Ja, der gikk lufta ut av meg, dere er søren meg gullgode!

Innerst inne synes jeg det har vært litt kipt med bursdager de siste åra, for jeg vil jo helst ikke bli eldre. Vi kan dessverre ikke stoppe klokka, tiden flyr, og selv om jeg til tider gjerne hadde sett at jeg var “førti-et-eller-annent” resten av livet, må jeg innse at de dagene snart er omme. 

49-års dagen min ble altså feiret i Oslo. Mille hadde et utrolig viktig besøk på Rikshospitalet, så alt annet var egentlig litt uvesentlig. Jeg håper virkelig jeg snart kan komme med gla´nyheten vi har kjempet så hardt for så lenge nå, men ennå må en viktig brikke på plass. Jeg kan dessverre ikke fortelle dere om det riktig ennå, rett og slett fordi vi ikke vet noe selv før om en uke. Ventetiden er grusom, men for en gangs skyld er jeg utrolig optimistisk.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Innimellom slaga, ble jeg uansett behandlet som en prinsesse, og selvfølgelig gikk jeg med krone hele dagen (vel, så klart ikke på sykehuset). Dagen startet med frokost sammen med mamsen, og jeg nøyt hvert bidige sekund vi fikk i sammen denne gangen også, selv om tiden var knapp. Seinere den dagen, fikk vi også samlet den lille gjengen vår på Südøst. Dette er en av favorittplassene mine i Oslo, og han snille mannen min hadde altså bestilt bord til oss der. Kristin og Dennis, som bor omtrent i samme gate, kom selvfølgelig også, og akkurat der og da skulle jeg virkelig ønske jeg kunne stoppet klokka igjen. Er det lov å få skryte bittelitt? Jeg synes nemlig de begge to er så fine. Jeg kjenner jeg savner den fine duoen noe inni hampen mye. Tiden gikk så alt for fort, helt sikkert fordi vi hadde så utrolig mye å ta igjen.

Det ble seine kvelden før vi begynte på den lange hjemveien, men jeg håper og tror at denne svippturen “hjemom” kanskje var en av de viktigste “ever”, at det virkelig var verdt det…

Oslo i mitt  

Vi ankom Hundvåg nærmere fire i natt, og når vi våknet bar det rett avgårde til Ortopediteknikk og videre til stallen. Der fikk jeg derimot streng beskjed om at Mille-mor helst ville være helt alene, så da var jeg ikke sein om å komme meg hjem. En venninne av meg er så snill og henter henne seinere, så nå tenkte jeg faktisk å sette meg ned å lese alle de koselige bursdagshilsningene dere har sendt. Dere skal vite at jeg etter utrolig stor på at dere!

Love you all 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

God kveld, kjære dere 

Pelle ble selvfølgelig feiret i går, og han ante ingen verdens ting om at vi hadde invitert noen få gjester for anledningen. Han skjønte ingenting når han kom hjem fra jobb, og så at bordet var pyntet og dekket på til syv stykker. Det var ingen bombe at han da begynte å stresse noe inni hampen mye, og maste høl i huet på meg hvert bidige minutt. Han forlangte å vite hva jeg hadde funnet på…hvis ikke skulle han gå. Hans plan for kvelden var nemlig å slappe av i sofaen, spise favoritten sin finnbiff og se på film.

Det var ikke snakk om å la denne store dagen gå i glemmeboka, selv om han har invitert vennene sine til stor fest til helgen. Så inn dørene våre etterhvert, kom farmor og farfar fra Fevik og selvfølgelig vår alles kjære tante Tonje. Når overraskelsen var et faktum, kom smilet fort på plass hos gutten vår igjen. Vel, det var ikke like kjekt å måtte ikle seg de innkjøpte hattene, men det ble nå litt moro ut av det også…synes jeg.

Finnbiff ble det med Tonje sin hjemmelaga potetstappe, og favorittkaka kom også på bordet etterhvert. I sammen skapte vi god stemning og ga vår kjære jubilant den oppmerksomheten han så absolutt fortjente 

Åhhh, så kjekt med bursdagshatter, NOT!

Nå sitter vi i bilen på vei til Oslo. Mille skal på Rikshospitalet i morgen, og det er med blandende følelser vi vender nesa vår dit igjen. Vi skal nemlig ha en “second opinion” pga avslaget vi fikk i Stavanger på hormonbehandlingen av Mille. Hun er nå like lang som meg, og synes en del ting begynner å bli litt sårt og vanskelig med sine 170 cm. Vi har ikke helt manna oss opp til “fighten”, men det er ennå noen timer igjen til vi skal i “ringen”.

Håper dagen har vært god mot dere 

Klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Pelle-mann, er 20 år i dag!

Mellomstemannen har altså bursdag, og det må selvfølgelig feires. I god tradisjons tro, listet vi oss opp trappa med pakker, kake (cookie) og sang, og jumpet opp i senga til en meget trøtt herremann. Selvfølgelig litt tidligere enn det som først var avtalt, for man blir jo aldri for voksen til “overraskelser”.

Det har skjedd mye fint for gutten vår i det siste, mange brikker har falt på plass. Han klarte å snu det negative over å ikke få lærlingplass til noe positivt, så i dag jobber han i barnehagen rett oppi i gata her. Allerede etter kort tid, ser vi at han elsker det han gjør, han stråler. Han er dedikert og oppriktig interessert i den viktige oppgaven, og jeg begynner nesten tro han er i ferd med å stake ut kursen videre i livet. Pelle har vært utrolig heldig som har fått komme inn i varmen til den gode gjengen i gamlebarnehagen til Mille-mor, men de er jammen meg heldige de også som har fått han. For Pelle gjør aldri noe halvhjerta, han går “all in”, samtidig som han er rolig og trygg. Han er gull verdt.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Gratulerer så mye med dagen, hjertet mitt, du er best og vi er så utrolig glad i deg 

Klem fra stolt pappa og mamma

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

God mandags morgen, dere!

Forrige uke var en “hold hodet over vannet”-uke, og de kommende dagene blir ganske så hektiske de også. Så det er bare å holde fokus og planlegge godt. Mille skal på en hel rekke ting og Bjørn Erik er offshore, så ermene er bretta opp.

Det kjekkeste, er å planlegge bursdagen til vår kommende jubilant. Det er akkurat en uke igjen til Pelle fyller 20 år, og det skal selvfølgelig feires med brask og bram. Dennis fikk stort surprise-party, men det er overhodet ikke aktuelt å lage til mellomstemann. Han er rett og slett ikke typen til å like sånt, det kunne endt katastrofalt, så derfor vet han stort sett hva som kommer hans vei.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vel, gavene er fortsatt en godt bevart hemmelighet, og det irriterer han grenseløst. Han forstår ikke hvorfor han ikke fikk åpne presangene vi kjøpte i London når vi var der nylig. Han likte ikke at jeg strengt ba han holde fingrene langt unna den store baggen, som er fylt opp til randen av ting “han trenger”. For selvfølgelig skal han vekkes med pakker og sang om morningen på selve dagen sin. “The same procedure as usual”.

I kveld skal jeg ha me&i selskap, og jeg gleder meg altså så til å ha jentene mine godt planta i sofaen her igjen. Derfor er jeg i gang med å få kroppen på lag, så jeg kan sette avgårde til stallen, og få unnagjort alle gjøremålene der. Sola skinner, og det er skikkelig vårstemning her i Stavanger nå, og jeg kjenner det er positive vibber i lufta.

Håper dere alle får en god start på uken! Vit at jeg setter utrolig stor pris på dere 

Klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Dear friends 

Today is “The rare disease day”,  and it gives me a good opportunity to write about our daughter, Mille, which has Sotos Syndrome. To us it feels a little weird to think of Mille as “diseased” or “sick”, because to us she has always been a little special 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

We are a family of five from Norway, and Mille at eleven is the youngest. She has two big brothers who loves her to death. They have never treated her any differently than any other annoying little sister, and despite of her syndrome, she normally does not expect to be treated in a milder way either. As parents we have always tried to treat Mille and her syndrome as “normal” as possible, but like any other child, she will try to use her disability as leverage from time to time. “But mum, I didn´t know better. You know I am a little special”, is sometimes tried. But she rarely succeeds…

Mille is this family´s big bundle of joy. She never hides her feelings, and is probably one of the happiest kid I know. She loves to spread the joy around. Whether she has known you for five minutes, or five years, she will give you a hug if she thinks you deserve it. Her heart is overflowing with love for the people around her, and she is never afraid to show it.

But once in a while it hits me. It might be some small things she is scared of, like balloons or loud noises. She is deathly afraid of balloons. It is completely irrational, but the thought of a balloon bursting in her vicinity, is often too much for her to cope with.

I also think more of her “specialness” when we have to go through new rounds of doctors and examinations. As we live in Norway, healthcare is “free”, but it still takes a lot of time and energy to complete all forms and applications connected with having a “special needs” child.

But we would never have it any other way! Having Mille has made us see the world in a whole new perspective, and I actually believe it has made our family better persons. So to all of you out there, blessed with a “special” child; Happy Rare Disease day!  

Hugs and Kisses from Nina 

Instagram: nthorsen          
Facebook: Nina Sprell Levende         
Snapchat: ninasprell

#Sotos #Sjeldendagen

Til lykke med morsdagen 

Det ble en litt merkelig feiring i dag, for selv med søndagsfri, var vi nørt til å våkne til vekkerklokka. Bjørn Erik skulle nemlig tidlig avsted til London, og med tanke på alt det som skjedde i går, måtte det meste pakkes og ordnes i dag.

Vi trodde først vi var nødt til installere Mille med brudd i ankelen nede i stua, siden jeg ikke kan hjelpe til med å løfte henne, men snuppeline tok grep og beviste for oss alle at dette skulle hun mestre selv. Det ble litt prøving og feiling med krykkene først, litt sånn “hompetitten hompetatten”, men bare etter noen timer var hun selvhjulpen. Det var uansett godt for henne å skifte plass når natta kom, få strekke seg ut i egen seng, så når klokka bikka ett på natta, falt hun endelig til ro.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Vi var selvfølgelig spente på hvordan natta skulle bli, om hun ville trenge mer smertestillende underveis, men neida, vi bråvåkna faktisk av krykkehopping hennes før klokka ringte, fordi frøkna måtte på do. Hun så fornøyd, og vi så stolte, vi er overbeviste om at dette kommer til å gå veldig bra. 

Den morsdagsfeiringen ble altså så som så i dag, men Mille inviterte meg uansett på en real varm klem. Samtidig smilte hun lurt og gapskrattet, så det var tydelig ett eller annet skrømt på gang. Hun holdt en rød konvolutt i handa, som jeg gladelig tok i mot. Det var ingen hjemmelaga tegning som jeg først hadde håpet på, men en bunke pund, kun øremerket “meg”. Ikke forventa i det hele tatt, men veldig typisk impulsive Bjørn Erik, som nok kjenner litt på å måtte reise akkurat nå.

Jaja, vi skal derimot ta det helt med ro her hjemme i hele dag. Jeg har fått hjelp med Sol i stallen, og Mille er som sagt veldig tydelig på at hun skal komme seg på skolen allerede i morgen tidlig. Det skal vi nok få til, og om fem dager skal hun til Hege og jeg dere, jo jeg reiser etter min kjære som er i London. Der skal vi være skikkelig kjærestepar helt til mandag. Jeg kan ikke få sagt hvor mye jeg virkelig gleder meg til dette, men først må vi komme oss gjennom de nærmeste dagene knirkefritt… 

Nå har fine bestis Tonje kommet, og i sammen skal vi være så godt selskap som mulig for snuppelina vår. Samtidig ser jeg det kommer blomsterbud på døra her nå…så spennende.

Vi får skrives mer seinere, dere! Ha en kos søndag!

Klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Svarte natta igjen jo!

Jeg har akkurat kommet hjem fra Amalie som har tatt en grundig omgang på bryna mine. Mens jeg lå der på benken under nålen og tatoveringslyden, ringte den kjære mannen min meg om og om igjen. Jeg pleier som regel å ignorere alt av innkommende telefoner når jeg først er opptatt med noe annet, men ringingen ga seg aldri, så til slutt så jeg meg nødt til å ta den.

Bjørn Erik var sååå fortvila, men jeg var tross alt midt oppi noe som trengte enormt fokus og konsentrasjon, så jeg lurte på om vi kunne vente med samtalen til jeg kom hjem. Ble derimot nysgjerrig til tusen når jeg hørte hvor sår han var, og ble også litt engstelig der et øyeblikk, og ba han derfor komme med hva som tynget han.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Når han kom hjem fra stallen med Mille tidligere på kvelden, fant han ut at overraskelsen han hadde bestilt i forveien til meg på Valentines til neste uke, allerede var ankommet. Han var så fortvila, for det var så absolutt ikke meningen å “tabbe” seg så ut, og bomme så på selve dagen. Djiiisus! Dere kan tro jeg var letta. Å få blomster i det hele tatt er jo en stor gave i seg selv, og om den ble levert noen dager i forveien, var da ingen “big deal”.

Så da satt jeg her da, med en aldeles nydelig rosebukett og gomlende på marsipansjokoladehjerter til den store gullmedaljen. Hunken min er fortsatt på trening, men jeg får forsøke å spare et par hjerter til han også, samt en stor varm “tusen takk-klem”

Bare en uke igjen til vi reiser…

Det har vært en lang dag, så nå skal jeg tulle meg inn i pleddet i sofaen og se en episode av den fine danske serien “Arvingane”. Jeg forsøkte å se den i går også, men rakk ikke halvveis engang før jeg sank i sammen og sovna. Så da forsøker jeg altså atter en gang…

Har dere hatt en fin dag da?

Ønsker dere i alle fall en riktig god natt. Sov godt og drøm søtt, Nina 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

God kveld, kjære dere.

Da har vi satt alt litt på pause igjen, for snuppeline har dessverre blitt pjusk. Vel, denne gangen håper vi det er noe raskt forbigående, og at en liten “timeout” fra skolen i dag, rett og slett gjorde underverker, men feberen herjer, så hun må nok belage seg på en pause i morgen også.

Jeg krøyp opp i senga til Mille tidligere i dag, og mens jeg lå der og småskravla med pasienten måtte jeg innrømme for meg selv at pikerommet ser umåtelig koselig ut for tiden. Vi ryddet det i november, før bursdagen henne og jul, gjorde plass til et par nye “gadgets”, og sannelig har den lille frøkna vår klart å holde det i tipp topp stand. Jeg tror rett og slett hun har blitt så stor nå at hun helst foretrekker å ha det sånn, og det er jo kjekt.

Det er vel et drøyt år siden sist jeg tok dere med på en liten rundtur på pikerommet, og som dere ser, har vi i disse dager fått en liten minitenåring. Det er ikke lengre spor igjen av dukkene hun var så glad i, de har måttet vike plass for sminketing og en del andre kulasgreier…

Jeg har akkurat kommet hjem fra stallen og vår kjære Sol, og kjenner det skal bli godt å hoppe i dusjen og komme seg inn i koseklær og raggsokker. Jeg er så frossen for tiden, og det meldes bare kaldere og kaldere vær nå fremover, så her fyres det i ovnen over en lav sko.

Håper dere alle har hatt en finfin start på uken. Ser selv at jeg har noe travle dager fremfor meg, men har nedtelling til årets første kjærestetur og kjenner derfor at jeg mestrer alt for tiden. Bare 11 dager igjen…

Klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

I am back!

Tenk, jeg har hatt to dagers bloggpause, og det dere, har faktisk aldri skjedd siden jeg startet opp for aller første gang i august 2013. Det er ingen spesiell grunn for dette “gappet”, for notatblokka mi er full av temaer som snart må ned på papiret og ut til dere, men jeg lot meg altså rive med, og dulla meg inn med det å bare være kjæreste.

Vi hadde som sagt både barne- og hestefri denne helgen, samtidig som vi for en gang skyld ikke hadde lovet oss bort på noe. Så uvanlig og rart, men etterhvert også ganske så nice. Forutenom en liten shoppingrunde med Pelle på lørdag, og selvfølgelig noen gode turer med hundene, handlet dagen kun om Bjørn Erik og meg, god mat, masse snop, Pepsi Max og en haug spennende filmer.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Lørdagen kom og gikk, og plutselig var det søndag og Mille var hjemme igjen. Hun var derimot veldig opptatt av “den store snakkissen” de siste dagene, nemlig premieren på filmen “Sammen om drømmen” med Marcus og Martinus. “Alle andre” skulle se den denne helgen, og for å være helt ærlig så kjente jeg litt på at hun ikke ble bedt med for å se den. Igjen er jeg sjeleglad for at hun ikke ennå har fått lov å ha Snapchat, for historikken viste faktisk at “alle andre” var i byen og så filmen. Derfor tok Bjørn Erik og jeg raskt valget om å gå å se den med henne. Kanskje ikke så kult å oppleve dette med mamma og pappa, men det var nå bedre det, enn å komme på skolen uten å kunne henge med på all snakkingen.

Vi ble derimot belønnet med et besøk av nabojente vår, Kaja igjen. Hun kom oss til unnsetning, og reddet hele situasjonen. Pappaen fikk være hjemme, og venninnene gledet seg vilt til bybesøket. Planen min , var å ta meg en blund under selve filmen, for jeg må innrømme at jeg har lite til over for dette hysteriet, men der tok jeg skammelig feil. Filmen var gullgod. Varm og fin, og hele tre ganger rant tårene over av følelser for det som skjedde på lerret. Fikk både ører og øyne opp den fine lille familien, og jeg gleder meg masse til å gå på konsert med gutta i mars. Marcus og Martinus smeltet hjertet mitt totalt, og pappaen…wow for en herlig mann…

Nå gikk Bjørn Erik akkurat ut dørene her, han skal offshore et par dager, og vi jentene tenkte vi skulle introdusere den nye hunden vår for Sol i stallen. Pippi blir hjemme for en gangs skyld med Pelle, og jeg tenker det skal bli litt godt, for det er helt klart uvant å dele meg med en annen. Det tar på å krangle om fanget, selv om jeg gang på gang “sier” til dem at det er mer enn nok plass til begge.

Håper dere alle har hatt en fin start på uken, og at helgen var god mot dere. Kanskje dere også synes det var litt godt å ha en pause fra hun derre “Sprell Levende”?

Ønsker dere i alle fall en riktig god middag, skrives mer i morgen, klem Nina
 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

For en flott dag å våkne opp til!

Jeg elsker snø, og dessverre har vi måttet ventet helt til nå med å få de aller første centimeterne. Det er ikke rare greiene, men jeg kjenner jeg med en gang får lyst til å komme meg ut fort som svint. 

Siden nyttar har hele familien vært påpasselig med alt vi gafler i oss, ja kall det gjerne et “forsett”. Det er nok Bjørn Erik som satser hardest, han skal tross alt prestere på fotballbanen snart, mens vi andre, vi har kun kutta at snop og brus. Lørdag derimot er fråtsedag. Guuuuuud så deilig!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Akkurat nå sitter jeg og koser meg med mørk Toblerone, som faktisk har ligget i skapet siden midten av desember, for en bragd, ikke sant? Den er altså så nydelig og ikke minst mektig, så det tas kun en liten bit av gangen. Jeg nyter i lange drag, samtidig som jeg hører til Cindy Lauper sin gamle skive “She´s So Unusual”. For i kveld skal vi faktisk på god gammaldags fest. Stakkars Kjetil, han trodde nok kanskje ikke i utgangspunktet alle kunne komme, men akkurat nå har 39 stykker meldt sin ankomst. Det kommer til å bli trangt om plassen, men det speler ingen rolle. Vi får rompedanse i sofaen, så sant Kjetil spiller opp til dans som han pleier når han jobber. Til vanlig er han å finne som DJ på hurramegrundt puben Beverly, der vår Dennis også jobbet en gang, så det er kanskje en stor sjangs for at dette blir årets “hæla i taket” hjemme alene fest.

Jeg gleder meg i alle fall noe enormt til å ikle meg den nye lange kjolen min jeg fikk av Bjørn Erik til jul, og flakse avgårde med hanekammen og flettene mine…

Pelle skal også ut i kveld, så heldige Mille skal sove over hos nabobestis Kaja. De er allerede godt i gang i stallen, sammen med Kaja sin snille mamma, og jeg må innrømme at jeg nyter å ha en fridag her hjemme. Det er også godt å vite at jentene har en voksen rundt seg som passer litt på, for de kan til tider være nokså oppfinnsomme og finne på alt mellom himmel og jord. Vel, de gjør aldri noe galt, men har det med å svinse seg litt bort fra det de egentlig er der for å gjøre. Men, men, kose seg gjør de i alle fall, og Mille har allerede sendt meg bilder på at de er i rute. Først må de nemlig gjøre de kjedelige tingene, som å møkke og lage i stand høyposer, men etterpå kan de altså hanke inn premien med å stelle og ri. Det er mye å lære, masse ansvar, men gud så flinke de er!

Skal dere på noe sprell i dag da, eller skal dere nye lørdag og lade batteriene? Jeg ønsker dere alle uansett en fin lørdag, og vit at jeg setter utrolig stor pris på dere. 

Klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell