For et sirkus!

For en dag!

Vi har vært på marked. Møgedalsmarknaden på Sand langt inne på bondelandet i Ryfylke. Snakk om å være byasser på bærtur da! Kan dere tenke dere noe flauere å komme inn i en hel hall med inngjerda sauer og høylydt begynne å diskutere om det er baller vi ser under der eller om det er jur. Hjelpedumei altså! Godt vi ble opplyst av en lokalhelt som kunne fortelle oss at alle i hop var gutter…altså så var det ballene vi stod og diskuterte! Jaja, sånn kan det altså gå, moro var det i alle fall. Kjenner ikke de folka der allikevel, thihiii. 

Uansett så var dette en utrolig kjekk dag. Kom hjem med masse fint. Spekepølser, flatbrød, egg, lue, epler, brodert bilde og masse kaker, jammi! I tillegg fikk vi med oss visning av årets føll. Føllmønstringskonkurranse. Der likte Hannah og jeg meg kan dere tro. Samtidig gikk Sondre bananas under auksjonen. Han klarte altså å by 60 spenn for to kasser med datasøppel. Dere skulle sett ansiktet på mora Kirsten når hun fikk beskjeden om at sønnen hadde gått amok. Hun gikk beine veien opp til arrangøren og sa at det der ble helt uaktuelt. Skyldte på at bilen var alt for liten. Jeg lo så jeg grein!

Kjempeflott dag! Helt nytt for oss, og ungene elsket. De fikk alle selv penger å råde over, og det satte de stor pris på. Tror det gikk mest i kyllingspyd, våruller, brus og snop, forutenom at Sondre som slo til på auksjonen.

Vi avsluttet i kjent byass stil. Ble dratt ut av gjørma på parkeringplassen, altså jordet. Bjørn Erik fikk kjørt seg skikkelig fast, og måtte altså be om en hjelpende hånd. 



Jøss! Hva gikk galt her, tenkte jeg. Men det fantes en logisk forklaring: barbert for at eventuelle kjøpere tydligere skal kunne se spekklaget. Selvfølgelig!






Dette fikk altså Sondre seg til å by på. Både esken på og under bordet, OG bordet!

Det bor en skjønn liten “Emil i Lønneberget” i fine Sondre-gutten. 

Bjørn Erik finner kjentfolk hvor enn han er…



En sjeldenhet! Fjording tvillinpar. Kun noen få søsken som har klart å vokse opp siden andre verdenskrig. Kun to par faktisk.



Baller eller jur?! Jeeeeeeus!







Takk Gunnar, for at du hjalp oss til å komme oss hjem igjen.


Nei, nå er det taco-time! Må trå til å hjelpe litt til.

Nyt kvelden skjønnasser!

Klem Nina

Kjærleik <3

Heihei kjære lesere.

Da var det snart kvelden her i heimen, og tre tupper (Pippi også) sitter nydusja i sofaen, gode og slitne i kroppene etter nok en lang dag i stallen.

Dagen i dag har nok vært den aller beste på Leikvoll. For i dag har vi blitt kjent med utrolig mange snille jenter som virkelig har lagt sjela si i å hjelpe Mille. Takket være lille Pippi-luska, the icebreaker, knytter vi kontakt med alle og enhver. For ingen klarer å motstå den lille sjarmøren vår. Hun blir fort en samlingspunkt.

Vi ble gjort oppmerksom på at det ventet oss en skjønn skapning på beitet i dag. Jeg hadde dessverre ikke med meg kameraet, veldig synd, for i dag kunne jeg ha knipset som en galning. Vilja lå nemlig i gresset når vi kom, og var bare kosete. Jeg hadde gudskjelov med meg iPhonen så jeg fikk tatt litt bilder, for dette var magisk.

Jaja, så ble det litt mer hestegreier….måtte bare 🙂





Nyt kvelden, klem

Empati, omsorg og tålmodighet…

Det er en god stemning i huset. Vi jentene har brukt mange timer i stallen på Leikvoll denne helgen, og det gjør noe med oss. For i sammen lærer vi oss noe nytt. Jada, mammaen også. En skulle kanskje tro dette var som å sykle, at når man først har lært det så kan man det for alltid, men nei, det er mye som har gått i glemmeboka.

For rutinene i stallen er mange, og vi er nødt til å følge de til punkt og prikke. For med hest på fôr, følger det med et stort ansvar. Et ansvar om at vi gjør det aller beste for vår nye firbeinte venn, Vilja. Mille skjønner litt mer rundt det å gi omsorg, ved å nøye å stelle å ta vare på henne. At ved å gi mye av seg selv, får hun mye godt tilbake. Samtidig er det en stor prøvelse å holde konsentrasjonen og tålmodigheten oppe. Jeg ser hun helst vil bort til alle de andre og snikksnakke med dem, tøyse og tulle, men da er jeg der og minner henne på hvorfor vi er der. Er hun flink litt effektiv, blir det jo uansett tid til å bli bedre kjent med de andre jentene her også.

Nå var det ikke meningen at dette lille skrivehjørnet mitt plutselig skulle bli en “hest er best” blogg, men dere får heller bære over med meg. For akkurat nå så betyr dette veldig mye for vår lille familie. For hvis Mille skal holde ut og lykkes med dette, så må vi rundt henne være med å heie på at dette skal fungere.

Vilja må hentes hver dag på beitet. En koselig rutine, som Mille mestrer med stil.

En litt forstyrra “stallbikkje” var plutselig å finne i skapet vårt. Litt skummelt å være så liten blant alle de store beista og ha en “mamma” som lar henne svinse rundt på egenhånd.



Hjerteknuser Simba vil også gjerne ha en gulrot bit.

Som mamma synes jeg det er litt skummelt at minstejenta vår selv tar styringa for hovrensingen etter kun å ha sett meg gjøre det en gang. Men hun tar det dønnseriøst, og fikser det uproblematisk. Det kommer selvfølgelig godt med at Vilja løfter på beina selv, når Mille fører hånda nedover beina hennes.

Dette er bra for finmotorikken til Mille. Slikt småplunder er vanskelig, men jeg er selvfølgelig ikke langt unna med en hjelpende hånd.





Allerede etter et par uker med litt trening ser jeg stor forbedring i rolige hender og god holdning.


Det vanker selvfølgelig en godbit både når vi kommer og når vi går. Mille saumfarer kjøleskapet og lurer alltid på om det er noe vi kan ta med oss.




Nei, nå er det tannpuss og på med ridestøvlene igjen.

Skrives igjen snart!

Klem Nina

#hest #sotos #barnoghest #Leikvoll

Vennskap knyttes…

God kveld kjære lesere.

Ja, da har vi alle slått oss til ro etter å ha tilbragt ettermiddagen i stallen. Regner med at tirsdagene kommer til å være favorittdagene våre fremover. For timene i stallen med alle de fine folka og dyra, gjør veslejenta godt. Hun smiler fra øret til øret fra vi kommer til vi går.

I dag fokuserte jeg ekstra på at Mille skulle gjøre alt selv. At hun får inn rutinene og forstår viktigheten av stell og pass. Trodde hun skulle gå litt lei av all børstingen som måtte til før salingen, men neida hun holdt ut. Kan kanskje ha noe med at jeg har sagt at dette er noe av det jeg kommer til å følge ekstra nøye med på. For etter jul skal det vurderes om vi skal fortsette å ha hest. Hun må engasjere seg i alt, for det er hun som til syvende og sist skal ha hovedansvaret.










Nå har vi vaska bort hestelukta og fått i oss potetsuppe. Tante Tonje har ankommet, for tirsdager er TV-kveld. Da sees opptak av “71 grader Nord” og “”Født i feil kropp”.

Ønsker dere alle en fortsatt fin kveld!

Klem Nina

Møt Vilja <3

God morgen, kjære dere!

Dere kan tro jeg har sendt avgårde ei blid jente på skolen i dag. Vel, nå må det jo nevnes at Mille stort sett er glad hver eneste gang hun går ut dørene her, men i dag svevde hun nærmest. For i går fikk vi endelig møte islandshesten Vilja. Hun skal vi stelle og ri hver tirsdag på kurs og også ha på fôr annen hver helg. Første møte var magisk. Fikk fantastisk hjelp av ei supersnill stalljente, og Vilja var så samarbeidsvillig. Lot Mille stelle og sale henne uten noen problemer, så dette tror jeg kommer til å bli et flott vennskap fremover.

Jeg var jo selvfølgelig litt spent på hvordan første ordentlige ridetime skulle bli, men jeg hadde ikke trengt å uroe meg. Hver bidige gang de kom i min retning, kom det fra Mille-mor: “Ser du mamma, det går så fint atte”. Hun hadde helt rett, det gikk så bra! Helle, som driver rideskolen, kom og hentet meg inni kafeen på slutten, så jeg fikk med meg at jentungen min travet rundt og rundt uten problemer. Hun satt godt planta nedi salen, selv om det var aller første gang på egenhånd.

Jeg er altså så stolt av jentungen min, og jeg er overbevist om at dette er riktig aktivitet for henne fremover. Hun klagde ikke en eneste gang, og tok til seg all ny lærdom med stor entusiasme. Vi har i tillegg blitt mottatt med stor forståelse om at Mille trenger litt ekstra god tid med å få med seg alt på sin vei. På Leikvoll er det helt ok å være litt annerledes, her er det godt å være ♥







Ønsker dere allen en super onsdag!

Klem Nina

Vi har funnet en løsning…

God søndag ettermiddag dere!

Ja, nå har vi hatt besøk av en koselig familie på fire. Spist pizza, lekt og ikke minst skravla mye om de spesielle kjære barna våre. Det er utrolig viktig at vi som foreldre til spesielle barn, kan komme i sammen og få bekreftelse på at det vi opplever i hverdagen er helt normalt. Vi deler og sammenligner, gråter og ler og så har vi litt galgenhumor oppi det hele også. For vi må aldri glemme å leve å ha det moro. Sammen senker vi skuldrene, lar bekymringer være bekymringer og fokuserer på det positive. For vi har mye å glede oss over. Vi setter alle stor pris på hvert bidige fremskritt.

I går skjedde den noe helt fantastisk. Dere vet jo at jeg tenker mye på det sosiale rundt Mille. Har fundert mye på hva vi skal ta oss til, særlig nå som det virker som om koret her på øya også er lagt ned. For selv om Mille hver dag er som en slapp sakkosekk etter skolen og SFO, så er det viktig å ha noe å ta seg til i ukedagene også. Noe kjekt å se frem til, noe kjekt å kunne dele med andre.

En reddende engel, eller flere faktisk har hjulpet meg med å kommet i kontakt med riktig person, så nå er det spennende ting på gang dere! Vi har nemlig fått oss hest på for. 24 år gammel Vilja er visstnok en rolig populær liten islandshest. Blind på et øye men snill som dagen er lang. Vi har ikke prøveridd henne, men stoler på at dette kommer til å bli superkjekt for alle parter. I tillegg klarte jeg å snike med Mille på et nybegynnerkurs også, med Vilja så klart, så nå kan dere tro det er ei som teller dager og timer til første time. Jeg ble så opprømt og glad at jeg helt glemte å ta bilder av plassen, men lover dere å komme sterkere tilbake på den fronten. 

Vi fikk i alle fall hilst på en rekke herlige mennesker og dyr når vi var innom der, og denne lille krabat var det ei som falt pladask for kan dere tro….

Nei, nå skal jeg opp og hjelpe Mille med å rydde litt før hun skal legge seg. Stua og TV´n er nemlig opptatt, for nå vises det NFL (amerikansk fotball). Bjørn Erik er i himmelen og jeg tror han skal få være der en stund.

Ønsker dere alle en fortsatt fin søndagskveld, skrives mer i morgen!

Klem Nina

Dyreelskeren 🐾

Jøye meg, så morsomt det er å henge i stallen. Vi snuppene tok oss en snarvisitt dit i dag også. Jeg lovet nemlig matmora å stelle hestene hennes godt. Mille er litt utålmodig. Hun mener hun er ferdig på en-to-tre, så da tar selvfølgelig jeg over. Egentlig bare hyggelig. Elsker nærkontakten med hestene, merker jeg har savna det.

I dag ble det derimot ingen ridning, men det gjorde ingenting. Koste oss lenge med Lusie og Røska for deretter å klarte opp på loftet til de to søte små kattungene. De er vel rundt tre uker nå, og helt nydelige.

Mille er trygg rundt dyra. De krever ingenting annet enn klapp og stell, og det gir hun gjerne bort med glede  💕



Vi måtte jobbe godt med denne pelsen her i dag. Noen hadde rulla seg i gjørma, kost seg skikkelig…

Ikke stikk av nå…


Vi var skikkelig heldig med været i dag allikevel. Det har hølja ned uten stopp, men akkurat i det vi parkerte utenfor stallen, stoppet det og sola skinte.

Nå blir det noen runder med “Gjett hvem” og deretter påskekrim.

Ønsker dere alle en god kveld.

Klem Nina

 

#hverdag #dyr #hest #katt #barn

Jentene i farta!

Hei hei, kjære lesere!

Jeg har bestemt meg for at denne påsken skal bli en minnerik uke, selv om vi ikke skal reise bort. Dagene skal ikke tilbringes inne foran TV´n eller PC´n, vi må ut på sprell hver bidige dag.

I dag gikk turen til byen. Vi skippa frokost og gikk rett på café på Kulturhuset. Der har de i følge Mille, verdens beste kakao. Med toast, kakao og smootie innabord tok vi like så godt turen innom biblioteket, som ligger i samme bygg. Der leste Mille fire bøker høyt for meg, for læreren til Mille har satt i gang en konkurranse, som går ut på å leste mange gode bøker i påsken. Riktig så koselig å legge seg godt til rette på sofaen der, mens snuppa underholdt meg.

Så gikk turen videre til stallen. Der fikk Mille og jeg hente hestene alene på beitet for første gang. Fortalte Mille hvor stort ansvar det er, så den oppgaven tok hun dødsseriøst. Det blåste godt, så det er godt vi har stor bil med masse varme klær liggende i. Var bare å finne frem vinterjakkene igjen for selv om sola skinta, varmet den ikke noe særlig.

I dag var ikke Janette sin datter Lotte med. Derfor var lille Lusie uten rytter. Fineste Janette bare slapp henne løs, og tror dere ikke hun bare fulgte etter oss som ei bikkje?! Trodde ikke mine egne øyne. Skulle tro hun ville ha snudd og løpt tilbake til den gode varme stallen sin, men neida, hun dilta etter hele veien, med unntak av noen spisepauser. Morsomt! Mille fikk trava mye. Smilte fra øre til øre og sang som en cowboy der hun satt. Klarte selvfølgelig å skli av hesten i dag også, men da lo hun godt og sa: “Slapp av dere, jeg overlevde denne gangen også”.













Nok en fin påskedag å se tilbake på.

Nå er det perling på gang, og etterhvert nok en kjekk TV-kveld med bestis Tonje.

Skrives snart igjen, klem Nina

Mille bada i dag, ikke med vilje, thihiiii…

God kveld fininger!

Ja, nå har vi kommet hjem, er ferdig dusja og har spist kvelds etter nok en herlig dag i stallen. Når snilleste Janette inviterte oss nok en gang på besøk, var vi ikke seine med å takke ja. Hentet derfor Mille rett etter skolen i dag, fikk i henne noen kjøttkaker og så bar det av sted.

I dag tok vi med oss Pippi også, og jeg må innrømme at jeg var litt spent på hvordan hennes første møte med hest ville bli. Er jo fryktelig redd for den llille snella vår, etter at hun ble trebeint, men det gikk så fint så. Hunden til Janette var også med denne gangen, men hun enset ikke Pippi et sekund. Hun var mer opptatt av å holde de to hestene samla, Border Collie innstinkt til tusen.

I dag red jentene våre i nydelig sol og vårvær. Det var så flott at hestene fikk lov å vasse litt på tilbakeveien. Det var da Mille plutselig fant ut at hun skulle bade. Hun sklei regelrett av ryggen til Røska, og vi andre lo! Mille kunne ikke helt bestemme seg for om hun skulle le eller grine, men smilet var ikke langt unna. Det var bare å slenge seg opp på hesteryggen igjen, og dere kan tro hun har ledd godt av dette på veien hjem i bilen. Kan tenke meg dette blir den store snakkissen på skolen resten av uka, thihiii.




Litt skummelt å møte høner for første gang, men etter å ha gått på strømgjerdet, ble det nok med denne ene gangen, tenker jeg.

Hva mer kan en jentunge ønske seg?


Rett etter det her falt Mille i vannet! Hu hei hvor det går!

Kliss klass, men opp igjen!



Litt forelska hu mora også ♥

<a href="http://instagram.com/p/

Herlighet, så kjekt det her er. Det smilet, den mestringsfølelsen, kosen, ja alt, det er noen fine dager Mille har for tiden…

Klem Nina

 

#hest #sotos

Hest er best, ingen protest!

Åhhh for en dag!

Tuuuuusen takk allesammen, som kom med tips og tilbakemeldinger om tilgjengelig hest. For et engasjement! For et mektig medium dette her er, og gurimalla så mange flotte mennesker det finnes der ute. Jeg falt pladask for Janette som tok kontakt. Hun har to fantastisk snille ponnier, som datteren hennes rir på. Dere kan tro snuppeline ble glad når hun fant ut hva som var på gang. Har med vilje holdt dette hemmelig helt til siste minutt. Hun forsto ikke tegninga engang når hun måtte ta på seg rideklærne som plutselig lå i bilen. Hun stusset litt på hvorfor de lå der, men jeg sa bare at jeg måtte få sjekket at de fortsatt passet henne.

Etter å ha kost oss på bruktmarkedet i hele dag (kommer selvfølgelig et innlegg om det i morgen), strippet vi av oss strutteskjørt og finsko utenfor bilen. Jeg nevnte for Mille at vi trengte tykke klær til overraskelsen jeg hadde til henne, og hun lystret med glede. Bjørn Erik som er offshore, geleidet oss til stedet vi skulle til, og der stod snille Janette og hennes fine Lotte og ventet på oss. Ikke en gang da skjønte Mille hva som var på ferde, og hvor herlig var det ikke når vi kjørte forbi hestene på jordet og hun bare hvinte av fryd; “Sjekk de fiiiiiiine hestene da mamma!” Hjertesukk ♥

Øynene til Mile lyste opp når hun endelig ble fortalt hva overraskelsen var, de strålte faktisk. Så etter en kort tur opp på loftet på den søteste lille låven jeg noensinne har sett, der to nydelige kattuger bodde, bar det ut på beitet for å hanke inn hestene Røska og Lusie. 15 år gamle Røska, er noe av det snilleste jeg har vært borti. En skulle nesten tro hun var drittlei unger etter å ha gått i rideskole i mange år, men neida, hun oppførte seg eksemplarisk ovenfor Mille. Trengte ikke bitt en gang for å gå på tur!

Mille fikk endelig ønske sitt oppfylt, hun fikk ri helt alene!













Ei storfornøyd jente! 

Tusen, tusen takk Janette og Lotte som tok så godt i mot oss. Vi gleder oss til å se dere igjen, tenk, allerede i morgen. Dere kan tro det er ei lita jente som sovnet med et smil i kveld ♥

Klem Nina

 

 

#hest #sotos #sotossyndrome