I disse dager er dette julekortet på vei hjem til en rekke kjære familiemedlemmer og venner, men også til mange av dere som sendte meg gode hilsninger på mail. Det var egentlig meningen å kun sende julekort til de ti første som ønsket et etter at jeg spurte via bloggen om noen av interessert. Når det viste seg at flere av dere tok seg tid til å skrive så varmt til meg, ja da var det med god samvittighet jeg sendte flere til dere lesere enn de som allerede er på julekortlisten min. Til neste år lover jeg å bestille dobbelt så mange kort, for dette er en juletradisjon denne familien kommer til å fortsette med.
Mille, Pelle, Dennis, Bjørn Erik og myself ønsker dere alle en riktig god jul!
Nå sitter jeg i Minnimus onepiecen min og hører på helig barnepludring fra rommet til Mille. Vi fikk nemlig lov å låne min venninnes kjære Hannah i går, og hun har altså vært her på overnatting. De koser seg med en hel boks med pepperkaker oppi senga nå, mens de leker med en hel skokk av Monster High dukker.
For første gang fikk Hannah være med oss i stallen i går, og der tilbragte vi hele kvelden. For når jentene var ferdig med stellet av vakre Vilja, ridd henne og sørget for høy og rein stallboks, skulle de plutselig begynne å leke for alvor. De lekte sprangridning i salrommet ved å lage hinder av alle piskene. Så der fløy de altså rundt, sprang og lo, og plutselig hadde det gått fire timer.
Når vi endelig tok kvelden, kan dere kan tro det var fire jenter (Pippi også) som var fornøyde etter en lang varm dusj og en god porsjon spagetti i magen. Det gjør noe godt med oss det stall-livet. Det er noe magisk med det å komme inn til de forventningsfulle herlige hestene som alle snur hodet mot deg når du kommer inn dørene der. Til og med det å møkke er helt ok. Det er koselig å stelle for de snille firbeinte vennene våre ♥
“….og høyt i toppen den blanke stjerne (sløyfe)”
Her lages det hinderbane av alle piskene…
Ikke prøv deg!
Hu hei hvor det går!
Nå skal vi se å få i oss noe annet enn bare pepperkaker, og så bærer det tilbake igjen.
Nå sitter jeg og blar i julegave-, kalender- og julekort boka mi for å se om det er noe eller noen jeg har glemt til jul. Jeg har nemlig i årevis skrevet ned hva jeg gir i gaver og til hvem. Særlig fordi jeg liker å gi bøker til folk, gjerne serier og da må jeg vite hvem som har fått hva. I tillegg skriver jeg ned alt hva ungene får i julekalenderen. Pakker de nemlig inn underveis når jeg handler de inn i hele november, og da er det greit å ikke gå i surr. Jeg har dårlig hukommelse, og er med andre ord helt avhengig av denne blå boka mi.
Jeg passer på den som en hauk. Ungene har nemlig alltid villet snuse i den. For her står det nemlig ramset opp alt hva de får til jul. Rett og slett fordi de ikke skal forskjellsbehandles. Det har vært en stor utfordring til tider. For når du har unger i så spredt alder, så sier det seg selv at ønskene er total forskjellige og også behovene. Men der er jeg soleklar. Uansett alder, ønsker eller livssituasjon så skal de ha den samme summen i gaver. Selv om de har kjærester som vi kjøper til eller ikke, så skal de som enkel person ha likt. Være seg til bursdag, jul eller ønske om penger generelt. Hvis vi ikke har råd og ikke kan møte dem på ønskene, ja da må kravene senkes. For hva er vel ikke verre for dem å føle at den ene får mer enn den andre? Hvor mye fiendskap og uenigheter har vel ikke oppstått i familier når noen blir forskjellsbehandlet? Ikke bare skaper det sinne og frusterasjon mot oss som foreldre, det kan også skape murer mellom søsknene, og hvem ønsker vel det?
Det var ei som spurte meg i går hvor mye det kostet i året for oss å ha hest på fôr. Sa som sant var, at det kosta skjorta, men fortalte også at dette betaler Mille av egen lomme. Det er ikke snakk om at vi som foreldre kunne ha brukt nesten 20.000 i året på hest kun på henne, og ikke latt Pelle og Dennis fått tilsvarende. Kunne aldri forsvart det med at “stakkars” Mille, dette trenger hun så sårt at det må dere andre bare forstå og tåle. Hun er gudskjelov så heldig i det “uhelidge” at hun fikk utbetalt en forsikringssum for mange år siden. Det tillater oss å søke fylkesmannen om å bruke litt av rentene. Dette synes de andre ungene er helt ok. Hadde det ikke vært ok, ja da måtte vi ha funnet en annen løsning. Gjerne kun latt henne gått på ridekurs, siden gutta spiller fotball.
Noen synes kanskje dette er litt for kontrollert, men jeg har sett skadene urettferdighet har kostet familier. Det har skapt mye splid blant søsken, og det vil vi unngå på det sterkeste.
Jeg kan ikke legge noen pakker under treet ennå, for katten vår Lala elsker pakkebåndene. Ikke bare skal hun leke med dem, hun spiser dem også…
I dag kommer Dennis på besøk fra Oslo. Skal bli godt å få alle samla ♥
Vi har altså vært på date med selveste Jamie Oliver! Ehhh, vel i alle fall fikk vi bestilt bord lang tid i forveien på en av hans restauranter i Kingston. For sånt må man jo bare få med seg når sjansen byr seg, og jeg angrer ikke.
Det var litt nervepirrende å dra med seg vennegjengen hit. For når en av dem er kokk og den andre tidligere hovmester, ja da legges lista høyt. Selv er jeg ganske “easy going” når det kommer til mat. Safer alltid ved å bestille noe jeg vet jeg liker. Mr. Oliver snakker alltid om den perfekte “pasta al dente” greie si, så jeg var ikke sein med å velge noe i den duren. Smakte supert, men ikke superdupert. Den fikk meg ikke til å falle av stolen, eller stoppet munndiaréen min, så jeg må nok si at den var sånn midt på treet.
Det viktigste er at jeg har prøvd det. Been there done that! Moro var det uansett. Spennende bare å gå inn dørene der, og ta inn over seg alle inntrykkene. Fikk prøvd meg på min “upper class” engelsk også, som alltid blir meget bedre etter et par glass vin. Ja for vinen, den var det ingenting å utsette på. “Tasteful, I loved it”!
Prepared for the kids…
Jeg må le litt, for de folka mine er jo så glad i fisk. Både her og dagen i forveien når de bestilte “fish and chips”, kom de med hele sullamitten. Må være noe moderne greier de har begynt med…
Vi elsker discokuler. Et stort pluss i margen!
Jeg angrer litt på at jeg ikke kjøpte med meg litt kartongvin fra selveste Jamie, men det syntes Bjørn Erik var et dårlig sjakk trekk. Jeg fikk ikke lov å drasse med meg det på den lokale puben vi skulle på etterpå, blæææ. For heller stikke innom igjen neste gang vi besøker den fine byen vår Kingston, for jeg er helt sikker på at vi møtes igjen.
I går ble gamle gode barndomsminner hentet fram. Jeg hadde to ærender i byen som var unnagjort på fem minutter, men siden jeg allikevel var der møttes vi jentene til en deilig lang frokost/lunsj. Vi hadde avtale i et av Stavangers eldste og vakreste bygninger, nemlig på Skagen Bageri. Nå var ikke julepynten og interiøret like gammelt som bygningen på 300 år, men det var nok av ting og tang der som mintes gode barnetider med mine besteforeldrene på Torshov.
Hele huset er preget av historie og kultur, er utrolig godt bevart og har masse sjarm. Var først litt redd for at det ikke var åpnet når vi kom, men når stamgjestene har en gjennomsnittsalder på 65+, ja da sier det seg selv at de åpner først i byen.
Utvalget av klassiske gode smørbrød stod på rekke og rad når vi kom, men først og fremst var det marsipankaken som fanget blikket mitt. “Kakomanen” i meg våknet, og det var en selvfølge at et stort saftig stykke måtte bli mitt. Åhhhh jammi, for en nytelse!
En ting er i alle fall sikkert. Dette stedet skal snart besøkes igjen, og da skal jeg ta med meg Mille-mor. Min mamma og mommo tok alltid med meg på kafé som liten når vi en sjelden gang var i byen. Og dette stedet er ypperlig hvis en ønsker seg koselig samvær i hyggelige omgivelser. For dette er ikke et “hypert” moderne sted man haster innom, her finner man roen.
Da skal jeg fyre i peisen og fortsette på julekortene.
Jøss, da var det kveld igjen etter en lang og begivenhetsfull dag. Nå styres jeg av “to-do” lister hver bidige gang jeg går ut av dørene her, for nå må jeg komme i mål med alt før helgen. For på fredag går Mille og jeg inn i heste-modus, og den tiden skal ingen julerush få ta i fra oss.
I dag har jeg pakket julegaver til den store gullmedaljen. I år får flere av mine kjære venner gaver med en liten “dasj” av alvor i seg. Det begynte for tre år siden hvor jeg kjøpte effekter som små armbånd, reflekser, egenpleie produkter og jakkebuttons som alle ga inntekter til diveres gode formål. Jeg har vært og shoppet fra Plan Fadderbarn, Kreftforeningen, Enjo (deler av salget gikk til Kreftforeningen), Musember kampanjen og i år ble det altså fra NOAH som symboliserer og jobber for dyrs rettigheter.
Jeg legger disse små viktige budskapene sammen med hovedgavene, og håper og tror at folk setter pris på det.
Størst av alt er givergleden, og det skader ikke med litt alvorspreik på veien…
Ønsker dere alle en fortsatt koselig kveld, klem Nina
Da har ungene forlatt redet, og jeg sitter igjen med kakaokoppen min og skriver julekort. Første bunke går ut i dag, så det blir nok noen som ikke får det før jul. Men nå er jeg i alle fall i gang.
I løpet av årene har det blitt en del å sende til, og jeg elsker det. For selv om kortene er enkelt lagd, ferdig trykt opp med tekst, så går tankene mine til mottakeren. Sender litt kjærlighet og omtake på veien og minnes sist gang vi møttes. Gleder meg hver eneste dag selv når jeg går i postkassa. Er det julekort der i steden for regninger? Alltid like spennende.
I fjor sendte jeg også en del julekort til dere trofaste lesere. Har du lyst på et? Sender til de ti første som sender meg adressen sin på mailen min [email protected]
Det må nevnes at det var ganske så vrient å få lagd kortene i år. Pelle ville som vanlig helst slippe å delta, men jeg fikk lurt han med på tolv stykker. Han var ikke så veldig blid, så jeg har vært nødt til å være litt kreativ…
I dag var det ei som gledet seg til å gå på skolen, eller det gjør hun vel nesten hver dag. Men i dag var det litt ekstra stas, for i sekken hadde hun med seg nissetallerken, skje og egen kopp. Grøtkos med alle i klassen står nemlig høyt på “elsk”-lista hennes. Hun kunne spist det hver bidige dag den jentungen der.
Ønsker dere alle en hyggelig tirsdag ♥ Selv skal jeg snart kle meg og komme meg opp på posten med to pakkelass og masse julekort. Deretter går turen til byen for en bitteliten juleshopping for så å møte venninner til en kopp kaffe.
Kjøkkenet mitt ser helt bomba ut! Siste London-bag er tømt, men det oppi er spredd ut overalt. I tillegg er det shoppingposer overalt. Var nemlig ute av døren tidlig i dag, stod og skrapa på butikkdørene før de åpnet. For nå haster det å få avgårde gavene som skal sendes med posten. Fikk en smule panikk (kun en smule) når Bjørn Erik sa at siste frist for garantert pakkelevering før jul var i dag. Er jeg heldig, så får jeg de avgårde på onsdag, time will show…
Det går altså så sakte med alt i år, men jeg nekter å la panikken ta over. For det viktigste er jo å nyte denne førjulstiden også. Derfor er jeg helt bevisst på å legge inn hyggetid mellom slagene. Setter ned tempoet og sørger for å nyte tiden med de jeg har rundt meg.
Det har vært så mange fornøyelser i det siste, at jeg med vilje har holdt igjen en pakke til snuppeline som har kommet hele den lange veien fra Halden.
Mille synes det er viktig å bli servert grøt på flat tallerken. Et tynt lag med grøt med et tykt lag med sukker på…
Nå skal jeg sette på jule CDén til Kurt Nilsen, og svinge saksa og papiret. Målet må være å få alle pakkene som skal til Bergen avgårde i morgen.
Dere kan tro det var koselig å våkne opp i morges. Tonje har sovet over og nede på sofaen fant vi Dennis også. Han er på besøk igjen for å jobbe litt og også få med seg julebordet som var i går. Det øsepøser utenfor, men vi har tent alt av stearinlys og laget deilig fellesfrokost. Kan ikke klage da.
Mille fikk et av sine største ønsker oppfyllt på fredag. Det er jo litt rart for oss foreldre når minstejenta plutselig får idoler og går helt av skaftet når de endelig får oppleve dem. Isak Elliot spilte her i Stavanger og pappaen har stått på hodet for å få tak i supre billetter som hun fikk til bursdagen sin.
Vi var ute i god tid i forveien, for ikke pokker om jeg orket maset og stresset hennes her hjemme. Mille var altså så elektrisk, så i ekstase at det var bare å komme seg av gårde. Det var tydelig ikke bare vi som tenkte den tanken, for når dørene åpnet var det allerede lange køer foran inngangen.
“Åhhh, nå gleder jeg meg til drømmemannen min kommer, mamma!” What?! Synes vel egentlig det var noe sterke ord fra en niåring, men, men. “Come to me baby! I love you, Elliot! Love me!”, var gloser som gikk igjen hele kvelden, og jeg lot henne kjøre på. For selv om Mille er ei gla´jente av natur, var det så utrolig herlig å få oppleve denne siden av henne også. Så engasjert! Jentungen ga alt og avsluttet kvelden med strofen vi har hørt henne si så mange ganger: “Dette har vært den beste dagen i hele mitt liv”. Hjertesukk ♥
Det var grusomt å se kaoset foran scenen. Selv om det er tolv års grense for å ha ståbilletter, synes jeg mange var alt for små til dette. Det var til tider panikk blant jentene som ikke fikk puste og som måtte reddes. De gråt noe helt forferdelig, og jeg fikk altså så vondt av dem. Mille og jeg ble enige om at det er maaaaange år til hun eventuelt får lov til å ferdes på konserter uten meg.
Dette synes Mille var urettferdig. Hun syntes så absolutt det var hun som skulle få lov å komme opp på scenen. Såååå misunnelig.
<a href="http://www.youtube.com/watch?v=
Etter å ha opplevd dette med Mille, gleder jeg meg stort til å se henne åpne julepresangen vi har klart å skaffe henne…
Nå skal jeg sette i gang med tredje shopppingbaggen fra London. Må se å få unnagjort litt mer pakking av gaver.
For en deilig dag! Tonje og jeg møttes og dro på Kvadrat tidligere i dag og det er jo egentlig galskap å tråkke rundt på det senteret en lørdag nå før jul. Men vi hadde ikke shopping i tankene, kun mat og hygge. Vi seila selvfølgelig innom et par vante travere, men det eneste som ble med hjem i shoppingbaggen, var et par sokker. Vi var begge to enige om at det viktigste for dagen var å komme seg hjem og fyre i peisen.
Vi lot med andre ord andre stå for julemaset, mens vi tok en velfortjent pause i kaoset. Vi har akkurat kommet oss i gjennom alle episodene av “Leo Ajkic´s reiser” og “Det store symesterskapet” på NrK nettTV. Skikkelig god lørdagsunderholdning for oss tuppene. Samme gode smak, kremt 🙂
Nå skal osten og kjeksen fram på bordet, mens vi snurrer gammel drama film. Guriland så deilig det er med en dag uten noe som helst på agendaen. Bare latskap.
Nå har Tonje snart fyrt opp en hel vedsekk, så vi har oppnådd badstu tilstander her. Dupper av litt i sofahjørnet, slapper skikkelig av.
