Hallo vakre venner!

I dag har vi vært på sightseeing med privat sjåfør i 8 timer. Vi la hele dagen i hendene på den fantastisk flotte guiden, og angrer ikke et sekund. Han forstod ganske raskt at den lille trioen vår ikke var på jakt etter masse turisme steder, og tok oss med på en rundtur som virkelig var verdt de 50 dollerne.

Egentlig var vi fast bestemte på å IKKE besøke Sacred Monkey Forest Sanctury, men når guiden vår så absolutt mente dette ville være helt topp for Mille, tok vi sjansen. Mamma-hjertet var litt skeptisk, siden vi før avreisen var blitt grundig informert av vaksinedama vår om rabbiesfaren. Tenkte som så at vi burde holde oss langt unna naturreservatet hvor apene er frie og ville. Jeg var som sagt ikke helt åpen for å ha over 600 galninger rundt meg på alle holdt, men fyttikatta så moro!

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

I motsetning til veldig mange andre hørte vi nøye etter på rådene vi fikk. Baggene lot vi bli hos sjåføren vår. Solbriller, ørdobber absolutt alt av løsøre ble pakket helt bort. Vi holdt oss helt rolig, unngikk øyekontakt og lot være å klappe dem, og da dere, ble visitten hos våre kjære “søsken” minnesverdig.

Mille ville selvfølgelig ikke reise fra dette paradiset. Vi måtte faktisk true henne med å forlate henne der et øyeblikk, for å få henne til å forstå at vi mente alvor med reise videre…

Dama som eide denne drikkeflaska rakk ikke å komme inn i parken før den ble revet ut av hendene på henne. Skrukorken ble raskt fjernet og inneholdet helt ut i gaten til stor “jubel” fra kompisene…

Kjærlighet ved første blikk..

Hjertesukk, for en herlig plass. Vi var der nesten med en gang det åpnet og fikk gå der ganske så i alene. Når vi dro derifra var det turister på alle kanter, og mange av dem tok ikke rådene de fikk til seg. Det var hyling og skriking og helt sikkert mange som fikk stjålet ting.

Jeg spurte sjåføren vår om det hendte at apene stakk fra parken, og ja, det var opp til dem. Det var fem grupperinger som okkuperte på forskjellige steder og utover i jungelen rundt reservatet var det flere. Sikkert ikke dumt å få besøk av turistene. For i tillegg til at vi fikk kjøpt bananer som vi matet dem med, fikk de servert søtpoteter tre ganger om dagen. Lucky monkey!

Da skal vi ut å spise sein middag, så vi får heller skrives i morgen!

Klem fra Bali-Nina

#bali #reiselyst #monkeyforest

Hei igjen!

Ja, da er vi godt i gang med dagen. Vi har rukket å bli litt kjent med nærmiljøet og er nå tilbake ved bassengkanten for en liten hvil før turen går ned til stranda for å se på solnedgangen.

Akkurat nå ligger jeg og ser på snuppeline som boltrer seg i bassenget. Hun er fortsatt litt sliten etter den lange reisen, men en dukkert her ved Hotel Vila Lumbung har hun nok alltid overskudd til.

Her skal vi bo i fire dager før turen går videre til Giliøyene. Bjørn Erik har allerede planlagt en hel haug. I morgen har han skaffet oss privatsjåfør hele dagen. Koster 50 dollar og er absolutt å foretrekke i steden for å leie og kjøre selv. Vi stoler på han karen her, for vi fant han innenfor hotellområdet. Det er ikke bare bare å komme seg forbi vaktene eller få tilgang her. De har faktisk strengere sikkerhetskontroll her enn på Signature Suites i Las Vegas, og det sier litt. Vesker og bagger blir alltid sjekket, og drosjene som kjører oss helt fram til inngangen blir grundig sjekket med speil under og bagasjerommet blir endevendt.

Skal nok trives her ja. Vi har hele andre etasje å boltre oss på…

Ojsann, det har tatt meg nesten et helt døgn å laste opp bildene, så nå er det faktisk morning her igjen. Nå sitter Mille og snoper i seg sirupspannekaker mens far er og pakker ryggsekken. I dag skal vi på skikelig sightseeing. Faktor 50 er derfor smurt på, og vi er snart megaklare.

Klem fra vakre Bali

#bali #reiselyst #semniyak

Nå er jeg skikkelig forvirra. Er det god morgen eller god kveld? Jetlag? Her er det i alle fall natta akkurat nå.

Vi ligger syv timer foran dere her på Bali, så nå må vi jobbe oss inn i normal døgnrytme fort som svint. Bjørn Erik og jeg ligger i alle fall her i senga som noen tente lys, våkne og lyst til å komme oss ut på sprell. Klokka er kun fem om morningen, så det er vel noe i tidligste laget.

Gleder meg så til å finne ut hvordan det ser ut her i dagslys. I går når vi ankom gikk sola ned, og det ble bekmørkt på nullkommaniks. En ting er i alle fall sikkert: vi skal IKKE leie noe form for fremkostmiddel, for her kjører de nemlig som noen galninger! 

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Men nå går jeg litt fort frem her, må jo først få nevne hvor kjekt det var å mellomlande på flyplassen Hamad, i Qatar. Mille har aldri sett en “ekte” sjeik før, og synes det var så fasinerende å se “Ben Redic Fy Fasan” figurer overalt (Flåklypa). Samtidig var det en opplevelse å besøke toalettet der. Så luksuriøst og reint at hun kunne hatt bursdagen sin der, mente hun. At det i tillegg hadde “tisse”-dusj, som selvfølgelig måtte prøves, var “megaløye”.

Turen til hotellet var vel så som så. På flyplassen ble vi bombandert av private sjåfører som ville ha oss med på tur. Bjørn Erik falt for fristelsen, men når mannen begynte å løpe avgårde med baggasjen vår, og skulle ha oss inn i et virrvar av mennesker og ut av komforsonen min, så undertegnede høytlydt i fra. Det kom ikke på tale, så vi snudde og gikk til taxisjåførene med nummerskilt på bilen. Vi har jo blitt advart om å bruke hetti og pletti, hvorfor gå på en smell med en gang?!

Trygt inni en “offisiell” taxi, pustet jeg lettet ut, dog ikke så lenge. Fyfader for en “grisekjøring”. Godt bamsefar i forsetet tok til fornuft og sa muntert: “no hurry, no hurry”. Joda, sjåføren hørte etter, men så hadde han tydeligvis kjørt feil. Vrengte bilen inn i en lang bakgate, med så dårlig vei at helle understellet på bilen satt i fast utallige ganger. Hjælpedumeg, for et stress. Bilen stod altså fast flere ganger, og det var så smalt langs husveggene der at vi hadde ikke hatt mulighet til å gå ut av bilen for å hjelpe til å dytte. Phuuuu, dere kan tro jeg var glad når vi endelig var ute av smuget, med en noe mer lurvete bil. Trodde “faren” var over, men neida. Sjåføren ble skjelt ut av en motkommende mopedist, og tror du ikke de var på nippet til å begynne å sloss. Mille:”Du reddet oss mamma når du sa høyt NO, NO, NO”. Ehhh, for å være ærlig så holdt jeg på å drite på meg. Ble så redd, men samtidig så måtte jeg holde roen pga Mille. Uansett, så gikk det jo bra…vi kan le av det nå.

Tror det er ganske så fint her på Vila Lumbug, i Seminyak. Gleder meg til å utforske stedet. 

Jøss, dette var da overdådig! Inngangspartiet til Dior butikken på flyplassen. Et rosehav uten like!

Det er altså så spennende å være på et helt annet kontinet. Neppe en butikk du finner hjemme det her…

Mille har fått sitt eget krypinn…

Indonesiske Rupiah. 50.000 gærninger er ca 30 norske kroner. Hmmm, lurer på hvordan dette skal gå…

Ramla inn på Warung Eny. Kan virkelig anbefales. Her skal vi spise igjen! Mille og jeg har blitt lært opp av Bjørn Erik om kun å spise med høyre hånd. Den venstre hånden blir kalt “skitten” så den ble liggende fint i fanget. Fikk allikevel ikke kniv, så det passet jo bra.

Overalt på fortauet stod det forresten små offergaver til gudene. Mat som jeg først trodde var søppel, men som vi må være forsiktig å ikke tråkke på. Godt å ha med seg Bjørn Erik, vårt levende leksikon som kan alt.

Nå skinner sola inn vinduene her. På tide å komme seg i frokosten.

Vi skrives snart igjen!

Klem Nina

#bali #seminyak #reiselyst

High up in the air!

Ja, da er vi i gang med første etappe. Flyturen fra Gardemoen til Hamad, Qatar, tar seks timer. Deretter har vi en to-timers pause før neste flytur på ni timer tar oss til vakre Bali.

Mange synes kanskje dette er noe i lengste laget, men familien Thorsen er godt forberedt. “Flinkpike”-pakker er selvfølgelig med oss denne gangen også og jeg tror neppe vi kommer til å kjede oss her på “dreamliner”, flyet til fantastiske Qatar flyselskap. Det er så mange tekniske duppedipper om bord, at vi neppe kommer til å få tid til alt som er kjekt.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Vi sa farvel til regnet på Gardemoen når vi dro. En ting er sikkert; selv om vi er på vei mot varmere strøk og late soldager, så ønsker jeg virkelig sommeren velkommen til Norge også nå. Håper dere der hjemme også får kjenne sola varme på kroppen. Det unner jeg dere!

Det frista å gå å sette seg her…

Kan ikke klage på det her heller…

Jøss…en knapp som gjør at man kan velge om ruta skal være lys eller mørk, dag eller natt. Det synes tuppene var moro…skal ikke mere til 🙂

Nattrute på lyse dagen…

Nettverket går tregt her på flyet. Å laste opp bildene har tatt en evighet, men nå er jeg endelig i mål. Eller mål og mål fru Blom. Måtte slette alle og laste de opp på nytt, da oppløsningen på bildene ble for dårlige på flyet…så da vet jeg det til en annen gang.

Håper virkelig dere vil være med oss på ferden. Vi har aldri opplevd Bali før, og kjenner eventyrlysten kribler i magen. Kjenner jeg Bjørn Erik rett, blir det neppe bare late dager i vente, han har nok masse på agendaen…

Ønsker dere alle en fortsatt god kveld!

Klem Nina

#bali #ferie #reiselyst

Wow, endelig er dagen her, vi reiser til Bali!

Ferieplanen har vært spikra en evighet, men jeg har på en måte ikke helt klart å kjenne etter hvor deilig det egentlig skal bli. Det har vært så mye annet å glede seg til i det siste, så vi har på en måte måttet ta en ting av gangen. Samtidig har det vært mye annet som har skjedd, mange viktige avgjørelser er tatt, men nå dere, nå kan ferien endelig begynne.

Har egentlig ikke helt landa etter gårsdagens “Over Oslo” opplevelse. For et arrangement! Utsikten tok nesten pusten fra meg, for en perle! Jeg har vært her mange ganger før, for mamma bor bare et steinkast unna, men dette tok kaka.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Bjørn Erik forsvant en god stund der når Oslo Ess inntok scenen, og jeg var ganske fraværende og klarte å karre meg fram til første rad når Gabrielle tok over rett etterpå. Fyfader så kul den dama der er! Elsker musikken hennes, sang for full hals!

De koselige Oslo-vennene mine tok vel i mot oss når vi kom. Som alltid får de meg til å føle meg velkommen og “hjemme”. I love them a lot!

Nå skal vi pakke oss ut av huset til mamma, og dra ned på “løkka” og hente Mille-mor hos Kristin og Dennis. Så går turen til Jessheim før vi drar til Gardemoen. 

Ønsker dere en fab søndag!

Smask Nina

#overoslo2015 #konserter #gabrielle #osloess

God lørdag fininger!

I går var det full rulle her i Oslo fra morran til kveld. Vi var ute av huset i 11-tiden og klokka passerte midnatt før vi var hjemme igjen. Ikke rart jeg nå sitter her i fred og ro mens hele huset fortsatt sover.

Etter å ha lekt turister i flere timer dro Bjørn Erik for å treffe Dennis, for de skulle på Nationalteateret og se “Verdiløse Menn”. Da tok vi jentene strake veien til Ullevål. Endelig konsert med One Direction!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Mille ville ikke gå glipp av noe, særlig ikke oppvarmer Isak Elliot som er hennes store yndling, så vi var ute i god tid. Hele fire timer før 1D skulle på scenen, satt vi parat som tente lys. Malt på lepper og skinn, ihuga fans med andre ord.

Presis klokka 21, kom kjekkasene på, og da kan dere tro det var ei som dessverre gikk rett inn i fobienes verden. Det er en kjent sak at disse Sotos-barna kan ha sterke reaksjoner på visse ting. Mille takler ikke fyrverkeri og ballonger, og 1D kjørte på i dobbel forstand fra omtrent begynnelse til slutt. Da ble hun helt urasjonell. Putta doble ørepropper (omtrent umulig) inn i øra og ville hjem. Stressa noe så inn i hampen, og holdt så hardt for ørene at hun ble helt nummen i hendene og begynte å riste. Stakkars lille jenta mi ♥

Dette har hu mor vært med på maaaaaange ganger før, men denne gangen nektet jeg å la henne gi etter for redselen. Takk gud for at gutta valgte å spille i hele to timer, for etterhvert som fyrverkeriet hadde en lang pause og hun ble vant til at hundrevis av ballonger ble lekt med rundt henne, klarte hun å smile igjen. Jeg var litt usikker der en stund, men ved å si uttallige ganger at dette var ufarlig og utrolig kjekt, tørket hun tårene og overvant frykten. Hun stod faktisk og trampeklappa på de siste låtene og smilte fra øret til øret. 

Så på tross av litt bøll i startet, ble denne opplevelsen en suksess. Jeg merker jeg er skikkelig forbanna på anmelderene. De må jo være noen gamle gubber som heller burde ha vært på “Tons of Rock” i går. Jeg synes firerbanden leverte så til de grader. De sang som noen engler og underholdt oss med stor entusiasme fra begynnelse til slutt. Jeg elsket dem nesten (bare nesten) like høyt som ungpikene som stod å grein rundt meg på alle kanter. Fantastiske låter, utrolig fengende.

Mille som på en måte klarte å overmanne noe hun som regel sjeldent gjør, klarte ikke helt å roe seg ned etter konserten i går. Hun var så høy på seg selv, så lykkelig. Tror hun sa til seg selv høyt “hundreogfjørti” ganger at dette var det beste som hadde hendt henne i hele sitt liv. Tror faktisk det var en slag selvpleie hun holdt på med der. Hun trengte å overbevise seg selv, klype seg hardt i armen fordi hun faktisk for en gang skyld klarte å holde ut i et slikt kaos.

Klokka var nærmere ett, før hun falt til ro. Skravle gikk i hundre, og jeg er overbevist om at den vil fortsette i dag. Regner med at Kristin og Dennis skal få historien om gårsdagens bragd servert utallige ganger. De skal nemlig passe henne, hun skal sove over, mens undertegnede og kjæresten skal på festival. Vi skal på “Over Oslo”, og jeg gleder meg!

God morgen kjære dere, og god morgen Oslo!

Nå sitter Bjørn Erik og jeg og venter på at Mille-mor skal våkne. Det ble litt seint i går, og siden vi vet hun må holde ut på Ullevål stadion til kl. 23 i kveld, er det bare å ta det med ro. For i dag skal hun endelig få innkassere julepresangen sin, One Direction konsert.

I går var vi som sagt hos mamma på hytta i Fredrikstad. Der fikk vi trygt plassert Pippi og Snow. Har allerede fått sms av mamma i morges om at Snow har begynt å synge igjen og at Pippi-luska har funnet seg en plass i sofaen hvor hun har utsikt gjennom vinduet. Alt er i skjønneste orden for hjerteknuserne våre ♥

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Det var godt å se mamma igjen ♥ 

Ønsker dere alle en superduper helg!

Klem Nina

Hei igjen fininger!

Først og fremst må jeg få takke dere for alle de gode lykkeønskningene på forrige innlegg, det varmer. Til dere som lurer på om jeg skal slutte å blogge nå som jeg skal tilbake på jogg: nei, nei, og atter nei! Bloggen ruller videre så lenge dere henger på! Jeg klarer kanskje ikke daglig å poste 1-2 innlegg, men regner jo med at jeg fortsatt kommer til å ha mye på hjertet og ikke minst en haug av bilder som jeg gjerne vil dele med dere.

Sitter fortsatt i bilen på vei hjem til fødebyen min. Gleder meg til å klemme mammaen min som for tiden er på hytta si i Fredrikstad. Er det noen som får meg til å stresse ned, så er det verdens snilleste mamma Tove. Vi drar innom henne for å gi henne bursdagspresanger, men også for å gi henne litt koselig selskap gjennom resten av sommeren. Hunden vår Pippi og undulaten Snow skal få bo hos hennes mens vi er på Bali. Regner med at vi får dem tilbake ganske så bortskjemte.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Snakk om å bli bortskjemt. Jeg hadde fire avtaler i går, og hasta fra den ene greia til den andre. Dere kan tro det var ei heseblesende Nina-mor som datt inn dørene på Avea Klinikken mellom øktene. Jeg har ikke vært hjemme på lenge og har hatt mye å tenke på, men i går fikk jeg altså tid til litt egenpleie. Bryna fikk farge igjen og tre hår (laaaaange) på snei var borte i en fei. Trodde egentlig jeg var helt ferdig med laserbehandlingen min, men neida, noe har gått meg hus forbi under den ene armen. Pytt, pytt, egentlig ikke så farlig, men nå er jeg i alle fall kvitt håret en gang for alle. Hairy Mary is gone!

Nå har vi akkurat passert Larvik. Ikke lenge igjen til klemming nå ♥

Ønsker dere alle en god middag og kveld!

Klem Nina

#avea #skjønnhet #coloresciencenorway 

Ohhhh happy day! For en dag!

Tusen takk til alle dere som trodde på meg, i dag høster jeg frukter av 3 års målrettet arbeid! Jeg skal begynne å jobbe igjen, jeg har klart å karre meg tilbake til topps!

Planen er spikra. Torsdag 13 august, er jeg atter på plass blant kollegaene mine gjennom 17 år, hvem hadde trodd det?! Jeg har hele tiden hatt et håp, men til tider har motbakkene vært bratte. Det har vært tunge stunder, særlig rett etter operasjonene hvor ting i tillegg til å være vanskelig har vært sabla smertefullt. Nå er det et tilbakelagt kapittel. I´m back!

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Takket være gode støttespillere rundt meg, “believers”, har motet aldri helt forlatt meg. Min fantasttiske lege, min flinke NAV kontakt, fagforeninga, gode venner og familie og ikke minst min kjære Bjørn Erik har alltid trodd på meg, og det med rette.

Samtidig må jeg få rette en stor takk til dere trofaste lesere. Uten dere hadde dagene vært fattige. Dere har vært gullgode som har fulgt meg i snart to år. Tusen takk ♥

Nå kan jeg endelig senke skuldrene og la ferien begynne. Sitter i skrivende stund i bilen som skal ta oss til Oslo. Vi har masse på agendaen i morgen og på lørdag, før turen til Bali starter på søndag. Jeg kjenner jeg er letta og utrolig glad for at dette noe triste kapittelet i livet mitt faktisk går mot slutten.

Happy Nina ønsker dere en fortsatt finfin dag, smask 

Heihei, kjære dere!

Ja, da har vi akkurat kommet hjem fra sykehuset med Mille. I dag skulle vi få svar på hvor lang Mille kommer til å bli.

Det er mer komplisert enn som så å regne ut slutthøyden på disse Sotos-barna. Vi fikk dessverre ikke noe konkret svar utenom at hun har en skjelettalder på 11,5 år, altså litt eldre enn sine reelle 9 år. Vekstkurven hennes derimot skyter fortsatt rett i været, så vi ble mottatt seriøst med bekymringene våre.

Med sine 160 cm, er hun så absolutt ikke i fare for å bli for lang riktig ennå, men om et år skal vi ta opp spørsmålet om en eventuell hormonbehandling igjen. Legen fant ut at hun ikke er i nærheten av å komme i puberteten ennå, derfor er det ennå tid til å diskutere flere behandlingsalternativer.

Vi ble tidligere fortalt på Rikshospitalet at når hun var nær ønsket sluttvekst, så ville de sette i gang en hormonbehandlig på henne, hvorpå hun da ville vokse 5-6 cm til. Så enkelt er det ikke i dag. Hormonbehandling blir sjeldent brukt rett og slett fordi det har kommet urovekkende resultater om bivirkninger fra tidligere brukere. Først og fremst fertilitetsproblemer og brystkreft. Dette er alvolige påstander, og jeg er sjeleglad for at vi fortsatt har tid på å finne ut mer rundt dette. Den flinke barnelegen vår skal ta kontakt med Haukeland og diskutere med legene der om hva som bør gjøres. 

Vi ble ikke så veldig klokere denne gangen heller, men vet at så lenge Mille ikke har kommet i puberten ennå har vi fortsatt tid på oss. Nå tar vi med oss den flotte lange jenta vår på ferie, og legger alle tankene rundt veksten hennes på is. Endelig er det sommerferie!

To av fire avtaler er unnagjort, men jeg har fortsatt to møter til på agendaen. Mellom øktene pakkes det, og jeg gleder meg til snart å være i mål med alt!

Ønsker dere en fortsatt fin dag!

Klem Nina

#sotos