En drøm av en kjole i gave fra mamma…

God kveld, kjære dere 

Her hjemme er vi fortsatt i helgemodus, for Mille startet uken med å ha planleggingsdag. Morgendagen derimot, blir ingen hviledag. Mille må tidlig opp for å dra i stallen og øve seg til neste helgs sprangstevne, og Bjørn Erik, som tramper rundt meg her nå, skal holde sin aller første 1. mai tale. Deretter skal vi selvsagt gå i tog, med alle de andre “kameratene”, og høre på enda flere taler, tenker jeg. Det er meldt regn og seks grader, og jeg kjenner jeg fryser allerede, men det stopper oss selvsagt ikke.

I helgen derimot, var værgudene snille mot oss. Strålende solskinn la en nydelig ramme rundt konfirmasjonen vi var i, og endelig kunne jeg vise frem den nye kjolen min. Den ble kjøpt for pengene jeg fikk av mammaen min til bursdagen min nylig, og jeg synes altså den er sååå fin. Jeg har alltid falt pladask for flagrende store ermer, det har på en måte aldri gått av mote inni hodet mitt, så jeg var jo så happy når jeg plutselig snublet over den herlige kreasjonen.

Jeg pleier svært sjeldent å kjøpe kjoler, for jeg går jo omtrent aldri i dem (det er alltid en onepiece som passer for anledningen, vet dere), men det er nå engang sånn at jeg kan kjøpe hva som helst for bursdagspengene mine. Det er fort gjort for noen å la pengene gå rett inn i husholdningen, men det gjør ikke den dama her. De lå en stund og varmet i lommeboka, men så kom jeg altså over DET supersalget og DEN kjole. Var jo bare å slå til da…

Tusen takk, mamma 

Det vises kanskje litt dårlig på bildet her, men kjolen er altså mye lengre bak en foran. Jeg føler nemlig ikke at jeg kan ha så lårkorte kjoler mer, men denne varianten var helt okei.

Håper dere alle hadde en finfin helg, og at dere er klare for å joine oss i toget i morgen. Eller blir det kanskje litt hagearbeid i steden? Jeg håper jeg får tid til det sistnevnte også, for det står seksti små stemorsblomster og skriker på meg her nå. De vil gjerne få komme i jord og potter snart.

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#mammablogg #kjole #mote

Jentungen min ❤

Happy Sunday, dere 

Dere har helt sikkert for lengst fått med dere at jeg liker å skrive om minstejenta mi, Mille. Deler på godt og vondt, og det gleder meg at det i det siste blir mer og mer solskinnshistorier. Hun er ei drøm av ei jente å få oppleve, sprudlende og blid, men selvsagt også tankefull til tider.

I går var vi i konfirmasjon, og hun fikk finne frem akkurat det hun ville i klesskapet mitt. Prøvde å styre henne i mot noe fargerikt og livlig, men valget hennes falt på en stroppeløs svart kjole med en liten pyntejakke til, tights og hvite basket sko. Jeg fikk lage bølger i håret hennes, og sette på et bandana skjerf, og hun følte seg som den fineste jenta i verden.

Hun strålte i selskapet, for hun er som mora si, hun liker så absolutt å være i lystig lag. Få være seg selv i trygge omgivelser. Tårene flommet derimot over, når to av de minste barna tok til ordet og sang Barn-TV sangen “Være den du er” til konfirmanten. Dette er nemlig Mills sin sang, en sterk låt med et viktig sårt budskap. Det er nå derimot godt å ta tak i følelsene sine, noe vi i familien Thorsen er nokså gode på. Taler og sanger, minner og drømmer, det var godt å kjenne på hele følelsesregisteret 

Nå har jeg alenetid, og jeg tenkte derfor jeg skulle ta meg en liten tur ut og koste og stelle litt. Sola skinner, og en kan jo ikke sitte inn da.

Håper helgen er god mot dere, klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#mammablogg #hverdag #barn

Buss-skuffelse, konfirmasjon og ny…onepiece!

Fredag, jo!

Stakkars Mille-mor, snakk om dårlig start på helgen. Hun har insistert hele uke på å få lov å ta bussen selv til stallen, særlig etter å ha hatt besøk av en annen stall-gutt som bor her på øya vår, og som annen hver dag tar bussen til samme sted som vi har hesten vår. Hun har på egenhånd lært av han hvordan det gjøres, og mast hver bidige dag, og i går fikk hun endelig pappaen sin også med på laget.

Bjørn Erik og Mille hadde lagt opp reiseruta helt perfekt i dag. Først skulle hun ta bussen fra Hundvåg og inn til sentrum, noe vi visste hun enkelt ville klare, siden hun gjør det hver onsdag når hun møter støttekontakten sin Mari. Det hun derimot måtte være litt påpasselig med, var tiden hun brukte mellom de to buss-skiftene. Hun hadde nemlig bare fem minutter på seg fra å gå de par hundre meterne, og måtte derfor ikke somle.

Uff, jeg fikk altså så vondt av henne når hun ringte meg gråtende og så at bussdørene lukket seg rett i fleisen på henne. Hun hadde kommet seg sist av bussen fra Hundvåg, fordi de som skulle på hadde trengt så mye at hun ikke klarte å komme seg raskt nok av. Hun hadde hastet avgårde, kom seg helt opp til dørene på neste buss, men selv om sjåføren så henne inn i øyene, dro han avgårde uten henne, hjertesukk.

Det ble en veldig dårlig førstegangsopplevelse, men hun hadde med seg ukepengene sine, så jeg ba henne gå å kjøpe seg en is før neste buss kom. En is redder det meste, og tyve minutter etterpå ringte hun glad og fornøyd og fortalte at hun satt på bussen igjen, men var det den rette mon tro? Vel, det stod skrevet Randaberg på den, og hadde visstnok riktig nummer femten på seg også, MEN den tok ikke av ved slakteren, den siste lange kneika til stallen, men kjørte derimot strake veien videre.

Det er et stykke å gå fra hovedveien og helt bort til stallen, og det hadde visst rent en tåre og to, men alt dette fikk jeg dessverre ikke med meg. Den fine jentungen vår ringte nemlig ikke før hun var fremme i stallen, og da var hun selvsagt blid som ei lerke. Vel og merke litt gåen i beina, men med godt mot, og kjempeglad over å ha kommet frem og løst humpende i veien av seg sjøl. Pappaen brummet i fra Bergen:”Det var dette jeg var litt redd for”, mens mommo i Oslo sa:”Jaja, da har hun lært mye på en dag”, og jeg, jo jeg var bare så lykkelig og stolt over at Mille selv følte at hun mestret det her, men om hun skal få gjenta det med det første, det er jeg litt usikker på.

Hva skal dere gjøre den helgen her da? Vi skal i konfirmasjon i morgen, til sønnen til venninnen min, så i dag skal batteriene lades opp…i den nye onepiecen. Jeg har igjen fått meg heldress i håndklestoffet frote, og helt ærlig dere, jeg kunne bodd i denne hver bidige dag. Kan selvsagt ikke det, men dere kommer garantert til å se den mye gjennom hele sommeren. Venninnene mine ler litt av meg, og lurer på når nok er nok når det kommer til alle disse kosedressene, men selv mener jeg selvsagt at jeg aldri får nok. Jeg har fine til bybruk, baggi til sofabruk, stroppeløse til sexybruk og nå altså disse herlige til sommerbruk. I just løøøve them!

Elsker disse ringene, men “E”én falt av, og som dere ser kom den på feil vei igjen…


 


 

Nå venter jeg på at Fedex skal komme å levere en pakke tik Pelle på døra her, og så skal jeg ta en liten tur på Ikea før jeg henter Mille i stallen. En ting er at hun innimellom kan få ta bussen til stallen tidlig på dagen aleine, men det er ikke snakk om å ferdes i byen aleine på kvelden. Etterhvert kommer Bjørn Erik hjem fra Bergen også, og da tenker jeg vi skal planlegge morgendagen litt.

God helg, kjære dere 

Klemmer sendes i fleng, Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#mammablogg #hverdag #onepiece

Blideste jenta ever ❤

God kveld, kjære dere 

I dag står jublene i taket. Mille har fått sine aller første høye ridestøvler, og hun synes det er sååå stas. For som dere helt sikkert allerede har fått med dere, Mille har i en evighet nå hatt store utfordringer i forhold til fottøyet hun trenger i stallen. Vår fine 12-åring er nemlig oppe i størrelse 46 i sko nå, og da blir ridestøvler beregna på menn alt for tunge for henne. I tillegg så har hun heller aldri fått plass til de spesiallagde sålene hun så sårt trenger, men nå er altså problemet løst.

Norsk Ortopedisk Klinikk, NOF, har kommet inn på banen og reddet det hele, fra nå av skreddersyr de alle skoene til henne. Tenk det da dere, de har klart å sy helt perfekte ridestøvler, og makan til smilende jente skal man leite lenge etter 

Sol:”Er du grei og tar av meg bittet så jeg får tygd dette gresset skikkelig?”

Det går fint å ri uten bitt også.

Happy mum 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#mammablogg #hesterbest #hobby

Heldige meg!

God kveld i stugu, dere!

Nå har vi akkurat vært forsøkskaninger for Bjørn Erik. Han overrasket oss noe slitne stalljenter med en helt nydelig calzone, og det helt herlig å entre dørene her og synke ned i sofaen uvitende om den fine gesten. Jeg turde derimot ikke å ta så alt for mye, for jeg har fortsatt lørdagens spiseopplevelse friskt i minne, men det var såpass godt at jeg allerede nå gleder meg til restemat i morgen.

Jeg fikk meg altså en herlig overraskelse i dag, men heldige meg fikk faktisk en stor en i går også. Bestis Tonje troppet opp her med verdens nydeligste bolmsterbukett, og ikke nok med det, hun inviterte meg også på middagsdate og konsertopplevelse med en av mine absolutt favoritt artister, nemlig svenske Lisa Nilsson. Jeg blir aldri lei av den dama der, var på utallige konserter med henne på 90-tallet, og tenk, nå kommer hun altså tilbake til Stavanger…og meg 

Det er ikke enkelt å finne på bursdagsgaver når man har blitt et halvt århundre. Jeg har kommet dithen at jeg konstant forsøker å kvitte seg med ting fordi jeg rett og slett har alt for mye, men en opplevelsegave skaper jo gode minner for livet, så dette var virkelig en finfin gave, av fineste Tonje 

Nå ser Bjørn Erik stygt på meg, han vil jeg skal legge bort Macén for å endelig se første episode i sesong to av Westworld. Jeg er egentlig ikke helt klar for å surre meg inn i dette sinnsyke virvaret av noen forskrudde historier igjen, blir helt stressa av det, og man blir jo så hekta også. Har nok uansett ikke noe valg, så da får vi heller skrive mer i morgen dere.

Fortsatt god kveld, klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

En helg helt i min ånd, vel foruten om overspisinga da…

Heihei, fininger!

Det har virkelig vært godt å ha Bjørn Erik hjemme igjen. For etter å ha hengt sammen 24/7 over lengre tid, var det faktisk kjempetrist, når han plutselig pakka kofferten igjen for å dra bort hele uka. Han er så absolutt min aller beste venn, gode lytter og ikke minst kritiker. I tillegg så er det jo ingen andre som takler å omgås meg med all impulsiviteten min. De påbegynte og evigvarende prosjektene mine flyter til tider rundt uten substans, og snille han, stiller hverken spørsmålstegn med det jeg holder på med eller pusher meg til å bli ferdig. 

Det hender jeg drømmer om å flytte nærmere hesten vår Det hadde spart oss både for tid og penger, men akkurat nå så har jeg det egentlig veldig bra her vi er. I hele 21 år har vi ordna og styrt i redet vårt, og det er her ungene har vokst opp og føler seg hjemme. Nå har vi begynt forberedelsene til sommeren, og jeg håper vi kan være mer ute på verandaen i år enn det vi var i fjor. Bjørn Erik har etter mitt ønske fjernet alle bedene mine, for å lette arbeidsoppgavene ute, men jeg har ennå plenty av utepotter å pynte opp med.

For å gjøre det enkelt for meg, hentet derfor Bjørn Erik de tyngste pottene frem i helgen, vasket dem, og gjorde de klare for nye søte margeritter. Jeg elsker de hvite små blomstene, som kan stå en evighet før de må skiftes ut, og jeg synes de passer perfekt til de lilla pottene. De tolv flamingoene, store og små, fikk også endelig se dagens lys, så nå lyser favorittene mine opp på hvert bidige hushjørne. Jeg føler jeg aldri får nok av dem, de gjør noe godt med meg, så dere skal ikke se bort i fra at det blir flere av dem i løpet av året.

Bjørn Erik gjør det enkelt for meg når han henter frem alle de tunge pottene og stiller de opp på rekke og rad. Det var på tide å skifte ut den visne lyngen og de gamle påskeliljene.

Gammel løk er samlet inn og de skal etterhvert plantes om i stallen.

Jeg elsket å putle rundt i hagen i timesvis før, men nå har det dessverre blitt en alt for stor energityv. 

Ellers så må jeg få nevne at det går veldig bra med det å ha kutta ut snop og brus i ukedagene, men at jeg kliner skikkelig til på lørdagene, og overspiser dessverre hver bidige gang. I helgen gikk det skikkelig ille, magen tålte ikke alt fettet jeg døtta i meg, så jeg havnet på baderomsgulvet i de “føde”krampene. Jeg er altså så innmari dårlig på det der, fikser ikke smerter i det hele tatt, så da var det godt å ha venninner på tråden som lo så de grein innimellom slaga. For det er ganske latterlig at ei voksen dame på 50 ikke klarer å styre seg, spiser til hun får sting, og blir så dårlig etterhvert at hun er nødt til å spy som en gris. Bjørn Erik mente jeg så så dårlig ut der en stund, at han hadde lyst til å ta meg med på legevakta, men neida, det hadde vært alt for flaut. Halv fem natt til søndag sovna jeg endelig, og nå håper jeg dette var siste gangen, men når det er sagt så tviler jeg på det…snop er nemlig livet!

Der fikk jeg melding av bestis Tonje, hun spurte om hun kunne ta seg en tur, hun har nemlig en overraskelse til meg, omg, så spennende!

Ønsker dere alle en riktig god middag og kveld, skrives igjen i morgen!

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Hjelpedumeg, det var ikke lite heller som ble med hjem!

God lørdag, dere!

I går stupte hele gjengen til sengs før elleve, så i dag var vi tidlig på´n. Mille hadde et stort ønske om å få sitte bak på Harleyén til pappaen sin på vei til stallen, og det fikk hun selvsagt. Brølende ut av gata kjørte de avgårde, så da var jeg plutselig aleine igjen. Jeg skulle som sagt ta tak i kaoset på badet i går, men det utsatte jeg liksågodt til i dag, så nå vet dere hvor dere har meg de neste timene.

Det er kanskje litt fjortis å lage et helt innlegg om hva man shoppet på ferien, men denne gangen tok jeg uansett bilder underveis og sendte hjem til Mille-mor. Hun hadde nemlig laget en ønskeliste før vi dro, en nokså fornuftig en også for en gangs skyld, og da er det jo faktisk gøy for en gangs skyld å handle litt. Tro det eller ei, jeg går normalt sett fort lei av å gå i butikker, men når jeg veit hva jeg skal ha, og slipper å stresse rundt uten mål og mening, er det straks mer moro. 

Det ble altså en del ting til minstemannen, litt til han mellomste, mens han eldste høstet Taxfree varer. Ellers så kjøpte Bjørn Erik og jeg oss en del klær, særlig når koffertene forsvant på veien hjem og vi havnet i Canada et døgn, og det ble selvsagt med hjem en del annet stasj også ser jeg.

Øverst på ønskelista til Mille stod det “bikini”, og disse to kostet ikke mer enn en hundrelappen, kupp ikke sant?

Under stol jubel, ble disse plaggene pakket ut. Vi har akkurat sett alle sesongene av “Stranger Things” med Mille, så dette var stas.

Mille hadde aldri hørt om Calvin Klein før, men det har hun nå.

“Underamour” trengningstøy.

Mille har øredobber en stund nå.

Så klart måtte vi finne litt rideutstyr.

Mille er den eneste som spiser mais her i huset, og synes disse holdere var nokså kule.

Mille trengte en treningsbag, men vi klarte ikke å bestemme oss for størrelsen, så da kjøpte vi en av hver.

Det ble selvsagt tenkt på dyra også, og disse halsbåndene falt jeg pladask for.

Bæsjeposeholder med lommelykt, helt genialt om kvelden når jeg leiter etter “blyantene” til Pippi.

Så klart jeg shoppet julepynt! 
Etter å ha vært timesvis i hangarskipet USS Midway, les gjerne her, ble det helt naturlig å ta med seg det amerikanske flagget hjem.

Rosa nisse fra San Francisco.

I Canada kan alle stå på skøyter, så på hjemveien, les gjerne her, fant jeg disse.

Den styggeste engelen ever fant vi i Las Vegas, men det er jo litt artig at den er laget av brukte Coca Cola bokser. 

Pelle var klar i sin tale:” Kjøp heller noe ordentlig til meg, noe med kvalitet og noe jeg vil gå med, enn alt det tullet dere gjerne finner”

Satset på litt tull også…

Kristin og Dennis fikk gryte og tallerkner til jul i “Le Creuset”, farge Carribean, så jeg håper disse faller i smak.

Han far har kjøpt seg snekkerbukse igjen, og et lass av nye t-skjorter i disse variantene.

Så var det ting til “myself”

Dufteservietter til bruk i tørketrommelen, blir alltid med hjem fra statene.

Det er fortsatt litt å tjene på å kjøpe shampo.

Disse børstene er helt uunnværlige her i huset. Lett å få tak i på frisørsalongene her hjemme, men når de plutselig dukket opp “over there”, hamstret jeg. 

Har jakker en stund nå.

RuPaul! Min store drag helt!

I år trenger jeg ikke å stå i kø for å få malt pride flagget på kinnet når vi skal gå i tog, for da tar jeg heller i bruk disse “tatoveringene”.

Disse saftmuggene som rommer hele 3,8 liter, til 25,- pr. stk., er allerede flittig i bruk.

Jeg kunne selvsagt ikke la disse ligge igjen i Las Vegas.

Ja, det ble en del nye flamingoer.

San Francisco stuff. Fineste sokkene ever, men tør jeg å vaske de?

Ikke kjøpt og betalt, bare min 

Det ble litt ja…

Nyt lørdagen, dere!

Kyss og klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#reise #amerika #ferie

Jeg skulle ønske…

Hei!

Jeg lar meg nok dessverre ofte provosere. Det jeg derimot har lært meg med åra, er å ikke gå ut i full “krig” på diverse innlegg. Jeg forsøker heller å være kort og konsis med meningene mine en gang, og så trekker jeg meg ut, ferdig med det. Jeg trenger ikke å spy ut argumentene mine på ørten forskjellige måter, og har heller ikke behovet lenger for å ha siste ordet. Det var til tider forferdelig slitsomt å debattere til krampa tok meg, særlig når grensene mellom seriøst snakk og personlig angrepet, stadig ble mindre og mindre. 

Det er derimot en rekke tanker som stadig dukker opp, og som jeg gjerne skulle ha diskutert oftere, men det koster rett og slett for mye. Det å bruke energi på ting man ikke får gjort noe med, er bare tull, sier en kjær venninne av meg, men det må da være lov å lufte dem litt her, eller hva sier dere?

Jeg skulle ønske;

  • At jeg turde og hadde baller nok til å oute, altså avsløre og offentliggjøre horrible personopplysninger om enkelte som folk burde holde seg langt unna. Jeg veit blant annet om grusomme “menn” som banker livskiten ut av damene sine, men som allikevel blir sett på som “den reale karen med glimtet i øyet”. Tenk om potensielle kommende kjærester hadde fått vite sannheten om denne mørke hemmeligheten. Blitt advart om hvilke syke gutter de er på ferd med å etablere seg med, at bak den sjarmerende fasaden befinner det seg en ofte eiesyk og nedlatende drittsekk. 
     
  • At de samme engasjerte dyrevern entusiastene var like engasjerte i menneskets ve og vel. Jeg ser ofte at de som skriker høyeste om dårlige hushold av katter, gjerne er de største debattantene i diskusjonene rundt flyktningene, og det skremmer meg. Hvordan kan et hjerte banke så stort for en hjemløs katt, når det finnes flere hundretusen hjemløse mennesker. Selvsagt skal vi hjelpe katten, men det burde vært en selvfølge å strekke ut ei hånd for de stakkars menneskene også.
     
  • At flere var mer åpne for hva livet har å by på. Ikke tro at man kan og vet alt, ingen gjør det. Tål at andre stiller spørsmål med valgene som tas, eller ikke tas for den saks skyld, uten at “bedreviteren” dukker opp og forsvarsmekanismen settes på for fullt. Det kan være lurt å skifte retning og spor til tider. “Som man reder, ligger man” er det noe som heter, og ja, jeg er redd det ofte stemmer.
     
