Se hva våren har trylla fram…

God tirsdag, kjære dere.

Jeg har ikke store hageflekken, men jeg er nå heldig som i det hele tatt har en, og den nytes til det fulle. Grønne fingre har jeg aldri hatt, men har funnet ut at ettårige blomster passer meg perfekt. I tillegg satser jeg på en del tulipaner. De er favorittblomstene mine. Det er alltid spennende å se hva som dukker opp om våren, for jeg har glemt hva jeg planta på høsten.

Den aller beste årstiden her i Stavanger, er nok våren. Den kommer tidlig, og er som regel god og varm og gir oss en forsmak av hva om venter oss. Alt spirer og gror, og jeg har allerede vært ute og stelt i stand foran. De deilige flamingoene mine er henta frem fra boden og det er også discolysene. De pryder nå det eneste treet vi har i hagen, nemlig epletreet som Mille fikk i dåpsgave av venninnene mine. Vi høstet ingenting av det i fjor, men jeg er fornøyd bare jeg får lov å ha lys i det jeg. Utrolig koselig, når mørket faller på.  

Det er helt sikkert ikke dumt å ta seg en tur til psykolog en gang i blant, men litt lettere hagearbeid er den ultimate terapien for meg. Jeg har bestemt meg for å komme meg ut og stelle litt hver bidige gang sola melder sin ankomst. Life is good!

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Det gikk ikke veien…

Åhhh, så deilig det var å se Vålerenga vinne for aller første gang i år!

Vi har akkurat applaudert for laget vårt, Enga i vårt hjerte. Bjørn Erik fant plutselig ut at vi ikke hadde flagga ennå i år, og at det nok var grunnen for den dårlige starten på sesongen. Flagget ble derfor funnet fram, og endelig kom den etterlengta seieren.

Det ble derimot ikke noe seier å skryta av i går. Lura Bulls tapte 14-35 for Eidsvoll 1814s, og det var surt med tanke på pangstarten de fikk. De dro nemlig i land de første poengene, og da var jeg sikkert på at det ville bli mye mer spennende. Lura Bulls klarte dessverre ikke å henge med mot slutten, men øyner så absolutt et bedre resultat når Vikings gjester stadion 7. mai.

Vi på den stappfulle tribunen, koste oss uansett. Familien var nesten fulltallig, og venninnene mine stilte også opp. Mille var ute og hoppet på krykker for aller første gang og fikk seg litt frisk luft, og det tror jeg vi alle hadde godt av.

Jeg merker det er utrolig morsomt å få være tilskuer igjen til dette nervepirrende tøffe spillet. Jeg er derimot mye mer avslappa og nyter det mer enn det jeg gjorde før. Tidligere har ungene vært små og jeg har vært nødt til å løpe etter dem, og passa på. Nå derimot, holder det med å gi dem en femtilapp til noe snadder i kiosken. Pelle hadde med seg en kompis, og Mille satt med ei stallvenninne, som har en bror som spiller. Jeg fikk fulgt med i fred og ro, og det var altså så moro.

Jeg tror nok gutta fikk seg en liten pekepinn med hvordan det står til på laget akkurat nå. Det er fortsatt en liten bit igjen til toppformen og et “satt lag”, men de har absolutt potensiale.  Det var en fryd å se dem i action når spillet fløyt, og jeg var ganske stolt over å ha min egen “hunk” med på laget igjen.

Nå skal jeg kose meg med han finingen min et par timer før det er natta. I morgen drar han på jobb, og jeg skal i det viktige møte, som det ikke ble noe av i forrige uke. Mille våknet opp med feber i natt, og er nå lagt med smertestillende, så jeg veit ikke helt om det blir noe skole for henne de kommende dagene. Litt synd, siden hun var borte neste hele forrige uke, men vi skal nok få tiden til gå.

Jeg håper dere alle har hatt en fin helg!

Klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#lurabulls #amerikanskfotball

Kode-kluss gir meg hodebry!

Hei igjen!

Jeg beklager alt klusset på bloggen, for dere som leser den via mobilen. Jeg har lenge fundert på om jeg skal få laget helt nytt design, som kanskje løser skriftstørrelsen, og blogg.no sine kriterier for reklameplasseringen, men nåværende design er jo liksom meg. Jeg vet trenden er å ha det klinisk stilmessig “reint”, fargeløst og elegant, men det gjenspeiler jo ikke meg en tøddel. Jeg fikser det bare ikke!

Jeg har min egen designer, Silje, som er verdens mest tålmodige, med tanke på alle disse små tingene jeg hele tiden forandrer på. Hun holder styr på de hudreogfjørti sidene med koder som hele tiden skal samkjøres og fungere i hop, og det er søren meg ikke enkelt. Når blogg.no til tider gjør forandringer i forhold til sine sider, så klarer ikke alltid designet mitt å skreddersys etter hvordan de må ha det. Så da ser dessverre ting annerledes ut for dere lesere.

Jeg jobber med saken, eller rettere sagt Silje, så til slutt blir det nok bra skal dere se! Hold ut!

Klem fra til tider frustrert Nina
 

Ja, sånn går nå dagen…

Hei, dere!

Mille er ikke så mye bedre, men det kan kanskje ha noe med at det er vanskelig å finne ut av tilstanden henne også. For hun er livredd for å forsøke å tråkke litt ned på foten. Hun vil ikke trigge smertene, så da er det ikke så enkelt det her. Jeg synes fortsatt hun har mye væske i kneet, så vi får heller ta tiden til hjelp. 

Vi har derimot god erfaring med “å ta livet med ro”, for det har blitt noen runder med pjusk Mille. Akkurat nå ser vi på urgamle barne-tv slagere. NRK driver å digitaliserer alt gammelt materiale, så nå fant vi pinemegdø de gamle “Pompel og Pilt” episodene. Vet dere hva? De skremte livskiten av meg som liten! Mille ler seg ihjel av historiene mine, men jeg kjenner ennå at nakkehåra reiser seg. Jeg synes fortsatt dette er “creepy”, vel, hele settingen er snål. Moralen ” Det er bedre med to enn ingen reparatører”, er jo helt sjuk.

Jeg må le litt, for jeg er tydeligvis ikke alene om synes at “vaktmesteren” og gutta var skumle. På Wikipedia står følgende:” Serien ble sendt første gang på NRK i 1969, og deretter i 1973, 1976, 1979 og 1985. Hver gang skapte den debatt og leserinnlegg i landets aviser, og mens noen barn elsket serien ble andre vettskremt. Etter et lengre opphold ble den sendt igjen i 1994. Det siste og lange oppholdet skyldes at barnepsykologer mente at serien var uegnet for barn og ville gi dem traumer, hvilket avstedkom stor forargelse blant den voksne befolkning som (tross alt i hovedsak ikke hadde slike traumer) mente at såpass måtte unger tåle”. Herregud for et drama! Jeg synes jo egentlig at vi som barn hadde godt av å bli røska litt i. Vi kunne jo ikke bare se kosikos med Veibeke Sæhter i “Lekestue”. Mille derimot, skjønner ikke et kvekk av at vi ble skremt. Hun synes det hele er komisk og til tider ensformig og kjedelig. Ja, ja, tidene har tydeligvis forandret seg.

Når vi først var i gang med denne nostalgien, tok vi lik så godt for oss et par episoder av “Pernille og Mr. Nelson” også. Gurimalla, så vi virkelig på dette? Det virker så gørrkjedelig. Jeg husker fortsatt jeg satt limt til skjermen, og grein hver gang avslutningssangen kom:” Når timen er slutt for denne gang, for denne gang, for denne gang, og derfor vi synger vår avskjedssang, vår avskjedssang, for denne gang. Velkommen igjen, ha det bra lille venn, ha det bra lille venn, til vi sees igjen, så leker vi litt med vår beste venn, med vår beste venn, til vi sees igjen”. Jeg husker faktisk sangen etter noter ennå, hvor sprøtt er ikke det?


En sminkefri “pleiesegselvdag”. Hårkur og ansiktsmaske er unnagjort…

 

Håper dere alle har hatt en finfin onsdag!

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Endelig helg dere!

God kveld,

Av og til, på sånne dager som det her, hadde det vært godt å ikke ha noe ansvar ovenfor bloggen. Jeg kunne godt tenkt meg å ha funnet senga for flere timer siden, men det går jo ikke. 

Selv om uka på en måte har vært kort, har den allikevel vært en milepæl i kalenderen som jeg har gleda meg til å huka av og bli ferdig med. Jeg har vært i heftige møter, utrolig viktige og ikke minst fremtidsretta avgjørende, og slikt tar på. Jeg er veldig glad for å ha lagt disse dagene bak meg, nå kan jeg ta en pust i bakken, i hvert fall i 10 dager til, men så braker det løs igjen.

I tillegg har det vært utrolig hektisk på jobben. Som fakturamedarbeider i et ganske så stort firma, er månedsavslutningene utrolig hektiske. Cashflow er tingen, og det er bare å gi flatt jern fra vi kommer til vi går. Så etter en utrolig lang med allikevel produktiv og fin dag, karra jeg meg inn i dusjen og fikk henta meg inn igjen. Etter en runde med ansiktsmaske, hårkur og ny-shava legger, hoppa jeg inn i koseklærne, men da punkterte jeg.

Dere kan tro der var litt av en opptur å komme ned på kjøkkenet og oppdage at det var kommet brev til meg. Jeg får jo nesten aldri personlige brev i posten lenger, men dette var spesielt. Den unge damen bak den fine gesten, er nemlig 20 år gamle Karoline. Hun er en av de jeg ser opp til, og føler en stor varm glede over å ha blitt litt kjent med. Jeg har aldri truffet henne, men vi har holdt jevnlig kontakt ved å skrive små meldinger til hverandre i to år nå. Hun har samme syndrom som jentungen min. De er altså så like at det nesten er litt skummelt. De kunne vært tvillingsøstre, hvis en ser bort i fra aldersforskjellen på ti år. Det beste av alt, er at hun er det menneske på jord som gir meg troen på at Mille kommer til å klare seg bra etterhvert som hun blir eldre. Det å få sitte på sidelinja å følge med på alt det Karoline mestrer i dag, gjør meg mektig imponert. Jeg er så takknemlig over å få lov å ta del i hennes spennende, selvstendige hverdag.

Endelig helg dere! Gjett om den skal nytes!

Natti natt, kyss i pannen fra Nina ❤

Dere, ass!

God kveld, fine dere!

Det var egentlig ikke meningen å feire 48 årsdagen min i går, men klokka ble nærmere tre i natt, før denne frøkna her fant senga.

Jeg var på jobb som vanlig klokken syv, trøtt som ei strømpe. For etter den lange ferien vi har hatt nå, var jeg livredd for å ikke klare å få hele hurven ut av dørene her i tide, og sov derfor ganske så dårlig den natta. Så planen var å komme seg så helskinna som mulig gjennom dagen, for så å komme seg raskt hjem å hoppe i joggissen og lage noe enkel mat. 

Den første overraskelsen endte i tåreflom…på jobben. Under dyp konsentrasjon, langt nede i utregninger og rabatter, var det plutselig noen som stod bak meg og sang. Jeg holdt på å gå i bakken, for det var søren meg ikke hvem som helst. Bak en stor bukett nydelige roser fant jeg nemlig han kjære mannen min. Bjørn Erik hadde visst det en stund at hjemreisen var denne dagen, men “glemte” å fortelle meg det. Jeg spratt opp av stolen, og tårene rant…av glede. Hulketihulketihei! Buhuhuuuuuu, så deilig det var å smyge inn i armene hans igjen. Det var den aller aller beste bursdagsgaven jeg kunne fått. Mannen hjem i hus etter fjorten dager vekke.

Det første jeg gjorde når jeg kom hjem var å smyge meg tilbake i armene hans på sofaen, og sånn lå jeg helt til det plutselig banket på døra og bestis Tonje kom syngende inn med blomster og gaver. Hun visste ikke at Bjørn Erik var kommet hjem, og hun og Vibecke skulle så absolutt ikke ha noe av at jeg satt alene denne dagen. Hjertesukk, så snilt og omtenksomt.

Så da ble det altså plutselig folksomt her hjemme. Jeg ble servert deilig middag og etterhvert ble det også marsipankake. Når jeg etterhvert tusla opp for å legge meg, etter timesvis med tatling, hadde pappajenta Mille tatt min sengeplass. Så da krøyp jeg heller opp i pikesenga omgitt av hjerteputer og kosebamser, vel vitende om at dagen ble ganske så fin allikevel…

Vet dere hva jeg gleder meg til nå?! Det å gå i gjennom alle bursdagshilsningene jeg har fått. Jeg skal takke hver og en av dere, og sende dere alle en god og varm tanke. You all made my day!

Slengkyss fra Nina
 

Instagram: nthorsen          

Facebook side: Nina Sprell Levende         

Snapchat: ninasprell

Vår påske…

Heihei, kjære dere.

Da har jeg akkurat hatt besøk av venninnen min Simone og hennes fine familie. Det var utrolig kjærkommet med et avbrekk i tv-tittingen. Jeg tør ikke engang å tenke på hvor mange timer det har blitt hver bidige dag. Vel, jeg er jo i overkant glad i å se på TV, men må innrømme at det var godt med en liten pause.

Påsken ble ikke helt som planlagt, men den ble ikke så gæli heller. Hytteturen ble byttet ut med aktiviteteter innomhus i stedet, noe vi har blitt ganske gode på. I tillegg har en snørrete Mille holdt det gående i stallen i timesvis nesten hver bidige dag. Hun har vært helt slips hver kveld, men har allikevel insistert på å gjenta besøket dagen etter.

Vår påske kan oppsummeres som følger; vandring på kulturstien på Bru, besøksdag hos venninnen min Vibecke, ridning, nabobesøk, Kaja på besøk, stalljentene på besøk, bursdagsfeiring av Pelle, blomsterplanting ute, skrelling av hund (Pippi ble nakenhund), egg og bacon frokoster, sanking av påskeris, påskepynting, påskehøneutkledning, lesing i sofakroken, påskekrim (har sett alle seriene på NrK og TV2, phuuuu) og snopespising fra morran til kveld…


Mille overrakset storebroren og venninnen hans med frokost på senga…

Jeg grudde meg bittelitt til nok en høytid, nok en påske uten Bjørn Erik, men med den vanskelig jobbsituasjonen vi har i Stavanger nå, så priser jeg meg lykkelig over at jeg har en så dyktig mann, som kan brukes til alt og som får til å jobbe litt her og der.

Det hadde uansett vært utrolig bortkasta å ha leid hytte og tilbragt tid inne lenka til sofaen og sett snottpapirhaugen vokse og vokse foran seg. Er man groggy, så er det alltid mye bedre å være hjemme, og ikke minst er det godt å få sove i sin egen seg.

Nei, nå må jeg løpe. Mille har klassevenninen Louisa på besøk og nå kom nabojenta Kaja også. De vil spille “Skippo”, og etter å ha spilt “Uno” i over tyve år, er det jammen meg kjekt å endelig ha funnet på noe nytt. Dette spillet anbefaler jeg på det sterkeste.

Håper dere alle har hatt en finfin påske! Klem fra Nina

Instagram: nthorsen          

Facebook side: Nina Sprell Levende         

Snapchat: ninasprell

Takk for…

God langfredag, dere.

Snuppeline er ikke noe bedre i dag, men heller ikke verre, så derfor fikk hun lov å dra i stallen…på egenhånd. Hun foretrekker helt klart å være der uten meg. Hun vil kjøre løpet selv, ha god tid uten en mamma som følger med på alt hun gjør. Så etter å ha pakket nudler, saft, kjeks, matpakka og snacks til hesten, avleverte jeg en fornøyd Mille-mor på Leikvoll og satte selv kursen rett tilbake til sofaen. 

Det er ikke bare bare å blogge fra sofakroken, når man ikke har vært ute på sprell med kameraet. Det er uvant å ikke ha hundrevis av bilder å velge mellom, og bloggen må uansett oppdateres.

Det som imidlertid slo meg, til tross for tett potte, er hvor utrolig heldig og priviligert jeg er. Det er rart det der hvordan tankene spinner og gjør en litt tullerusk, når man egentlig skulle ha sovet. Jeg begynte plutselig å ramse opp for meg selv, ting og tang jeg setter utrolig stor pris på. Jeg gjorde meg opp noen tanker rundt hverdagen, som jeg ofte tar som en selvfølge, men som gjerne fortjener dagens lys.

Hva er det hu Nina-mor egentlig setter pris på? Jo nå skal dere få høre…

  1. Jeg elsker følelsen av å være forelska i mannen min. Det kribler fortsatt i magen, når han er på vei hjem etter å ha vært offshore. Da er det  rett i dusjen å få barbert leggene. Han er så absolutt verdt å fjonge seg opp for. Den første klemmen, hvor jeg kan snuse inn lukta av han i halsgropen, er helt himmelsk. Det er deilig å være så håpløst forelska og se så opp til et menneske, selv etter å ha vært gift i tyve år…
     
  2. Jeg setter utrolig stor pris på å kunne drikke friskt, kaldt og ikke minst rent vann rett fra springen. Visste dere at nordmenn drikker over 90 millioner liter flaskevann i året. Hvorfor gjør vi egentlig det?! Jeg trodde folk var blitt spenna gærne, når etterspørselen bare økte og økte. Må innrømme at jeg har kjøpt inn en del selv også, men i det siste har jeg blitt mye mer bevist. Jeg nyter eget tappet vann fra springen og det synes jeg alle burde. For hvor lenge kan vi nyte denne herligheten?
     
  3. Jeg setter utrolig pris på ytringsfriheten min. Det å kunne formidle egne standpunkter rundt brennhete temaer fra egen nettplattform, det å tørre å stå opp for det man tror på, har blitt mer og mer aktuelt. Det er ikke så viktig hva andre mener eller tror om meg. Jeg har ikke noe behov for å følge flokken, for jeg har nok blitt langt mer hardhuda med åra.
     
  4. Jeg elsker alle årstidene vi har her i landet. Savner å bo på Østlandet, hvor snøen ligger lengre, men sørger hvert år for å reise og oppleve den. Våren er nok noe av det vakreste vi har her på Vestlandet. Allerede nå, spirer det i bedene og sola varmer. Jeg nyter de dagene som ligger foran oss nå. Sommeren er nok manges favoritt, men høsten har også sin sjarm for slike sofaelskere som meg.
     
  5. Jeg setter utrolig pris på venninnene mine. Det går ikke en dag uten at jeg snakker med dem. Hver bidige uke må jeg ha påfyll av klemmer. Uansett hvor travel eller sliten jeg er, finnes det alltid tid til dem. De er fargeklattene i livet mitt, som fyller meg med glede, kjærlighet og ikke minst gode råd. They are all so amazing!
     
  6. Jeg setter utrolig stor pris på at noen tror på meg. Jeg er midt oppi noe “heavy shit”, som kan få store konsekvenser for fremtiden min. Det å vite at jeg er verdt noe, at noen fortsatt setter pris på min produktivitet, er enestående. Uansett hvilken retning saken tar, gleder jeg meg til å få hyllet disse menneskene i plenum.
     
  7. Jeg er velsignet med tre trollunger. Tre herlige individer, som det skal bli så kjekt å følge videre i livet. Jeg vil alltid bekymre meg for hvordan de har det, men av erfaring så ser jeg jo at de alle lever gode liv. Love them to the moon and back!
     
  8. Det er ikke alt jeg kan være med på lenger, men eventyrlysten i meg har allikevel ikke stilnet. For hver bidige reise jeg er på, spirer det allerede en ny. Jeg lever og ånder for alle utfluktene og reisene våre. Lekne og barnslige drømmer, blir realisert gang på gang. Dog aldri helt etter planen, men det er jo det som er litt av moroa.
     
  9. Jeg elsker min trebeinte lille krabat, Pippi. Folk må gjerne le og tulle det vekk hvor oppi øra glad og forelska jeg er i det lille vesenet, men hun er altså noe av det fineste jeg har. Hun logrer alltid flittig med halen, selv om jeg har vært borte en hel dag, eller kun slentrert opp i postkassa. Jeg er overbevist om at en hund gjør en lykkeligere og at den forlenger livet…
     
  10. Jeg elsker mitt eget selskap. Av og til så blir jeg nesten litt skremt av hvor koselig jeg faktisk har det helt ene og alene. Stua mi er innbydene, og det er alltid fjernkontrollen også. Jeg er TV-slave så til de grader, ser alt mellom himmel og jord. Avlsutter alltid det jeg har påbegynt av serier og filmer. Det er i sofakroken jeg også holder kontakten med mamma og vennene mine. Med dagens teknologi, chatter vi hver bidige dag. For er det noe denne dama her kan, så er det å multitaske…

Jøss, nå kunne jeg egentlig ha fortsatt i det uendelige. Vi har alle våre opp- og nedturer, men guriland så mye vi har å sette pris på også. Jeg kjenner det var godt å sette ord på dette, og jeg regner med at mange av dere kjenner dere igjen.

Nå skal jeg derimot ringe Mille og spørre om hun vil hjem snart. 

Fortsatt God Påske!

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen          

Facebook side: Nina Sprell Levende         

Snapchat: ninasprell

Oh, crap!

Akkurat nå skulle vi vært på ferjen fra Judaberg til Eidsund, hvor en venninne av meg har hytte. Vi var nesten ferdigpakka i går, men allerede da hang det over oss at vi kankje var nødt til å skippe hele greie. For jeg har hangla i noen dager nå, med vond hals og tett potte, og nå har Mille også blitt pjusk. Hun kom hjem fra stallen i går, helt gåen, og det var nesten så hun jublet når jeg spurte om hun ville gå å legge seg tidlig.

Så da blir det altså byaspåske på oss tuppene. All den deilige maten vi skulle ha med, får vi heller ha til gode. For akkurat nå smaker ikke engang egg og bacon noe særlig. 

Mille ble veldig lei seg, for hun hadde gledet seg til absolutt alt. Ta ferje, møte venner, ha med påskeegget, være mye ute og ikke minst det å få ligge over hos noen. Godt Kaja, venninnen hennes, akkurat ringte på. Nå hører jeg de lager til skuespill der oppe, og regner med at de snart kommer ned stivpynta og sminka til randen, for å vise seg fram for publikumet…meg.

Vi skal nok få tiden til å gå. Jeg har kjøpt inn nye spill og puslespill, så mellom all snytinga skal vi nok  få til en viss form for påske. Det er deilig uansett å nyte det å ha fri. Late dager, er så absolutt kjærkomment.


Får ta blomstene selv og be jentene på ostefondue rett etter påsken…

Nå regner jeg med at resten av dere også er klare for ferie og påskefeiring. Nyt det dere!

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen          

Facebook side: Nina Sprell Levende         

Snapchat: ninasprell

Ja, slik blei det…

God morgen, fine søndagsfolk!

I dag er jeg mildt sagt sjokka. Mille har sovet i hele tretten timer, og det er søren meg ikke hverdagskost. Det å kunne våkne opp av seg selv, er jo en lykke i seg selv, så denne dagen satser jeg på blir fin.

Vi er egentlig på vei ut dørene her, for vi skal på ut på tur i ukjent terreng. Jeg gleder meg, selv om været ikke er det aller beste. Selskapet vi skal rusle med veier derimot opp. Det kommer til å bli så bra atte.

Jeg er forresten ferdig med påskepynten her hjemme. Ble ganske så koselig. Blir kjekt å komme hjem i kveld å tenne lys “all over”…

Det er ikke mer som skal til enn litt nyplukka bjørkeris. Fungerer hver bidige gang.

Nei, nå må vi løpe. Har et stykke å kjøre før vi er framme.

Dere får nyte søndagen folkens, smask

 

Instagram: nthorsen          

Facebook side: Nina Sprell Levende         

Snapchat: ninasprell