Happy Monday ❤

Nå sitter jeg og koser meg med helgens bilder, samtidig som jeg ser en episode av Okkupert. Må si meg enig med mellomstemann Pelle, serien begynner virkelig å ta seg opp. Det begynner å bli ganske så “nasty”, skikkelig spennende.

Innimellom vasking av tøy, sengetøy (det ble en del laken etter helgens overnatting), spikres ukas avtaler og så diller jeg litt i forkant av selskapet jeg skal ha i morgen. For det er i morgen go´jenta vår Mille fyller 10 år, og det må vi selvfølgelig feire stort. Jeg skal på jobb først og Bjørn Erik er fortsatt bortreist, så alt må være på stell i kveld før jeg legger meg.

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Etter en nogså travel fredag og lørdag, var det terapautisk lykke å avslutte helgen i stallen i går. Mille og jeg dro dit i tre-tiden, og vi hentet Vilja ute på beitet i noe som må ha vært noe av det vakreste skue jeg har opplevd på lenge. Himmelen hadde ikledd seg alle nyansene i rosa og lilla, og jeg stod der med en flokk jenter rundt meg og bare måpte. Det var kuldegrader, helt vindstille, og stemningen var til å ta og føle på. Til og med hestene virket fortrylla i alt det vakre. De stod også og fulgte med sola som raskt var på vei ned i fargehavet, so beautiful.

Ei i stallen kom forresten med en brilliant idé her om dagen. Gjennom hele advent skal de som vil være med på å leke “Secret Santa”. Vi har trukket lapp, valgt en person, som vi skal gjøre gode gjerninger for. Utrolig koselig, synes jeg. En vil jo hele tiden gå rundt å lure på hvem som er din hemmelige “snillist”. I går var stemningen i stallen altså så god, alle gikk rundt og hjalp hverandre, at jeg mistenkte den ene etter den andre i å ha tyvstarta på oppdraget sitt. Vi fikk hjelp til å møkke, til å hente høy, Vilja fikk “diamanter” i luggen og i tillegg ble Mille undervist på banen og hadde med seg turfølge når hun skrittet ned etterpå. Bare fryd og gammen med andre ord. Tror neppe alle går rundt og er vår “Secret Santa”, men jeg blir bare mer og mer overbevist om at vi har valgt riktig stall ❤

Nå skal jeg jeg krangle litt med Pippi-luska. Hun har ikke blitt gredd på flere uker, og har rastafletter “all over”. Må nok frem med saksa tenker jeg, før spetakkelt begynner. Hun kan ikke fordra å bli kamma, skriker til ved hver minste lille “røsk”. 

Håper dere alle får en god start på uken!

Klem Nina

God morgen, fine lesere!

En skulle jo tro man var godt utvilt og i tipptopp form etter et døgn på flott hotell med koselige kollegaer, men jeg var altså helt klut når jeg kom hjem i går. Særlig etter å ha ligget på sofaen en drøy time å spilt candy crush i påvente av mindre kø på veien. Plutselig var klokka fem, jeg begynte å få problemer med å holde øynene åpne og mørket begynte å melde seg. 

Jeg hadde ikke hjertet til å be Bjørn Erik om hjelp i stallen etter at han mer eller mindre har styrt skuta hele uka, men snille mannen tok plutselig på seg ytterjakka og fikk hele hurven med seg inn i bilen. Ikke rart jeg elsker den mannen der altså! I tillegg hadde de snille jentene i stallen både møkka og ordnet høy for oss, så da var det bare å gli rett inn i kosemodus når vi kom.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse til å sikre kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det ble veldig seint før Mille kunne begynne å ri. Da var de fleste ungjente ferdig, så det ble å menge seg med de litt eldre som hun ser veldig opp til. De er veldig konsentrerte og trener på et helt annet nivå enn henne, og jeg var litt engstelig for at hun skulle være til bry ved å ri i veien. Igjen overrasket snuppeline. Hun har blitt så mye flinkere, og klarte med glans å holde avstand ved å være oppmerksom på hvor de andre var til en hver tid. Det ble en god treningsøkt. Lot hun mer eller mindre gjøre som hun ville, uten å være “rettepåmamma” fra sidelinja. 

Kvelden ble avsluttet i kjent stil. Etter litt stell ble det kyss med go´bit som belønning ❤

I dag skal vi tidlig i stallen. For aller første gang skal Mille ha med seg to klassevenninner. De har planlagt dette selv, og det skal bli moro å observere Mille-mor i rollen som den som mestrer og klarer noe som kanskje er litt uvant for andre. 

Seinere i dag blir det bursdagsfest og konsert, turbodag med andre ord.

Ønsker dere alle en superduper lørdag. Trodde vi skulle regne bort i natt, men nå ser det ut som om sola har vunnet.

Klem Nina

God mandag, fine dere!

Det er en koselig helg vi har lagt bak oss. Jeg holdt på å skrive stille og rolig, men det ble den jo ikke. Egentlig skulle Bjørn Erik og jeg på oktoberfest med venner her på øya vår, men når Mille ble bedt på Halloweenfest på lørdag og vi i tillegg hadde hestehelg, styrte vi unna alkohol og var heller friske og raske fra morningen av.

I siste liten fikk vi lov til å melde på Mille på et søndagskurs i stallen. Oppmøte til fellesfrokost var allerede klokken ni, så hun var ikke sein med å legge seg på lørdagskvelden, for dette elsker hun. Hun har vært med på et slikt kurs en gang før, for ikke så lenge siden, og elsker fellesskapet det gir.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse til å sikre kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Dette er meget spesielt for oss. For aller første gang, gjør hun noe på egenhånd. Vi slipper henne av på parkeringsplassen, og så er hun altså uten oss til hun selv skal i ilden, være seg stevne eller intensivt kurs med trener. Dette er skummelt for oss alle, men tid og sted føles riktig. Hun sier selv hun føler seg veldig trygg i dette miljøet, og så har hun jo fått egen mobil. 

Når Bjørn Erik og jeg ankom stallen i går, for å se henne ri bommer, kom vi akkurat i det det var hennes tur. Jeg var en smule stressa, for hun sliter med finmotorikken når det kommer til å ta på hodelag og stramme salen, og ennå er det tungt for henne å komme seg opp på hesten selv. Jeg hadde ikke trengt å uroe meg. Aner ikke hvordan hun klarte det, men hun satt nå der så fornøyd og blid oppå Vilja, klar til dyst.

Stolt mamma og pappa stod med rusk i øyet igjen og så prinsessa forsere banen uten problemer. Vi ser hun er mye mer konsentrert enn tidligere. Hun er gira og viser enda mer glede over det å mestre. Utrolig moro!

Det som også gleder meg, er å se at hun har begynt å gi Vilja ekte omsorg og kjærlighet. I begynnelsen var alt rutine, men nå merker jeg at hun uoppfordra klemmer og roser henne. Det er utrolig viktig for meg, for da kan jeg la de være litt alene i sammen, og det er jo det som har vært målet.

Så etter endt sløyfesermoni, dro Bjørn Erik og jeg hjem…alene. Mille var bestemt, og ville ikke være med. Veldig uvant. Må innrømme at jeg satt litt på nåler her hjemme og så på mobilen i ett sett. Etter et par timer, som føltes som en evighet, kom første melding:”Kom og hent meg”. Da vi var på vei, kom kontrabeskjeden:”Nei, ikke hente meg endå”…og sånn fortsatte det.

Til slutt dro Bjørn Erik avgårde, og fant ei opptatt jente langt ute på beite. Hun ville selvfølgelig ikke bli med hjem og ble litt oppgitt når hun så han, men da regner jeg med at hun har lært litt til neste gang. For en “neste gang” er jeg sikker på at det blir. Hun er på vei til å bli ei skikkelig stalljente. Ei selvstendig flink stalljente ❤

Nå skal jeg få på meg treningsklær og karre meg opp på Pulz. Har ikke lyst, men må…

Ønsker dere alle en god start på uken. 

Klem Nina

God lørdag, fininger!

Nå sitter jeg i den koselige nye sofaen min med Pippi og Lala rundt meg, mens hele huset fortsatt sover. Jeg våknet med et rykk i akkurat den samme stillingen jeg sovnet i ni timer før. Tenk å sove i ni timer da dere! Er det mulig?! Har ikke opplevd det på flere år, og det er en himmelsk følelse å være så uthvilt. Det kan nok kanskje ha noe å gjøre med at vi ikke var hjemme fra stallen før i åtte-tiden i går kveld. Etter å ha dusja og spist sein middag, var det noen slitne men fornøyde jenter som fant armkroken til han far. 

Det er noe helt spesielt å være så seint i stallen og omtrent være der helt aleine. Mille valgte å skippe å trene, og heller ta med seg meg og Pippi på tur i tussmørket. Litt skummelt, men også litt kjekt å få ri med hodelykt og lyse opp veien for oss alle. Pippi synes ikke det var noe stas å måtte sitte på hesteryggen hun også, men det er alltid litt morsomt for oss andre.

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Det frister lite å ta på seg hestetøyet igjen å gå ut dørene her nå. Det småregner og blåser, så det hadde vært kjekkere å fyre i peisen og krype under pleddet. Hmmm, nei det går ikke, og nå veit jeg hva jeg skal gjøre. Jeg skal lage tomatsuppe og kakao som vi kan ta med oss. Det er ikke mer som skal til for å lage litt ekstra hygge. Veit jo at vi får det koselig uansett når vi møter gode snille Vilja igjen ❤

Nei, nå må vi komme i gang her. Mille har avtale i kveld også, og trenger å hvile seg mellom slaga.

Dere får nyte lørdagen!

Klem Nina

Åhhh endelig lørdag!

I dag står det ene lyspunktet på agendaen etter det andre. Først er det stallkos med Vilja hvor jeg har invitert venninnene mine på boller og kakao. Mens vi “hønene” tatler, steller ungene Vilja. Det er til tider litt av en utfordring fordi hun elsker å sove i sin egen bæsj, men med alle mann til “børstene” går det nok på et vis. Seinere i dag skal jeg på konsert med husbonden, og det da regner jeg med at det blir litt øllebøll på oss. Vel, ikke alt for mye for min del, for i morgen må jeg være klar til stallen igjen.

I går kjøpte vi “slikkesnadder” til Vilja. Masse vitaminer samla i en hard klump. Smakte på det selv, og det var ikke så aller verst. Litt sånn malt- og lakrisaktig, likt sånn guffe jeg husker jeg putta på smokken til ungene når de var små og hadde treg avføring. Vilja elsket det, og kunne nok slikka i seg hele greie på en gang, men det kan jo ikke være sunt. I dag har vi bestemt oss for å vente med å gi det til henne til vi skal gå, for hun ble helt tullerisk av å ha den greie rundt seg. Ble jo reine sirkushesten, gjorde alt vi ba henne om. Fine Vilja hesten ❤

Mille øver seg på å bli mer selvstendig. Så i går det var på tide å forsøke seg på å stramme salen mens hun allerede satt oppå…

Reine sirkushesten jo…

Det aller siste vi gjør hver gang vi sier farvel, er å få et kyss. Da vet hun at hun får hun go´bit etterpå, og det er en fin måte å avslutte dagen på.

Da skal jeg sette i gang å lage kakao og komme meg ut av pysjen her jeg sitter.

Ønsker dere alle en superduper lørdag!

Klem Nina

Instagram: nthorsen  Snapchat: ninasprell

God mandag dere!

At jeg skulle få oppleve det som skjedde i går, hadde jeg aldri trodd. I hvert fall ikke så fort! Mille har ikke ridd lenge, men nå viser hun sånt et pågangsmot og en viljestyrke uten like, at jeg tror pinamegdø den jentungen kommer til å klare alt!

Jeg ble skrekkslagen når Bjørn Erik og jeg entret stallen. Jeg var rett og slett ikke klar over at de skulle ri hindre. Dagen før øvde de på bommer som lå på bakken, men denne gangen skulle de altså opp i høyden, jøjemei! 

Annonsørinnhold

Slik blir du brun uten sol i sommer

Pulsen min steg og jeg hvisket febrilsk på inn- og utpust til Bjørn Erik at nå måtte han ta det helt med ro. Skulle noe skje så fikk han holde seg hos meg, og for all del ikke løpe ut til henne. Dette hadde trener Helle kontroll på.

Tenk det da dere! Jenta som ga opp håndballen, som ble så trist og lei fordi hun ikke trodde hun skulle klare noe som helst, driver med sprangridning. Vel, hun har i alle fall begynt å snuse litt på det. Hun og islandshesten Vilja på hele 24 år, som forøvrig mangler et øye, klarer og ikke minst tør å utfordre seg selv og mestrer det så inni hampen bra! Wow!

Jeg er ikke noe særlig fan av utropstegn, liker ikke “skriking”, men denne gangen må jeg få lov. “Er du stolt av meg nå, mamma?” Vel, nå har jeg alltid vært stolt av jentungen min. Synes hun er en mester i å overvinne det vi gjerne ikke alltid har helt trua på. Synes ikke det er lenge siden hun gikk i terapiridning, og sklei av hesten for den minste lille bevegelse. Det er en evighet siden nå…

Det må nevnes at snuppeline ramla av sa det sang helt mot slutten av ridetimen. Vet ikke nøyaktig hva som skjedde, men hun mistet den ene stigbøylen i selve hoppet, kom skeivt ut av det, og klarte ikke å gjenvinne balansen. Det er typisk meg å snu meg vekk, og jeg gjorde selvfølgelig det denne gangen også. Hørte hun deiset i bakken med et brak etterfulgt av et hjerteskjærende skrik. Jeg holdt pusten og klamret meg fast til han far som hadde litt stramme kjever der et øyeblikk. Hun gråt noen tapre tårer stakkar, men med god hjelp fra Helle, kom hun seg rett opp på hesten igjen og hoppet et par ganger til…mens hun fortsatt gråt.

Alle faller av. Veldig skummelt der og da, men hun lærte nok av det også. Trodde hun skulle bruke flere timer på å komme seg til hektene igjen, men når hun kom ut fra felleslunsjen en time etterpå, med tomatsuppe i munnvikene, smilte hun igjen fra øre til øre. Fallet var ikke glemt, det blir nok det store “snakkisen” fremover, men hun lo av det. “Det gjorde veeeeeeldig vondt mamma, men det går bra”….

Ja, det går alltid bra, Mille-mor. Det har du vist om og om igjen. Du er og blir en fighter ❤

Ønsker dere alle en super solskinnsmandag! Jeg skal ut å gå rundt øya vår nå, og leite etter høstmotiver.

Klem Nina

Instagram: nthorsen  Snapchat: ninasprell

Happy sunday dere!

Da har vi vært i sving et par-tre timer allerede. Mille ble levert i stallen blid og fornøyd allerede klokken 08:30, hvor det ventet fellesfrokost med de andre kursjentene.

Det er en noe stressa mamma og pappa som tar steget videre og gir snuppeline frihet på egenhånd i stallen. Det har aldri skjedd før at hun er der helt alene uten at en av oss er like i nærheten og passer på. Vi har alltid vært der som pådrivere og sørget for gode rutiner rundt stellet av hesten og pushet henne i å delta i samtaler med de andre jentene. Denne helgen ordner hun alt sjøl.

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Dette er helt nytt for oss, så i går valgte jeg å besøke en venninne like i nærheten av stallen, i tilfelle det skulle være noe. Dere kan tro jeg var spent på hvordan det hadde gått når det nærmet seg hennes egentid med trener. I løpet av hele dagen var det intensiv trening med få deltagere av gangen. De skulle ri over bommer, lære seg løyper og dette er helt nytt for Mille. Det er slik man begynner tankegangen for hvordan man hopper hinder. Utrolig spennende og ikke minst litt skummelt.

Bjørn Erik og jeg var selvfølgelig på plass når det var hennes tur. Fikk så vidt sagt hei til henne, og jeg merket med en gang at hun virket en smule irritert på meg. Litt merkelig, for jeg hadde allerede snakket med henne et par ganger på telefon og da var hun blid som ei lerke. Nesten hver gang hun red forbi meg fikk jeg “killerlook” øyne, og jeg forstod ingen verdens ting. Det er kanskje ikke alltid så heldig å ha oss foreldre på sidelinja. Det kan nok til tider være litt forstyrrende. Var litt redd for at noe hadde skjedd i forkanten av ridetimen, og at det ødela for konsentrasjonene hennes. 

Hun var gullgod, og klarte seg veldig bra. Til tross for litt dårlig attitude, ble det en god gjennomgang med bomrdining. På vei hjem tok vi selvfølgelig en prat om “suretrynet” hun stadig hadde sendt meg, og etterhvert fikk jeg forklaringen. Hun var klinkede klar i at hun hadde hatt en fantastisk dag, og kost seg fra begynnelse til slutt. Det hun derimot ikke likte var at jeg ikke kom ut på banene til henne før ridestart og hjalp henne som jeg pleier med justering av stigbøyler og stramming av sal. Jøssenavn! Er det mulig?! Da jeg fikk forklart henne at jeg faktisk var på vei ut for å bistå henne, men ble stoppet av trener fordi det faktisk er på tide at hun klarer dette sjøl, ble hun helt paff. Hun visste ikke dette, og ble så flau og skamfull stakkar.

Uff, det er ikke mer som skal til for å vippe henne av pinnen. Nå som hun vet at alt var en misforståelse, er jeg sikker på at jeg får oppleve en lekende Mille på banen i dag. Får gi henne en liten “peptalk” før hun går inn og minne henne på at hun ikke skal se min vei i det hele tatt. Jeg er uansett så stolt av henne der hun sitter så stødig og flott oppe på snilleste Vilja. Hun trenger ikke å finne blikket mitt for å se om hun kan tyde de. Det er bare forstyrrende. Har sagt at jeg må gå ut av hallen da, og det syntes hun i hvert fall var en kjempedårlig idé. 

Kjør på videre i samme stil du Mille-mor! Du tar et steg videre i riktig retning for hver bidige dag som går! Er så stolt av deg ❤

Er ikke Vilja skjønn?! For en fantastisk hest ❤

Ønsker dere alle en super søndag. Her skinner sola så det er på tide å få på seg stallklærne og komme seg avgårde.

Klem Nina

God mandag fininger!

Herregud så sutrete jeg var på morningen i går. Makan altså! Får som regel mye skryt for bloggen fordi det er en “glad-blogg”, men i går var den langt i fra det.

I dag derimot sitter jeg og koser meg med bildene fra helgen i stallen. Dette har nok vært en av de fineste dagene der “ever”. Mille hadde som tidligere nevnt overnatting for aller første gang, samtidig som de storkoste seg med hestene i timesvis fredag og lørdag. Nå ser det ut som om Hannah, datteren til venninnen min, også skal få ha hest litt på fôr på samme sted, og jeg gleder meg så til fortsettelsen på dette eventyret.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Det er ikke bare det å ri som er morsomt. Jentene elsker å henge rundt å dille og dulle og ikke minst følge med på hva de eldre jentene får til. Det er mange gode forbilder på Leikvoll, skikkelig flinkisser, og jeg ser ungjentene ofte sitter på sidelija og suger til seg lærdom.

Nå har vi nedtelling til torsdag, da er det kurs igjen. Hest er fortsatt best ❤

Mille har endelig fått seg eget skap…






Ønsker dere alle en finfin start på uken!

Klem Nina

Endelig er det hestehelg igjen!

Det har vært en alt for lang pause i ridingen, synes Mille mor, men i går var hun atter en gang på plass der hun trives best, i stallen på ridetime. Kurset startet egentlig i forrige uke, men da var det mest teori og det å hilse på de andre deltagerne. Jeg lot henne være med på dette alene, og når vi dro hjem den dagen, var hun noe betenkt. Hun skulle nemlig ikke ri vår gode snille Vilja som vi har på fôr annen hver helg. Det er andre som også elsker den herlige gamle islandshesten og Mille mente hun hadde vært raus ved å være villig til å gi litt slipp på henne. Der og da angret hun:”Jeg tror jeg har gjort en forferdelig tabbe mamma, jeg gruer meg veldig til neste uke nå”.

Vel, som mange sikkert vet, så er Mille sitt følelsesregister noe i overkant større enn andres, så det har vært mye “grue seg” de siste dagene. For det å gå fra rolige og godt vante Vilja til den mye større fjordingen Viggo, var veldig skremmende. Jeg synes jo dette var spennende og ikke minst litt godt for henne. Ga henne gode råd om at han gjerne måtte jobbes litt mere med, og sa jeg var overbevist om at dette ville bli gøy.

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Det tok ikke lange tiden før hun forstod at uroen hun hadde følt, var helt unødvendig. Viggo er jo en drøm av en hest, og jeg så hun storkoste seg der hun satt. Litt lange tøyler og unøyaktighet til tider, men dette mestret hun med glans. Han stakk ikke av med henne, eller stoppet og hun var langt fra å falle av. Mille:”Helt tipptopp, mamma!”

Det er altså så deilig å se gleden hennes når hun mestrer ting og overkommer redselen som veldig ofte tar mye plass i hverdagen hennes. Tøffe jenta vår ❤

Jeg følger alltid nøye med på sidelinja. Prøver å få med meg hva hun trenger å trene på selv i helgen.



Et stort pluss for Mille at Hannah, datteren til venninnen min, har begynt på samme rideparti.

Nå venter jeg på at Mille skal komme hjem fra skolen. I dag skal nabojenta vår Kaja være med i stallen, for det er Vilja-helg. I tillegg skal min venninne Kirsten sin datter, Hannah også være med. Begge jentene skal ligge over til i morgen, så dette blir en helg helt utenom det vanlige. Rein lykke!

Ønsker dere alle en fantastisk god helg! Vit at jeg setter utrolig stor pris på dere!

Klem Nina

Heihei kjære dere!

Som de fleste av dere sikkert har fått med dere, så blogger jeg mest i bilder. Jeg går aldri ut døra uten kameraet, eller kameraene heter det vel, for man vet aldri hva interessant man møter på.

Omtrent alle bildene jeg tar, redigeres i programmet PicMonkey. Det er det som tar mest tid når jeg blogger, men jeg klarer bare ikke å legge dem ut originale. Først klippes de, så justeres lyset og deretter også ofte fargene. I tillegg “blurer” jeg bildene, gjør dem litt duse og uskarpe. Det gjør jeg først og fremst fordi jeg ofte tar bilder av folk jeg ikke kjenner, og vil derfor hviske ut bildene litt, så de ikke er så lett gjenkjennelige. Får mer aksept for all biledbruken min da.

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Rett før ferien, en dag Mille og jeg skulle i stallen, havnet vi rett i en araberhestkonkurranse. Jeg som faktisk er ganske så hesteinteressert, har aldri før opplevd noe slikt spennende før. Traff på kjentfolk fra både Arendal og Flekkefjord, og ble ganske så fasinert av hva som foregikk i ringen. Der og da, tok jeg DET bilde, som jeg stadig er på jakt etter. Et blinkskudd, et øyeblikk som jeg selv faktisk synes var ganske så flott. Eksplosivt, eller hva synes dere?!

Jeg er ganske så fersk når det kommer til å ta bilder av hester. Det blir først og fremst kosesnaps med Mille og Vilja, de fineste modellene ever. Vi kom helt på slutten av konkurransen, og fikk derfor bare med oss en brøkdel av “showet”. Det ga så absolutt mersmak, selv om jeg ikke har en anelse om hva det går i eller hvordan hestene dømmes.

Dette er jo en helt annen type hest en det jeg er vant til. Det er et stort sprang mellom de sterke sjarmerende islandshestene til disse eksplosive araberhestene. Flotte!

Ønsker dere alle en fortsatt super dag!

Klem Nina