Kineserne lo av oss fordi vi var feite…

Hello, hello!

Nylig leste jeg en morsom artikkel, et slags reiseintervju med Bjørn Erik sin gamle eventyrfarer og jugefant, Christer Falck, les gjerne her. Når jeg ymter innpå her om at Christer liker å spe på litt på historiene sine, så er det egentlig bare godt ment, for hvorfor ødelegge en god historie med riktig fakta?

Jeg likte som sagt spørsmålene han fikk, og var raskt ute med å stille meg selv de samme. So let´s go, dere!

Hva er ditt første ferieminne?
Jeg er oppdratt av svært unge foreldre. Tenk, de var kun 16 og 17 år når de fikk meg, fortsatt sugen til tusen på livet, stort sett alltid med meg hengende på slep. Mitt aller første ferieminne må være fra Bulgaria, eller var det kanskje Jugoslavia? Det var ikke mange turistene der på den tiden, vi snakker tross alt tidlig 70-tallet, men jeg husker landet som noe av det vakreste jeg noensinne har sett. Nydelige små fossefall å bade i, og helt uimotståelige strender. Kommunismen rådet, så det var alltid spennende hva vi fikk kjøpt i butikken eller hva vi kunne bestille til middag. Det var ikke noe selvfølge å få tak i cola eller chips, men hva mer kunne en unge ønske seg enn å bade fra morran til kveld?

Ditt beste ferieminne?
Oi, det er mange, men et av de koseligste er nok all spenningen og opplevelsene Bjørn Erik, Mille og jeg hadde da vi leide sykler for å se om vi klarte å sykle rundt øya Gili Trawngan, ikke langt fra Bali. Etter ti minutter var det slutt på grusveien. Foran oss lå det kun en tyve centimeters sti, med kampesteiner ned i vannet på den ene siden og stikkende buskkratt  på den andre. Det var umulig å se hva som ventet oss av terreng rundt svingen, men vi var lite lystne på å snu allerede, så Bjørn Erik bar syklene på skulderen de neste meteren i håp om at vi kom oss på en noe mer normal vei etterhvert. Strevet var ikke forgjeves, for vi kom oss videre, med utallige små is- og vannpauser underveis, og en av de vakreste solnedgangene jeg har sett noensinne.

Hva har du alltid med i håndbagasjen på fly?
Mobilen, Macén, to kameraer og puta mi. Dette er ting jeg er helt avhengig av, så de har jeg alltid med som håndbagasje i tilfelle koffertene forsvinner underveis.

Hva må du ha med i kofferten?
Truser og BHér. Dette er plagg jeg aldri ser etter i utlandet, og jeg kjøper det sjeldent her hjemme også, for det er et alt for stort prosjekt. Når jeg først finner noe jeg liker, kjøper jeg flere med en gang, så trusene jeg går med i dag er nok femten år gamle (stakkars Bjørn Erik).

Hvor våkner du helst opp på ferie?
Ved havet, langt fra all form for kjas og mas…og støy. Jeg er enorm lydsensitiv, hører dessverre hver minste lille irriterende ting.

Hvilke butikker kan du ikke gå glipp av?
Jeg klarer meg faktisk helt uten butikker på ferie, det beviste jeg når vi øyhoppet i Helles for noen få år siden. Jeg måtte bære alt stæsjet mitt selv, så det var derfor ingen opsjon å ta med seg noe hjem. Hvis jeg derimot har muligheten, så må det være skobutikker. Siden vekta går opp og ned som en jojo, har jeg aldri vært så fan av å se på klær, men sko har alltid vært en stor lidenskap. Jeg ser alltid etter julepynt også, for det har blitt en fin tradisjon å henge fangsten opp på treet. En suvenir, et minne fra alle stedene vi har besøkt.

Er det noen kulturopplevelser du vil ha med deg?
Jeg er i overkant interessert i krigshistorie, så hvis jeg er i nærheten av krigsminnesmerker, må vi dit. Jeg har også en merkelig trang til å gå på kirkegårder. Jeg aner ikke hvorfor, men jeg finner alltid en form for indre ro der.

Hvor senker du skuldrene best?
Hånd i hånd med Bjørn Erik, hvor han har planlagt og lagt opp spennende dager som passer oss alle. Da spiller det ingen rolle hvor vi, bare vi har hverandre og helst mange dager foran oss hvor vi ikke trenger å tenke på når vi skal legge oss eller stå opp.

Har du noen spesielle ferievaner?
Når jeg først har våknet, liker jeg å være effektiv. Komme meg ut av dørene så fort som mulig. Derfor sørger jeg alltid for å lade opp mobiler og kameraer før leggetid. Jeg pleier også å sitte oppe et par timer etter resten av flokken. Da redigeres det bilder og lages blogginnlegg av dagens opplevelser, som skal ut dagen etter.

Hvor vil du helst spise middag, og hva bestiller du?
Bjørn Erik er en kløpper på å finne “de riktige plassene”. Det googles opp og ned i mente, og det leses anbefalinger. Han er ekstremt opptatt av gode matopplevelser, og jeg dilter gjerne etter, selv om jeg kanskje er noe mer kjedelig med tanke på hva jeg velger.  Jeg elsker indisk, men også alt med pasta.

Hva er det rareste du har opplevd på reise?
Det må ha vært den gangen Bjørn Erik og jeg var i Kina og besøkte “Den himmelske freds plass”. Hit valfarter også kineserne, og mange av dem har aldri sett andre folkeslag enn dem selv. Guiden vår fortalte at mange av dem aldri har sett noen med blå øyne før, og “store” mennesker er heller ikke vanlig. Plutselig stod folk i kø for å få tatt bilde med oss, og i tillegg kløp de oss i magen, tok på bilringene våre. Helt absurd, meget spesielt.

Hva irriterer deg mest på reise?
Turister! Neida, ehhh jo litt. Jeg forsøker å holde meg unna de største turistmagnetene, for å slippe slitsomme turister med spisse albuer. Selvsagt ikke alltid like enkelt, men så sant det går, styrer jeg unna.

En annen ting som irriterer vettet av meg, er folk som hele tiden må snakke om hva ting koster. Av en eller annen grunn er det på liv og død en nødvendighet for mange å sammenligne hva ting koster i ferielandet i forhold til der de kommer i fra. Noen er sykelig opptatt av at ting må være billigere enn hjemme, hvis ikke blir det fort grining på nesa.

Hvilken solfaktor velger du?
Aldri mindre enn 30, alltid 50 i ansiktet. Lider av Rosacea, og har endelig fått kontroll på skiten, så det tas ingen sjanser.

Hvilke tre destinasjoner står på toppen av reiseønskelisten din?
Jeg har lovet Mille at vi en gang skal se Island fra hesteryggen, og jeg håper virkelig vi får det til før jeg blir alt for gammel. Ellers så har jeg endelig fått overtalt Bjørn Erik til å ville se litt av Australia, og jeg er ganske sikkert på at vi oppnår denne drømmen innen tre år. Tidligere blånekta han, han er nemlig livredd for alle krypa der borte, men nå har han tatt helomvending. Ellers så er det så mange land jeg faktisk ikke tør å reise til nå, eller som for meg er uetiske å besøke, men jeg har virkelig lyst til å dra tilbake til Karibien. 

 – Nina –

 

#ferieminner #ferie

Hjemme hos oss, før og nå.

God kveld, kjære dere.

I dag fikk Mille være hjemme fra skolen. Hun trengte å få sove ut, etter en vanskelig kveld i går. Etter hele 13 timer på øyet, våknet hun mye piggere enn i går, men hun er dessverre fortsatt stille. Jeg tenker vi får ta tiden til hjelp og ikke minst vente på svarene av alle blodprøvene hun har tatt. I mellomtiden sørger vi for at hun er minst mulig alene, og at vi holder oss til de hverdagslige vante rutinene.

Husker du hvordan stua di så ut for drøye 5 år siden? Kanskje du ikke har forandret den så mye, men det har nå i alle fall jeg. For nå dukket det plutselig opp en gammelt innlegg med overskriften “Hjemme hos oss”, og da ble jeg selvsagt noe nyskjerrig. 

På den tiden var jeg svært opptatt av å gjøre det mye mer minimalistisk her hjemme. Fjerne all furuen og parafinlampene, og ikke minst bytte ut de grønne og røde veggene. Alt gikk i hvitt, rødt, svart og sølv. I dag derimot, ser stua vår igjen helt annerledes ut. Jeg ønsket å ha tilbake litt av naturen. Vel, helst ikke i form av furumøbler igjen, men trær og jordfarger har kommet i hus, og gjort det mye mer koseligere her. Eller hva synes dere?

Som dere ser så er alt byttet ut, unntatt stuebordet og vegglampene. 

Det to store skapene og vinstativet har vi beholdt i spisestuen, men resten er nytt.


Anlegget, og te-lys holderne har vi beholdt. Te-lys beholderne i tre er derimot malt hvite. Lala sin soveplass er selvsagt også beholdt, for hun gamle dama der på 19 år liker ikke forandringer.

🌿 Forandring fryder, Nina 🌿

 

#interiør #førnå #stue #spisestue

Bekymringsfri igjen…

Hei, igjen 🌸

Det noteres at vi har kommet til uke to i det nye året, og denne mandagen er så absolutt mye bedre enn den forrige. Det har nemlig vært mye bekymringer rundt minsten Mille i det siste, hun har som jeg nevnte vært langt i fra seg selv, men rett før helgen kom hun sakte men sikkert tilbake til oss fra sin lille “drømmeverden”. Vi aner rett og slett ikke hva som har vært i veien, hvorfor hun plutselig over natta ikke var seg selv i mange dager, og hun forklarer det nå i etterkant som ganske så ubehagelig selv. Det er selvsagt vanskelig å sette ord på dette, men hun forklarer at hun husker lite og var dønn sliten. Orket ingen verdens ting, og fikk derfor med seg lite av det som foregikk rundt henne. Så snart fastlegen vår er tilbake fra permisjon sin i februar, stikker vi innom legekontoret og tatt de planlagte blodprøvene, får testet henne for eventuelle mangler i kroppen. Tror det er lurt, siden hun tross alt hanglet flere ganger i fjor også. Nå er hun derimot glade, snakkesalige Mille-mor igjen, og det var jammen meg kjærkomment.

Flokken i heimen har nå lagt bak seg første snopefrie uke, og det føles egentlig helt greit ut. Vel, Mille og Bjørn koste seg litt på lørdag, fikk stilnet litt av sukkersuget, men selv så synes jeg det var en glede i seg selv å få spise pizza. Vi ble nemlig bedt hjem på middag av et vennepar av oss, og jeg har lovet meg selv og ikke bli så fanatisk at jeg ikke unner meg det folk setter frem på bordet. Særlig når jeg veit at jeg antagelig kun klarer å være “flink” frem til Miami turen vår, at vi under ferien og helt sikkert etterpå, havner utpå igjen. Da er det regelrett flaut å ha vært standhaftig og takket nei til det som har blitt servert, så litt av det gode innimellom sunnhetsslaga, er helt innafor synes jeg.

By the way, nå som jula er ryddet bort, og vi går mot lysere tider, har jeg bytta ut de hvite julestjernene med friske fargeglade blomster igjen. I tillegg så har jeg gått over alle potteplantene, gitt de gjødsel og klipt vekk alle de gule og døde bladene. Jeg må på en måte finne på noe, når rastløsheten tikker inn og jeg ikke kan slenge meg ned i sofaen med den tidligere dagligdagse dosen ostepop. Det er derimot ganske så tilfredsstillende å pusle rundt med det her. Tidligere hadde jeg nesten ingen grønne planter i hus, men nå her jeg funnet ut hvilke sorter som trenger lite pleie og stell. Tror dette er første året på lenge jeg ikke trenger å skifte ut noen, av en eller annen grunn trives de, og det lover jo godt.

Ny uke, ny fresh, jeg har bestemt for at denne uka skal bli bra.

A taste of royalty?

🌸 Nina 🌸

 

#

Den hemmelige bursdagskaken

God lørdag, dere!

Det blir ingen ridning på meg i dag allikevel, for Sol har fått vaksine og skal derfor ikke blir for varm og svette de nærmeste dagene nå, men det gjør ingen verdens ting. Hun har blitt ridd hver bidige dag i julen og frem til nå, så et par hviledager kun med stell og kos, er helt sikkert kjærkomment.

Apropos hest igjen dere, og fortsettelsen på det jeg skreiv om i går, nemlig bursdagsfeiringen til Mille, vil dere se hvordan kaken ble? De fleste av dere vet at jeg ikke baker. Vi har dessuten funnet ut for lengst at man ikke trenger ørtifjørti kakevarianter i en barnebursdag. Jentene fikk først servert taco, noe som gikk ned på høykant etter flere timer ute i kulda. Etterpå mens Bjørn Erik tok seg av premieutdeligen, etter resultatene av lagkonkurransen de hadde, ryddet jeg bordet og gjorde det klart for kaken, geléen og de berømte cookiene. Dette er favoritter som de fleste liker, så utover det, serverer vi aldri noe mer.

Mille spør forresten hvert bidige år om vi har ordnet kake til henne. Vi er selvsagt alltid litt nølende, for vi må jo selvsagt dra spenningen ut i det lengste, så hun er faktisk ikke alltid helt sikker på om det blir noe. Bjørn Erik derimot, tar denne oppgaven dønn seriøst, og sørger alltid for at dyktige Line tryller frem den ene herligheten etter den andre. 

Dere skal selvsagt etterhvert få ta resten av historien, del to av bursdagsfeiringen, men la meg først få vise dere kaken. Sjokoladekaken fra himmelrike. Har dere sett noe så nydelig? Takk kjære Line, du skal vite at dette setter vi enormt stor pris på 💕

Rett etter midnatt, dagen før feiringen, kom kaken inn dørene her, og jeg var akkurat ferdig med å pynte bordet for anledningen. Da var det godt med en pust i bakken, før siste innspurt, hvorpå jeg nøyt synet av denne herligheten.

Ha en finfin lørdag, da dere!

 

#kake #bursdagskake #hest

Jeg må tvinge meg til å lese igjen!

God kveld, kjære dere.

Her hjemme pleier vi fortsatt en veldig syk Mille. Hun blir dessverre ikke bedre, og det er en kamp uten like å få i henne medisinen hun så sårt trenger. Halsen er ekstrem vond, at den gir henne høy feber som slår henne fullstendig ut. Hun synes livet er forferdelig urettferidg, og gråter innimellom og ber oss om å ta henne til sykehuset for mer hjelp, men det kan vi jo selvsagt ikke. Vi er helt enig om at det går veldig seint med å bli bra denne gangen, så jeg ser frem til oppfølgingstimen hos legen i morgen. Jeg håper selvsagt crpén har sunket, at hun er på bedringens vei, men det virker altså ikke sånn.

Mellom slaga, når den smertestillende medisinen virker på Mille og hun sovner, jobber Bjørn Erik og jeg i huset på disse uendelige prosjektene våre. I dag har vi vasket ned soverommet vårt, og gått i gjennom alt av tegneserier og bøker som har hopet seg opp i høye stabler på nattbordene våre. Vi har egentlig alltid vært iherdige lesehester, men i år har jeg virkelig skuffa meg selv. Jeg har begynte på hele fire bøker, uten å ha klart å komme i mål med noen av dem. Helt tragisk, for vet dere hvorfor interessen har dabbet av hver gang? Jo, fordi jeg har med meg mobilen i senga og er på sosiale medier i stedet. Det er fadern meg så sløvt av meg, for det ene tar det andre, og plutselig har det gått en hel time bort på tull. Det må jeg altså få gjort alvor av å kutte ut asap, for ingenting slår spenningen av å fordype seg i en god krimbok.

Bjørn Erik har derimot vært kjempeflink i å lese i det siste, men ikke i å rydde vekk det han allerede har lest. Han abonnerer på en del tegneserier også, så det var virkelig på tide å gjøre noe. I dag fikk vi som sagt tatt et skikkelig skippertak, så nå ser soverommet plutselig mye mer innbydende ut. Jeg har også gjort en avtale med meg selv om at jeg skal få lest litt hver uke, så fra nå av legges mobilen igjen nede på kjøkkenet…gulp, klarer jeg det da?

Sjekk ut det tårnet da dere!

Jøss, slettes ikke verst.

My space.

Utrolig bra bøker begge to, men sløve meg har kun kommet halvveis i dem.

 – Nina –

 

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#leseglede #bøker

Vi har stengt verden ute for et par dager…

God kveld, kjære dere.

Jeg trodde først at Mille var blitt litt bedre i dag når jeg så henne i morges, men det tok dessverre ikke lange tiden før feberen herjet igjen. Så da var det å trekke for lamellene i stua, og stenge resten av verden ute og lenke seg til sofaen.

Det er ekstra kjedelig å være syk akkurat i dag, for i stallen i kveld er det pyntet og ordnet til randen for et gigantisk Halloweenparty. Mille gikk glipp av i fjor også pga sykdom, og at hun igjen skulle være så uheldig i år også var maks uflaks.

Nå får vi tiden til å gå mellom “riene” (hun får noen skikkelig smerter som slår henne helt ut) ved å se på “71 grader nord”, “Charterferie” og sist men ikke minst favoritt programmet vårt “RuPaul´s Drag Race”. Jeg har tatt på meg t-skjorta med RuPaul på for anledningen, og forsøker så godt jeg kan å holde humøret til sjuklingen. Det er ikke så enkelt, for hun skulle så gjerne ha vært i stallen nå, men kjenner jeg Helle rett så ordner hun til fest igjen til neste år. Oddsen for at man er syk tre år på rad kan vi vel si er minimal, så jeg håper jeg klarer å holde ord om at hun garantert skal få gå da.

Ønsker dere alle en finfin lørdagskveld! 

Mille spiser ikke en ting for tiden, kun litt utvannet eplejuice i ny og ne.

Bjørn Erik har bakt igjen, og vært og levert et stort fat med kaker til de i stallen.

Det var egentlig ikke så fint å ha bjørketrærne festet til planker både oppe og nede i taket, så Bjørn Erik fjernet plankene og festet dem til kroker i taket i stedet. Det ser nesten ut som stokkene svever.

Siste kveld med Timmi, litt trist, men vi får helt sikkert se han igjen.

– Nina –

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

   

#syktbarn #interiør

 

Salikatt, da har det rent innpå 7 kilo igjen!

Forbaskade, altså! Nå har jeg gitt beng i å tenke på hva jeg døtter i meg igjen, og kiloene har ikke akkurat spurt to ganger om å få klistre seg på meg igjen. Neida, dette kom selvsagt ikke som en overraskelse, for som de fleste andre, vet jeg jo når det glipper, men at det skule gå så gæli så fort, hadde jeg ikke trodd. 

Bare siden slutten av sommeren har jeg altså klart å legge på meg hele syv kilo, og det dere, er rett og slett ikke greit. På mitt siste legebesøk med fastlegen min, jobbet vi i sammen med en henvisning på en mulig operasjon (ingen slankeoperasjon, dere, det kommer aldri på tale), men vi visste allerede da at jeg ikke ville bli vurdert engang hvis ikke BMI min var lavere, sånn ca fem kilo mindre. Jeg lovet at jeg skulle skjerpe ostepopspisingen min, og i tillegg kutte ut en del andre uvaner også, men snakk om å drite på leggen da, dere. 

Da er det er jammen meg hell i uhell at jeg ikke har fått time på sykehuset før om et drøyt år. Hadde timen vært i dag, så hadde jeg ikke engang kommet inn dørene der. Jaja, det der er meg i et nøtteskall. Har alltid slitt med vekta, gått opp og ned som en jojo gjennom hele mitt voksne liv. Det er så synd at jeg foretrekker drittmat og snop i stedet for normal kost med akseptert lørdagsutskeielser. 

Det var uansett godt at jeg fikk manna meg opp, og fikk tørka støvet av den badevekta. Den lyver ikke, så nå må jeg altså motivere meg igjen til å ta noen grep. For det er tross alt helsa mi det er snakk om her, og den må jeg jo ta vare på så godt jeg kan…

“To eat or not to eat? That is the question”

So far so good, men dagen er ennå ikke over, og disse kiloene går nok ikke like raskt av som på. Får ta det litt en peu un peu, og se om motivasjonen bygger seg opp etterhvert. 

Klem fra sutrete Nina ikke så sprell levende

 

 

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Endelig på tur igjen!

God lørdag, dere!

I dag har jeg har gedigne sommerfugler i magen. Jeg har i en evighet nå sagt at det er over et år siden jeg har vært på hesteryggen, så nå tror jeg vi kan si at det nærmer seg et og et halvt. Nå skal jeg derimot til pers, men det fine er at jeg har med meg bestis Tonje ved min side. Hun fikk nemlig ridetur av meg til jul, i fjor altså, så da er det vel sannelig på tide at hun får innkassere den.

Vi skal ikke ut til Leikvoll denne gangen og ri der i trygge omgivelser, men dra hele veien ut til Jofrid, til hun som trente Sol like før vi kjøpte henne. Odelsjenta har gården sin idyllisk ca. 45 minutter unna med bil, fortsatt i Sandnes kommune, og jeg må si jeg er i hundre her jeg sitter nå og venter på at klokka skal nærme seg avreise. Mille-mor er hos Hege denne helgen, så etter endt ridetur går turen videre til vår Sol. Denne dagen handler derfor kun om hest, hest og atter hest, og selvsagt masse god kvalitetstid med bestis.

Timmi er endelig kommet på besøk igjen 🐾

Far i huset har kjøpt seg film…

Ønsker dere alle en herlig lørdag!

 

 

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Litt i overkant nevrotisk?

Kjære, dere.

I dag frister ingenting. Vi står midt oppi flere ryddeprosjekter, tepperensing, stabling av ved og i tillegg så kommer mellomstemannen Pelle innom i dag for å hjelpe Bjørn Erik å løfte vekk vedovnen så vi får skrubba og vaska under glassplata den står på. Alt står på hodet, og det kan til tider bli litt for mye kaos for min ocd, tvangen til alltid å ha ting på stell.

Det er rart det der, hvordan prosessen rundt det meste jeg gjør, ofte blir så omfattende. Først så grubler jeg masse frem og tilbake i dagevis på hvordan jeg skal ta fatt på ting. Etter mye om og men, begynner jeg, og da kaver jeg meg gjennom prosjektene med null entusiasme. Jeg bruker altså så mye energi på å hele tiden ta innover meg hvor jævlig det ser ut rundt meg, for så å faktisk mestre å komme i mål til slutt, alltid like overraska. Jeg tuller ikke, jeg blir faktisk like overraska hver bidige gang.

Jeg aner ikke hvorfor jeg egentlig har det sånn. Hvorfor hver minste lille ting blir så tyngende, hvorfor det til tider skal være så vanskelig. Jeg skal gi dere noen eksempler, på de helt dagligdagse syslene mine. Jeg kan f.eks. aldri starte å lage frokost, eller mat generelt, hvis ikke kjøkkenbenken er helt rein. Jeg kan ikke lage noe som helst hvis det står en asjett eller et glass fremme, eller noen har glemt å vaske bort smulene etter seg. Jeg kan heller aldri sette på en vaskemaskin hvis ikke jeg veit at jeg har tid til å henge den opp med en gang den er ferdig. Jeg har i overkant god luktesans, og er livredd for at tøyet ikke skal lukte fresht når det tas i bruk. Apropos klesvask, klærne må henges opp på en helt spesiell måte, og hvis noen andre i huset har hengt det opp litt annerledes, så hender det faktisk at jeg retter på det. Hvor sykt er ikke det da dere?! I tillegg så lukker jeg alltid dørene igjen etter folk, i hvert fall på badene og i tillegg skrur jeg av lyset mens jeg roper:”Det er faktisk hyggelig for alle i huset å komme til oppvarmet bad”, og “vi trenger ikke større strømregning enn det vi allerede har!”

Det er altså en rekke små ting jeg hele tiden alltid må ha orden på, og jeg kjenner meg selv så godt nå og tror nok det er for seint og ganske så umulig for meg å tenke annerledes. Det fine oppi det her er at folka rundt meg har blitt ganske så avslappa til hysteriet. De gjør så godt de kan, og noe mer kan jeg jo faktisk ikke forlange. De ser jo hvor fornøyd jeg blir når de uoppfordra gjør alle disse “små” tingene, for en ting er sikkert, jeg er nok like flink til å takke som jeg er til å kjefte…tror jeg.

Hyllene er klare for salg, men dere kan jo bare gjette hvor alt innholdet er? Joda, spredd utover, litt her og litt der.

Hvordan klarer møkka å komme seg under her?

Vedboden er endelig fylt til randen, men hvor er alle tingene som fylte opp boden før veden var på plass?

Mille sitt gamle rom har vært “roterom” i alt for lang tid nå.

Julegavene og bursdagspresangene må jo legges et sted.

Vi har dobbelt opp av alt av spillemoduler, og nå skal de opp og gå. Et sett på gjesterommet og et annet et inne hos Mille.

Hva skal hives, selges eller gis bort? Vi lever omgitt av alt for mange ting, og det er igjen på tide å dele noe av det med andre.

– Nina –

 

 

 

 

 

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Fredagssysler…

Hælj jo!

Her i Stavanger laver det ned nå, så jeg tenker at hesten vår Sol blir sånn passe fornøyd seinere i dag når hun fra nå av skal få komme inn permanent fra “sommer”-beitet. Vi har uansett vært veldig heldige som har kunnet ha henne ute så lenge, for det er jo egentlig det hun vil hele tiden, men nå er gresset næringsløst, nå trenger hun å få komme inn å bli dulla med.

Jeg har forresten pakket inn de første julegavene i dag. Jaja, jeg veit det er litt i tdligste laget, men det var jeg bare helt nødt til, i steden for at de lå strødd rundt her i “IKKE SE” poser (nett). Jeg orket derimot ikke tanken på å karre meg opp på det overfylte loftet for å finne julepapir og “til og fra”-lapper, så jeg tok med meg noe fra butikken som i mine øyne så ut som små snøfnugg. Skuffelsen ble derfor stor når jeg fant ut at det var helt gjennomsiktig, jeg hadde visstnok glemt å lese at det var “transparent”. Ikke at jeg hadde klart det uansett, for jeg går jo ikke rundt med brillene på, blæææ.

Da var gode rå dyrebare, for ikke pokker om jeg gadd å dra ut å kjøpe nytt, og på loftet skulle jeg så absolutt ikke. Fikk derimot et genial idé om å bruke litt av malingspapiret til Bjørn Erik. Dere vet, sånn lang tykk rull med gråpapir som blir lagt utover gulvene når tak og vegger skal males. Det var godt brukt, så jeg lot selvsagt malingsflekkene vende innover, og stiv og som sagt tykk som bare det, men jeg fikk det nå til på et vis med metervis av teip. Så nå har jeg altså klart å pakke inn de tre første julegavene, tatarataaaa!

By the way, noen av dere lurer på hvordan jeg klarer å holde styr på alle de tidlig kjøpte gavene. Enkelt! Jeg har altså en blå bok fra 2007, som alt av gaver noteres i. For som dere vet, ingen av ungene skal forksjellsbehandles, alle de tre trollungene skal ha helt likt i sum, selv om de har fått seg kjærester og “venninner”. Den eneste måten for meg å holde orden på det, er å skrive ned hver minste bidige ting. Da har jeg også kontroll på hvilke bøker vi gir bort (elsker å gi bøker), og i tillegg noteres navnene på alle som får julekort. 

Den “lille blå boken” er alle ungenes jakte ting hvert bidige år, hvor er den gjemt mon tro? De skulle bare visst.

En riktig god helg, sweeties!

Nå er det nok!

 

 

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell