Nå har vi akkurat kommet inn dørene her, etter en lang dag på farta. Mille har vært i stallen, noe som ikke gikk helt som planlagt, og da ble hele timeplanen forskjøvet, og vi måtte haste fra det ene til det andre. Det resulterte i en del kjefting og frustrasjon, men vi kom nå i mål, og får heller begynne på fresh i morgen.
Selv om det ble litt klabb og babb mot slutten, så har helgen uansett vært ganske så fin. Det har vært stille og rolig i heimen, avbrutt av festlige russegutter i farta, hagearbeid i deilig solsteik, koselig treff i byen, besøk på galleri blant “fiffen”, morsom teaterforestilling og det aller aller beste er at vi har fått han far hjem. Nå skal jeg skru av Macén som forøvrig ikke er helt på lag, og senke skuldrene et par timer før vi finner bingen. Sofaen lokker…
Jeg håper virkelig dere også har hatt en fin helg. Kanskje med snø, regn ,sol og vind som her? Føler vi har hatt besøk av alle årstidene på en dag…
Da tar vi en velfortjent helg, dere! Tar oss fri fra kjas og mas, og bare kuler´n. Vel, i denne familien er det nok bare denne dama her, som skal lade batteriene. Resten av gjengen har planer fra morran til kveld. Bjørn Erik skal på treningsleir, Mille skal på ekstra oppsatt ridetreninger og Pelle, han er jo russ og har nok ikke tenkt til å la det gå stille for seg de kommende dagene.
Jeg starta dagen tidlig med egenpleie. Min snille venninne Andrea, fikset nok en gang sveisen min. Jeg er ikke i tvil et sekund om at det lilla håret har kommet for å bli en god stund til. Jeg blir nok lys igjen etterhvert, men akkurat nå er det mye mer moro å være lilla.
Etter å ha blitt temmelig bortskjemt med både hodemassasje og hårkurer i fleng (soooooo needed,) kom pinamegdø Vibecke kjørende til Sandnes også. Så etterhvert, ble vi en fin liten trio som ruslet rundt i gågata. Det er altså så koselig å ta seg en tur dit nå. Overalt er det hengt opp store fargeglade blomster mellom husene, og de megastore stolene du finner overalt, falt selvfølgelig også i smak.
Nå skal jeg snart hente snuppeline i stallen, og kanskje også begynne å tenke på litt middagskos. Gleder meg forresten sinnsykt til en ny episode av SKAM! Det må vi ikke glemme, dere.
Så da er det bare å ønske dere alle en superdupertrouper helg! Kos dere!
I dag våknet jeg opp helt uthvilt og uten en eneste smerte i kroppen. Det er rein hverdagslykke og etterhvert som jeg kjente energi bygge seg opp, kom jeg plutselig på at jeg var ene og alene i huset. Bjørn Erik som skal gjøre comeback som amerikansk fotballspiller var dratt på treningsleir og Mille-mor sov hos Hege. Rastløsheten var et faktum, og jeg var derfor ikke sein med å finne ut av hvem som var klar for treff i byen.
Selv om omtrent hele vennegjengen er i Røldal, klarte vi allikevel å samle syv voksne og to barn i løpet av få minutter. I hele fire timer fikk vi spist både frokost og lunsj, og te koppen ble fylt opp hele tre ganger.
Det er altså så deilig med slike gode lange lunsjtreff. På slike dager som i dag, hvor det er grått og trist, er det sabla koselig å slå ihjel litt tid med oppdateringer og skrønehistorier. Dette er en finfin gjeng som treffes så alt for sjeldent, så dagens påfyll var utrolig kjærkomment.
Nå har jeg fått en sliten bamsefar hjem etter en lang dag på trening, men han har allikevel litt lyst til å øllebølle og finne på noe kjekt. Jeg derimot er ganske så fornøyd med dagens vift på byen og har egentlig bare lyst til å finne roen her hjemme. Vi skal uansett ha ostefondue, og må derfor åpne en flaske hvitvin fordi det må en skvett i gryta, og da kan jo så mangt skje etterpå.
Så da får dere alle ha en fortreffelig lørdagskveld!
Vel, denne dama her må jobbe litt, men resten av gjengen har gått inn i “slappavmodus”. Utrolig koselig, med lange kvelder i sammen og ingen stress om morningen.
Vi skal ikke på fjellet denne gangen, for gutta skal snart på vift til England og selv skal jeg med Oslo-gjengen min til Trysil. Vi kan rett og slett ikke være med på alt, men må jo finne på noe så dagene allikevel blir gode og minnerike.
Mille var litt redd for at alle skulle reise vekk, og ringte litt rundt for å få litt selskap. Louisa i klassen var hjemme i dag, og kom gjerne på besøk. Så på vei hjem fra manuellterapeuten min dro jeg innom Toys R Us og handlet inn det jeg alltid likte best som barn, nemlig puslespill. Jeg har alltid elsket roen rundt det å pusle. Gleden av å sitte i timesvis å leite etter den riktige brikken. Glemmer aldri når jeg holdt på med 10.000 brikker og satt i dagevis og sorterte farger i alle kjøkkenskålene til mamma. Mener å huske det var 2000 brikker med blå himmel og nesten det samme med røde og gule tulipaner. Resten var vakre vindmøller, og vann på vann. Godt jeg vokste opp som enebarn, for slikt stort prosjekter krevede et helt rom.
Planen i sommer er at vi skal på interrail og et av ønskene til Mille er å dra innom Paris å besøke Astrix-parken. Da var det ikke vanskelig å velge å kjøpe med seg et 3D puslespill av Eiffeltårnet. Akkurat bittelitt vanskelig så hu mor også fikk lov å være med mot slutten. De brukte hele to timer på herligheten, og vi takker tålmodig pappa som til slutt fant den aller siste brikken som lå godt gjemt nedi teppet.
Ble det ikke fint?
Nå har det kommet et par jenter til på besøk og vi skal spille Bean Boozled. Husker dere hvor gøy vi hadde det med det tidligere i år?
For tredje år på rad, har snuppeline og jeg hatt den store, store gleden av å få oppleve Disney on Ice. Jeg var først redd hun var blitt for gammel for dette eventyret, men neida, julepresangen ble like godt mottatt denne gangen også.
Vi i gjengen har gjort det til en tradisjon å møtes et par timer før showet, på Clarion Hotel Energy, hvor vi hauser opp stemningen og ikke minst får i oss et realt måltid god snaddermat. For det er vanskelig å få parkeringsplass denne dagen, men når vi velger å møtes så tidlig, slipper vi det stresset.
Nå som vi begynner å bli godt vante til denne dagen, har vi lært oss å styre unna de største pengesluktabbene. Tror Mille klarte å fleke 600 spenn på ti minutter første gangen. Det er ikke det at vi ikke har råd til å bruke 170,- spenn på litt sukkerspinn, men av prinsipp synes jeg det er et ran. Vi er heldig som kun er to, men stakkars småbarnsfamilier som er flere. Fy pokker, da skal man søren meg måtte punge ut, og det synes jeg ikke er greit. “Kjipas Nina” mener nok noen, men så det var flere en vår gjeng som denne gangen heller valgte å ha med egne begre med snop.
Men uansett dere, dette er himmelrike for store og små. Mille og jeg holder hender gjennom hele forestillingen. Hun går inn i en transe, som om jeg ikke er til stedet, og jeg får rusk i øyekroken gang på gang. Har vært i amerika flere ganger, besøkt alle Disneyparkene , og dette showet har like høy kvalitet som “over there”. Noen fortalte meg at til og med hårstrikkene på damene er planlagt ned til minste detalj. Alt er så praktfullt at man så absolutt ikke må være barn for å forstå at dette er stort ♡
For dere som kanskje tror dette er den gode gammeldagse slushen, bør kanskje spørre om en smaksprøve først…
Akkurat nå går jeg rundt i onepiecen og diller og daller sammen med Mille-mor. I kveld derimot, er det spennende kjæresteopplevelse på gang. Jeg er så spent, og gleder meg stort. Tror nok jeg snart bør begynne å planlegge kveldens outfit, for i kveld vil jeg virkelig skinne for han stilige hunken min. Løøøøøøve is in the air ♡
Ønsker dere alle en fortsatt god lørdag. Nyt den og hverandre!
Ja, da har jeg altså gjort det igjen. Jeg har igjen blitt fjortis…i hvert fall på håret. For mange husker sikkert at jeg gikk med rosa tupper en god stund og samtidig lekte med tanken på å farge det helt lilla. Jeg forsøkte en gang, hjemme på badet, men fargen ville ikke sitte. I går ville jeg forsøke på nytt, men denne gangen litt mer profesjonelt.
Min venninne Andrea er frisør og eier salongen sachs frisør & velvære. For ikke lenge siden operete hun foten, og da fikk jeg endelig muligheten til å henge litt med henne. Hun viste meg salongen sin og litt av Sandnes by, kan leses her, og plutselig et par dager seinere fikk jeg følgende melding:”Jeg har satt deg opp på time hos meg 27/11, for du har jo fri på fredager.” Ehhh, jøss. Kan ikke huske sist jeg var i en frisøsalong. 15-20 år siden kanskje? Har jo vært så heldig å ha bestis Tonje rundt meg som tar frem saksa et par ganger i året, så jeg har aldri trengt å trå de dørene der. Andrea syntes derimot at jeg fortjente det. Fortjente å få litt pleie. Så snilt!
For en flott gest! Slentret inn dørene der i går, i kosetøy og tøfler, rett fra dusjen med vått hår. For jeg syntes hun skulle se hvor ille håret mitt egentlig er. Jeg klarer nemlig ikke å gre det i våt tilstand. Helt umulig. Har nok vært litt for ivrig med egenblekinga i det siste. Andrea klipte og kuret meg, og så fikk jeg henne med på å prøve å farge hele håret lilla. Hun tok noen tester og så at fargen tok noe ujevnt og nesten ikke der håret mitt var noe gult, men jeg insisterte.
Jippi! Nå er jeg lilla og jeg synes det er så moro!
Bye, bye, blondie!
Det blir nok ikke så lett å holde på fargen. Jeg er redd den forsvinner ganske raskt, så jeg får nyte det så lenge jeg kan.
Nå skal jeg dille og dalle litt her hjemme før jeg skal møte venninnene mine i byen allerede klokka fire. Vi skal ut på øllebøll, men først skal vi ut og spise og senere en tur i konserthuset.
Mange har sikkert fått med seg at jeg har venninnen min Tine fra Oslo på besøk i helgen. Jeg har ikke langt noen store planer, men hadde veldig lyst å la henne møte noen av de jentene jeg trives med og henger mye med i hverdagen. Mange av dem har fri fra jobben hver fredag og i tillegg var det planleggingsdag for ungene. Derfor så jeg mitt snitt til å be hele hurven på stor fellesfrokost.
Frokosten gikk inn i lunsjen, og vi ble sittende i timesvis. Fire østlendinger, en berggenser, to siddisser og ei karmøybu. Bjørn Erik holdt ut en liten stund, men måtte til slutt kapitulere. Av er faring var nok det lurest.
Dette er beste balsam for kropp og sjel. Merket jeg i en periode der, lente meg godt tilbake i stolen og bare nøt alle de forskjellige diskusjonene og historiene rundt meg. Det kjekke er at flere ble igjen langt utover dagen, og to av dem sitter her faktis ennå. Kan men rette si dette ble en laaaaaang og deilig fredagsfrokost.
Åhhh, i morgen gleder jeg meg! Da kommer en av de fineste jeg veit om på besøk. Min gode og varme venninne gjennom 41 år kommer og blir hele helgen. Tine er noe av det kjæreste jeg har. Selv om vi ikke treffes så ofte, er hun alltid med meg i hjertet.
Hun og jeg har delt mye. Hun er vel den som kjenner meg best på godt og vondt. Hun var storesøsteren (3 mnd. eldre), som alltid passet på “Ninasprelllevende” allerede den gangen vi var seks år gamle og bodde i samme blokka på Vestli i Oslo.
Tine var nok den tøffeste av oss. Rettferdig til tusen og stod gjerne opp aleine mot flokken hvis noe ikke hang på greip. Det skapte respekt, enorm respekt, du “kødda” ikke med Tine. Samtidig var og er hun noe av det snilleste jeg veit om. Hun oser av omtanke og kjærlighet, noe jeg stadig har nytt godt av.
Det er godt å ha noen ved sin side, ei blokkvenninne, ei jente fra “grasrota” som har delt den samme barndommen som deg. Være stolt av hvordan oppvekst og miljø har skapt deg, stolt av verdiene som nå formidles videre ❤
De to blokkene helt oppi skauen, var i mange år den tryggeste og fineste plassen i hele universet. Husker godt hvordan hjertet mitt hoppet hver gang vi kom hjem fra tre ukers sommerferie og synet av alle blokkene åpenbarte seg i all sin herlighet. Den dag i dag har jeg kontakt med “flokken” fra Nico Hambros vei. Alle som en er alltid med meg i tankene. Jeg kunne skrevet side opp og side ned om tiden på Vestli og Stovner. Kanskje en annen dag?
Nå gleder jeg meg uansett til å klemme “jenta mi” igjen. Vi har ikke så store planer for de kommende dagene. Tror nok først og fremst vi skal slite sofaen og la tekanna gå varm.
I dag har jeg vært i nabobyen Sandnes. Jeg fatter ikke hvorfor jeg ikke drar dit oftere, for byen har virkelig noen fine perler av noen steder det er verdt å besøke. Min venninne Andrea har operert foten og er nokså satt ut de neste ukene. Derfor så jeg mitt snitt i å karre til meg litt alenetid med henne. Til daglig er hun nemlig travelt opptatt med frisørsalongen sin sachs frisør & velvære.
Jeg må le litt, for jeg har vel noen av de beste frisørene i landet rundt meg som gode venninner, men ordner altså mitt eget hår selv. Ikke bare farger jeg det selv lenger, jeg har til og med begynt å bleke det. Et makkverk uten like, og jeg aner ikke hvor lenge jeg kan holde på slik før det rett og slett blir for slitt og knekker. I alle år har bestis Tonje klipt meg, men i sist uke klipte jeg meg selv og forrige gangen der var det mammaen til venninnen min som ga meg en hjelpende hånd. Har nemlig ikke tid å vente og på impuls hiver jeg meg rundt og får det gjort i en fei…ikke bra.
Nei, Andrea synes det er temmelig dumt av meg å holde på sånn så lenge jeg har så dyktige folk rundt meg. Må nok revurdere og kanskje ta i mot litt hjelp neste gang. Stikker gjerne en tur innom Andrea, for der var det jammen meg flott. Hun holder til i et av de eldste husene i Sandnes. Sjarmerende skeivt, og med en utrolig koselig atmosfære. De store deilige massasjestolene lokket. Kunne nok drømt meg bort der en times tid uten problemer.
Dagen i dag var uansett ikke avsatt til jobbing for Andrea. Vi fant oss heller et koselig spisested i nærheten og satte oss foran peisen der og inntok et enkelt målitd etterfulgt av kake og kakao. Hmmm, jeg eier ikke viljestyrke for tiden. Kan rett og slett ikke la fristende ostekaker være. Særlig ikke i godt lag ❤
. . . . . . . . . . . . . . . . . Nå har han far fyrt i peisen for meg før han drar av gårde på trening. Det er supertrist vær her i Stavanger nå, så det frister lite å gjøre annet enn å se en episode av Homeland og bare slappe av resten av kvelden. Mille har i tillegg fått besøk av Kaja, så da har jeg altså noen timer foran meg helt for meg selv.
Denne helgen har vi jentene besøk av ei som har flytta til Oslo. Jeg har alltid fri fra jobben på fredagene, og da passet det selvfølgelig godt å møtes til lunsj. Jeg klarer ikke helt å følge med på hva nytt som dukker opp av spisesteder i denne perlen av en by Stavanger, så når stamcaféen Sting ennå var lukket, ble jeg totalt rådvill. For jeg er jo det “vanedyret”. Liker å gå der jeg veit jeg får god service og snaddermat, så godt Simone var med og foreslo Café Bacchus.
Café Bacchus ligger i sidegaten til fargegata. Et lite og koselig sted hvor i alle fall jeg fant “hjemmehygge”-følelsen med en gang. God kaffe og et stort utvalg deilige kaker, hva mer kan man ønske seg? Går man tvers igjennom det lille lokalet, kommer man til en flott stue, med komfortable gammeldagse fløyelssofaer. Jeg ble kasta rett tilbake til de gode gamle dagene med oldemor. Her trivdes jeg.
Det ble som sagt llitt snaddermat på oss. Enkel toast, omelett og saftige sandwicher. I tillegg ble det en del kopper kaffe, te og ikke minst kakao med krem. For når vi egentlig var på vei til å gå, sovnet Mie-bie og da så vi vårt snitt til å henge sammen litt til. Fire timers “girltalk” ble det. Godt påfyll for´na mor…
Nå har Mille kommet ned og bestilt ostesmørbrød lagd i stekepappa til frokost. Hørtes fristende ut, så da er det vel bare å begynne. Seinere i dag blir det nok atter en bytur på meg, mens Mille skal med Bjørn Erik i konserthuset. Kanskje jeg skal få hanka inn en julegave? Det er så absolutt på tide å tenke i de baner dere…
