God morgen, fininger!

Den dama her er en smule irritert. Jeg har nemlig blitt helt pottetett og får derfor ikke sove. For som mange av dere vet, var jeg avhengig av sterke nesedråper i 11 år, og det siste året styrte det til mye av hverdagen min og ikke minst natta. Jeg kan overhodet ikke havne i den fella igjen, så da er det bare å stå opp, ta seg en lang dusj, og finne sofakroken med en kopp rykende varm Lemsip. 

Det som derimot får meg på mye bedre tanker, er at vi akkurat har fått bestilt neste års sommerferie. Jeg var litt redd for at det kanskje ikke ble noe på oss denne gangen, for vi har allerede skaffet oss billetter til to festivaler, den ene i Barcelona og den andre i Oslo, og om fire måneder skal vi jo også til solfylte Miami. Det var så vidt jeg turde å nevne en mulig sommerferie på oss, men etter mange dagers leiting etter den perfekte “slapp av resorten til en grei pris”, fant vi drømmeplassen. Jeg er egentlig ikke så stor fan av å reise tilbake til steder jeg har vært før, men plutselig formelig ropte en av favorittplassene mine på oss. Vi skal altså tilbake til Hellas, til vakre Paros, og denne gangen skal vi på på den helt andre siden av øye, nærmere bestemt Naoussa. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Vi kom over denne perlen da vi øyhoppet i Hellas for et par år siden, les gjerne her, og jeg falt pladask for det siste stedet vi besøkte. Det var aldri meningen at vi skulle hit, men jeg måtte jo plutselig fordi jeg på Santorini møtte ei dame som gikk med verdens fineste kjole som jeg bare måtte gjøre et forsøk på å få tak i, les gjerne her og her. Tenk det da dere, jeg føler meg altså så heldig som skal tilbake til denne nydelige øya. Denne gangen har vi derimot tatt litt forhåndsregler og med vilje valgt bort det å ha basseng. Det er reine bakteriebombene for Mille sine ører, så nei, det sjansen tar vi altså ikke. Vi har uansett en bitteliten vik rett nedenfor oss, hvor vi kan ta både morgen- og kveldsbadet. 

Lille enkle hotell “Captain Nicolas” ligger i en stille og rolig gate, rett ved sjøen, med gåavstand til byen. Akkurat som jeg foretrekker det, når batteriene skal lades opp maksimalt før den mørke høsten setter inn ☀️

Sjekk ut denne rolige lille gata da dere, og i tillegg er det et steinkast ned til vår egne lille vik.

– Nina –

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#hellas #sommerferie #drømmeplassen

God mandags morning, kjære dere.

Her hjemme tar vi fortsatt små babysteps. Mille er på langt nær frisk ennå, så de to siste døgnene har hun sovet 13 og 14 timer. Det var nok helt himmelsk for henne å endelig få sove i egen seng igjen, og ikke minst få den roen hun trengte. Det blir med andre ord ikke skole på henne de nærmeste dagene. Hun blir utslitt bare av å gå opp og ned trappene her, så den sårt savna ivrige samtalepartner min, må jeg nok vente en stund på å få tilbake. 

Snille venninner troppet forresten opp i helgen, så vi alle fikk litt normal input fra utsiden og det var deilig å le og prate om alt og ingenting. Mille satt stille og fulgte med så godt hun kunne, og selv om hun ikke var helt til stede, vet jeg at hun satte stor pris på besøket. I tillegg fikk hun verdens fineste førjulsgave, nemlig boken alle snakker så varmt om “Snøsøsteren”. Julefortellingen i 24 deler er ment å være med på å skape den magiske stemning frem til julaften, så vi har faktisk tjuvstartet og begynt å lese den høyt allerede nå. Vi har nemlig litt dårlig erfaring med sånne “les et kapittel hver dag frem til jul”, for som regel kommer vi aldri i mål. Vi pleier nemlig alltid å glemme det ut de siste dagene, og får rett og slett ikke med oss slutten, og hele poenget. Derfor har vi begynt å lese den, og allerede på første kapittel, ble klumpen i halsen bare større og større. Jeg har derimot blitt beroliget av venninnen min at dette er boken alle barn bør få med seg, historien er vakker hele veien i gjennom. Så da er det bare å brette opp ermene og ta imot alle følelser som måtte kommei. På baksiden står det at dette er boka som passer for juleelskere i alle aldre, så vi åpner sinnet og gleder oss til alle de koselige lesestundene vi har foran oss.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Jeg ønsker dere alle en finfin start på uken, klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#snøsøsteren #bokelsker #lesehest #mamablogg #barn

Hei igjen, kjære dere.

Den tilbakelagte uken har som sagt vær noen helt utenom det vanlige. Vi som familie har konstant vært inni i vår egen lille boble, bodd på sykehuset full av bekymringer, mens resten av verden har gått sin vante gang. Det som stort sett alltid skjer når vi må sette livet på “hold”, er at planlagte store begivenheter går i vasken. Dere aner ikke hvor lenge Mille har gledet seg til at “Alltid to” videoen som omhandler henne, endelig skulle få se dagens lys. Man skulle kanskje ikke tro at dette var noe å glede seg til, siden tårene alltid kommer snikene når videoen ruller på skjermen og den vi er så glad i selv bidrar til å gjøre historien så levende, men vi håper og tror at det viktige budskapet når ut til flest mulig folk, at denne åpenheten ikke er forgjeves.

Vi har som sagt hatt litt blanda følelser rundt dette, for sårere tema må man vel leite lenge etter. Når det i tillegg er selvopplevd, er det ekstra tøft.  Vi hadde uansett for lengst bestemt oss for å stå løpet helt ut så det var bare å puste med magen og vente i spenning på hvordan låta og videoen ville bli mottatt.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

På selve release dagen, var vi invitert til en intimkonsert i byen, hvor låtskriver og sangartist Marianne Sund blant annet skulle feire sangen sin. Vi var egentlig lenket til sykehussenga til Mille, men storebror Pelle steppet inn, så Bjørn Erik og jeg fikk oss et par timers pause. Jeg kan med hånda på hjerte si at dette var noe av det mest private og nære jeg noensinne har vært med på. Det å få en klem av helt ukjente mennesker med tårer i øyekroken, ble plutselig mye sterkere enn det jeg først hadde trodd. Det ble mye sterkere å møte folk som bryr seg om deg og din lille familien ansikt til ansikt, enn å gjemme seg bak tastaturet som jeg vanligvis gjør. Jeg var altså så mentalt utslitt etter denne kvelden, det var så mange vonde følelser som kom opp til overflaten igjen. Jeg tror jeg sippa på annen hver låt Marianne sang og det var jeg ikke aleine om 💕

Ord fra Marianne, litt om låten:

“Rett etter Halloween høsten 2017 så jeg en video på Facebook, publisert av Nina, en mammablogger som skriver bloggen Nina sprell levende. Det var et rop fra et mammahjerte til alle der ute som måtte høre på. Om hennes datter som satt og ventet, og håpet på at noen skulle svare henne på spørsmålet; Skal vi gå halloween sammen? Og ingen svar kom. Jeg tok frem gitaren, og innlegget fra Nina ble raskt til låten «Alltid to». En låt om å være litt annerledes, ikke dårligere eller bedre, bare ikke helt som alle andre, og om det å bli stående på utsiden. Nå er «Alltid to» innspilt hos Jørgen Manke (Skambra studio og 360 music). Nina, hennes mann Bjørn Erik og datteren Mille har gjennom flere år vært åpne om utfordringer jeg tror mange kan kjenne seg igjen i. Nå har de også stilt opp i musikkvideoen og blitt ansiktet utad for «Alltid to». Jeg kan ikke få sagt nok hvor mye dere imponerer meg!”

🌸Nina 🌸

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#mammablogg #ståutenfor

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Wow!

Følgende mail plumpet altså inn i mailboksen min i går:

“Hei Nina!
Avstemningen i Mammablogger-awards 2018 er nå avsluttet.
Bloggen har fått 51%. Det betyr at du har vunnet vår award. Gratulerer så mye!”

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Holymacaroni, så stas. Venninnen min mente at nå ville store ting skje, jeg lå visstnok på 31 plass på blogglisten, men der er jeg nok ganske så realistisk. Det var mang en store konkurrenter i denne konkurransen, men de vant nok rett og slett ikke fordi de ikke gadd å involvere seg. For de som tar minimum 20.000,- pr. innlegg, og da blir denne premien her bare en liten dråpe i havet. For meg derimot, er det juleaften og bursdag på en og samme dag. Det er også en enorm anerkjennelse at dere lesere er med meg. Det er kun takket være deres tastetrykk at jeg klarte å holde helt inn til mål, og det er det bare for meg å rope ut TUSEN TAKK! Dere er de aller beste, trofaste til tusen, og grunnen til at jeg fortsatt finner motivasjonen til å fortsette videre.

Jeg er ikke helt sikker på hva jeg skal bruke pengene til, men synes dere det er lov å være litt egoistisk denne gangen? Har veeeldig lyst på flere onepiecer, det er alltid plass til flere, ikke sant?

Nå skal jeg ta meg en tur ut i stallen, mens Bjørn Erik holder fortet her hjemme. Mille forstår ikke helt hvorfor hun ikke får lov til å være med, men den sjansen tar vi ikke riktig ennå. Det er skikkelig ruskevær her i Stavanger nå, og all stallarbeidet tar jo litt tid, så hun skal ikke risikere å plutselig stå der å fryse. Jeg får heller snappe noen koselige hilsninger til henne fra favorittjenta hennes Sol.

Jeg ønsker dere en riktig god lørdag, kos dere max, og takk igjen for alle stemmene dere la igjen 💕

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#mammablogger #award

Se på hu her da, dere! Tenk at vi har fått henne hjem igjen ❤️

Dere kan tro jubelen stod i taket da legen endelig ga oss klarsignal om å pakke oss ut av sykehusrommet og installere snuppeline på sofaen i stedet. Med hjem fikk vi med oss medisiner for Streptokokk C infeksjonen som fortsatt herjer i halsen og E.coli bakteriene i urinveiene. Det er med andre ord ennå en del rusk igjen i systemet hennes som må behandles en stund til, men almenntilstanden har virkelig blitt et par hakk bedre. For første gang på syv dager klarer hun altså å spise å drikke selv, siste intravenøs med væske fikk hun i natt, og det i seg selv dere, viser at hun er på vei til å bli frisk igjen.

Vel hjemme, var det helt nydelig å synke ned på sofaen med alle dyra rundt seg. Det ble fyrt i peisen, og det var helt himmels å kjenne på den deilige roen rundt oss. Vi var tross alt veldig heldige denne gangen, vi fikk som sagt enerom på sykehuset, så når det først gikk i døra vår så var det jo kun for at vår dyrbare Mille skulle sjekkes, men det var uansett helt umulig for oss å slappe helt av. Bekymringene var til å ta og føle på hele tiden, for som jeg har nevnt tidligere, denne gangen gikk det seint for jentungene vår å kvikne til. Så gjett hva som skjedde med undertegnede, etter fredagstacoen? Joda, jeg sovna så klart. Bjørn Erik tulla meg godt inn i pleddet, slo av TV´n og tok med seg Mille opp. Jeg gikk i dvale, i trygg forvaring om at vi kom i mål denne gangen også, vi er heldige ❤️

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

God helg dere, og hundremillioner takk for all støtten som har kommet vår vei ❤️

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#mammablogg #syktbarn

Ja, her på sykehuset får vi nå timene til å gå på et vis. En skulle kanskje tro det er forferdelig kjedelig, her en ligger helt aleine med kun en hvit naken vegg å se på, men vi får som sagt dagene til å gå. For alt tar tid, mye lenger tid enn normalt. Det er ikke bare bare å sprette opp av senga å få stelt seg for dagen, spist et halvt egg eller drukket et halvt vannglass. Nei, vi ser vel regelrett ut som et par dovendyr der vi holder på. For kroppen til Mille-mor, er sliten nå. Den føles nok litt mørbanka ut, selv hun den siste uken ikke har gjort noe verdens ting annet enn å ligge langstrak.

