Den kvelden det “smalt” for noen få dager siden, hadde Bjørn Erik og jeg det skikkelig bra i sammen. Han far hadde skiftet ut vannet i jacuzzien og inviterte til deilig massasje i vann som målte 38 grader. Det var beinkaldt i lufta den kvelden, men gud så herlig det var å endelig kunne nyte hageluksusen vår igjen. Det er seks sitteplasser i jacussien og på fire av dem, er det forskjellige uttak i ryggen som gir deg behandling. Så hvis dere naboer lurer: det er en grunn for at vi hvert femte minutt bytter plass, for vi må jo få benytta oss av alle de forskjellige massasjene 🙂
Når jeg nå sitter og ser på disse bildene, så ser jeg jo hvor glade vi var den kvelden. Vi hadde akkurat tatt farvel med lykkelige Kristin og Dennis, fornøyde Mille var lagt og hadde sovnet etter en lang fin dag og Pelle trodde vi hadde det kjekt med vennene sine. Når barna har det bra, ja da har vi det også alltid bra.
Lite visste vi om bomben som ville smelle et par timer seinere. Kaoset med å få tak i kilden til dette vonde, alle samtalene, SMSéne og bildene som ble sendt frem og tilbake.
Den “godfølelsen” vi hadde den kvelden er litt langt unna akkurat nå, men vi skal jobbe hard denne helgen med å få opp stemningen igjen. Vi har hesten Vilja de tre nesten dagene, og det er jo en god start. Miljøet i stallen og omsorgen rundt det å ha hest, er balsam for sjelen.
Nå skal jeg opp og stelle meg litt før jeg skal møte de beste venninnene i byen. Trenger litt energi, og er det noen som kan gi meg det, så er det dem ♥
Hmmm, jeg trodde det hadde roet seg ned litt nå, men det er helt tydelig at folk fortsatt engasjerer seg. Ser det pågår heftige diskusjoner på diverse plattformer, folk har sterke meninger om urettferdigheten som har rammet vår lille familie. Nå som politiet er innblandet, mener jeg at saken får gå sin gang. Jeg er nødt til å ta tak i hverdagssyslene mine igjen, prøve så godt jeg kan å legge dette bak meg.
Påsken fikk en brå slutt, men nå har jeg satt meg ned og hentet fram en av de virkelig gode stundene. Dennis har vært på besøk i Stavanger hele påsken og etterhvert kom snella Kristin også. Turtelduene har bodd på hotell, men har denne gangen tatt seg god tid til å besøke mamsen og papsen. DET er hverdagslykke det! Ha alle sine rundt seg ♥
Nå har vi akkurat vært på Ortopediteknikk og jobbet oss iherdig frem til et par knallgode jobbesko til Mille-mor. Dere kan tro frøkna var lett-på-tå når vi gikk ut dørene der. Selv om 9-åringen vår nå måtte opp i hele 42,5 i skostørrelse, stråle hun der i sine lilla og rosa herligheter.
Ja, i dag er det altså miiiiiiin dag! Hjæææælp, 47 år og “snart” voksen!
Det er ikke akkurat et rundt tall og noe stort å feire, men jeg må innrømme at det har vært kjekt å bli gjort ekstra stas på i dag. Fikk nesten tårer i øynene når jeg fant Dennis sovende på sofaen nede. Jeg visste jo at han kom til byen i går kveld, men var ikke helt sikker på om han hadde funnet veien hjem i natt etter å ha vært ute på vift med lillebroren sin.
Det er flere måneder siden hele familien har vært samlet, og det dere, var vel den aller største og beste presangen jeg kunne fått. Bjørn Erik og Mille lagde i stand påskefrokost og det var rein lykke og nytelse å ha alle mine kjære rundt meg.
Turen til og fra stallen ble meget spesiell. Min kjære Bjørn Erik hadde nemlig bestemt seg for at bilen skulle dekorers, en stor overraskelse. Det ble tutet i hytt og pine, for i bakruta stod det: NINA = 47 år, 1 Tut = 1 Gratla. Ellers stod det: BE + N = SANT. Snille fine mannen min, snakk om å elske meg i offentlighet ♥
Egentlig hadde Bjørn Erik bestilt bord på en av favorittrestaurantene mine i byen i kveld, men jeg spurte pent om å heller få være hjemme å kose meg. Det er så sjeldent Dennis er her, og nå har bestis Tonje også kommet på besøk. Hva mer kan man ønske seg? Så da blir det hjemmekveld med kake og brus i stedet. Etterhvert får jeg kanskje tid til å se i gjennom alle gratulasjonene også, hvis ikke så har jeg noe å glede meg til i morgen også. Løøøøve it!
Det er godt å lene seg tilbake i sofaen og bare nyte stillheten med Mille i den ene armen og Pippi (yorken) i den andre. Det er så deilig og vite at alt gikk akkurat som planlagt i går. Må innrømme at jeg var litt skrekkslagen i forkant av 18-års feiringen til mellomstemann. Det er ikke bare bare å åpne huset sitt for 15 ungfoler. Det å by på bobler, øl og cider og tro at alt skal gå stille og rolig for seg, er jo en stor vits.
Men det gikk godt, sikkert fordi alle visste at Bjørn Erik og jeg ville dukke opp like før de skulle reise til byen. Vi hadde på forhånd bestilt “Rocke-taxien” til dem til kl. 23, og det var litt av gjeng som ble sendt avårde! Tror nok det var en del “potteplanter” i vinduene til nabohusene når de dro, men pytt, pytt. En gang i blant så må vi alle tåle sunn frisk glad ungdom som synger av full hals. Regner med at de så at vi som foreldre var til stede, og at vi hadde full kontroll.
Pelle er som tidligere nevnt den i familien som ikke vil bli tatt bilde av eller være på blogg, men på en sånn viktig dag klarte faktisk pappaen og snike seg til en snap inne i taxien. Prøvde som vanlig å snike seg unna, men ikke denne gangen. Fine gutten vår! Håper kvelden ble minnerik!
Bjørn Erik, Mille og jeg hadde “utestraff” til kl. 22:55. Først gikk vi på kino med tante-Tonje, og så tok vi oss en matbit siden det var helt fullt på bowlingen. Må innrømme at klokka gikk veldig sakte, og at jeg hadde et hav av tanker i hodet rundt det som foregikk der hjemme….
Det var en spent og sliten mamma som sovnet noe seinere enn vanlig i natt, men det var så absolutt verdt det! Det siste jeg hørte før jeg slokna var at Pelle og en kompis låste seg inn dørene her, og det var bare godlyder fra kjøkkenet. Forhåpentligvis var kvelden vellykket!
Ønsker dere alle en superduper lørdag og ikke minst GOD PÅSKE!
Ja, da var endelig dagen her, som jeg vet at i alle fall Pelle har ventet en evighet på!
Vår flotte gutt, blir altså 18 år! Gutten med sin store sjarm og sterke stå-på-vilje, så trygg, trofast og ærlig!
Du er den i familien som ikke liker å stikke seg ut. Du velger dine egne veier, er krystallklar på egen kurs, og står støtt selv i motvind. Det er beundringsverdig! Jeg er så stolt av deg, og gleder meg til å følge deg videre på ferden!
Ja, da kan jeg endelig kaste BH-en (det første jeg gjør med en gang jeg kommer inn dørene her) og fortsette morgendagens forberedelser. Dagen har gått med til å ha besøk av Svend Aage i Se og Hør, og det var et helt alright avbrekk i bursdagspyntingen.
Jeg ble kontaktet av Se og Hør for over et år siden, etter at jeg stod fram i VG og fortalte om Mille sitt noe sjeldne syndrom. Nå fant vi endelig en dag som passet for oss begge å møtes. For nå er det en stund siden sist jeg stakk hodet fram og fremmet viktigheten i det å være åpen om det å ha et annerledes barn. Samtidig er jeg alltid på evig jakt etter flere tilfeller av Sotos Syndrom. Gruppen vår vokser stadig, og sammen høster vi frukter av å dele erfaringer med hverandre.
Så oppi besøket med Svend Aage så dekkes det bursdagsbord, ordnes med siste innkjøpt, skiftes vann i akvariumet, pakkes pakker og påskepyntes. Vi har også vært ute og plukka ris og mose. Nå står det snart påskedekorasjoner i alle kriker og kroker i tillegg til en et par store buketter med gule tulipaner fra Se og Hør.
Snart fest, snart enda en myndig gutt i hus!
Nå blir jeg servert middag her…kylling alá Bjørn Erik, så da får vi heller talas i morgen.
Det har vært en trend i det siste å legge ut “funfacts” om seg selv. Det ville min kjære mann Bjørn Erik gjerne være med på. Neste år har vi vært gift i 20 år, gulp, og da sier det seg selv at han sitter på en del fakta om meg som dere kjære lesere kanskje ikke vet om.
Så hold dere fast, her har dere 10 funfacts fra min kjære til meg, ENJOY!
Nina ser UANSTENDIG mye dritt på TV! Det går i Honey Booboo, Kardashians, Housewives fra Hollywood, Beverly Hills, San Diego, Atlanta, New York osv. Samtidig ser hun også norsk reality: Bloggerne (hun sier det er pga Dennis og Kristin, men hun så på det før de ble med også), Robinson (kjedelig), Paradise Hotel (kill me now!), Unge Mødre (eller bare “Mødre” som vi kaller det i Arendal).
Nina er IKKE redd for edderkopper! Derfor er hun min store helt hver gang huset vårt blir invadert av de aller giftigste dyrene i universet. Hun tar ansvar og dreper dem. Alternativet hadde vært at jeg brant huset ned til grunnen flere ganger i året.
Nina er IKKE for likestilling i heimen. Der er det fremdeles mann og dameoppgaver. Damene tar seg av sminking, hårføning og innkjøp av klær. Guttene tar seg av tungt arbeid utendørs, innendørs, oppussing, osv.
Nina er en STOR dyrevenn! Hun har for tiden hest, hund, katt, undulat og fisker. I løpet av 18 år i Sjarkveien har hun også hatt chinchillas, hvittoppet kakadue (en ondskapsfull rosesaks med vinger), flere katter/fisker/undulater og en ekstra hund.
Selv om Nina er glad i dyr, hadde hun ingen problemer med å “tynne ut” rekkene når vi fikk kattunger. Det hendte en gang at Nina måtte ta seg av oppgaven med å redusere antall kattunger når Lala (den nå steriliserte katten vår) hadde vært ute og horet seg. Dama er iskald.
Nina MÅ ha kos på ryggen om kvelden når vi legger oss. Av og til holder det med 5-10 minutter hvis hun er trøtt og vil sove, men som regel må det koses i minst 30 min. Dette er visstnok nødvendig for å få sove med meg i senga.
Nina snorker IKKE. Det er bare koselyder for at jeg skal være sikker på at hun har det bra.
Nina lider av ett spesielt syndrom som gjør at hun blir fortere lei av farger enn vanlige mennesker. Derfor må det males mye oftere hjemme hos oss enn i andre hjem. Syndromet kommer visst ofte hos kvinnfolk som har sett litt for mye på tv-programmer som “Norges styggeste rom”, “Sinnasnekkeren”, “Ekstrem oppussing”.
Nina liker ikke å lage lister, sier hun. Men hvis jeg skal klare å holde orden på alt hun vil ha gjort, må det skrives ned. Så det blir en del lister allikevel.
Nina har en feilkobling i hjernen, som gjør at hun bruker feil ord i forskjellige setninger. Det kan være frustrerende for meg, da jeg liker å gjøre nøyaktig det jeg får beskjed om, for å ikke “vekke dragen”. Eksempler kan være; Feil bruk av navn (Ombytting av Bjørn Erik, Pelle, Mille, Dennis, Pippi, Lala). Ganske vanlig, men av og til frustrerende. Feil bruk av stedsnavn, feil navn på saker og ting. For oss her hjemme går det greit, men det skaper morsomme situasjoner der jeg med vilje gjør nøyaktig det jeg får beskjed om, selv om jeg vet hun mente noe annet. For Nina merker ikke at det er feil ord som kommer ut, hun tror jo at det hun tenker er det samme som det hun sier.
For uinnvidde kan det sikkert høres ut som om det er masse negativt jeg har listet opp her (unntatt det med edderkoppene), men det er det ikke!
Det at hun liker andre programmer enn meg på TV, betyr jo fint lite så lenge hun godtar at jeg ser mine program (Alt på Discovery/Max og Sportskanalen).
“Mangel på likestilling” gjør at jeg får muligheten til å være MANN! Ikke noe er mer deilig enn å få gjøre “manneting” og så å få skryt av det etterpå. Skifte dekk på bilen, hogge ved, male huset osv.
Det at Nina klarer å “fjerne” nyfødt kattunge er jeg sjeleglad for. Jeg hadde nemlig aldri klart det. Jeg er en stor pyse der også.
“Kos på ryggen” gir meg en god måte å bevise for Nina hvor høyt jeg elsker henne. Det er en fin avslutning på dagen å kunne gi kona mi noe av det beste hun vet, uten at noen av oss trenger å bli svette.
Lydene til Nina om natta plager meg ikke i det hele tatt. Jeg klarer å sove på helikopteret til og fra jobb i Nordsjøen, så litt godlyder fra kvinnen i mitt liv er bare koselig.
Nina sitt “oppussingsyndrom” gir meg igjen muligheten til å gjøre henne glad. Og det er ikke alt hun ønsker seg kom går i oppfyllelse. Siden det er jeg som står for oppussingen, så blir det bare gjort hvis jeg er enig 😉
Nina sine lister redder dagene mine. Jeg er ikke alltid like oppmerksom på alt hun sier, så hvis ikke det er skrevet ned, blir det glemt.
Nina sin ombytting av ord er en stor kilde til humor i min hverdag. Samtidig er det enda en av de tingene som gjør Nina til Nina, og som gjør at jeg elsker henne høyere enn månen!
Til slutt vil jeg si at Nina er uten tvil det beste som har skjedd meg. Uten henne tør jeg ikke tenke på hvor jeg hadde vært i dag. Hun er en kanonbra kone, kjæreste, venn og kilesteinen i vår families bro. Uten Nina ville vår familie falt sammen som ett korthus! Jeg takker skaperen for at jeg var så heldig å finne ei så bra dame 💕
Så utrolig godt det var å våkne opp utvilt og klar for en lørdag helt uten planer. Bjørn Erik har akkurat disket opp med nystekte rundstykker og masse godt pålegg og akkurat nå varmer vi opp dagen med sinnsyk god humor med folka i Tørnquistklubben. Så blir det å dra ut å shoppe bursdagspresanger til kommende 18-åring i huset samt til en venninne som skal hedres i morgen.
Jeg sitter fortsatt og mimrer over ukas fantastiske tur til Østerrike. Det som er sikkert og visst er at jeg er utrolig takknemlig over at mammaen min kom hele veien fra Oslo og tok over huset med barna og dyrehagen. Uten henne hadde nok ikke reisen kunne vært utført, så all takk til henne. Ungene vil jo ha henne her mest mulig også, for av en eller annen grunn, smaker både spagettien og bollene hennes mye bedre enn mine. Hun er rolig, alltid til stedet og tar seg god tid til hver minste lille ting de skulle trenger hjelp til.
Jeg er jo alltid litt bekymra for at mamma skal slite seg helt ut når hun stiller opp og tar over hele hurven, men hvis det er tilfellet, så nevner eller viser hun det aldri. Hun er jo ingen ungfole lenger, men det å passe ungene har visstnok aldri stresset henne. Hun gjør alt i sitt eget tempo, på sin måte, og det fungerer perfekt.
Det fine er at den kreative Mille også har fått utfolde seg. Jeg har dessverre ikke arvet min mors strikkeferdigheter, noe som er veldig synd. Mille elsker alt som har med garn å gjøre, så vi benytter oss av mommo´s kunnskaper så fort hun entrer dørene her. Hun er så tålmodig og det tar ikke lange tiden før hun får Mille hekta på det hun holder på med.
Mommo står vårt hjerte veldig nært. Varm og god, og så fikser hun alt ♥
Det er godt denne dagen startet rolig, for helgen var helt annet en easy!
I går var det tjooohei fra morran til kveld, så når ei nydusja lite Sprell Levende Nina fant sofakroken og skulle se 71 Grader Nord, ja da sovna hu. Jeg visste at dagen ville bli hard med tanke på festen vi var på dagen før, men av og til må man presse seg litt ekstra og bare få det til.
Så en noe sliten mamma og pappa våkna med et brak når Mille entret bilen og vi satte kursen mot stallen. Mille synes nemlig det er ekstra stas å ha med seg pappaen sin. Hun har blitt så flink nå, hatt stor fremgang på hesteryggen og ville med god grunn vise seg fram. Det ble noen gode runder i hallen hvor både hest og rytter samarbeidet godt, og pappaen, ja han stod stolt å så på.
Etterpå gikk turen til Lassa svømmehall hvor jeg hadde meldt meg frivillig som badevakt. Hjelpedumeg altså! Lassa er vel en slags rehabiliteringsplass, hvor vannet i bassenget er mye varmere sammenlignet med andre. Dere kan tro jeg ble varm i “pappen”. For ikke pokker om jeg gadd å kle av meg, for jeg stinket jo hest. Så der satt jeg altså, i fullt stalltøy, med ull innerst og lag på lag med godt varmt tøy. Svetten rant, ble kokt, men fant ut at kroppen helt sikkert hadde godt av det.
Det viktigste var at Mille og resten av gjengen i klassen storkoste seg. Ti livlige jenter og fire spreke gutter fikk rast fra seg et par timer. Bjørn Erik ordnet med staffet og dykkekonkurranse. En helt perfekt syssel på en regntung dag. Tror nok dette er noe av det kjekkeste jentungen vår gjør. Som Sotos barn føler hun seg ofte tung og keitet, men i vann trives hun godt. Finnes ikke redd og er mer under enn over.
Nå skal vi få i oss en liten matbit før hele gjengen skal på trening. Mille skal ha fysisk trening og fostring i hallen, Pelle skal på fotballtrening og Bjørn Erik og jeg drar på Pulz. En aktiv mandagsgjeng!
Jeg var så heldig å få klemme på mammaen min i går. Snille, omsorgsfulle mammaen min. Jeg er så takknemlig for at hun er min. Alltid den som stiller opp og er støttende.
Avstanden til Oslo er stor, men om ikke lenge sees vi igjen. Togbillett er på plass, og det blir nok mange turer fremover. Det håper jeg i alle fall.
