Takk, gode mannen min <3

Olalala, 19 års ringpåfingerendag!

Det er alltid litt spesielt å atter en gang klare å legge enda et år som gift bak seg. Eller klare og klare, fru Blom. Nå høres det nesten ut som om det er en bragd å holde ut med min kjære Bjørn Erik, men det er det altså ikke!

Kjære mannen min, la meg få elske deg litt i plenum, slik som du så ofte gjør med meg;

Du er lett å like,
for du gir av deg selv,
og er tydelig på hvem du er.

Du er godheten sjøl,
deg kan man alltid stole på.

Du er varm og kjærlig,
og ikke minst lettrørt og sårbar.

Du stiller alltid opp for vennene dine,
og krever ingenting tilbake.

Du er morsom,
har en syk form for humor til tider,
men etter en evighet har jeg vel lært å like den, nesten…

Du er noe av det mest sexy jeg veit om,
og fargen grå kler deg bare bedre og bedre, grrrrrrr.

Du er standhaftig,
men allikevel veldig rettferdig.

Du er en eventyrer,
drømmer blir en realitet med deg. 

Du er reflektert,
du imponerer meg støtt og stadig med din vitenhet.

Du er som sagt en mann det er enkelt å elske,
for du elsker så sterkt tilbake.

Takk for at du holder ut med meg, og takk for at du er min ♥ 


Åhhhh for et klissklass, men i dag må dere bare tåle det. For den kjære snille mannen min fortjener litt ros ♥

Da må jeg løpe tilbake til Mille-mor som igjen har en “bestedagenimittlivopplevelse”! Akkurat nå er hun å finne i bassenget her på Frambu.

Love from Nina

Fornøyd frøken…

God kveld kjære dere!

Nå har jeg ei fornøyd snuppe i armkroken. Hun har vært keeper i en heldagsturnering i innebandy. En skulle kanskje ikke trodd dette var så stort, men dette har hun gledet seg til i to uker.

Hun ønsket ikke lenger å spille håndball med jentene i klassen, og sluttet når det begynte å gå litt for fort for henne. Dette har på en måte vært en fin sportselig greie hvor de har vært sammen igjen. De vant visst to kamper, så hun svever med andre ord. Nydusja og fornøyd, med en apetitt større enn vanlig. 




Nå skal jeg på loftet å hente ned kofferten. I løpet to uker, skal vi ut og reise tre ganger. Allerede på mandag, setter Mille og jeg kursen mot Sola flyplass. Eventyrsommeren er snart i gang…

God kveld, klem Nina

Ikke helt ferdig…

God lørdag godtfolk!

Nå skinner faktisk sola, og vi fire jentene Mille, Lala (katten), Pippi (hunden) og jeg har en kosestund før jeg skal putte på meg finstasen og dra i bursdagskalas.

Siden jeg ikke skal være sammen med mine små i dag, må jeg bruke minst mulig tid foran Macén nå. Derfor blir det lite skriving og heller et lite tilbakeblikk fra reportasjoen med Se og Hør i forrige måned. Føler ikke jeg er helt ferdig med å dele de fine bildene Svend Aage Madsen tok.

Foto: Svend Aage Madsen

Foto: Svend Aage Madsen

Foto: Svend Aage Madsen

Foto: Svend Aage Madsen

Foto: Svend Aage Madsen

Foto: Svend Aage Madsen

Håper dere alle nyter lørdagen! Skrives i morgen, smaks

Team Poppe sin første guttetur!

Min kjære Bjørn Erik gjesteblogger i dag.

I mange lange år har jeg gledet meg til denne helgen. Pelle måtte bare bli 18 år først, sånn at vi kunne ta oss noen pils i sammen. Så til jul fikk gutta følgende julegave “Helgetur til Dortmund med billetter til Borussia Dortmund – Werder Bremen”. Billettene var ikke hvor som helst på stadion. Jeg hadde fått tak i billetter på feltet “Der Sudtribune” også kalt “The yellow wall”. Hele den ene enden på stadion, er dedikert de stående hjemmesupporterne. 25 000 gale, flaggende, syngende fans. Der skulle altså Poppe-trioen inn å menge seg. Dette lå an til å bli en opplevelse av de store! 

Turen startet på fredagen etter endt skoledag. Vi fløy til Hamburg via Oslo, hvor vi plukke opp Dennis. Fra Hamburg ble 344 km unnagjort med leiebil på litt under 3 timer (inkludert ett par tissepauser og påfyll av drikke til gutta). Vel fremme i Dortmund, ble det kun en kjapp tur på KFC, før senga ble for fristende. Alle var uansett enige i at den “store dagen” var dagen etter.

Lørdagen startet med innkjøp av drakter og skjerf, frokost på Subway og litt shopping på Primark. Dennis hadde nemlig gått tom for sokker, og hadde bare med seg ett par av Kristin sine rosa sokker i bagen, i tillegg til de lysegule han hadde på seg.

Kampen begynte kl. 15:30, og da vi kl. 13:00 spurte noen lokale supportere om når man burde bevege seg til stadion, fikk vi beskjed om å komme oss av gårde så fort som mulig. En kjapp drosjetur etter, møtte vi ett menneskehav rundt stadion. Heldigvis var det flere steder man kunne få opprettholdt væskebalansen, da temperaturen faktisk var 20 grader, og vi var redde for å bli dehydrerte.

Å komme inn på stadion og finne plassene på Sudtribune var en opplevelse i seg selv. Man får nemlig en følelse av et fellesskap som er helt spesielt. Alle har på seg klubbens farger, og alle er der av en grunn, å støtte laget i årets siste seriekamp. 

Ikke bare var det årets siste seriekamp, men det var også siste kamp til treneren Jurgen Klopp, og spiller Sebastian Kehl som ga seg etter 13 år i klubben. Det ga kampen en helt spesiell emosjonell ramme, og vi gutta ble definitivt preget av dette. 

Selve kampen gikk heldigvis bra. BVB vant 3-2, og man trenger ikke være Arne Scheie for å se at de kan dette med fotball i Tyskland også. Men etter kampen kom det som ga meg klump i halsen og rusk i øyet. Klopp og Kehl brukte lang tid på å bevege seg rundt til alle sider av stadion, slik at alle de 80.600 tilskuerne skulle få tatt farvel med spiller og trener. 30 minutter etter kampslutt, var stadion fremdeles stappfull. Ingen supportere ville gå, og Klopp gikk rundt på gressmatta med tårene rennende og takket for seg. Jeg føler meg privilegert over å ha fått være med på dette. 

Etter kampen ble det biffmiddag, etterfulgt av en liten tur på byen. Der prøvde vi ett par utesteder, uten helt å treffe spikeren. Men like før vi skulle gi oss, så vi det vi trodde var en stor kø utenfor ett utested lenger nede i gata. Vi ruslet bort for å se om det var interessant, og ble skikkelig overrasket. Det var ingen kø, men en fest på fortauet! Ei platesjappe hadde satt høyttalere ute, mens en dj snurret plater inne fra butikken. Drikke kjøpte man i kiosken ved siden av, og så var festen i gang. Det var dansing på fortauet (og litt av den trafikkerte veien), drikking på offentlig sted, og generelt godt humør på alle som var tilstede. En skikkelig kul opplevelse. På vei hjem ble det hamstret inn pizza og currywurst, før hodet traff puta med stor kraft. 

Søndagen ble en lang transportetappe. Bil fra Dortmund til Hamburg, og fly hjem via Frankfurt. Selvfølgelig kom Nina og hentet meg og Pelle, slik at vi kom oss vel hjem igjen.

Etter en slik tur sitter man igjen med utrolig mange inntrykk. Og en ting er i hvert fall sikkert, dette blir IKKE siste tur med Dennis og Pelle! Knallgode reisekamerater og alltid like positive og glade! 










Dette kan fort bli en tradisjon! Poppe

 

 #bvb #Bundesliga #Borussiadortmund #footbal

Borussia Dortmund, snart er gutta på vei!

Endelig fredag dere!

Jeg har grugleda meg litt til denne helgen, for det er så mye som skjer. Lar meg ikke vippe av tidsklemma, men ser at god planlegging blir viktig.

Mille og jeg skal være mange deilige timer i stallen, men i tillegg er det gigantisk Melodi Grand Prix fest i morgen og ikke minst spennende besøk på søndag. Bare kjekke ting på gang med andre ord!

Samtidig sitter jeg her og har litt sommerfugler i magen på vegne av alle tre gutta mine. Endelig er Pelle 18 år, noe Bjørn Erik noe har gleda seg til lenge. For nå kan han ta de begge med på skikkelig gutte-turer. Første reise går altså til Tyskland. Om ikke lenge setter Pelle og Bjørn Erik kursen mot Oslo, hvor Dennis venter på dem. Sammen reiser de videre til Tyskland og Dortmund.

Gutta har alltid hatt et ønske om å oppleve Tysk Bundesliga. Borussia Dortmund med sitt tilskuersnitt på 80.000, kommer til å bli spektakulært. Gutta mine har fått billetter i “The Yellow Wall” feltet, så jeg regner med at det første pappaen kommer til å gjøre er å sørge for gule effekter så de kan gli rett inn blant fansen.

Jeg gleder meg til å høre om hvordan de har hatt det. Bjørn Erik har lovet meg bilder underveis, men kjenner jeg han rett, så er planene mange og timene for få. Bildene får jeg heller få når de har kommet helskinna hjem igjen.

Jeg kan se for meg gliset til trioen. Særlig den stolte pappaen som endelig skal få litt alenetid med gutta sine.


<a href="http://www.youtube.com/watch?v=

 

Har dere noen spennede planer for pinsehelgen? Er dere like stor Melodi Grand Prix fan som meg og gleder dere stort til i morgen?

Ønsker dere i alle fall en super helg, nyt den!

Klem Nina

 

Bursdagskos hele dagen!

Åhhh for en fredag!

Man kan jo ikke ønske seg et nydligere Stavanger å våkne opp til. Nå venter vi bare på at snuppeline skal komme hjem fra skolen, og så bærer det rett på Hellestøstranda. Selvfølgelig ikke for å bade, men for å kjenne på vær og vind. Det er så vakkert der ute, og denne dagen føler jeg vi må utnytte maksimalt.

Gårsdagen ble også utnyttet for sitt flotte vær. Allerede klokken ni var gjengen vår ute av dørene. Da hadde Mille og jeg allerede disket opp med egg og bacon til bursdagsbarnet Bjørn Erik, og han hadde fått åpnet presangene sine. 

Han tok deretter Harleyen og fulgte etter bilen vår ut til Ganddal. Der tok han bilder av oss jentene som gjorde oss klare til en eventyrlig tur på islandshestene Ljosfari og Loki. Jeg gleder meg til å vise dere hvor kjekt vi hadde det litt seinere.

Glade og blide kom vi alle hjem samtidig, og da var det ikke snakk om å bure seg inne. Syklene fikk seg en vask og bodene ble shina opp. Når klokka nærma seg seks, var det klart for pølsefest for han far. Eller fest og fest Fru Blom, det ble ganske så rolig kun med Pelle, Thea, Mille, Pippi og meg i tillegg til bursdagsbarnet selv. Det viktigste var at fining vår ble gjort litt ekstra stas på ♥














Ønsker dere alle en fabelaktig god helg!

Klem Nina

Din dag <3

I dag har mannen med det store hjertet bursdag!

Mannen som fra første stund trollbandt meg, skal feires fra morran til kveld. Det fortjener han!

Mens jeg bekymrer meg for det meste, lever Bjørn Erik etter mottoet :”Alt ordner seg!” 
Det betyr ikke at han ikke tar ting alvorlig, for det gjør han så absolutt, men han har en finurlig måte å snu det negative om til noe positivt. Det er nok hans fine måte å skape trygghet på. Han fremstår som stødig og sterk, en som alltid verner om flokken sin. 

Det har vært tøffe tak i det siste, men som vanlig viser han styrke. Jeg er så stolt av deg Bjørn Erik og så glad for at du er “min” ♥


Vi har holdt sammen halve livet, og jeg gleder meg til fortsettelsen ♥

Din Nina ♥

Helt stille…

God kveld fininger!

Jeg ville bare stikke kort innom og fortelle dere om at poden vår, har kommet vel hjem etter helgens strabaser i Kongeparken. Vel, jeg tvilte vel egentlig aldri på det, men det var allikevel godt å komme hjem og gå opp på rommet hans og finne han sovende i sofaen med et stykke Grandis i hånda. Forsøkte å få noen vettuge ord ut av han, men fant fort ut at det var best å bare få han til sengs.

Det har vært beroligende å få vite underveis at årets russ har vært “snille”. Aldri før har de drukket mindre og aldri før har det vært mindre bråk med dem. En venn av oss som har jobbet i Kongeparken hele helgen, fortalte meg at den største utfordringen var å få dem til å forstå viktigheten av å kle seg godt nok før de la seg i telt og biler. Det var visst ikke mange av dem som fikk med seg at det var minusgrader. Store mengder alkohol og kulde er jo ikke den aller beste kombinasjonen. 

Nå gleder jeg meg til å få høre om all moroa Pelle har opplevd, men regner med at jeg må vente med historiene til i morgen. Det er nok stille fra den kanten i mange timer til…



Foto: Jan-Terje Ivebakk

Nå gleder jeg meg til å se finalen i 71 grader Nord. Det er noen flotte gutter som er igjen, men heier litt på solstråla Andreas. Makan til blidere mann skal man leite lenge etter!

Fortsatt god kveld dere!

Klem Nina

Utsikten vår…

God morgen kjære søndagsfolk!

Wow, for et fantastisk vær! Jeg har allerede vært ute og luftet lille Pippi-luska, men kun en kort tur 200 meter oppi bakken her. Vi skal nemlig snart ut på vift igjen, for Bjørn Erik skal ut å delta i den landsomfattende MC paraden mot mobbing. Tenkte Mille, Pippi og jeg skulle stå og ta i mot han når de kommer kjørende inn til Stavanger sentrum. 

Jeg har vist dere bilder fra hvor jeg bor flere ganger, og her kommer det altså et par til. Ble litt overraska over at jeg ikke lenger kunne ta bilder av huset vårt. Siden i fjor har trær og busker vokst vilt, så det er kun litt av taket som er synlig. 

Jeg elsker å ta den korte turen opp bakken her. Litt skeptisk siden det er sluppet løs en stor gjeng med sauer og geiter her, men denne morningen slapp vi å møte på dem. Vi fikk ha toppen vår i fred og nøt stillheten og den vakre utsikten.











Nå må jeg få skiftet til varmere klær. Det er planlagt at syklene skal ankomme byen rundt klokka 13, men tenkte vi tuppene kunne rusle rundt litt før de kommer.

Ønsker dere alle en koselig søndag i finværet!

Klem Nina

Elveblest, helseattest og overraskelse i posten…

Hei kjære lesere.

Vi har en annen start på dagen her hjemme enn planlagt. Mille fikk kraftig utslett på store deler av kroppen i går kveld, derfor er hun hjemme fra skolen i dag. Det viser seg at hun har fått Elveblest. Det kom plutselig helt uten forvarsel, og klødde noe inni hampen. Etter en Zyrtec tablett og påføring av deilig Alovera fra kjøleskapet, roet det seg ned med en gang, i alle fall såpass at hun sovnet.

Etter tolv timers søvn, kom hun tuslende ned, ganske så fornøyd. Hun har fortsatt en del nupper som hun har lyst til å klø litt på, men den illsinte rødheten og varmen er helt borte. Så nå har alle tre jentene, Pippi også så klart, tatt det med ro i senga noen ekstra timer. 

Samtidig har Bjørn Erik vært gjennom den omfattende helsesjekken han trenger å få godkjent, for å kunne reise offshore. Tvilte ikke på at han ville stå med glans, men man vet jo aldri med disse “gæmlissene”. Plutselig er det en prøve som ikke viser normalt, og man er ute og kjører, men neida, alt var i skjønneste orden. Han har forhåpentligvis mange gode år foran seg i olja, han fine mannen min.


Det passet perfekt for Mille å våkne opp til pakke fra Rikke-mor i Halden. Nydelig turkis nøkkelring med navnet hennes på. Nå som sola skinner inn vinduene her, bruker Mille den som discokule. Det er ikke mer som skal til for å få lokket fram smilet hennes.

Skulle det vise seg at jentungen vår blir bedre om noen timer, så tror jeg jammen vi skal gå å se musikalen Annie på kino seinere. Det er siste visningsdag for den her i Stavanger, og jeg vil jo tro at det er kjekkest å se den på stort lerret.

Ønsker dere alle en fin torsdag!

Klem Nina