Hipp, hipp, hurra for meg og mitt kjære elskede tidsfordriv!
Tenk det da dere, i dag har jeg blogget i hele tre år! I all ubeskjedenhet har jeg invitert dere inn i den ujålete hverdagen min, og det skal dere vite kjære lesere, at uten dere med på laget, hadde dette aldri fungert. Tusen takk!
Året har egentlig vært noe i overkant komplisert. Jeg vet ikke helt om dere har fått det med dere, men jeg var i konflikt med jobben min, da jeg og flere hundre andre ble oppsagt. Jeg var nødt til å gi slipp på 18 års trygghet, og det er vel noe av det tøffeste jeg har måtte deale med ever. Det å ikke lenger ha tilhørighet, å føle at man bidrar til noe i felleskap, var et kraftig spark i magen. Det har vært tungt, og faktisk en stor sorg å takle, men nå går det mye bedre. Jeg får ikke gjentatt det ofte nok:”Det man ikke får gjort noe med, må man rett og slett la ligge”, og jeg prøver så god jeg kan å leve etter den regelen. Det er søren meg ikke alltid like enkelt, men det nytter ikke å forsure rundt seg med negative tanker. Det er ingen tjent med.
Så hva gjør denne frøkna for tiden? Jo, jeg sørger rett og slett for å være sysselsatt. Jeg legger planer for hver bidige dag som går, får ting unnagjort. Først og fremst så er jeg mamma, og i det siste har det vært en fulltidsjobb siden pappaen er bortreist. Hun lille frøkna mi har jo også skaffet seg hest, til min store glede, så vi har hatt mer enn nok å henge fingrene i. Vi har hatt en super sommer til nå i sammen med hesten Sol, og i kveld skal vi faktisk forlenge denne deilige sommeren med å endelig bestille ferie også. Han far er hjemme om en uke, så om to uker blir det solfylte dager og bading på denne gjengen også. Dere lesere skal selvfølgelige være med, for det å blogge, kommer jeg til å fortsette med, og denne ferien tror jeg blir eventyrlig.
For bloggen har kommet for å bli. Den gjøre noe godt med meg, og forhåpentligvis dere også, og gir meg en kjærkommen fast rutine hver bidige dag. Det må være rom for oss på 48 år å dele hverdagslig småplukk. Jeg skal nå i alle fall forsøke så godt jeg kan, og håper dere fortsatt henger med. Samtidig vil gjerne få be om en liten tjeneste. Bloggen er stadig i vekst, men med litt god hjelp fra dere, kan jeg nå ut til enda flere. Kjenner dere noen på Facebook som hadde funnet det interessant å bli kjent med meg og det jeg brenner for? Jeg har en Facebookside som heter Nina Sprell Levende, og jeg hadde blitt så glad hvis dere inviterte venner av dere inn på denne siden. Det er enkelt ved å trykke på “Inviter venner til å like denne siden”, som dere ser under her. Jeg hadde blitt dypt takknemlig…
Til nå har jeg skrevet 1365 innlegg, mottatt 3076 kommentarer og fått oppleve ros og ris ukentlig via mail. Begge kameraene har fått kjørt seg skikkelig, og til sammen har jeg delt hele 12.879 bilder med dere. Det er også med en viss stolthet men også litt rart å tenke på at min blogg er valgt ut til å bli foreviget på Nasjonalbiblioteket. Den ble plukket ut, og kopieres og oppbevares som publikasjon for allmenheten i all evighet.
I fjor og året før ble bloggen feiret med kake og blomster, men det har jeg rett og slett ikke tid til i dag. Mille-mor har fått noe spennende som jeg er nødt til å ta tak i, og det kan ta litt tid siden jeg ikke er like teknisk som pappaen. Så da får vi heller skrives litt mer i morgen, dere.
Håper dere alle har hatt en fin start på uken!
Klem fra hun derre Nina Sprell Levende, som aldri gir seg ❤
Instagram: nthorsen
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell
