Tenk, nå er vi snart kommet til veiens ende på året 2016. Jeg sitter her i morgentimene og mimrer over månedene som har gått, og nyter øyeblikket akkurat nå over å ha alle mine kjære trollunger under samme tak.
Det har vært et strabasiøst år for familien Thorsen, men vi kom oss i gjennom det, så nå er det bare å tenke fremover. Det er dessverre enklere å falle enn å stable seg på beina igjen, men med øyet for å ville leve livet, å gjøre det beste ut av det man har, er vi på rett kurs.
Jeg vil derfor få takke dere alle for året som har gått. Vi skal fortsette å heie på hverandre, og ikke minst skal vi se folka vi har rundt oss. Vi skal være omsorgsfulle, spre kjærlighet og respektere hverandre, samtidig som vi viser takknemlighet for hvor heldige vi faktisk er. Love You 💜
Det ble tatt hele 9200 bilder i år, og her er et lite knippe måned for måned…
Januar
Februar
Mars
April
Mai
Juni
Juli
August
September
Oktober
November
Desember
Nyt det nye året, jeg håper virkelig du får stjernedryss i håret, Nina 💜
Er helgen og den fire dagers lange bursdagsfeiringen virkelig over?
Ja, det er den faktisk, og jeg kan med hånden på hjertet si at den oppmerksomheten jentungen vår har fått denne gangen, har vært overveldende. Hun må nok bruke et par dager fremover nå, på å lande, og det må kanskje vi foreldre også?
Gårsdagen ble feiret med venner, for som dere sikkert har fått med dere, så har vi “innflytterne” ingen familie her i Stavanger. I god tradisjons tro stilte altså disse fine menneske opp, og tilsamme ble vi hele 21 festglade store og små.
Det å kunne samles rundt Mille på denne måten, er stort, og det er som hun sier:”Jeg er heldig jeg, mamma, for jeg har mange som bryr seg om meg”. Ja, det har hun så absolutt, og det har vært veldig tydelig denne gangen.
Det er ofte vanskelig for henne å slappe av i så store forsamlinger, det blir for mye å ta inn på en gang, men denne gangen synes jeg det gikk veldig fint. Over tid er det bygd opp god tilitt til alle disse engasjerte menneskene, og for aller første gang klarte hun å komme gjennom kvelden uten at vi måtte ta en liten “timeout”. Det ble med andre ord en fin avslutning på 11-åringens drømmelanghelg ♥
Fine Mie-bie kom med konsentret enhjørning fis. Hvor kult er ikke det?
Lesestund…
Ups, her er det ei som er på vei til å bli en liten miniungdom…
Skjønne lille Lilly kom med egg fra egen høne…
Hesten Sol skal virkelig nyte godt stell fremover…
Nå regner jeg med at snuppeline snart kommer feiende inn dørene her. Vi skal ta oss en bitteliten pause før jeg slipper henne av i stallen og jeg drar videre til flinke Amalie på Avea klinikken for litt egenpleie. Det skal virkelig bli kjærkomment.
Håper dere alle har hatt en god dag så langt, klem Nina
Ja, da har vi altså en 11-åring (“Elvis” i følge miniungdommen) i hus. Feiringen i går ble litt utenom det vanlige, for torsdagene er de mest hektiske dagene våre. Mille har ridetime allerede klokken 16, så det er bare tiden og veien etter endt skoledag, men vi fikk uansett til litt ekstra stas innimellom slaga.
Heile hurven stod klare utenfor snuppeline sin soveromsdøren presis klokken seks. Jeg må si vi har klart å oppdra gutta våre ganske så bra, for de spør faktisk ikke om de “må” være med på disse grytidlige bursdagsmorningene, de spør heller om “når” de skal stille. For så klart skal alle bursdagsbarn vekkes med sang og overraskelser på senga. Det ble intent unntak i går heller, og dere kan tro øyene gikk trill rundt og latteren steg når vi kom rullende inn med den nye trillebåre.
Dere tror kanskje ikke en 11-åring blir hoppende glad når hun får slik en “bruksting”? Joda, den lilla herligheten falt virkelig i smak. Ikke bare fikk hun trillebåre, men både hun og hesten fikk fornyet seg fra topp til tå. Besteforeldre og venner har skrapt sammen det de kan unnvære, for hest er steindyrt. Mille er uansett veldig inneforstått med at hun til bursdager og juleaftener fremover, vil måtte ønske seg utstyr primært til dette.
Det som imidlertid var utrolig overraskende og kjekt, var at gaven fra Bjørn Erik, en ti-kroners sak fra Kina, fikk jentungen vår til å renne over av begeistring. “Popsockets-get a grip on your phone” er noe hun har ønsket seg i en evighet, men ikke visste vi at dette var så populært. Det er en liten “dings” man fester bak på mobilen, og den brukes som en støtte eller et håndtak. Sååå kult visstnok (alle andre har det uten om meg), så hun klarte faktisk å overtale oss til å få ha med seg mobilen på skolen, bare for å få vist den fram.
Selve dagen ble altså tilbragt i stallen med Sol, men i kvellinga dro vi til byen og spiste. Der ventet pappaen og brodern på oss, og selv om de var lite “happie” over at vi stinket hest på en såpass oppegående restaurant, ble det nå uansett en flott avslutningen på en viktig fin dag.
Jeg trodde egentlig dette M&M hysteriet var over, men neida, de gutta der har visstnok aldri vært “hottere”…
Dere kan jo gjette hva hun skal ha på seg i kveld på pysj-partyet?
Dette er altså “dingsen” alle små piker ønsker seg…
Ei fornøyd og glad bursdagsjente på vei til skolen i svarte natta…
…og ei fortsatt veldig fornøyd frøken på vei hjem, også i svarte natta…
Nå er jeg i gang med å forberede festen til i kveld. Det er duket for nok en overnatting med Bingo, Quiz og pakkeleken. Det er denne feiringen Mille gleder seg mest til, og det kan jeg forstå, for ingeting er bedre enn at så mange herlige jenter har lyst å komme til henne. Den bestilte kaken er på plass (en overraskelse uten like denne gangen) pappaen har bakt de berømte cookiene, geléen har kun et lag igjen og 4 kg tacokjøtt er ferdig stekt opp. Det skal derimot reies opp til alle og ikke minst pyntes litt mer, så jeg får vel bare komme i gang. Jeg gleder meg like mye som Mille tror jeg, synes dette er skikkelig stas.
Jeg må forresten få lov å takke dere for alle hilsningene i går. Mille satt i dag i morges og leste alle sammen, og hun var altså så takknemlig, og det dere, varmer så absolutt et mammahjertet ❤
I to måneder har du telt ned og gledet deg, og det er en fryd å få feire deg og ikke minst få lage til fest for ei som deg. Du elsker livet, og livet elsker deg og hvorhen du går på din vei setter du spor.
Du gir aldri opp, du tror det umulige er mulig, og med et slikt pågangsmot så tror jeg sannelig du har rett. Du har en stor skare rundt deg til en hver tid, og vi med dem heier på deg. Med din varme og livlighet, treffer du mange midt i hjertet. Du er du, en eventyrer og nysgjerrigper, så hverdagen med deg er aldri kjedelig.
I morgen fyller nemlig snuppeline 11 år, og med tanke på hvor stort hun synes det er med bursdager, ja så er det en del planlegging som må til for at forventninger skal kunne møtes.
Nå står det handleposer “all over”, og prosjekter på prosjekter ligger i hvert hjørne og venter på å bli ferdig. Jeg er jysla god på å starte på flere ting samtidig, lage skikkelig kaos, for så å se at alt blir i tipp topp stand etterhvert. Jeg er nok en smule energisk, og forventer vel også at alle andre rundt meg også skal være like entusiastiske. Gladjenta vår Mille fortjener nemlig virkelig å bli feriret med brask og bram, så nå må alle trå til.
Mille har hatt nedtelling hver bidige dag i to månender nå, så dere kan tro hun er elektrisk. Hun skal feire dagen sin ved å få pakker og frokost på senga, men siden hun har ridetime på ettermiddagen, blir det kun en liten ekstra markering rett etterpå ved at vi går på byen og spiser, i rideklær så klart. På fredag blir det derimot selskap, med ni jenter på overnatting, og på mandag braker det løs igjen med venner og deres kjære.
Kalderpakkene er snart ferdigpakka og må ryddes bort… …og julegaver må også vike plass for selskapet på fredag. Jeg lever etter “to-do”-lister… Godt jeg har husket å rydde isen inn i kjøleskapet allerede… Blomster er et must! …masse blomster…
Nå skal jeg altså ta fatt på alle bæreposene og se hva som dukker opp av prosjekter der, dandere blomster, vaske og rydde inne i kjøleskapet og lage pakkelek før turen går videre i stallen. I dag er det min tur til å ha ridetime, men Mille-mor synes allikevel det er stas å være med. Det er på en måte hennes fridag, selv om hun allikevel har ansvaret for å finne fram høy og stelle.
I går fikk sikkert noe med seg at herr og fru Thorsen var ute å svingte seg litt. Det ble uansett ikke så seint, for Bjørn Erik klarte å lure meg til å tro at klokka nærmet seg fire, når det egentlig bare var halv to. Glade og fornøyde tok vi faktisk bussen hjem, og sang og danset oss inn dørene her. Pelle var ikke helt happy med det, men er det ikke vår oppgave å gjøre disse barna våre litt flaue av og til da? Det må jo uansett være litt greit å vise utad at vi foreldre fortsatt kan ha det steinløye ute i sammen.
Planen var vel egentlig å finne på noe sprell i dag også, men kroppen orker jo ikke det. Ikke to dager på rad. Vi har derfor tatt dagen med ro. Jeg sov til tolv, og han far var ikke sein med å takke ja til en liten bytur for å fortære frokost, lunsj og middag i en smekk. Vi skulle vel egentlig ha juleshoppa litt også, men orket selvfølgelig ikke det etter å ha stappa i oss deilig mettende indisk. Det eneste vi fikk med oss hjem var julete og sjokolade. Hvis noen synes det er litt lite igjen av sistnevnte i hyllene, så må dere gjerne skylde på Bjørn Erik. Han klarer nemlig aldri å la være å hamstre når det er tilbud på gang…
Her har vi alle krasjlanda på sofaen, enten vi vil eller ikke i dag. Mille-mor er pjusk, har feber og vondt i halsen, så da er det bare å ta livet med ro. Akkurat nå så har han far sovna i putehavet, snuppeline ser film og jeg går til og fra og forsøker å gjøre noe fornuftig innimellom. Vi er ferdig med å få opp alle de nye dørene på kjøkkenet, men ennå så er det en del rydding igjen.
Siden det er farsdag så har jeg laget egg, bacon og pannekaker til hele hurven. I tillegg har Bjørn Erik fått en liten oppmerksomhet i form av et gavekort, nemlig et besøk på Brødrene Fevangs Barberstue. For akkurat nå går han kjekke hunken min og ser ut som en snillere versjon av Mullah Krekar, og det er lite “nice”. Skjegget vokser vilt, han insisterer på å ha helskjegg, men nå håper jeg en god gammaldags stuss, kan få litt orden på det. For han må jo ikke ble helt borte i all virrvarret…
Mille er som sagt for syk til å gjøre noe i dag, hun har faktisk sovnet hun også nå, så jeg tar nok turen aleine i stallen i dag også. Det er farsdag, men det er kanskje lov å håpe på deilig middag når jeg kommer tilbake igjen. Biffen vi skulle ha i går ble byttet ut med Grandis fordi vi var så seint hjemme, så kanskje jeg får den i dag? Det er lov å håpe.
Har dere hatt en fin helg så langt? Det håper jeg virkelig.
Endelig har jeg fått tak i denne episke videosnutten. TV-reporter Ingvill Bjorland klarer altså å lure Bjørn Erik så til de grader, og jeg ler like godt nå som for 17 år siden. Han kjære hunken min var akkurat kommet hjem fra Filippinene etter å ha vært med på den aller første sesong av Robinson, og han sa selvfølgelig ja til invitasjonen til Ingvill om å være med på å konkurrere litt. Han hadde tross alt fått litt erfaring etter å ha vært vekke i over 50 dager.
Jeg har akkurat tatt farvel med en herlig gjeng kvinns som har kost seg i sofakroken min i dag, men nå er jeg snart klar for senga, for i morgen er det en hektisk dag fra morran til kveld.
Tenk det dere, etter nesten 1,5 år uten fast jobb, har den fine kjære mannen min endelig klart det!
Kronprins Haakon hadde rett. Han var ganske så sikker på at det ville ordne seg for Bjørn Erik. For med et slikt pågangsmot og enorme stå på vilje, må det jo høstes noe godt av til slutt. I dag kom endelig beskjeden, og allerede den 7 november er han på plass der han liker seg best, nemlig på kontorene til Industri Energi. Nå blir det å jobbe som fagforeningsmann igjen, og kjenner jeg Bjørn Erik rett, så er dette den ultimate drømmejobben, han er nok i ekstase.
Bjørn Erik sendte meg akkurat et herlig album, som dukket opp som minner på “Google Foto”. Deilige bilder fra den gangen vi anskaffet oss lille Pippi. Det hadde gått en stund siden vår kjære Jeppe “tok kvelden”, og han far i huset var standhaftig på at vi aldri mer skulle ha hund igjen. For det å skilles fra blandingshunden vår etter 14 år, var vanskelig, og Bjørn Erik ville på ingen måte utsette seg for den sorgen igjen.
Jeg derimot, hadde andre planer. Jeg var så til de grader frista til igjen å anskaffe oss hund, men denne gang en helt annen type rase. I tillegg ville jeg ha tispe, for tøffe hannhunder var jeg ferdig med. Jeg hadde også lyst på en liten krabat for en gangs skyld, en det var enkelt å ta med seg overalt.
Bjørn Erik var steil i sin sak, det kom ikke på tale å ta det steget igjen. Jeg hadde som sagt helt andre meninger, så etter et helt års leiting, dukket det endelig opp noe som fristet. En Yorkshire Terrier på Ganddal, ikke så langt unna Stavanger, hadde fått fire små valper, så en vakker sommerdag i 2011 tok jeg med meg gledessprederen Mille for å se på dem.
Det var kjærlighet ved første blikk. Det lille nurket, som falt utenfor flokken og var den minst fine, ble lokket til oss. Vi ble alle frelst utenom Bjørn Erik, for han hadde tross alt bestemt seg for å ikke gå med på dette “tullet”. Vel, i alle fall i fem minutter, for når snella valgte å finne ly i halsgropen hans og sovne, klarte han selvfølgelig ikke å motstå fristelsen. Pippi ble med hjem til slutt, og i dag 5 år etter, er hun lyspunktet i hverdagen vår. Hun er med oss overalt, og førstemann til å kravle inn i armkroken for å få kos med en gang muligheten byr seg. Hun er vårt “alt”, noe av det absolutt kjæreste vi har.
Jeg er derimot litt frista på å skaffe oss en til. Er derimot livredd for å ikke få ei som er like sjarmerende og enkel å ha med å gjøre som lille Pippi-luska. Man er nødt til å ha masse tålmodighet og ikke minst legge masse tid på lydighet på denne rasen, og det passer litt dårlig akkurat nå. De er også kostbare ved kjøp, og så absolutt ikke billig i drift, så jeg tror nok vi må legge den tanken på is en stund til, men en skal aldri si aldri.
Bildene er fra den første tiden vi lærte å bli kjent med henne, og det er ikke rart vi falt pladask…
Da var Dennis klar for Bergen og enda en bursdagsfeiring, Pelle og Linni styrer med sitt, Mille fortsatt i Oslo med mommo og Bjørn Erik er ennå flinkis på jobb rett utenfor Bergen. Jeg skal i stallen, og i kveld blir det kos med venninne.
Så da er det bare å ønske dere en riktig god helg, folkens. Nyt den!