  • At folk sluttet å true med vennskapsbrudd og slenger ut “folk får ta meg som jeg er” kortet i hytt og pine. Hvis du stadig kommer i konflikt eller blir misforstått, ja da er det kanskje på tide å forsøke å se seg sjøl med andres øyne. Pek innover i stedet for utover, og forsøk å bryt den onde sirkelen. Det er da aldri for seint å forandre seg litt for å skape mer balanse i hverdagen. Man mister ikke selvrespekten av å være ydmyk. Får man seg en smell etter å ha vært litt naiv, ja så overlever man det også.

Jaja, så fikk jeg blåst ut litt, og godt var det, men nå tar vi helg, dere!

Bjørn Erik kommer endelig hjem etter å ha vært bortreist hele uka, og tenk vi har hestefri i dag. Mille skal snart henge med en klassevenninne og jeg skal fortsette med prosjektet “rydde bad”. Fikk litt nok her for leden, men nå har jeg nye løsninger til evinnelige kaoset.

Ønsker dere alle en fabelaktig helg, nyt den max!

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Trenger ingen ord…

Livet blir til underveis  
 

 Nina 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

At jeg aldri lærer…

God morgen!

I dag våknet vi opp til strålende sol her på Hundvåg igjen. Det skal bli hele 15 i dag, så her er det bare fryd og gammen.

Jeg har selvsagt kommet meg tilbake til normalen og hverdagen for lengst etter eventyret vårt, men det er fortsatt en del innlegg igjen som ikke er postet, så jeg håper ikke dere er blitt leie. Det er litt deilig å fortsatt noe å jobbe med, og jeg har virkelig friskt i minne den siste deilige uken i Las Vegas.

Vi bruker enorm lang tid på å planlegge reisene våre. Vi begynner gjerne et år i forveien, og det gjøres mange forandringer underveis. Noen stusser kanskje over at vi synes det er så stas å reise til spillegale Las Vegas, for ingen av oss spiller bort ei krone. Vi finner det ikke interessant en plass, og synes egentlig det er et kjas og mas uten like å måtte gå igjennom hotellene som tilbyr dette. De fleste gjør selvsagt det, men vi har nå funnet oss en perle midt i alt kaoset.

For å slippe all støyen fra disse spillearenaene, for å slippe å få det midt i fleisen hver bidige gang vi skal noe, valgte vi derfor denne gangen også å bo på “The Signature at MGM Grand”. Dette komplekset består altså av tre store tårn som ligger et lite stykke fra “The Strip”, altså hovedgata. Det som derimot er litt kult, er at man kan gå innendørs i en gang med rullefortauer, fra tårn til tårn, som til slutt ender i det store spillehotellet MGM Grand. Her ligger blant annet vår favoritt restaurant Hakkasan, og her kan man gå rett ut i “The Strip”.

Vi elsker å bo her, selv om det gjerne er litt i dyreste laget. Hotellrommene er enorme, og de har badekar plass til hele familien (elsker badekar), og sist men ikke minst, bassengområde er helt fantastisk. Kriteriet for valg av hotell, var altså at det måtte ha basseng, og i etterkant må jeg le litt. For som sagt, denne dama her er skikkelig dårlig på det å finne roen i solsteika ved et basseng. Jeg synes det er drepen kjedelig. Gi meg en strand med en behagelig seng og en gedigen parasoll til, uten de alt for store folkemengdene, da storkoser jeg meg, men et basseng, det klarer det rett og slett ikke.

På en hel uke, besøkte jeg altså poolen to ganger. Første gangen holdt jeg ut i en halvtime og andre gangen i hele tre kvarter. Bjørn Erik er egentlig ganske lik meg der. Uten ungene å herje med, ble også han lei ganske så fort. Vi burde kanskje ikke betalt ekstra for denne luksusen, men kommer vi til å lære? Neppe, kjenner jeg oss rett… 

Litt mimring, 7 år siden…

Nei, så skal jeg skifte i fra innecrocs til utecrocs og ta meg en liten tur med Pippi-luska. Hun har vært litt småspist i det siste, men nå er glimtet tilbake i øya hennes 

Nyt dagen dere, skrives mer i morge!

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#reise #amerika #ferie #lasvegas