Ja, tenk det dere, i dag er det akkurat en uke siden vi hørte henne klage på vond hals for første gang. Lite visste vi at den ene infeksjon etter den andre ville melde seg på, slik at hun til slutt dessverre havnet her. Jeg får nesten dårlig samvittighet for ikke å handle annerledes enn det vi gjorde, men hos oss har det unormale blitt normalt, så dette hadde vi god kontroll på…trodde vi. Ja, så feil kan man altså ta, så neste gang, tror jeg vi skal ta lærdom av det her. Da må vi rett og slett få fastlegen til å ta en helsjekk på henne med en gang, og så mange blodprøver som mulig. Bedre med for mange enn for lite.

Selv synes jeg Mille ser litt friskere ut i dag. Crpén har gått ytterligere ned, men hun sover fortsatt mye. Hun gjør ikke så mye ut av seg, spør ikke om noe, så jeg går nå rundt her og snakker med meg selv. For hun svarer jo ikke, kun nikker kun den ene eller den andre veien. I går snakket legene om at hun gjerne kunne få prøve å dra hjem i dag, men det håpet sluknet med en gang jeg så henne i morges. Hun ligner ikke på seg selv i det hele, og for å være helt ærlig, jeg vil ikke ha henne hjem riktig ennå. Jeg føler meg ikke helt trygg på at vi har kontroll på alt som skjer med henne, og er livredd for tilbakefall sånn som i sommer. Vi har på ingen måte hastverk, vi setter det meste på hold nå. Nå venter vi i spenning på å få se favorittsmilet vårt igjen, på favorittjenta vår. Måtte det skje ganske så snart  💕

Mille er ikke våken så mange minutter av gangen, men når jeg først har god kontakt med henne, benytter jeg tiden til å gjøre noe kjekt i sammen. 

Jeg tapte, som vanlig.

Snille Hege-mor kom innom med en stor forundringspose proppfull av overraskelser.

– Nina- 

Tenk, nå er min aller første nominering i en blogaword snart over. Det er kun seks timer igjen å stemme.

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#barn #syk #sykehus

Hei igjen, kjære dere.

Vi holder fortsatt stand her på sykehuset, men ting ser litt lysere ut. Vel, akkurat nå fikk Mille plutselig feber igjen og utslettene i ansiktet dukket også kraftig opp igjen, så hun falt på en måte litt sammen og sovnet igjen. Det er vaktskiftet, men jeg regner med at de kommer innom og sjekker tilstanden henne igjen så snart byttet er ferdig.

Mille klager fortsatt over vondt hals, og alle dagene uten mat har satt sitt preg på henne, men prøvene hun har tatt viser helt klart en forbedring. Crpén er nede i 79 og nyreverdiene helt fine. Det eneste vi venter på er en tilbakemelding på dyrkingen av urinen hennes. Med andre ord, dette en stor lettelse for oss alle, for hvis jeg skal være helt ærlig med dere, så synes jeg det denne gangen har vært noe i overkant tøft for den lille jentungen vår. For første gang så har jeg rett og slett latt være å legge ut bilder av henne her, for hun ser altså så medtatt ut. Jeg tror aldri jeg fysisk har sett henne så syk før, og slike bilder er det rett og slett ikke noe kjekt å dele. Hun er så sliten, så tappet med energi, men jeg håper litt egg, en kopp kakao, to glass vann, litt kylling og brokkoli (yndlingsgrønnsaken hennes) er med og hjelper til at ting nå snur til det bedre 💕

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Klassen har sendt henne “god bedring”-video og jentene i stallen et kort med fine hilsninger i.

 Klem fra optimistisk mamma Nina 💕

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#barn #syk #sykehus

Hei igjen, kjære dere!

I følge Bjørn Erik har Mille vært nokså urolig i natt, så han var livredd her et øyeblikk for at hun skulle falle ut av senga. Ikke særlig lurt når man ligger med intravenøst, så han rask med å få opp “gjerdene” på hver side av senga. Legene har derimot begynt å gi henne andre former for smertestillende, Voltaren og Paralgin Forte, og jeg føler det er mer effektiv. Hun får nå små pauser hvor hun faktisk sover godt. Ellers så har pulsen blitt noe mer normal, så jeg velger å tro at legene har klart å snu sykdomsforløpet i riktig retning. Det eneste vi venter på nå er resultatene av urin- og blodprøvene. Crpén var i går kveld på 258, og skulle den nå ha gått ned, ja da er jeg helt sikker på at legene har klart og knekk medisinkoden denne gangen også.

Jeg har fått mange spørsmål om hvorfor Mille som tolvåring fortsatt blir så alvorlig syk av helt normale infeksjoner, som folk flest klarer å bearbeide med en kur eller to. Det er jo ikke vanlig at man blir slått så til de grader ut, av en halsbetennelse. Tidligere, opp til hun var 7-8 år, var det helt normalt for Mille med Sotos Syndrom å havne her pga diverse infeksjoner, men hun har fulgt den såkalte “Sotos boken”, hun har så absolutt vært mindre syk i det siste. Nå ser det derimot ut som om hun må innom sykehuset et par ganger i året allikevel, og det er selvsagt forferdelig trist. Det er helt tydelig at immunforsvaret ikke spiller på lag, at hun i sykeperioder fortsatt vil trenge litt ekstra hjelp. Takk skaperen for at vi bor i Norge, og at vi til nå (bank i bordet) alltid har blitt så godt tatt vare på.

Da har legen akkurat vært innom, og informasjonen han kom med var nokså overraskende. Mille har hatt akutt nyresvikt, og selv om de nå føler de har kontroll, blir neste skritt å finne ut om det skyldes dehydrering eller andre alvorlige ting. Akkurat den beskjeden der, sjokkerte meg og det så han nok, for han var raskt ute med å fortelle meg at de hvite blodlegmene nå var i balanse igjen og at crpén omtrent halvert, nede i 149. Det var derimot ikke noe kjekt å høre at urinveisinfeksjonen også hadde meldt sin ankomst, for sist gang hun hadde det, i sommer, endte det opp med nyrebekkenbetennelse og innleggelse da også. Mille får nå derimot en medisin med bred virkning, den skal med andre ord dekke det meste. Siden hun fortsatt sliter veldig med å få i seg væske, ble det også avtalt nye runder med intravenøst, og det beroliger meg litt. For det er en kamp uten like å få henne til å drikke noe, og er det noe jeg ikke har så veldig lyst til akkurat nå, så er det å ta frem sinna-mammaen 💔

Jeg prøver å lokke henne til å spise og drikke noe, har med det meste av ting jeg veit hun liker, men jeg når dessverre ikke inn til henne med det riktig ennå.

Jeg fått ut alt av floker i håret hennes nå, og gitt henne en skikkelig runde med tørshampoen, og jeg velger å tro at det gjorde bittelitt godt.

– Nina –

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#barn #syk #sykehus

God kveld, kjære dere.

Det har aldri tidligere skjedd at Mille selv har hatt et stort ønske om å bli innlagt på sykehuset, men denne gangen gråt hun av fortvilelse mens hun stotret frem et “hjelp meg!” Smertene i halsen har altså vært så intense, de ga henne aldri pause og virkningen av penicillinen på disse tre dagene har dessverre uteblitt. Så nå ble hun altså innlagt med en skyhøy crp og noe høyere puls enn vanlig. Hun var dehydrert og klarte så vidt å stå oppreist, så nå var det godt, for na mor og far også, å få ekspertisen på plass.

Bjørn Erik og jeg bytter på å være her. Dagene har vært ekstra lange i det siste. Vi har begge vært våkne siden fem i morges, da Mille måtte ha ny dose smertestillende, så innimellom slaga, er vi nødt til å ta noen pauser hver for oss. Bjørn Erik har et enormt sovehjerte, han kan omtrent sovne stående, så han tar nettene her. Derfor er jeg her nå til midnatt, så han får klarnet tankene og hvilt seg litt hjemme før det er hans tur igjen. Hellet i uhellet er at vi har fått enerom, siden Mille som jente ikke kan sove blant andre menn, og Bjørn Erik ikke kan være på rom med andre damer. Det er derfor roligere her enn vanlig, kun leger og sykepleiere som ser til Mille, så sånn sett er vi jo kjempeheldige.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det var faktisk veldig godt å komme hit nå, for vi har nok blitt litt hardhuda, klarer ikke alltid å se hvor alvorlig tilstanden hennes egentlig er. Vi har blitt så vant til dette, og er trygge på at det alltid ender godt, men av og til så trenger man at noen sier i fra, man trenger å bli fanget opp og bli tatt litt ekstra vare på ❤️

– Nina –

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#syk #sykehus

God kveld, kjære dere.

Her hjemme pleier vi fortsatt en veldig syk Mille. Hun blir dessverre ikke bedre, og det er en kamp uten like å få i henne medisinen hun så sårt trenger. Halsen er ekstrem vond, at den gir henne høy feber som slår henne fullstendig ut. Hun synes livet er forferdelig urettferidg, og gråter innimellom og ber oss om å ta henne til sykehuset for mer hjelp, men det kan vi jo selvsagt ikke. Vi er helt enig om at det går veldig seint med å bli bra denne gangen, så jeg ser frem til oppfølgingstimen hos legen i morgen. Jeg håper selvsagt crpén har sunket, at hun er på bedringens vei, men det virker altså ikke sånn.

Mellom slaga, når den smertestillende medisinen virker på Mille og hun sovner, jobber Bjørn Erik og jeg i huset på disse uendelige prosjektene våre. I dag har vi vasket ned soverommet vårt, og gått i gjennom alt av tegneserier og bøker som har hopet seg opp i høye stabler på nattbordene våre. Vi har egentlig alltid vært iherdige lesehester, men i år har jeg virkelig skuffa meg selv. Jeg har begynte på hele fire bøker, uten å ha klart å komme i mål med noen av dem. Helt tragisk, for vet dere hvorfor interessen har dabbet av hver gang? Jo, fordi jeg har med meg mobilen i senga og er på sosiale medier i stedet. Det er fadern meg så sløvt av meg, for det ene tar det andre, og plutselig har det gått en hel time bort på tull. Det må jeg altså få gjort alvor av å kutte ut asap, for ingenting slår spenningen av å fordype seg i en god krimbok.

Bjørn Erik har derimot vært kjempeflink i å lese i det siste, men ikke i å rydde vekk det han allerede har lest. Han abonnerer på en del tegneserier også, så det var virkelig på tide å gjøre noe. I dag fikk vi som sagt tatt et skikkelig skippertak, så nå ser soverommet plutselig mye mer innbydende ut. Jeg har også gjort en avtale med meg selv om at jeg skal få lest litt hver uke, så fra nå av legges mobilen igjen nede på kjøkkenet…gulp, klarer jeg det da?

Sjekk ut det tårnet da dere!

Jøss, slettes ikke verst.

My space.

Utrolig bra bøker begge to, men sløve meg har kun kommet halvveis i dem.

 – Nina –

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#leseglede #bøker