Jentene på bytur – en drøy time, så gikk Mille lei…

Hei igjen, dere!

I går var vi jentene altså på bytur, noe jeg alltid ser frem til. Mille derimot, er dessverre ikke like begeistra. Jeg tok altså helt feil, når jeg ble berika med ei jente etter å ha fått to gutter. Jeg tenkte at hun gjerne ville like å dra på shopping og café mer en storebrødrene sine, men nei, slik ble det ikke. Når jeg derimot lokker med is, valgfri vel og merke, får jeg henne til nød med, og da dere, må jeg benytte meg av sjansen og få kjøpt det hun trenger der og da.

Hun lurte meg selvsagt trill rundt. Det eneste som stod på ønskelista hennes foruten isen så klart, var en Fjellreven sekk. Det har visst vært populært en god stund nå (har selv veske), og i følge Mille, er hun den eneste i klassen uten. Yeah right! Jeg kjøpte selvsagt ikke den strofa der, men hadde faktisk allerede tenkt tanken selv at hun gjerne hadde trengte en liten sekk, nå som vi snart drar på “backpakcing” igjen. Hun pakker selvsagt i en større Bergans sekk til turen, men det er greit å ha med en litt mindre også, når vi skal på alle disse utfluktene Bjørn Erik er i ferd med å planlegge.

Jaja, så ble det lilla sekk på jentungen, men så ville hun hjem. Ehhh, hva med den isen da, og prøving av bukse som var det viktigste på agendaen? Jeg måtte ta frem “oppgitt-stemmen”, for ikke pokker om vi skulle vende nesa vår hjemover etter kun 10 minutter. Bukse ble det, og is også så klart, og jammen fikk vi ikke med oss et stort hestebilde også. Mille var enig om at en bytur i ny og ne ikke var så galt allikevel, men vi trengte ikke å dra så alt for ofte…

 

Kameraet mitt er fortsatt på reparasjon, og for å slippe å drasse rundt på det tunge speilreflekskameraet, tar jeg bilder med mobilen. Ikke helt optimalt, men det får duge. 

Klem Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Det er strengt forbudt å si “ikke liker”…

God onsdags morning, dere ❤

Ja, da satt jeg her da og venta på at snuppeline skal våkne. Bjørn Erik dro offshore grytidlig i dag, og Pelle var rett i hæla på han. Skyfri himmel og sol lokket meg ned til Pippi-luska og morgen tur, og det var jammen meg ikke feil.

Det sitrer i hele meg nå etter å dra på ferie, men jeg må nok være tålmodig i hele fire uker til. Vel, jeg skal ikke klage på det altså, for jeg er jammen meg heldig som i det hele tatt får ha slikt et eventyr å se frem til. I mellomtiden får jeg forsøke å være så god aktivitetsleder som mulig. Vel, nå kan jo vi dra i stallen og ri hver bidige dag, men jeg håper nå på å få med Mille-mor på litt andre ting også. 

I går dere, spiste vi derimot fisk. Ehhh, er det så spesielt da? Ja, det er faktisk det i vårt hus. Ikke fordi vi ikke foretrekker det, men fordi vi rett og slette elsker andre retter så mye mer. Vel, nå lyver jeg. Alle de andre i husholdningen elsker fisk, mens undertegnende snor seg unna så ofte hun kan. Veldig dumt, med tanke på at jeg var på nære nippen til å måtte gå på diett via legen min nå nylig. Jeg har lenge slitt med kolesterolet, det har visstnok alltid vært høyt, men nå sa legen min at nok var nok. Jeg fikk seks uker på selv å rette på det, før jeg eventuelt måtte begynne aggressivt på medisiner eller altså begynne på kontrollert diett. Begge deler var selvsagt helt uaktuelt. Særlig tanken på å begynne på fler medisiner. For bivirkningene av slike piller er ofte vonde ledd og muskler, og det trenger jeg så absolutt ikke mer av.

Så da forsøker vi…igjen, en noe mer sunnere livsstil. Fryktelig vanskelig spør du meg, men jeg slår altså til og overrasker innimellom. For å ikke gå i fella og bli lei, jukser jeg bittelitt, som i går, når jeg brukte fiskepudding i fiskegratengen. Noen skriker nok høylydt, men det får nå heller være. Denne varianten går ned på høykant, ikke minst hos ungene. Det blir ingen musespising på leiting etter bein, nei tvert om, dette kunne Mille spist til både frokost, middag og kvelds. Jeg setter foten ned ved at hun får ta det med seg som matpakke i stallen, men innen rimelighetens grenser, får hun spise omtrent så mye hun vil. 

Det er strengt tatt forbudt å si at man ikke liker noe i det huset her. Det er lov å si at man foretrekker “ditt” framfor “datt”, men utover det er jeg faktisk helt uinteressert i å vite hva folk “ikke liker”. Fortell meg heller hva du liker, vær positiv, så kan jeg love deg at samtalene blir så mye morsommere og lettere.

Så enkelt kan det altså være:

  • 5 stk. poteter
  • 3 stk. gulrøtter
  • 1/2 boks makaroni
  • 1,5 l hvit saus
  • 800 g fiskepudding
  • revet ost

Gratineres på 200 grader i ovnene i ca 12 minutter, så enkelt at til og med Nina-mor klarer det!

 

 

Jøss, da hørte jeg det gikk i døra på badet oppe, så da er vi “alle mann på dekk”. Jeg har lovet Mille en bytur denne uken, og jeg tror jammen meg jeg skal lokke henne med meg ut på det i dag. 

Fortsatt god sommer, fine dere! Skrives igjen i morgen, Nina ❤

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Etter 1 år er det fortsatt Sol + Mille = Sant ❤

Wow, tenk at det har gått et helt år siden vi fikk hjem islandshoppa Sol!

Dere kan tro vi var i overkant spente på hvordan det å være hesteeiere skulle bli. Vi hadde niksnada peiling, og var ganske stressa over å ta på oss et så stort ansvar. Takket være gode støttespiller hos stallfolka på Leikvoll, fikk vi alltid den hjelpen vi trengte underveis, og jeg følte vi etterhvert klarte oss ganske bra.

Hesten har det primaballerina, hun stortrives og har funnet seg godt til rekke hos resten av flokken. Hun er høy i rang og en soleklar favoritt hos gutta. Mille og Sol har kommet mye nærmere hverandre, og til høsten starter de friskt opp med ridetimer to ganger i uka. De har blitt en finfin duo, de passer så utrolig godt i sammen, og er stadig i utvikling.

I starten var Sol ganske så sprelsk og vi var nok ikke helt trygge på den utrolig sterke hesten. Etterhvert som tilliten vokste og grensene ble tydeligere, ble samspillet også bedre. Det er fortsatt mye futt i henne, men nå i noe mer kontrollerte former, og vi angrer ikke et sekund på at vi tok det skrittet videre i fjor og fikk henne med oss hjem.

I dag er jeg som mamma veldig trygg på at Mille og Sol klarer seg noen dager helt på egenhånd. Jeg vil nok alltid være der i bakhånd og sørge for at ting går riktig for seg, men jeg kjenner jeg slapper mer av nå. Jeg har valgt å stole på at Mille tar godt vare på hesten sin. Båndet dem i mellom er lekent og nyskjerrig, og kjærligheten er sterk. Jeg gleder meg virkelig til å se hvordan dette eventyret kommer til å utvikle seg videre ❤

 

Sol kommer villig når Mille roper på henne…

To gode venner er ute i frisk luft utallige timer i uka…

I dag var det 8 uker siden sist Sol ble skodd, og da var det på tide å bytte til nye. Ansvaret rundt det å gjøre henne klar og møte Per smed tar Mille på strak arm.

Mille + Sol = ❤

Husker dere Mille sitt første møte med Sol? Les gjerne her.

Håper dere alle har hatt en god dag så langt, og at kvelden blir likeså.

Klem Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

En drøm av en kjole…

Sjekk ut den herligheten her da, dere!

Her får dere altså en liten sneekpeak på en av de fire kjolene jeg skal ha med meg til Sitges i september. Jeg gleder meg sååå mye mer til bryllupet til Marthe og Mathias nå, siden det aller viktigste er på plass. Jeg har nemlig grua meg litt til å måtte dra på kjole-skattejakt, siden jeg til dagelig ikke er noe “kjoledame”. Nå er derimot den saken ute av verdenen, og det var jammen meg mye enklere enn jeg først hadde trodd.

Flinke Ingrid fra Chick Design har nemlig sydd den ene herligheten etter den andre til meg, og alle oser “Nina Sprell Levende” lang vei. Jeg føler meg ikke særlig “Sprell Levende” på innsiden for tiden, men alle kjolene gir meg en følelse av å stråle litt ekstra. De er fargeglade til tusen, passer godt til det gale håret mitt, og det viktigste av alt dere, er at jeg kan spise uendelig av kaker uten å måtte holde inn magen etterpå.

Jeg skal ha med tre lange og en kort kjole, og den nydelige solsikkekjolen her er altså den jeg betegner som “kort”. Under planleggingen hadde jeg først tenkt å få Ingrid til å lage en kort til over kneet og gjerne med litt utringning i tillegg også, men så tok fornuften overhånd. Jeg orker rett og slett ikke å tenke på sexy undertøy med vonde skulderstroppen, eller tanken på å ha på meg strømpebukse nede i varmen. Komforten lenge leve…igjen.

Dette blir nok neppe kjolen jeg velger på selve bryllupsdagen, men den kommer garantert til å glede meg på en av de andre dagene der nede. Fin, ikke sant?

 

I kveld kommer Mille hjem fra en ukes rideleir i Danmark, og jeg gleder meg altså sååå til å klemme henne igjen ❤

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Ting du kanskje ikke visste om meg vol. 2

Hello, Sunday Lovers!

Javel dere, da er det kun noen få timer igjen av tilværelsen “uten barn”. Vel, Pelle på tyve kan vel kanskje ikke kalles “et barn”, men det er nå uansett slutt på å ha huset helt for seg selv. Mille-mor, som gjerne trenger oss mest, kommer nå uansett ikke hjem fra Danmark før i kvellinga i morgen, så vi har fortsatt litt voksentid igjen før “aktivitetslederen” må på plass. 

Vi har virkelig kost oss den helgen her, fått ladet batteriene maksimalt ved kun å styre og stelle her hjemme. Nå tenkte jeg derimot å ta dere med på runde to av “ting du kanskje ikke visste om meg”, for den første (les gjerne her) slo ganske så godt an. Med tanke på at jeg deler det meste mellom himmel og jord, så regner jeg med at det er innafor å være ennå mer privat. Nå får det får briste eller bære, dere!

 

  1. Jeg er brystoperert…
    Jeg har alltid vært plaget med alt for store pupper. Til glede for noen, men et reint mareritt for meg. Jeg misunte alle som kunne gå rett inn i hvilken som helst undertøysbutikk og enkelt velge seg ut den ene BHén etter den andre. Det var aldri et alternativ for meg. Jeg måtte ty til oppfinnsomhet, og sydde om det meste. For det var viktig for meg å se bra ut, selv om attributtene gjerne tøyt ut til tider. Det løste jeg som oftes ved å ikle meg to BHér samtidig. En som løftet godt opp, og en som delte dem, så de ikke så ut som en rumpesprekk. Det ble ganske slitsomt i lengden, så for 17 år siden røyk hele sulamitten. Da fjerna jeg 500g på hver pupp, og startet et mye enklere og til tider lykkeligere liv. Det var en befrielse å slippe å drasse rundt på “kolossene”, og herlig å slippe å alltid være “hu der blonde med de store daiene”. 

     

  2. Før var jeg “klovnen” som tok stor plass, men kan ikke fordra det i dag…
    Tro det eller ei, men jeg er luta lei av at folk fortsatt forventer at jeg skal underholde dem, gjerne med flause-historier jeg selv tidligere har opplevd. Som ung elsket jeg å være midtpunktet. Jeg var høyrøsta og til tider ganske så vulgær. I dag derimot, kan jeg oppleve at folk spør meg om jeg er dårlig eller om noe galt, fordi jeg holder meg litt tilbaketrukket. Jeg trenger så absolutt ikke den form for oppmerksomhet mer, og jeg får helt panikk hvis folk begynner å legge ut om “gamle dager”, om hvor gæær´n hu Nina-mor var. Vel, nå må dere ikke tro at jeg har blitt så prippen at jeg ikke tåler å rippe opp i ting, det er så klart innafor i ny og ne, men jeg kjenner også på at jeg er litt ferdig.

     

  3. Jeg er sykelig sjalu…
    De som kjenner meg godt, veit at jeg alltid har vært i overkant opptatt av at mitt territorium bare er mitt. Jeg er så ego inni mitt eget hodet, og tror på en syk måte at veldig mange andre også tenker som meg, altså at min mann er den fineste på jord. Jeg har nok blitt bedre, men kjenner ennå et stikk i brystet hvis Bjørn Erik snakker med ei dame uten at jeg veit hvem det er. Av erfaring har han lært, så han er høflig og rask ute med å presenterer vedkommende for meg. Jeg føler meg altså så dum til tider, som tenker det verste om alle, og skammer meg veldig. For Bjørn Erik har aldri gitt meg en grunn til å tvile på den kjærligheten han har til meg. Jeg har alltid følt meg høyt elska, men er man sjalu, ja så er man sjalu. En grusom greie jeg så absolutt kunne vært foruten.

 

 

Oioioi, det her satt langt inne, kjenner jeg. Noe var fryktelig flaut å dele, og jeg kjenner meg litt skamfull her jeg sitter. 

Håper uansett helgen har vært god mot dere!

Klem Nina

 

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

På bytur kun iført “håndkle”…

God laurdag, fininger!

Ja, i går letta altså tåka og Bjørn Erik kunne derfor endelig komme hjem. Han måtte derimot slå ihjel noen timer på jobb før vi kunne treffes, så da la vi liksågodt vekk alle planene om å reise til Voss og Ekstremsportveko. Det ble rett og slett for kort tid på oss denne gangen, og med tanke på at camping- og festivalpass koster omtrent akkurat det samme for hele uka som for helgen, stod vi over. Jeg er uansett overbevist om at vi kommer til å vende nesa vår dit ved en annen anledning

Jeg var vel egentlig bare glad for at “singel-livet” var over, at jeg slapp å gå rundt her hjemme flere dager helt aleine. Det var super digg med en gang, men så begynte jeg bare å kjede meg, ble både giddalaus og motløs. Vi kan nok konkludere det hele med at denne dama her fungerer dårlig uten noen å skravle høl i hue på. Jeg er nok alt for vant til å ha Mille her, og når både Pelle og Bjørn Erik også er bortreist, blir jeg rett slett ensom.

Det var uansett utrolig godt å få klemme hunken min igjen (jeg veit, det her er klissklass), og helt herlig å bare ha oss sjøl å tenke på. I nydelig sommervær dro vi strake vegen inn til byen og satte oss i Vågen for en bedre middag og nøyt hverandre. Vi var forresten nødt til å sitte ute å spise, vi kunne ikke gå inn på noe fancy sted, for jeg hadde ikledd meg den nyinnkjøpte onepieceén min. Den er altså så kul og ikke minst utrolig behagelig å gå i. Så inni hampen skreddersydd til meg som elsker slike lette og ledige plagg. Det at den er laget i deilig frotté, gjør den til den ultimate kosedressen jeg kommer til å bo i så ofte jeg kan fremover.

Jeg var altså på byen kun iført “håndkle” og ja jeg fikk et par morsomme kommentarer underveis…

 

Nå er han far i gang med litt hagearbeid, men etterhvert skal vi på en liten sykkeltur rundt øya her. Jeg skal låne Mille sitt nye vidunder, selv om jeg ikke har spurt om lov. Det er nok enklere be om tilgivelse enn tillatelse på akkurat det der…

Ønsker dere en riktig god dag!

Klem Nina

 

 

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell