TV.

Etter at NrK, som jeg til nå har sett på som den mest troverdige nyhetskanalen, formelig tabbet seg ut på debatten med den mest hysteriske kvinnemenneske jeg har vært bort i, som stigmatiserte det meste og kom med den ene konspirasjonsteorien etter den andre, har jeg kuttet ut alt av debatter også. For hva gagner det oss å hive seg inn i ting uten klare fakta? Ingen verdens ting.

Det er alltid noen som tror på det verste. De som elsker å skape så mye blest som mulig om de mest negative tingene. Jeg derimot, liker mer å lene meg på de som beholder roen. De som med fatning bygger folk opp, i stedet for å hente frem redselen og usikkerheten. Det betyr ikke at jeg er engstelig for det som skjer, langt der i fra, men det er viktig å forholde seg til det mydighetene  sier. De som gir oss informasjon om den reelle situasjonen og som ledere oss trygt videre. De som forteller oss konkret hva vi skal forholde oss til. Det er krisetid, og da trenger vi ikke en masse fagfolk med ulike synspunkter som forvirrer. 

Det kommer til å gå bra til slutt, men livet blir nok aldri helt det samme. Vi kommer alle til å gå videre med arr på sjelen og en uro om at det kan skje igjen, men forhåpentligvis med en styrke om at vi i sammen klarer alt.

Vi som mange andre familier har også måtte ta en del grep. Særlig rundt økonomien vår. Vi har satt en del små oppussingsprosjekter på vent, og planlegger ingen dyre kjøp fremover. Jeg som ofte shopper impulsivt, som selvsagt har Klarna konto sånn i tilfelle, prøver å holde meg i skinnet.

For en uke siden, kom fargerike og unike Elsa-Fredrikke ut med den nye kleskolleksjonen sin. Jeg har falt pladask for den lokale designeren, ante ikke at vi hadde nok en flinkiss like rundt hjørnet for oss her borte på Vestlandet. Den ene genseren hennes formelig skreik “Nina” lang vei, faktisk 80-tallets Nina. Jeg var derimot i flink-pike modus, og la den heller til i “Nina & Bjørn Erik sin ønskelistegruppe” vi oppretta på Facebook i januar 2015. Da Bjørn Erik noen dager etter fortalte meg at det var kommet inn bursdagspenger både fra min kjære mamma og hans foreldre, var jeg ikke sein med å hanke inn herligheten. Så nå dere, går jeg rundt her hjemme og sprer litt fargeglede. Er den ikke fin?

Hallo kjære dere, holder der fatningen og roen der ute i den skumle verdenen?

Her hjemme har vi hatt bursdagsfeiring, for unge meg. Kremt, det blir vel egentlig helt feil å kalle meg ung, føler det er lenge siden jeg har følt meg som det. Det hender derimot ofte at mine barnslige sider trenger seg på. Særlig i går, når Bjørn Erik overrasket meg med råkul bursdagspresang.

Jeg fikk altså en fuskepels onepiece, som jeg har ønsket meg i over to år. Den har vært utsolgt mesteparten av tiden, men i januar fikk altså han hunken min tak i den. Den har i mellomtiden ligget trygt plassert på kontoret hans, men i går fikk den altså de dagens lys.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg skreik mine gledeshyl ut i hele nabolaget, trodde ikke mine egne øyne, og ikke lenge etterpå var den på og klar for å luftes. Jeg synes altså den er så fin, selv om de få forbipasserende vi møtte på turen ikke turde å se meg i øynene. For jeg kan jo forstå at den ser litt latterlig ut, venninnene mine kaller meg “Bigfoot” og “Chewbacca”, men den er altså så deilig å ha på seg. Det som også er litt kult med den, er at det følger med ti patcher med forskjellige vinterbyer på. Med sin borrelås kan de enkelt byttes ut på den ene armen, thihiii.

Nei, nå skal jeg faktisk sette med godt til rette og se gjennom alle bursdagshilsningene mine, og takke hver enkelt av dere for oppmerksomheten. Folk kan si hva de vil, men det å ha bursdag på sosiale medier er faktisk ganske så koselig ❤️

PS! Han fine mannen min har laget en film med meg og den nye kosedressen min i bunnen her. Filmingen foregår få meter fra huset vårt, på et sted som kalles “Utsikten”, og dere skjønner nok hvorfor.

Filmtime…

God lørdag, kjære dere 🌷

“I disse spesielle tider”, er en setning som brukes ofte nå. Det er som om vi alle holder litt pusten og har ekstra høye skuldre, i påvente av en bedre og lysere hverdag. Den ene dagen snakkes det varmt om den gode dugnadsånden, for så å bli irri irri rattata over at noen ikke oppfører seg helt etter boka.

Jeg skulle ønske jeg kunne skrevet at her hjemme går livet sin vante gang, men det gjør jo ikke det. Bjørn Erik jobber mye mer enn før. Jeg hører mobilen gå varm der oppe i andre etasjen og at det skrives iherdig på tastaturet i ett sett. Det er mange som er redde for jobbene sine nå, så som fagforeningsmann er det derfor viktig å ha tunga rett i munn og veilede veien videre riktig.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Mille har det stort sett veldig bra. Det hjalp å få komme ut i frisk luft, til hesten sin Sol. Hun får derimot ikke lov å ri inne i hallen, heller ikke omgås de andre, for hun vet at hun overhodet ikke må bli smittet. For når hun ikke klarer å ri av seg en liten tarminfeksjon eller forkjølelse uten legehjelp, tar vi ingen sjanser.

Selv om vi som alle andre lever med begrenset frihet, så føler vi allikevel at vi er noen av de heldigste på jord. Hvis det å redde verden betyr å holde seg hjemme, med kjøleskapet og godteriskapet fullt, så er dette den enkleste oppgaven vi har fått. Venner og familie er kun en telefonsamtale unna, bedre kan man faktisk ikke få det.

I går ble forresten mellomstemannen vår Pelle 23 år. Jeg var først litt usikker på om vi kunne møtes, men han har sittet hjemme på vakt fra barnehagejobben sin siden vi gikk i karantene. Barnehagen er fortsatt i drift for et fåtalls barn, men for å begrense smittefaren, jobber det faste voksne i sammen hver dag. Pelle har hatt fri, men fra mandag av er det hans tur til å ta en ukes økt. 

Det ble altså en liten feiring i går, med favorittene finnbiff med potetstappe og marsipankake til dessert. Det var helt herlig å få henge litt sammen med den fine Pelle-gutten vår igjen. Den alvorlige skøyeren vår har helt klart blitt voksen. Han biter ikke lenger på terginga fra lille søstera, kanskje han rett og slett har savna det litt?

Jeg ønsker dere alle en fortsatt finfin lørdag. Ta vare på deg selv og dine og hold dere friske ❤️