Pupper til besvær og bilder som egentlig ikke burde se dagens lys…

God morgen, vakre Norge!

Turen fra Bangkok til Gardemoen gikk bedre enn forventet. Vi holdt oss våkne til godt over midnatt, og fikk oss derfor en liten lur på øyet alle mann etterhvert. Vel hjemme igjen ble vi henta i nyfiksa bil, ferdig EU-godkjent, og etter en deilig frokost hjemme hos mamma på Grefsen går nå altså turen hjemover til Stavanger igjen.

Under den lange hjemreisen, har frøkna her hatt tid til å reflektere over sommerens noe “utenom det vanlige” ferie. Den ble ikke helt som forventet, men jeg er allikevel sjeleglad over at Mille fikk et par gode dager helt på slutten. Hun har omtrent ikke vært i sjøen disse tre ukene, men i forgårs gikk det non stop i bølgene. Ganske store bølger til tider, og ikke minst stri strøm, så hun var nødt til å ha med Bjørn Erik eller meg hele tiden.

Jeg tør egentlig ikke å bade på Kuta Beach, i surferparadiset. Jeg er livredd for å få juling av de digre skumtoppene som kommer fra alle kanter. Etter fire timer som landkrabbe, måtte jeg derimot ut å duppe meg litt. For å si det rett ut, jeg måtte tisse, og orket ikke tanken på å gå på det offentlige toalettet. Jaja, jeg er en gris, men rekk opp hånde dere som ALDRI har gjort dette før. Jeg er ganske så sikker på at jeg ikke er helt aleine der. Vel, da ble det altså bading på meg allikevel, til Mille´s elleville jubel. GoPro kameraet ble funnet frem, og det var på tide for na mor å leke seg. 

OMG, for et styr! For dere som kjenner meg, så veit dere at jeg aldri forlater huset uten å kline på meg 50 faktor i ansiktet. Det hadde jeg selvfølgelig gjort et par ganger allerede denne dagen. Ut i bøljan blå bar det og det tok ikke lange tiden før den første bølgen traff meg. Dere kan tro jeg stressa litt med tanke på hvordan vippene mine klarte seg, med de trengte jeg egentlig ikke å ofre en tanke, de klarte seg. Jeg burde heller bekymre meg over solkremen, som plutselig svei noe inni hampen mye i begge øya. 

Det ble tatt hele 500 bilder denne dagen, og jeg har aldri noensinne vært så uheldig med resultatet. På hvert eneste ett, hvor jeg har overkroppen over vann, henger puppene utenfor badedrakten og på de resterende, jo der forsøker jeg å blunke vekk solkremen fra såre øyne. Jeg sendte en del uredigerte bilder til venninnene mine i går, og vi har altså ikke ledd så mye på lenge. Tenk, jeg som egentlig elsker å være i vann, klarte ikke å posere skikkelig på noen, mens Bjørn Erik og Mille slår til som de fine supermodellene på det ene bildet etter det andre.

Jeg lyver ikke hvis jeg sier at jeg har plukket ut de “beste” fra oss alle tre denne dagen. Da kan dere jo bare gjette dere til hvordan de dårlige ble. I dag er det lov å le både “av” og “med”. Jeg tar meg ikke nær av det…I promise ❤

 

DCIM102GOPROG0084248.JPG

DCIM102GOPROG0094358.JPG

DCIM102GOPROG0084265.JPG

DCIM102GOPROG0094340.JPG

DCIM102GOPROG0084286.JPG

DCIM102GOPROG0094399.JPG

DCIM102GOPROG0084306.JPG

DCIM102GOPROG0094422.JPG

DCIM102GOPROG0084277.JPG

DCIM102GOPROG0094398.JPG

DCIM102GOPROG0084266.JPG

DCIM102GOPROG0094323.JPG

DCIM102GOPROG0084295.JPG

DCIM102GOPROG0084236.JPG

Ærre mulig?!

Regner med at øynene deres også svir litt nå, thihiiii.

God mandag, klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#bali #sommer #mammablogg #ferie #reise

Ja så galt kan det altså gå…

Heihei, fininger!

I skrivende stund sitter vi og venter på å få gå ombord på første flyet som skal ta oss til Bangkok i løpet av de neste fire timene. Vi skal vel mer eller mindre være på reise i et døgn nå, så vi er alle godt forberedt med full-lada PCér, iPhoner og iPader. Jeg gleder meg mest til å ta fatt på lydboka mi igjen, og synes egentlig det er ganske så behagelig å vite at jeg kan gå inn i mange timers krimflukt.

Forutenom at snuppeline har spist lite på denne ferien her, har Bjørn Erik og jeg vært innom det aller meste. Vi er egentlig ikke redd for å smake på noe, og tenker heller ikke på hva magen har godt av eller ikke. Jeg gikk derimot på en kjempesmell første kvelden tilbake på Bali. Det teite er at jeg har gjort akkurat det samme før, på akkurat samme sted, og med akkurat den samme feite maten. 

Jeg klarte altså å slafse i meg hele pommes fritesen i kurven under her, og klarte dermed å ødelegge resten av kvelden for flokken min. Det ble ingen tur i gatene, eller mer shopping, for jeg måtte hjem til hotellrommet asap. Herrejemeni for et styr, og for et syn det må ha vært, med meg hastende i front med sammenknipt rompe, og Bjørn Erik og Mille leende bak. Lang, lang rekke, og jeg var altså helt hysterisk, det gikk ikke fort nok.

Svetten silte, og tårene sprengte på, men jeg rakk det, yes! Etterpå må jeg jo le av det hele, for da ble Bjørn Erik så sur fordi jeg hadde vært så dramaqueen. Jaja, det for nå så være, men gjett hvem som nøyde seg med frukt til frokost dagen etter? Jo, det var meg det, for jeg hadde friskt i minne hva all den osten kan gjøre med en…

 

Da bærer det avgårde dere, skrives mer i Bangkok!

Ha en riktig fortsatt god søndag!

Love you all, klem Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#ferie #sommer #bali #mammablogg

Last day…

Kort innpå, folkens.

Da har vi kommet til feriens ende, og vi er derfor kun kort innom hotellrommet før vi drar ut for aller siste gang og ser på livet. Vi har vært på Kuta Beach i hele dag, og det har vært en fryd å se Mille hoppende og dansende uavbrutt i de store bølgene. Forhåpentligvis er alt av basilusker på retrett, for under frokosten i dag kom hun plutselig på at hun ikke hadde vondt noe sted. Det lover godt for den lange hjemturen og ikke minst skolestarten hennes på tirsdag.

Jeg har nesten 600 flere bilder å gå igjennom, så det blir plenty flere Gili/Bali historier på dere etterhvert. Regner med at jeg får tid til dette på flyet og ikke minst i bilturen fra Oslo til Stavanger. Nå vil jeg derimot komme meg ut, og nyte siste rest av nydelige Bali.
 

He en finfin lørdag dere!

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Savner roen allerede ❤

Hallaisen daisen, dere!

Tenk, nå er vi altså tilbake der det hele startet. Tilbake på Bali og Kuta Beach. Tiden har flydd avgårde, og jeg kan ikke forstå at vi snart er på vei hjem til Norge igjen, tilbake til hverdagen.

Båtturen tilbake denne gangen, var ikke like ille som sist gang, men djiiisus for et reisefølge vi hadde. Det er tydeligvis fellesferie for italienerne nå, for du hører og ser dem hvorhen du går. På båten var de så absolutt i flertall, og makan til arroganse skal man leite lenge etter. Sutring og klaging fra øst til vest, og guriland for noen spisse albuer de har. Er det en ting jeg har observert, så nytter det sjeldent å kjefte og ta frem pekefingeren. Da går rullgardina ned, og man blir ignorert og kommer bakerst i køen. Det tålte dessverre ikke Mr. Italiano, og slang dermed ut flere “f*** you” ord tilbake. Spør du meg, så håper jeg de står igjen på kaia ennå, for sånn oppførsel er jo bare flaut.

Det var litt av et kultursjokk å plutselig ha biler og motorsykler rundt seg igjen. Jeg har på ingen måte savnet det, og lengter allerede etter roen ute på Gili Trawangan. Hvis noen hadde tilbudt meg å bli der ute i paradiset, gjerne året ut, hadde jeg nok uten tvil slått til. Vel, så eplekjekk er jeg nok ikke. Savnet etter gutta mine og ikke minst Pippi og Sol hadde nok etterhvert blitt helt uutholdelig. 

Bildene under ble tatt på en liten to-timers rusletur bort til skilpaddeungene som visstnok også reddes der som her på Bali. Jeg kunne sitti i timesvis og sette på “livet i gata”, for det er så fargerikt og vakkert. Eller hva synes dere?

 

Når vi tok farvel med de gode hjelperne vi har hatt på Hotel Vila Ombak i dag, så var jeg egentlig ikke så trist, for jeg vet at vi en dag kommer tilbake. Jeg er helt nødt til å tro på det…

God helg kjære dere!

Klem Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#ferie #bali #mammablogg #sommer

Se på det fornøyde smilet!

God morgen!

Da har vi våknet opp til vår aller siste dag her på Gili Trawangan. Det er noe vemodig, særlig med tanke på hvordan dagene her ble, men jeg er overbevist om at vi en vakker dager kommer tilbake.

Fra dag en, har Mille spurt om vi kan dra på spa i sammen. Jeg sa vi skulle vente til vi kom til Gili, men hver gang hun spurte her, svarte jeg at hun burde bli frisk først. Det drøyde jo litt med akkurat det der, så for to dager siden overrasket Bjørn Erik oss med 1,5 times massasje her på hotellet. 

Lykkeligere jente skal man leite lenge etter. Det kom ikke så mye som et kny fra henne når det pågikk, og etterpå var hun helt salig. Vel, det var vi nok begge to, for dette var jo bare helt nydelig. 

Vi snuppene pleier å unne oss dette på feriene våre, for det er noe eget å få oppleve denne luksusen i sammen. Når vi fortalte Bjørn Erik hvor flinke disse damene var, ble han nok bittelitt misunnelig, så han spurte om Mille hadde lyst å bli med han en tur i går også. Noe overraskende takket hun nei til dette, for dette var noe hun helst gjorde med mammaen sin. Jøss, det var merkelig, så i dag tenkte jeg vi skulle gå alle tre. 

Siste dag, siste krampe, og vi er oppe tidlig for å få mest mulig ut av dagen. Det er nasjonaldagen til Indonesia, og det har pågått forberedelser til denne store feiring i dagevis. Vi skal selvfølgelig være med på festen, som starter klokken 19 i kveld. Da skal finstasen på igjen, for siste gang i dette nydelige paradiset…

 

Nå har Mille også våknet og startet dagen med å innta en haug av medisiner. Hun snakker litt igjen for en gangs skyld og innrømmer at halsen er ørlitt bedre. YES!

Skrives snart igjen, kjøre dere!

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#ferie #velvære #sommer #bali #mammablogg

Hotellområdet er best nå som Mille ikke er helt i form…

God kveld fra Gili og Hotel Vila Ombak, dere!

I dag kom jeg helt ut av de gode rutinene mine med blogginga. Lille frøken Mille-mor sperret nemlig koden på safen i går, så jeg ikke fikk ut Macén min. Jeg pleier som regel å redigere bildene og laste de opp ved midnatt, så jeg kun har igjen å skrive litt på morrakvisten før vi går til frokost. I dag ble det altså bare tullball, så derfor ble ingenting gjort før vi dro på stranda.

Jeg ligger noen dager etter også med handlingene, men det får være innafor nå som ferien ble litt uten om det vanlige. Akkurat nå er klokka litt over åtte på kvelden, og Mille sover før vi skal ut å spise sein middag. Hun hadde nok helst sett at pappaen dro og hanket inn litt take away, men nå som vi kun har to kvelder igjen her nede før vi returnerer til Bali, har vi helst lyst å komme oss litt ut å nyte siste rest.

Gårsdagen var helt fantastisk, til tross for at Mille havnet hos legen igjen. Det ene tar dessverre det andre, så nå sliter hun med en forferdelig halsbetennelse. Atter en gang har vi byttet medisiner, og igjen håper vi på en bedring, men jeg er redd hun må hjem til Norge først før vi får tatt knekken på alle basiluskene. Jeg savner sårt det sprudlende glade reisefølget mitt, for hun er langt i fra seg selv, stakkars. Derfor trives hun best her på hotellområdet, nærme legen og rommet sitt. Hun orker ikke å gå for langt, og heller ikke å bruke sykkelen vi har leid, så nå er jeg virkelig glad for at vi bor så bra som vi gjør. Det mangler ingen verdens ting her, servicen er upåklagelig. De ansette her aner ikke hva godt de kan gjøre for oss. Vi har til og med fått dyttet under døra her, invitasjoner til det ene og det andre. Blant annet gratis middag, og det sier man jo ikke nei takk til. 

Da fikk jeg plutselig brukt for finskjorta mi allikevel. Ser nemlig at jeg igjen har bomma fullstendig på pakkinga når det kommer til slikt tøy. Selv om jeg halvverte den type klær med tanke på at jeg ikke brukte dem i fjor heller, ligger det meste ganske så urørt. På en øy som det her, trenger man ikke å pynte seg så mye, men så klart er det litt stas å se litt alright ut når man blir invitert til bords med hvite duker…
 

Det ser nesten ut som om Hotel Vila Ombak disker opp med buffet hver kveld, men jeg foretrekker helst meny…og det fikk jeg så klart.

Det er så koselig å sitte sånn som det her på stranda å spise, for man har jo allverdens ting å følge med på. Jeg måtte selvsagt ned å småprate litt med de fyrene her som kveldsfiska litt. Kun med å kaste garn fra bitteliten båt…

Nå lager han far ablegøyer her for å få frøkna i gassen. Så blir det å lokke i henne litt mat, altså fem pommes frites eller en vårrull, så hun får tatt de siste medisinene sine for i dag.

Ønsker dere alle en fortsatt finfin dag! Ser mange har kommet hjem fra ferie nå, og det er altså så stas å se alle ungene som har begynt i barnehage, SFO og faktisk på skolen allerede. Vi er ikke på plass hjemme i Stavanger igjen før seint på mandag, men om snuppeline blir klar for skolen allerede på tirsdag, er jeg veldig usikker på.

Kyss og klem Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#reise #ferie #sommer #bali #mammablogg

Hello turtles ❤

God morgen.

Nå har han far en overraskelse på lur til Mille og meg, så om en liten halvtime er vi nødt til å få lokka snuppeline i klærne å få henne med oss. Det ser gjerne ut som om hun har det tålig bra nå på Snappér og innleggene, men det er dessverre ikke en realitet. Immunforsvaret er ikke på topp, så for tre dager siden klagde hun over vondt i halsen også. Det gjør at vi må krangle om hver minste lille vannslurk og matbit, og med tanke på at hun i utgangspunktet har fått i seg veldig lite fra før av, er dette en viktig kamp vi må ta, men som gjør denne ferien ganske så trist til tider.

Det vi derimot ser, er at hun glemmer det vanskelige når vi gjør kjekke ting, og særlig hvis det har noe med vann å gjøre. Der er hun og jeg ganske like, for vi beveger oss mye lettere til vanns enn til lands. Derfor leide vi oss båt i går, og dro på fem timers herlig tur med tre lange stopp for å snorkle samt en koselig lunsjpause på øya Gili Air.

Det store ønske var selvfølgelig å få oppleve skilpadder underveis, og vet dere hva? Vi møtte hele fire stykker på vår vei ❤ Mille klarte faktisk å se en gjennom glasset i bunnene av båten etter kun ti minutter, og da var vi alle overlykkelige allerede. Deretter fulgte vi en utover mot dypet på vårt aller første dykk, fant en sovende på ti meters dyp og det aller aller største og flotteste opplevelsen lot vente på seg helt på slutten. Det var sterk strøm, så Bjørn Erik ble hos Mille og passet på henne, mens jeg snorklet etter båtmannen vår. Det var nok på grunn av hans skarpe øye at vi var så heldige denne gangen, og han pushet meg mot strømmen til en gedigen skilpadde som lå fredelig og spiste på tom meters dyp. Jeg lå over denne nydelige skapningen i flere minutter…mens tårene rant. Den brydde seg ikke døyten om at jeg var der, følte seg ikke trua og hadde på ingen måte hastverk. I det den var på vei bort igjen ble jeg vinket på av guiden vår, og han pekte på skallet og ba meg kjenne på den. Ikke visste jeg der og da at det er strengt forbudt (dere kan tro jeg fikk så det holdt av BE etterpå), men til mitt lille forsvar, jeg tok bare forsiktig på skallet med pekefingeren. It made my day ❤

 

Jeg var selvfølgelig ikke rask nok med kameraet, men dere skulle hørt jublene når Mille så den første skilpadden!

Snuppeline i sitt rette element.

DCIM101GOPROG0022638.JPG

Gili er virkelig et helt fantastisk dykkerparadis, men bildene her gir ikke det helt riktige inntrykket. Det er myyye flottere i virkeligheten.

DCIM101GOPROG0022656.JPG

DCIM101GOPROG0043088.JPG

DCIM102GOPROG0063895.JPG

DCIM101GOPROG0022689.JPG

DCIM101GOPROG0043251.JPG

DCIM101GOPROG0043315.JPG

My hunk ❤

DCIM102GOPROG0064018.JPG

Her er man i ferd med å lage “falskt” korallrev, helt utrolig at det går an.

DCIM102GOPROG0063988.JPG

DCIM102GOPROG0063701.JPG

Ja, sånn ser det ut når man plutselig svømmer over en gjeng som dykker, da får man boblebad.

DCIM101GOPROG0042795.JPG

Dette var rått. Her går veggen 90 grader rett ned, og en dykker er på vel opp.

DCIM101GOPROG0043342.JPG

To glade lakser.

DCIM101GOPROG0022636.JPG

Brødmating på gang.

DCIM102GOPROG0063760.JPG

DCIM102GOPROG0063975.JPG

Klarer dere å skimte den mørke flekken i hjertet? Det er faktisk en liten sovende skilpadde. 

DCIM101GOPROG0042859.JPG

Etter en slik dag, glemmer man gjerne at man ikke er helt i form, man får en etterlengta pause. Nå er klokka snart 13 her, og Mille som har fått frokost og medisiner på senga, og hvilt med barne-TV i flere timer. Det blir spennende å se om hva hun synes om overraskelsen. Nei, nå må vi løpe!

Ha en superduper dag dere, skrives seinere!

Klemmer sendes i fleng, Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#ferie #sommer #bali

Umåtelig vakkert ❤

Åhhh, halleluja, dette var tidlig, dere!

Erfaringsmessig, har Mille mest energi fra morningen av, så i dag har han far bestilt båttur til oss allerede fra klokken ni. Det betyr at vi må være klare til frokost allerede halv ni, og samtidig være ferdig pakka til å dra rett etterpå. Så når dere der hjemme er klare for å stå opp, er nok vi allerede kommet hjem igjen, tenker jeg. Forhåpentligvis har vi snorklet med skilpadder og en rekke fargeglade fisker, og ikke møtt på haier som Mille og Bjørn Erik erter meg med.

I går kveld derimot, syklet Bjørn Erik og jeg ti minutter rundt på den andre siden av øya for å se solnedgangen. Den er altså så umåtelig vakker her, og kanskje noe av grunnen til at jeg så gjerne ville reise tilbake hit. Det å sitte henslengt i en sakkosekk med sin kjære ved sin side å få oppleve dette vakre i sammen, er bare helt amazing. Hadde Mille vært sprek nok, hadde vi nok gjort det her hver bidige dag, men hun så heller sitt snitt til å få være aleine en stund å se Cartoon Network i stedet. 

Det var utrolig deilig å bevege på seg litt for en gangs skyld. Det går jo nesten av seg selv å sykle her. Padde flatt, og grusveien har faktisk blitt litt bedre siden sist. Vel, jeg var ikke så veldig høy i hatten når vi skulle hjemover igjen, for det var umulig å unngå å treffe på noen ganske så store hull i kveldsmørket. Det hadde nok vært lurt å ha med seg en liten lommelykt hjemmefra, men hallaisendaisen, jeg kan ikke huske på alt heller.

Da ble det altså tid til en bitteliten date allikevel ❤

Me:”Nå skjer det far, nå skjer det! Ta masse bilder!” Bjørn Erik:”Ehhh, nei!”

Så vakkert!

Litt klissklass…

Det ble bekmørkt rett etterpå, så vi var raske med å komme oss hjem igjen til snuppeline…

Nei, nå må jeg løpe dere, fiskene kaller!

Ønsker dere alle en riktig så god start på uken, klem Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#ferie #sommer #bali #reise

Jaja, jeg må vel bare krype til korset og innrømme at det var verdt det…

Heihei, igjen, fra Giili!

Jeg skal ikke bruke all verdens tid på formen til Mille i dag, men må få nevne at det ble et lite tilbakefall i går. Hun badet nok litt for mye i bassenget. Der og da kjente hun ikke at hun gjerne trengte å hvile litt inni mellom slaga, og vi som foreldre glemte oss helt ut. Vi nøyt å se henne le igjen, og vi trodde ærlig talt hun var klar for det. Jaja, sånn kan det gå, så i dag er vi tilbake til å kun chille på stranda.

Dette innlegget blir derfor en liten digresjon fra vi var på Bali, og det må jeg nesten få lov til siden det er begrensa hvor mye jeg kan få ned på papiret om “livet rundt solsenga mi”. Særlig med tanke på at jeg i utgangspunktet ikke er så glad i å sole meg. Dere skulle ha vært flue på veggen her tidligere i dag. Jeg må nemlig finne på noe, for å ikke kjede meg i hjel, så i dag ble det “Nina leker med bokstavkjeksen til Mille i sanda”. Ikke særlig kreativt, men sånn går no dagen.

Min kjære Bjørn Erik er som jeg har nevnt tidligere ungenes aller beste aktivitetsleder. Ikke bare digger han tanken å gjøre noe kjekt for dem, han elsker alltid opplevelsene selv også. Er det en ting jeg gjerne styrer unna, så er det vannparker. Jeg var stor fan før, men nå som helsa skranter, er jeg livredd for å bli verre av ting med fart og spenning. Derfor følte jeg meg en smule raus når jeg inviterte gjengen min med på den godt omtalte vannparken Waterbom Bali. Jeg fant meg en stille og rolig solseng i skyggen og blogga, mens “ungene” forsvant ut på sprell.

Det var ikke mye jeg så til dem den dagen, men av og til kom de heseblesende innom for å “rapportere”. Bjørn Erik som har opplevd det meste av dette før, kunne fortelle at dette var bra greier. Det var nok av spennende attraksjoner å velge mellom, og det beste av alt, han fikk lov å ha med seg GoPro kameraet, YEEEAH! Fyttikatta så deilig det må være å fortsatt klare å finne barnet i seg som godt voksen. Dere skulle nemlig sett geipen på dem begge når herligheten stengte. De kunne med andre ord ikke få nok ❤
 

En utrolig fin familiepark, et moderne anlegg, som i tillegg til alle skliene kunne by på flere bassenger, restauranter og egen spa avdeling.

På den grønne nederst til høyre var max kg for to i flåten 160 kg. Ikke rart Bjørn Erik og Mille omtrent føyk over kanten. Mille tok på den oransje kanten. Den ble derfor kun med denne ene gangen.

Moroklumpen min…

 

 

 
 
Bjørn Erik har som sagt klart å filme mange av de kuleste opplevelsen fra dagen, og jeg håper virkelig jeg klarer å få de med her. Hvis ikke legger jeg ut snutten på siden min seinere i dag. 
 

Nyt søndagen i dag dere, klem Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#ferie #sommer #bali

Salmonella er noe driiit, men nå går det mye bedre, og det er helt slutt på å drikke milkshake…

God morgen, fine dere ❤

Her på Gili Trawangan har vi akkurat våknet selv, alt for seint til å rekke frokosten som slutter halv elleve, men det gjør ingen verdens ting. Alt her nede handler jo nå om at Mille skal bli frisk og ha det bra, og søvn er jo den aller beste medisinen.

Hun fikk altså påvist salmonella forgiftning allikevel, noe svakt, men det er helt sikkert fordi hun har hatt det en stund, og så har hun i mellomtiden klart å kvitte seg med det meste selv. Husk Mille har ekstremt høy smerteterskel, hun klager veldig sjeldent når hun har det vondt, men denne gangen har hun helt klart hatt det tøft. Hun har hele tiden fått medisiner mot diaré og oppkast, men utenom Apocillinen vi hadde med fra Norge, har hun tatt noe for den agressive Salmonellaen. Det har hun derimot nå, og det er ikke ofte hun kjenner magevondt lenger. Slappfisk er hun jo så klart ennå, og magen som omtrent er helt tom, gir henne mye gass i magen som må rapes ut, men nå føler vi i alle fall at vi har en viss kontroll.

I går etter at sola gikk ned på stranda hvor både Mille og jeg duppet av, dro vi tilbake på rommet og lot Mille sove enda et par timer. Når hun våknet, sa hun endelig de etterlengta ordene: “Jeg er sulten”. YES, endelig ønsket hun av egen fri vilje å spise noe, og det har jeg altså venta på en evighet nå. Klokka var vel nærmere 21, men her på Gili er det ennå “tidlig” for mange, så da bar det av sted for å kjenne på kveldslivet her på øya.

Det er altså en fryd å rusle rundt i gata her på kvelden. Folk slapper virkelig av i godt lag hvorhen du ser. Enten henslengt i sakkosekker på stranda, rund koselige restaurantbord eller gående rundt som oss. Det koster en slikk og en ingenting for en øl her nede, så folk velger heller å slå seg ned i grupper å ha vorspiel ute, enn å sitte på kjedelige hotellrom. Etterhvert rusler de videre til et par utrolig kule utesteder hvor man faktisk danser ute i gatene og på stranda. Det er jo som jeg har nevnt tidligere kun en gate her, en liten grusvei som går rundt hele øya, så det er umulig å ikke få dette med seg.

Mille synes dette var stas. På veien hjem etter å ha fått i seg en halv barnemeny med mat, planta hun hånda si godt inn i pappa sin trygge, og gikk gjennom alle disse danseglade menneskene med store øyne. Det er jammen meg godt vi har noen år igjen før vi skal slippe henne ut i dette. Vi kan jo håpe hun kanskje ikke synes det er så stas, men er hun som oss andre i familien, så er jeg redd hun liker å få lufta dansefoten en gang i blant hun også…

 

Tenk dere det kaoset når folk skal finne sykkelen sin igjen etter endt festing…

Jeg blir så glad når jeg ser folk bruker sykkel og tar beina fatt i steden for å benytte seg av disse stakkarne…

I dag tar vi det fullstendig med ro og går ikke ut før sola er på vei ned igjen. Vi skal nemlig forsøke oss på en solnedgang på andre siden av øya, og det krever en bitteliten sykkeltur. Det er greit å foreta seg den uten at det er så alt for varmt, men først må vi jo selvsagt teste ut formen til snuppeline. Akkurat nå spiser hun mariekjeks i senga til pappaen sin og drikker masse vann. 

 

Ønsker dere alle en finfin dag, klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#ferie #sommer #reise #bali #mammablogg