Det har vært en lang reise…

Reklame | Avea Klinikken

God morgen, kjære dere ❤

Nå skal jeg snart ta fatt på pyntingen av det nydelige juletreet som jeg så flott skuer. Lysene er allerede på plass, kremt, alle 200 faktisk, og skal jeg være helt ærlig, så hadde det kanskje vært best å stoppe der. For jeg har så absolutt ikke noe tradisjonelt juletre med norske flagg og glitter lenger. Treet har blitt reine kaoset, men minnene av alt vi har spart på gjennom et par ti-år, er nok et bilde av denne lille familien vår, og bør jo så absolutt få se dagens lys.

Forutenom å bake litt, og ikke minst hente spennende julesnop til veganerne som entrer huset om et par dager, skal jeg for aller siste gang i år, svippe innom Avea Klinikken. Denne gangen kun for en liten vippefresh, men også få levert ut julekort til den fantastiske gjengen der ute. For uten dem, så hadde jeg nok ikke kommet dit jeg er i dag. 

Jeg snakker altså igjen om den evinnelige bråkemakeren av en hud jeg har. Noen synes sikkert jeg bruker alt for mye energi og tid på akkurat dette, men det er en kjensgjerning at det gjør noe med en å møte det man liker i speilet hver bidige dag. Det å streve så mye som jeg har gjort, som faktisk på det verste har måttet være sykemeldt pga store betente utbrudd, har ikke vært enkelt. Det å ikke kunne gå ut av huset, å ikke kunne møte folk pga verkende byller og åpne sår, har vært forferdelig. I dag derimot, smiler jeg, for endelig har det gode teamet rundt meg funnet ut hva som fungerer, og jeg er de evig takknemlig.

Jeg må innrømme at jeg nok alltid er nødt å ta forhånsdregler og være forsiktig så tilbakefallene uteblir. Jeg legger ikke skjul på at jeg fortsatt er redd for å måtte gå i gjennom noe lignende, men er ved friskt mot. Jeg er påpasselig når det kommer til pleieproduktene jeg til daglig bruker, og ikke minst det lille jeg påfører av sminke. I tillegg har jeg tett kontkakt med hudavdelingen på sykehuset, som ennå supplerer meg med et par kremer jeg må bruke med jevne mellomrom.

Nå som jeg derimot har kommet så langt og blitt såpass bra i huden, har jeg begynt å bygge den opp igjen. Jeg reparerer skadene jeg har fått, accne-arrene og linjene. Jeg fresher opp huden, så godt det lar seg gjøre. Mulighetene med Restylane er mange, og jeg som i en årerekke har slitt med tørrhet og sprukken hud, ser forbedringer allerede. Huden min har vel egentlig aldri sett finere ut, den er forynget og mye glattere. Fuktbehandlingen Restylanen gir, får meg til å se friskere ut, og det dere, gjør meg faktisk til en mye “happiere” Nina. 

Jeg runder snart seksti innlegg om alle besøkene mine på Avea Klinikken, les gjerne her. Når jeg ser på bildene under her, er det med tristhet å se hvor plaget jeg ser ut, selv om jeg smiler tappert. Langs “memory-lane”, har utfordringene vært mange, men nå kan jeg endelig smile. 
 

Jeg hadde neste glemt hvor mange røde sprengte boldkar jeg hadde i begynnelsen. Et par laserbehandlinger gjorde virkelig underverker…

Det er lett å være etterpåklok, men all den solingen som ung, har virkelig kostet meg mye “reparering” i etterkant… 

I voksen alder kan jeg ikke huske å ha følt meg fin en eneste sommerferie. Utbruddene var som oftest mest aggresive da, for lite visste jeg hvor viktig det var å beskytte seg…

Det er godt å kunne legge det her bak seg…

…og ikke minst det her…

Jeg har som sagt vært gjennom en del behandlinger de siste par åra, men som 48-åring angrer jeg ikke et sekund. Noen tror kanskje det er for seint å reparere og forebygge når man har blitt “så voksen”, men der tar dere feil, og det må jo jeg være et levende bevis på. 

Jeg kjenner det er litt vanskelig å dele det her med dere igjen. Det vekker utrolig mange vonde minner, men igjen så vet jeg at det er mange der ute som sliter med det samme og som trenger hjelp.

“Det skal ofte svært lite til, for å gjøre en fin forskjell”…

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#avea #skjønnhet #laserbehandling #hverdag #mammablogg #zoskinhealtnorway

Bekymrer meg ikke…

God morgen ❤

Da satt jeg her da, i tussmørket, men allikevel omgitt av lys på alle kanter, for nå begynner det å ligne på jul her hjemme også. Vel, det gjenstår et par ting ennå, men jeg er ikke bekymra , det blir uansett jul til slutt.

Det er mange som bryker mye energi på å være bekymra i disse førjulstidene. Jeg må innrømme at jeg har hatt noen tanker selv, særlig rundt den mye omtalte nøttesteken, men tar man et skritt tilbake og ser på mulighetene og ikke henger seg opp i hvor vanskelig alt er, løser det seg gjerne til slutt.

Mille-mor dro nylig avgårde til skolen, og hun var altså ikledd verdens største smil. For hun skulle rett på terapisvømming, hvor de skal ha avslutning i mørklagt bassengt, mens de tenner stearinlys og synger julesanger. Clementindykk stod også på agendaen, så dere kan tro hun gledet seg. Deretter bærer det av sted videre for henne til kirken, hvor resten av klassen befinner seg . Der skal det også synges julesanger, og jeg tror sannelig hun skulle opp på scenen også.

Vi bekymrer oss over å ikke rekke over alt, og i disse dager ser jeg også at noen er redd for at de gode gamle tradisjonene ikke lenger vil se dagens lys. Jeg er ikke så bekymret for det heller jeg. Ser heller det positive at vi gjerne fjerner noe avleggs og kjedelig noe. og gjerne legger til noe nytt. Tror uansett vi får “metta” vår, for jeg har jammen aldri hatt travlere kalender.

Dagens lille lyspunkt på morningen, var noe så enkelt som å finne frem den nye julepynten jeg har fått av min venninne Simone. Hun og jeg har nokgså lik smak når det kommer til det som glitrer, og hvor kul er ikke denne her lille krabaten? Pippe synes det hele var litt kleint, og kanskje også livredd for at matmor skal få idéer om å plutselig lage hottentott og kle henne opp? Det skjer ikke, ta det helt med ro, men på juletreet passer en slik glorete gledesspreder perfekt…

Da skal de siste pakkene pakkes inn, og så bærer det avgårde til stallen. I ettermiddag skal jeg møte min gode gamle klassevennine Kirsten og hennes datter Hannah. Vi skal bytte pakker, og i den anledningen går vi ut og spiser og hygger oss litt. Det er herlig med en pust i bakken.

Ønsker dere en fabelaktig start på uken!

Klem Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

“Engler” for en dag ❤

God fjerde avent dere ❤

I hele dag har vi vært på nissefest i stallen og der har det jammen vært mye sprell, men før jeg tar dere med på det eventyret, vil jeg gjerne får dele med dere noe viktig jeg fikk være med på for et par dager siden.

For tredje gang på rad, ble jeg invitert av Torbjørg og hennes venninner på tradisjonell “Englefest”.  En førjulskos på lokalpuben Dickens her i Stavanger, hvor vi i sammen med pubeieren og sponsorer drar i gang en utloddning, hvor alle pengene vi får inn etterhvert går til en god sak i nærmiljøet vårt.

Det føles altså så godt i all denne overfloden vår, å få delta på dette flotte initiativet. Det å få være med å gjøre en forskjell for noen som kanskje ikke har det så bra, er en god gjerning i disse hektiske førjulstidene.

Loddsalget i år ble som vanlig en suksess, og vi klarte altså å skrape i sammen hele 6500 grunker. Heile herligheten går rett til Lassa Rehabiliteringssenter her i Stavanger. Det er hit man kommer når man har vært i gjennom store helsemessige utfordringer, og man har samennsatte rehabiliteringsbehov. Det er en tøff hverdag disse menneskene går i gjennom, og da er det ekstra kjekt å få lov å bidra med et par nødvendige ting de savner der.

En av de flotte jentene i gjengen, måtte virkelig kjempe livets kamp i fjor, da hun bare 41 år gammel fikk slag. Hun har selv vært mye på Lassa i det siste, og det er gjennom henne idéen om å hjelpe denne plassen, ble formet. De mangler blant annet en stol å ha i dusjen, brettspill til ungene og ikke minst en ny oppvaskmaskin, og det dere, er ønsker jeg tror vi skal klare å oppfylle kun ved å ha denne lille sammenkomsten ❤

Våre gode loddtrekkhjelpere…

Da tar jeg kveld dere. I morgen gyver vi løs på siste uken før den store dagen, og planene er som vanlig mange. Jeg håper dere alle har hatt en superduper helg, og at dere alle er klare for siste innspurt.

Klem Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Fyttikatta jeg er heldig!

God lørdagskveld, fine dere ❤

Akkurat nå føler jeg meg altså som verdens heldigste. Jeg hadde grugleda meg veldig til denne dagen, for nå er det på tide å få en del julegreier på plass, så vi alle snart kan finne roen.

Vi skal som dere sikkert har fått med dere, feire jul her hjemme i Stavanger, med besøk fra Oslo, nemlig min kjære mamma, Kristin og Dennis. Sistenevnte par er veganere, og det er en selvfølgelighet at alle skal få oppleve en velsmakende herlig julemiddag. Jeg hadde derfor tenkt meg å lage den mye omtalte Nøttesteken, men når jeg satt i bilen med en nokså pjusk mann ved min side, på vei til diverse butikker for å handle inn alle disse utallige ukjente ingrediense, sank motet mitt. Jeg ble altså så usikker, hva var det jeg egentlig holdt på med? Hvor lurt var det å begynne på Rolls Roysen i veganer verdenen? Kanskje det hadde vært smartere å lage noe som var litt enklere?

Uff, jeg var altså ikke mye høy i hatten, når jeg der og da plutselig bestemte meg for å ta kontakt med Mari Hult, som er ildsjelen bak Norges aller største og mest leste vegetar-/veganblogg. Jeg var ganske desperat, og avsluttet smsén min med “please help”. Følte meg altså så liten der og da, men to sekunder etterpå kom følgende svar:”Faktisk så har jeg tenkt å lage en nøttestek i morgen. Du kan få halve den om du vil? Er sykt stor porsjon, så holder til mange til jul”. Åhhh hellige jul! Jeg formelig skreik ut en ruvende “JAAAA” i bilen, jeg ble altså så glad. Tenk det da dere. Jeg skulle få hele herligheten servert på døra, av selveste flinkissen Mari. Der og da formelig sank skuldrene mine hudreogfjørti hakk. For hvor heldig går det egentlig an å være?

Blid og glad dro vi videre til OBS, for å handle inn årets pinnekjøtt. For det skal vi selvfølgelig også ha på julaften i tillegg til ribbe, medisterkaker, medisterpølser og den mye omtalte nøttesteken. Min kjære venninne Vibecke ga meg i går en hurtig opplæring i hvordan dette best lages, og avsluttet med det viktigste, “en må ha Henriettes pinekjøtt, urøkt”. Jeg bretta opp ermene og heiv meg på jakten etter akkurat dette kjøttet, men det var nyttesløst. For når “Best i test” panelet har kåret akkurat dette merket til å toppe absolutt alt, så var det ikke en eneste “pinne” igjen å oppdrive. Når jeg fortvilet ringte min kjære venninne og spurte om hun hadde fått tak i noe, stod hun akkurat der og da og haiet til seg alt av siste rest, i en helt annen butikk. Snill som hun alltid er, fant hun til meg også, så da var også den “utfordringen” løst. Halleluja!

Jeg var altså så lykkelig over å ha fått så mye god hjelp på en dag, men det stoppet ikke der. Når jeg var vel hjemme igjen, fikk jeg nemlig en melding fra kjære Andra. Hun hadde ordnet deilig lagd mørk veganersjokolade med masse deilig bær i. Det skal jeg nemlig serevere som kveldskos til mine kjære veganerbarn, og vips var den oppgaven løst også. Var det mulig? Jeg hadde egentlig tenkt å lage dette selv, men så kom det altså en hjelpende hånd fra et hold til.

Jeg føler meg altså sååå takknemlig ❤


 

Nå skal jeg krype opp i sofaen og bort til han kjære hunken min. Vel og merke ikke for nærme, for han oser av feber, stakkars. Fryktelig dumt å bli snufsete akkurat nå, men det er gudskjelov en del dager igjen til den store dagen. Han blir nok bra igjen.

Håper dere alle har hatt en finfin lørdag så langt, klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Vi må våkne opp som medmenneske, å se de som forsvinner i mengden!

God helg, dere!

Jeg sitter her med den nye boka til øy-venninnen min Bente, og det varmer at hun nok engang treffer meg midt i hjertet med fortellingen sin. Jeg kjenner henne litt, og har for lengst skjønt at hun skriver av egne erfaringer. Det er ekte følelser, kjærlighet og ærlighet rundt historiene hennes, og ikke minst har de moral og viktige budskap å komme med. 

Jeg som er mamma til ei som ikke er som alle andre, til ei som gang på gang faller utenfor de “normale” normene, mener disse bøkene burde være å finne i alle barnehager, skoler eller hjemme hos de minste. De tar opp aktuelle temaer, det gjerne er vanskelig å snakke om, men Bente klarer på en god og varm måte å vekke interessen og ikke minst opplyse.

Bente sin tredje bok handler om skogsmauren, Ruffen. “Ruffen finner lykken”, føler seg fryktelig ensom blant alle de andre. Han gir og gir så det monner, og de andre maurene elsker å ta i mot, men det er ingen som gir noe tilbake. Han blir ikke satt pris på, ingen ser han. De tar han rett og slett som en selvfølge. Han er alt for snill, og til slutt så går det galt og hjertet han slukker…vel nesten. Vi får bli med på “veien til lykken”, og jeg synes altså historien er så fin så fin, for det går jo selvfølgelig bra til slutt.

Jeg leste denne boken for barna til venninnene mine, som nylig var her i bursdagen til Mille. Jeg har aldri tidligere blitt avbrutt så mange ganger under en høytlesning før. De små hadde så mye på hjertet, så mye de ville ha sagt underveis, for de kjente seg så godt igjen. Det skremte meg, for barn skal så absolutt ikke gå rundt å føle seg ensomme eller oversett…

“Ruffen finner lykken” og de andre bøkene til Bente Østbø Maribu kan kjøpes i bokhandel, www.blokkogblyant ,på facebook eller anskaffes direkte ved å ta kontakt med henne på mobil 91835690. Kan anbefales på det sterkeste ♥

Ønsker dere alle en riktig god helg!

Klemmer Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Vil du ha julekort?

Hei igjen, dere ❤

Da har jeg fått avgårde fire runder med årets julekort. Jeg får en deilig indre ro av å sitte å putle med det der. For hvert kort som skrives, settes det automatsik av litt mimring om adressaten på konvolutten, og det føles godt. 

I hele 30 år har jeg gjennomført denne gode tradisjonen, og jeg angrer så på at jeg ikke har tatt vare på alle de “hjemmesnekra” motivene. Det har vært mye “lått og løye”, men de to siste åra har jeg roa det litt ned. Vi klarte å få med hele team Thorsen ganske så lenge, selv om gutta surna litt på slutten der, men nå er det altså snuppeline som for ta æren.

I år har jeg bestilt plenty av kort for å kunne nå ut til alle. For når jeg begynte å blogge for tre år siden, bestemte jeg meg for å sende til noen av dere lesere også. Først var tanken å sende til de ti første som ønsket dette, men når flere tok kontakt og fortalte at de aldri noensinne før hadde mottatt et julekort før, bestilte jeg flere. For en julehilsen varmer, og det er koselig å få gjøre en liten forskjell for noen.

Så send meg gjerne navnet ditt og adressen på mail [email protected] lyse.net, eller legg igjen en kommentar her på bloggen, så sender jeg så langt kortene rekker ❤

Fjorårets kort så nesten slik ut, og årets er vel noe i samme duren…

Klem Nina ❤

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

En smertefri jul og hverdag i møte?

God kveld, kjære dere ♥

Da var det oss igjen, og dagens innlegg kjenner jeg er vanskelig. Det å innrømme at man til daglig er avhengig av smertestillende medisiner for å kunne fungere, er skamfullt, og det er nok flere enn meg som synes det er tøft å være ærlig om dette.

For meg så startet kroppen å jukse for fem år siden. Fra å ikke ha vondt en plass, fra å ha en kropp som fungerte nokså bra, ble alt plutselig snudd rundt på hodet i løpet av kort tid. Noen måneder etterpå var jeg både nakke- og skulderoperert, og seinskadene med frozenskulder i tillegg, senket livskvaliteten drastisk.

I etterkant av denne prosessen har jeg investert flere timer hos fysioterapeut og manuellterapeut, men da jeg gang på gang var nødt til å ty til senga etterpå, jeg måtte virkelig hente meg inn igjen, sluttet jeg. Jeg forstod ikke hvorfor jeg ikke ble bedre, ting ble bare verre, og i forrige uke fikk jeg en del oppklarende svar.

Etter en ny omfattende runde hos spesialister, med MR og nervesjekk, har jeg fått vite at det har oppstått ytterligere slitasjer på nakke og skulder, og i tillegg har den andre skulderen også fått de samme symptomene. Flere inngrep er derimot ikke å anbefale riktig ennå, jeg må vente en stund til, så da er det bare å smøre seg med tålmodighet å forsøke å finne ut hvordan man best mulig kan leve normalt.

Jeg har blitt henvist til en smerteklinikk, en ny erfaring jeg er veldig spent på, men i mellomtiden skal jeg teste ut noen andre medisiner enn Ibux og Paralgin Forte som jeg til daglig lever på nå. Jeg har aldri hørt om Neurontin før, men jeg må si første møte med dette ga meg en skikkelig aha-opplevelse. I løpet av tre dager skal dosen på plass, og allerede på dag to (i dag), ble jeg fullstendig overrumplet. Jeg våknet opp fullstendig smertefri, men med en kropp jeg omtrent ikke kunne føle. Litt skummelt, så derfor tok jeg meg en real “timeout”. 

Det var helt uaktuelt å kjøre bil, så snille Pelle og Linni tok seg av stallkjøringen med Mille. Man kan visstnok kjøre på Neurontin, men ikke pokker om det var aktuelt i dag. Går nemlig rundt og surrer, er svimmel og døsig, men det er helt innafor siden smertene omtrent ikke kjennes lenger. Kan ikke huske sist gang det skjedde, og jeg nyter det.

Så da har dere kanskje svaret på at Nina ikke har vært så “sprell levende” i det siste. En god venninne sa nylig at det var veldig mye hest og familie på bloggen for tiden, nesten aldri noe “sprell”, og kanskje noen av dere synes det samme? Forklaringen er nok det at jeg ikke kan prioritere å farte så mye rundt, og heller ikke sitte så mye foran Macén. Det å holde seg i bevegelse, det å slippe å sette seg ned “å kjenne etter smertene”, har blitt en hverdagslig utfordring. Jeg har funnet en livsstil i stallen som passer meg og den lille familien min, noe vi kan holde på med i vårt eget tempo. Det nytter nemlig ikke å grave seg ned i elendigheten, en må finne noe kjekt å leve for, og det føler jeg at vi har klart.

Det er ennå for tidlig å si om den nye medisinen kanskje blir min store redning, men det er lov å håpe…

Nå som Pelle og Linni er så snille og hjelper meg med Mille, kan jeg i eget bedagelige tempo gå rundt å surre og stelle her hjemme. Det begynner å ligne på jul, men vi har ennå en del viktige ting som må på plass. Regner med at vi i løpet av helgen kommer i mål med det meste. Da er Bjørn Erik hjemme i fra Kristiansund igjen, og i sammen skal vi nok klare det.

Ha en god kveld, fininger ♥

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Edruelig juletreff med go´jentene ❤

Ho-ho-ho!

Tenk at vi jentene endelig klarte å få til et møte i år også. I god tradisjons tro, troppet hele 11 stykker opp på Sjøhuset Skagen, hvor jeg tror vi bestilte det meste av det menyen hadde å tilby. Jeg som veldig sjeldent har muligheten til å gofle i meg pinnekjøtt, bestilte selvfølgelig det, og formelig sang da smaken av kålrabistappa traff meg. Djiiisus så nydelig, og rådene jeg fikk rundt hvordan den var laget, skal jeg forsøke å gjenskape på juleaften. Vi har aldri hatt pinnekjøtt på juelaften, men i år tror jeg jammen meg vi skal ha absolutt alt mellom himmel og jord. Det lager seg jo mer eller mindre selv, og siden jeg synes det er så inni hampen godt, skal jeg overgå meg selv litt tror jeg, og lage litt av alt.

Det var jammen meg godt å klemme på alle disse fantastiske jentene igjen. Ikke minst var det kjekt å møte hele gjengen uten alkohol. Vel, nå høres det kanskje ut som dette er litt av en hurramegrundt festegjeng, med det er det altså ikke. Det jeg derimot ser rundt meg for tiden, er at veldig mange omtrent ikke kan kose seg uten et glass i hånda. Det er litt sånn “fordi jeg fortjener det” holdning, og de som kjenner meg godt, veit at jeg er veldig lite fan av det sitatet der. Jeg synes det er så mye kjekkere å møtes som vi gjorde i går. Det å kunne gi hverandre påfyllt i form av gode historier og oppdateringer uten snøvling og fyll, er altså så mye bedre. Det gir meg mye mer, så energien formelig boblet over i det jeg var på vei hjem igjen.

Ja, timene fløy avgårde, og noen av oss hadde veldig vanskelig for å skilles på slutten der. Vi ble derfor sittende ute med pledd og varmelamper en god stund til, før vi skiltes med gode klemmer og “God Jul” ønskninger ♥

Nå har snuppeline kommet hjem fra skolen, så om litt drar vi i stallen tenker jeg. Det skal være juleavslutning med show og det hele både for to og firbeinte på søndag, og siden vi ikke kunne være med å øve i går, må vi se å få oppdatert oss litt i dag. Ellers pakkes det inn gaver, og jeg er altså så glad over å endelig være ferdig med alle ungene. Nå har jeg kun et par venninner igjen, og det er bare kos å skulle gå å finne noe fint til dem. Regner med å være helt i mål i løpet av helgen.

Ønsker dere alle en fortsatt finfin dag!

Kyss og klem

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Det smarteste jeg har anskaffa meg på lenge!

Good møøørning, everybody!

Jøss, i dag er jeg i rute, helt fra morningen av. Det er viktig, for mye må være unnagjort før jentenes julebord i kveld. Det er ikke ofte vi alle klarer å få til å møtes, men denne gangen er altså alle 12 girlsa på plass.

Jeg henger litt etter med en del blogginnlegg for tiden. Joda, tro det eller ei, men de fleste skriveriene er faktisk nøye planlagte. Bursdagen til Mille gjenstår ennå, fryktelig seint “I know”, men når jeg nå gikk i gjennom alle bildene fra den dagen, kom jeg plutselig på at jeg ennå ikke har delt med dere at jeg har anskaffet meg enda en “Freshbox”  fra Foodsave. Jeg hadde en fra før av, les her, men trengte sårt en til for å få rydda vekk alt rotet, og det der må være noe av det smarteste jeg har anskaffa meg på lenge. 

Hele familien har vært med å fylle de hvite boksene, så nå bugner de altså av alles favoritter. Det er mye enkelere å smøre matpakker, det er lettere å være mer kreativ, og ikke minst er det raskere å dekke frokostbordet i helgene. Må innrømme at jeg også nå også veit hva jeg har. Kjøleskapet ser mye mer ryddig ut, og det er en delikat opplevelse å åpne det uten å bli møtt at det evinnelige kaoset.

Jeg har tipset dere om dette før, og lovet også noen av dere å komme tilbake med litt mer informasjon etter å ha brukt det en stund. I de uttagbare “koppene” i selve boksen, har jeg nemlig hele tiden hatt oster uten plastikk rundt, og det dere, har fungert utmerket. Det danner seg ikke snerk eller skorpe, og jeg kan med hånden på hjertet si at både ferdigkutta grønnsaker og egg holder seg friskt.

Jeg gleder meg til å bruke dem i jula. Høydepunktene er jo alle fellesfrokostene, og jeg ser virkelig frem til å dekke bordet. I tillegg så synes jeg de ser såpass lekre ut, det er ingenting i veien med å sette dem rett på bordet, eller hva synes dere?

Før…

…etter. Ganske fint, ikke sant?

Til og med ungdommen i huset “orker” å spise brødmat, for nå er alt mye enklere…

Da har hele flokken min forlatt huset. Bjørn Erik har reist til Kristiansund og skal bli der hele uken, Pelle jobber i barnehagen oppi gata her, og snuppeline trippet glad og fornøyd ut i drosjen til Erik, klar for en ny uke på skolen.

Selv har jeg plenty av småting å gjøre før jeg må avgårde. Julepakker skal sendes og etterhvert håper jeg å ende opp i stallen for tidlig stell av Sol. Julebordet i kveld starter nemlig allerede klokken seks, så jeg regner med å holde hjulene i gang til den tid.

Ønsker dere alle en god start på uken, klem

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Det er godt å kjenne på tilhørighet igjen…

Ho, ho, ho!

Yes, jeg rakk innom dere i dag også, men når jeg tenker meg om så er nok de fleste av dere er “off” nett så seint på en lørdagskveld. Dere er helt sikkert enten ute på sprell, eller for lengst funnet go´kroken i sofaen. 

Selv har jeg kun vært hjemme de to siste timene, for i dag ble det seint besøk i stallen. Bjørn Erik og jeg var nemlig på julebord i går, og selv om vi tok det ganske så rolig, kjente jeg godt på kroppen at vi hadde vært ute. Jeg går stort sett rundt og smiler, men er absolutt ikke helt i tipptopp form for tiden. Blir derfor litt straffa ved å hangle ute nattestider, så i dag har ting gått tregt.

Det ble som sagt ikke så seint i går, eller jo vi tok jo ikke nattbussen hjem før etter to, men da hadde vi for lengst sluttet å pjalle. Det slår aldri feil det der, at når man endelig har “fri bar”, så er det plutselig ikke dagen for å slå ut håret skikkelig. Jeg hadde egentlig planlagt å bo på hotell, vi skulle virkelig kose oss, men vi har for mye å gjøre her hjemme, så det lureste var å utsette det til en annen gang.

Det var uansett veldig kjekt å få være med på “gamet” igjen, å bli invitert på juelbord. Det er rart det der, hvor fint det føles å kjenne på tilhørighet igjen. Det gjør noe med en, det kjennes godt, og jeg er så takknemlig for at Bjørn Erik har fått denne store muligheten…

Sjekk ut linselusa! Takket være henne, ble det fullstendig stopp på alkoholinntaket. Vi tre satte oss nemlig ned for å prate, glemte helt tiden, og plutselig var alt stengt…

Vel, egentlig burde jeg gå å legge meg, men jeg har et kjøkken som må ryddes og et par vaskemaskiner som må henges opp. Jeg kjenner litt på at venninnene mine er ute og spreller i kveld, helt sikkert sammen med hunken min, som er på julebord med gutta, men det er nok lurt å ta en liten “timeout” hvis jeg skal få unnagjort litt i morgen også.

Godt natt, kjære dere, sov godt ♥

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell