Endelig “hjemme” i Oslo!

God morgen, ønskes dere fra vakre Oslo!

Nå er jeg virkelig glad for at vi tok det rolig i går kveld allikevel. Fristelsene var jo selvsagt mange, men i stedet for å “havne utpå”, gikk vi ut og spise samtidig som vi var med på artig quiz. Det ble ingen premie på duoen, vi tapte så det sang, men det var nå allikevel kjekt og lærerikt å delta. Etter endt etegilde avsluttet vi kvelden med en liten rusletur langs med Akerselva, her nede ved Vulkan, for deretter å hoppe til sengs før midnatt.

Han fine mannen min stod forresten og venta på meg når jeg ankom Oslo i går, og etter å ha hentet festival armbåndene våre på Youngstorget, gikk vi strake veien opp til Kristin, Dennis og vakre lille Falk. Vel, vi gikk forresten ikke, men slang oss på et par elektriske sparkesykler, for denne formen for transport falt vi pladask for i fjor når vi ferierte i San Diego.

Jeg elsker som sagt disse sjappe sparkesyklene, og vet dere hva som topper det, hva som er enda bedre? Jo, det skal jeg fortelle dere, det er effekten av kortisonsprøyten jeg tok for en uke siden. Jeg merker en enrom forbedring, så nå kan jeg føre armen/skulderen i nitti grader, sånn at jeg klarer å rekke opp til styret på sparkesykkelen. Jeg kan selvsagt ikke vri og vende på den, men bevegeligheten er formidabel, og smerten mye mindre enn før – jippi!

Dere kan tro Falk har blitt stor, og tenk, nå smiler han og “snakker” med de herligste lyder. Han har nok lagt på seg et par ekstra kilo også, blitt litt av en plugg, men det beste av alt, han er fortsatt like blid og fornøyd. Spiser og sover godt, og elsker å være med ut på tur. Bjørn Erik var forresten snillheten sjøl og lot meg ha han mest denne gangen, for han var tross alt inne og besøkte han i forrige uke også. Jeg får altså ikke nok av den fine pjokken vår. Kjærligheten til han bare vokser og vokser, så jeg er sjeleglad for at vi skal på besøk å få klemme han igjen om et par dager.

Nei, nå skal vi få kapra oss en sparkesykkel igjen, for deretter å kjøre rundt på sprell. Vi har selvsagt en liten agenda vi skal igjennom før det blir treff med vennene våre til middag i kveld, så det er bare å sette i gang.


Det er greit med alt som er gjort. Festival armbåndene er allerede hentet.


“The Quizmaster” er i gang, blir det noe premie på oss mon tro?


Ut å sjekke nærmiljøet.

Bjørn Erik kunne fortelle meg at laksen ikke klarte å hoppe opp elva her, derfor var det lagd et kunstig system på siden her som var mye enklere for fisken å forsere…

Jeg er så fascinert over hva de har klart å få til med de eldgamle kornsiloen fra 1953. Er det noe Oslo og de fleste andre byer trenger mer av, så er det studentboliger.


Det går ikke så fort med meg, for jeg må ta noen forhåndsregler, men guriland så moro det er!


Det er så deilig å være “hjemme” igjen!

 

#oslo #sparkesykkel #leiesparkesykkel #akerselva

Nå er vi dørvakter her hjemme alle mann!

God kveld, kjære dere.

Nå nærmer det seg skoleslutt og sommerferie for minsten Mille, og dere kan tro det er ei som gleder seg til å kunne legge enda et skoleår bak seg. Tenk dere, da var åttende klasse snart unnagjort også, og jeg må si det har gått ganske så bra. Mille stortrives på skolen, og har fått seg noen få men veldig gode venninner hun stoler på. De henger ikke så mye i sammen på fritiden, men passer godt på hverandre på skolen. Det er tross alt der hun tilbringer mesteparten av dagen, så det er viktig at hun har det bra der hver bidige dag.

De to siste ukene har Mille vært litt tom for krefter. Hun er forkjøla og hoster, som så mange andre, og går litt opp og ned formen i forhold til aktivitetsnivået den dagen. Nå skal hun derimot få hvile seg godt, så hun er opplagt til rideleir hun skal på i neste uke. Da dere, er det godt å ha Marvin på besøk, for er det noe han kan, så er det å roe ned tempoet her hjemme.

Aprikos søte lille Marvin, er marsvinet til datteren til venninnen min, og mens de er på ferie, bor han her hjemme på rommet til Mille. Så med undulatene Snow og Yellow der inne på rommet hennes også er det livlig, særlig når ungkatten Mia står på utsiden av døra og mjauer. For å si det sånn, vi er alltid nøye med å lukke igjen dørene her hjemme for som dere vet, har Mia vært ute av katteluka med Yellow hylskrikende i munnene før, men nå er vi tross alt marsvinpasser også, så da er vi ekstra påpasselige.

Lenge leve dyrehagen!

Klem Nina

 

#marsvin #dyrepass #barn #dyr

Avhengig!

God kveld, fininger!

I dag kom definitivt sommeren hit til øya. Ikke i form av varmt vær og strålende solskinn, men gjennom den blide kassadama på lokalbutikken her som gjorde meg oppmerksom på at nå var favoritten min igjen kommet i butikken. Tenk saftposene er her, jaaa endelig, nå kan sommeren virkelig begynne!

For de av dere som kjenner meg, så vet dere at dette er min store kjærlighet…og avhengighet. Jeg jaktet på disse lekkerbiskene allerede som liten, i Oslo i Torshovs gater som fem åring, og opp igjennom årene har jeg alltid prøvesmakt alt som har kommet min vei. Favoritter har kommet og gått, og det var lenge ingen gode på markedet som jeg likte, men for et par år siden dukket det altså atter en gang opp neon fantastiske herligheter. 

Bjørn Erik, som også har disse som storfavoritt, bar på oss brokk gjennom hele sommeren i fjor, og i dag ble det altså med, hold dere fast, hele 37 pakker. Det blir i alt 333 deilige herligheter, så gjett om smilet mitt går trill rund nå?. 

Er noen av dere avhengig av noe? Noe dere liker ekstra godt, som dere jakter på?

Saftposer

Saftposer

Klem fra gale-Nina

 

#saftposer #avhengig

Alltid tid til en prat her…

Bare meg igjen 🌸

Da var vi alle på plass i Stavanger igjen, og tenk, vi har det nydelig påskeværet med hele femten varmegrader. Det er helt magisk, nesten ikke til å tro, og jeg ber på mine knær om at dette skal vare hele påsken.

Kjøreturen hjemover gikk i turbofart. Det er langt å sitte i ro i hele 55 mil, men hverken Mille eller Pippi klagde en eneste gang. Pippi sov faktisk hele veien, mens Mille som vanlig sørget for at mamsen hadde både noe å momse på og drikke. I tillegg så ordnet hun podcaster for oss hele tiden, så kjedelig var det ikke. Det var selvsagt ikke planlagt at Bjørn Erik heller tok fly i steden for å kjøre med oss hjemover igjen, men han måtte plutselig i møte dagen før. Han trengte så absolutt å være opplagt og klar i hodet i forkant for denne avtalen, så dette ble det beste løsningen for oss alle.

Før vi tok fatt på hjemveien, tok vi derimot en tur innom to gravlunder. På den ene hviler “bessen” til ungene og på den andre min “mommo” og “bessen”. Jeg finner en fred og ro uten sidestykke når jeg er her, og synes ofte det er godt å få letta hjertet litt. Vi har alltid masse å snakke om, siden det ofte går et år mellom hvert besøk, og denne gangen var intet unntak. Mille synes fortsatt det er veldig vanskelig å besøke bessen på denne måten, for det er tross alt kun han hun har mistet i livet sitt. Jeg kjenner selvsagt på en tomhet og blir trist jeg også, men synes uansett det er verdt det. For alt i alt kjennes det nemlig veldig godt ut etterpå. Godt å mimre og minnes de vi var så ufattelig glad i 💕

Mille synes det var på sin plass å ha med en påskehare som pynt på grava, og jeg tenkte som så: “Ja, hvorfor ikke…”.

– Nina –

 

#gravlund

Jeg prøver å lage meg en god dag…

God kveld, kjære dere.

Som uføretrygda, ble hverdagen selvsagt annerledes. Det stressende tempoet i hverdagen ble borte, og det trengte jeg. Jeg har vært tydelig i valgene mine, det har vært viktig å gjøre dagen min så innholdsrik som mulig. Jeg kan derimot innrømme at jeg til tider ramler utpå. Det er da jeg lar Bjørn Erik legge seg uten meg, og da blir klokka fort ett og to før jeg finner senga, og da starter dagen derpå garantert dårlig. Ikke bra.

Som jeg nevnte er jeg allikevel krystallklar på en del ting, jeg må forsøke å si mer “ja” enn “nei” til det som kommer min vei. Jeg har for lengst skjøvet vekk “dette orker jeg ikke” holdningen min. Jeg forsøker å omgås folk, og bli med der jeg kan så ofte som mulig. Dere trodde kanskje det var best for meg å gjøre det helt omvendte, men det ble helt feil for meg. Jeg var nødt til å tvinge meg til å gjøre ting for å få noe positivt ut av hverdagen min. Derfor tenkte jeg å ta dere med på en typisk “Nina-dag” med kameraet på mobilen min.

Det må nevnes at jeg liker de dagene best hvor jeg passer hund via “Hjemmekennelen”. Jeg forsøker å takke ja til opphold en til to ganger i måneden. Hundene får fire turer i løpet av dagen. To korte, en middels og en lang, og det er godt for leddene mine. Før første morgentur, før Bjørn Erik drar på jobb, kommer han alltid innom soverommet vårt igjen med dagens første dose medisiner. Det tar en drøy halvtime før virkningen slår inn, men når det endelig skjer, starter også min dag.

Før egen frokost og tur, skal to katter, to fugler og to hunder ha mat og rent vann i skålene sine.

Diva 1 Mia, har som regel vært ute og flydd hele natta, mens 19 år gamle Diva 2 Lala sjeldent liker seg ute mer.

Klar for tur nummer to, den lange.

Pippi ble skrelt i forrige uke, så hun furter over å må ha klær på seg.

Vi må alltid innom det lille vannet ovenfor oss, og se at alt står bra til med andeparet vårt, og et annet snålt fuglepar (husker ikke arten) som plutselig har flyttet hit.

Jeg elsker å gå forbi den gamle barnehagen til Mille, for da hender det jeg treffer på mellomstemannen vår Pelle. Det gjorde jeg i dag, han og ungene ventet på bussen, og da liker ropte jeg høyt på han og vinke vilt…så han blir litt flau.

Frokost på gang, og en halv episode av den islandske NrK serien “Innesperret”.

Jeg øver på å være “farmor”.

I dag hadde jeg avtale i byen kl. 11:30. Jeg elsker å være “trillepike” for venninnen min når hun er nødt å ta noe ærend på egenhånd.

Jeg begynner å bli god på trille altså, øver meg på “farmor”-greia der også, thihiii…

Jeg rakk en snartur innom sydamene. Turbonegro jakka mi er litt for stor på skuldrene, og det skal også settes inn glidelås så armene kan tas av til varme festivaldager.

Hjem til lunsj. Salaten smakte ikke godt, så den ble bytta ut med ostesmørbrød.

Resten av “Innesperret” episoden ble unnagjort før snuppeline og hunken kom hjem til elevsamtale på skolen.Før dette ble tur nummer tre med hundene unnagjort.

Det var egentlig meningen at hele hurven skulle i stallen i dag, men her måtte jeg kaste inn håndkle. Bjørn Erik skulle allikevel gjøre dugnadsarbeid der i dag, så han tok gjerne turene aleine dit med Mille i dag.

På tide med tur nummer fire, fikk lyst til å ta en ekstratur med hundene i dag, for sola dukket plutselig opp.

Snart påske, så første bukett med “ris” er hanka inn.

Det ble ingen stalltur på meg i dag heller, men Bjørn Erik var snill og sendte meg en gledelig oppdatering. Jentene våre har virkelig blitt gode.

Jeg prøver som sagt å lage meg en så god dag som mulig hver dag. Noen ganger klarer jeg litt mer og andre ganger mindre, men for å føle at livet fortsatt gir meg mening må jeg gjøre noe.

– Nina –

 

#mindag #hverdag #hundekennel #yorkshireterrier #australskcobberdog #stavanger

Tanker…

Hei igjen, kjære dere 💕

En ting er i alle fall sikkert, min målgruppe lesere, fine dere, satte ikke pris på at jeg snakket meg selv “ned” i går. Innboksen plinga i ett sett om hvor sjokkerende det var for dere å lese at jeg ikke så på meg selv hverken som en smart eller god person. Jeg fikk til og med en innbydelse til en event i neste måned med overskriftenden “Den tidløse selvforakten og om hvordan trange ytre rammer gjør det krevende å bli venner med seg selv”. Så det så!

Oi! Jeg skjønner at det ble litt mye å ta innover seg at jeg svarte som jeg svarte, men når det er sagt, så må dere huske på at dette er tanker rundt spørsmål jeg aldri går rundt og tenker på til daglige. Som jeg nevnte til en venninne, jeg føler meg ikke særlig smart, når jeg sitter og koser meg med en potetgullpose en halv time før middagen (sendte hun bilde der og da for å bekrefte det), eller særlig god når jeg gosset meg over at ei av jentene som ikke har vært særlig snill mot Mille sang feil under en oppvisning i fjor. Det er da jeg peker innover med selvforakt og tenker:”Åhhh fyyyy deg, Nina-mor!”

Jaja, det var gjerne ingen innertier det innlegget i går, men jeg hadde det faktisk litt gøy og ikke minst godt av å gå ut av komfortsonen min, men jeg bør kanskje ikke gjenta det så alt for ofte.

Har dere planlagt noe i påsken da? Skal dere på ferie, eller ha byasspåske som oss? Vi sitter og venter på vårt første barnebarn (jada, jeg veit jeg nevner det hver bidige dag nå), så vi skal ingen steder. Jeg synes forøvrig det er koselig å være hjemme også, og ikke minst være i stallen. Jeg håper bare temperaturen ute stiger snart, for det er alt for kaldt for den råtne skrotten min å vimse der i timesvis nå. Mille har måttet klare seg mye på egenhånd i det siste, men hun klager ikke, og det er jo bra. 

Jeg tenkte forresten jeg skulle vise dere flere av overraskelsene jeg fikk i forrige uke. En ting er i alle fall bombesikkert, jeg er utrolig rik på gode folk rundt meg 💕

Klokka syv om morningen på bursdagen min, tikket det inn en sms om at det var levert en pakke på døra mi. Nydelige roser og wienerbrød fra han fine mellomstemannen vår Pelle. Wow, for en fin gest, ikke sant?

For en nydelig ting å gjøre av fine Simone og datteren Mayra. Stille opp under lunsjen min med sang og kake…med 30 tallet på, thihiii.

Jakkene våre luftes etter sprell hele helgen. Snart begynner jobben med å få sydd på alle patchene jeg har fått.

Bestis Tonje har ordna weekendopphold til oss i begynnelsen av mai, og i tillegg kom hun med disse lekre tulipanene med masse attåt.

Venninne Simone har forært meg spennende avleggere…

…og oppfinnsomme Vibecke syntes jeg trengte litt luksus på badet.

Min kjære mamma minte meg på at jeg tross alt er ganske så fargerik til tider.

Da var det på tide å ta en luftetur med hjemmekennel hunden Tinka igjen. Den vakre lekne skapningen har endelig slått seg til ro. Det var litt for skummelt å plutselig måtte dele hus med to sære katter i tillegg til en york som later som om du er usynlig, men nå er i alle fall spenningen dem i mellom borte.

Lag dere en fin dag, klem Nina

 

#Bursdagspresanger #blomster #godevenniner

 

 

Natteravner…

Good ørli in the mørning!

I går var det sprangridning, og for aller første gang på over en hel måned, var jeg med Mille fra begynnelse til slutt. For før ferien ble jeg jo som sagt helt satt ut av infeksjonen på kinnet, og måtte derfor overlate all ansvaret til Bjørn Erik. 

Det ble et kjærkomment møte med alle hestefolka og Sol igjen, men fire timer i frosten ble nok i meste laget for gamla, så jeg slokna på sofaen allerede klokka ni i går kveld.

Snille Bjørn Erik fikk meg derfor tidlig i seng, så da kan dere jo gjette når jeg våkna i dag? Klokka hadde så vidt bikka tre på natta, da jeg igjen var lys våken. For en tid tilbake gjorde jeg en avtale med meg selv at jeg skulle slutte å la tankene vandre hvis jeg våkna for tidlig og ikke fikk sove igjen. Da skal jeg heller stå opp og gjøre noe fornuftig i stedet for å ligge å dra meg mens jeg spiller Candy Crush på mobilen.

Så jeg har altså vært oppe i fire timer allerede. Spist frokost, drukket solbærtoddy, fyrt i peisen, skrevet kort og hatt kvalitetstid med Pippi i hengekøya. Nå venter jeg bare på at resten av flokken skal våkne til omeletten jeg har laget til dem.

Da jeg kom hjem fra sykehuset før ferien, fikk Bjørn Erik penger av foreldrene sine som skulle gå til blomster til “pasienten”. Da skulle vi derimot reise, så blomstene kom heller i hus i går. 

Kortene skulle egentlig vært sendt under ferien, men de skrives nå i steden…

Lag dere en fin dag, klem Nina

 

#godmorgen #hverdag 

 

 

Hu hei, hvor det går!

God kveld, kjære dere!

Her hjemme kjøres det fortsatt “husarrest”, og det er kanskje like greit, for nå er jeg skikkelig “flasso-Lini”. Jeg har derimot gleda meg til dette, sett frem til at kinnet skal skifte “ham” og at jeg skal få ny silkemyk babyhud under, men det skjer selvsagt ikke. Nå ser det ut som om jeg skal gå gjennom en ny runde med en annen form for flass, men det er helt greit. Step by step blir det bedre, og snart kan jeg helt sikkert begynne å smøre en eller annen form for beskyttelse på det også.

Jeg er altså kun her hjemme for tiden, jeg går ikke en gang tur med Pippi, så det er godt jeg trives her. Snille Bjørn Erik derimot, står på fra morran til kveld. Han er med Mille i stallen, han fikser luftings med vår trebeinte, og sørger for at kattedoen til Lala er tømt til enhver tid. Jeg lager heller ikke middag, jeg kan ikke stå i nærheten av varme, og derfor fyrer jeg heller ikke i peisen for tiden. Bjørn Erik gjør med andre ord alt.

Jeg er helt ubrukelig, der jeg slaffer rundt i bambusundertøy…og crocs.  Dere kan derfor tro Bjørn Erik sperret opp øya når jeg proklamerte at fruen i huset inviterte den kjekke bilvaskeren, altså mannen min, på vafler. Jeg stod to meter unna vaffeljernet, klønete idiotisk, men noe måtte jeg jo finne på. I tillegg fylte jeg opp fryseren med hjemmelaga solbærsaft is, og vaska og klipte Pippi. Wow, det her høres jo helt patetisk ut, det er nesten så jeg må fortelle dere hvor mange ganger jeg gikk på diddelido også. Neida, så ille er det ikke, men det  skjer med andre ord svært lite…



Min store avhengighet – is!



Venninnene mine fortviler, for de ser meg aldri uten lekkerbiskene mine – crocsa!


Uff, om ikke lenge flytter den lille frøkna vår inn til Simone, og da kan hun jo ikke se sånn ut.


Nyvaske og klipt.


Ha en fortsatt fin kveld!

 

#yorkshireterrier #hjemmelagais #vaffelsøndag

Streiken er avlyst…i hvert fall foreløpig.

Reklame | www.sukkerfritt.no

Helg jo!

Dere kan tro flokken min skjerpa seg i går. De tok seg et skikkelig  tak i nakken, og rydda opp hver minste lille ting etter seg, uten et kny. “Unnskyld”, sa de selvsagt også, så sure-Guri har avlyst streiken…i hvert fall foreløpig. 

Helgen startet frisk og tidlig med en god lang morgentur med ei venninne, som seinere ble belønna med en fresh frokost-lunsj. Det føltes helt nydelig med en to-timers snakk, og etterhvert fikk jeg karra meg hjemover hvor nytt ukeblad ventet på meg i posten. Da formelig skreik hengekøya på meg, det var på tide men en liten hvil.

Har dere forresten fått med dere at vår flinke Kristin har vært aktiv både i TV-programmet “Torpet” og “4 stjerners middag”? Det er selvsagt stas, men det skulle jo bare mangle at hun også dukket opp der. Den dama der er altså helt rå på TV-skjermen, og hun lager god underholdning til tusen. Det er ingen tvil om at hun kan lage mat, og i dag har jeg faktisk fulgt et av tipsene hennes. Jeg la druer i fryseren i går, som ble til snadder snacks i dag. Jeg synes smaken ligner litt på saftposene jeg tydde til i sommer, så dette kommer jeg garantert til å gjenta.

Ellers så må jeg få nevne at det til nå i år, har gått ganske greit å kutte ned på sukkerinntaket. Jeg er ennå i startfasen der jeg prøver og feiler, men en av innertierne har vært å bruke “Sukrin Gold” i teen istedenfor vanlig sukker. Jeg elsker dessverre alt for store menger med sukker i teen min, skjea skal heslt stå av seg selv, men et par teskjeer med dette brune sukkeret istedenfor, er et mye bedre og sunnere alternativ. En helt sukkerfri hverdag er nok ikke helt optimalt i denne heimen, men små justeringer er nok alle med på.

Da skal denne dama her få på seg fillene og komme seg ut å gå litt igjen. Jeg har hundeplassering denne helgen, nydelige “Må” har flyttet inn, og hun setter nok pris på en tur rundt på øya her nå, før vi tar kvelden.

Lag dere en finfin helg, og så skrives vi snart igjen. Klem Nina

Jammi – frosne druer!

 

#sukkerfritt #sukkerfrihverdag #druer #hengekøye

I dag er jeg ei skikkelig surfi…!

Er dere klare for en skikkelig utblåsning?

I dag har Mille og Bjørn Erik fått så øra har flagra. Når de var på skolen og på jobb dessverre. For er det noe jeg er skikkelig dårlig på, så er det å holde irritasjonen og sinnet mitt inne. Det må ut fortere en svint, selv om fornuften sier meg at det som oftes er lurt å “sove” litt på det først.

Bokstavelig talt, så stod jeg helt klart opp på feil bein. Bjørn Erik er tilbake fra Oslo igjen, og jeg hadde derfor gledet meg til at han stod opp med Mille, så jeg kunne våkne opp av meg selv. Skjebnen ville det derimot annerledes, det ble heller oppvåkning for na´mor med dunder og brak i det Mille med skoene på, løp opp trappene. Hun hadde helt sikkert glemt laderen til mobilen, det gjør hun annen hver dag, var egentlig klar til å gå, og da gadd hun altså ikke å ta av seg skoene igjen før hun satte på sprang for å hente et hun hadde glemt.

Så sånn våknet altså jeg, av dunka i trappa, og for å være helt ærlig med dere, så ble jeg faktisk mer irritert over at hun hadde sko på enn at hun vekte meg. For trappa var nyvaska i går, gangen også, og jeg hadde faktisk et håp om å ha det reint i mer enn en dag. Gretne-Guri var våken, og verre skulle det bli.

Jeg har en del ritualer jeg må i gjennom hver morning, før dagen kan starte og jeg kan spise frokost. Vi har som sagt en gammel katt, som de to siste årene får gå inne så mye hun vil, og hun vil ikke lenger gå ut om natten for å gjøre i fra seg. Derfor har vi dessverre måtte ta i bruk kattedo igjen, noe jeg egentlig ikke er særlig fan av, men gamla skal selvsagt få slippe å gå ut i vinterkulda med de stive ledda sine. Så etter at jeg har dusja, begynner jeg å rengjøre den. Deretter må det støvsuges, for hun drar sanda utover, så da tar jeg liksågodt hele huset. For Mille har som sagt to undulater også, og alle som har hatt fugler vet at de bøsser noe helt forferdelig. I dag derimot, måtte jeg rydde etter flokken min først i stedet. På alle flatene i gangen lå det ting, i alle rom på gulvet lå det ting, og det ene tok det andre mens sinnet i meg steg for hvert minutt som gikk. Jeg måtte regelrett tråkke over bager og klær overalt, og ingenting av det var mitt. Da klikka jeg. I går før Bjørn Erik kom hjem var alt på “G”, og i løpet av en kveld og morning, var det altså rot overalt.

Der og da bestemte jeg meg for å gå ut i streik, samtidig som jeg tok bilder av all latskapen deres og sendte til dem med følgende tekstmelding:

Jeg gikk altså ut i streik, smelte døra igjen bak etter meg, og dro ut på en skikkelig egotripp. Først fikk jeg fikset vippene mine og deretter gikk jeg amok på Ikea, og absolutt ingen verdens ting ble gjort hjemme utenom å sørge for at alle dyra hadde det bra. Ingen middag, ingen kjøring til stallen og derfor heller ingen møkking, ingen henting, ingen vasking av klær, ingen, ingen, ingen, dermed basta!

Hestebaggen lå akkurat der den ble sluppet i går. Rett innenfor inngangsdøra. Med tom kakaotermos og boks med spagettirester.

Mille skal alltid ha med seg drikke hjemmenfra, hvis ikke ryker kantinekortet hennes og tømmes i løpet av tre dager.

Fuglene skal alltid ha lys fra vinduene på dagtid, men neida, det var visst ikke så viktig allikevel i dag.

Noen glemte visstnok å levere konvolutten med penger i stallen, til smeden som skal sko Sol.

Trengte jeg noe på Ikea i dag? Nei, men det føltes godt å shoppe av seg litt frustrasjon.

Jeg veit ikke hvor lenge denne streiken kommer til å vare, det kommer helt an på hva jeg våkner opp til i morgen…

 

#surmamma #familie #krangel