Hjemme igjen…

 

Da var høstferien dessverre over og vi hjemme igjen. Jeg har virkelig fått ladet batteriene, så det blir helt ok å ta fatt på den knallharde uka som kommer. Utrolig mye som må gjøres før jeg legger meg under kniven på onsdag. Vet at jeg er nødt til å ta det med ro etter operasjonen, derfor bør en del ting være unnagjort.

Helt klart vært fint å ha noe annet å tenke på disse siste dagene. Vi har virkelig hatt noen fine dager på fjellet. Helt ufattelig at vi har kunnet være så mye ute med kun sommertøyet på. Det har vært steikende i hytteveggen hver bidige dag, så både tobente og firbente har kost seg.

Mayra syntes det var mye koseligere å dra madrassen ut på gresset og trene der.


Det var på tide at matmor og Pippi-luska også fant frem treningsgleden, lenge siden sist nå.


Det har blitt sene kvelder med deilig god mat.


Det er ikke bare Mie som har måttet ta seg en 5-minutter i sofakroken, det tror jeg vi alle har gjort.


No stress! Gutta la igjen alle prosjektene hjemme, fordi de fortjente det.

På veien hjem tok vi en snartur innom Lysebotn og Ørneredet.


Vill og vakker natur. Blåste som bare f…


Kom over et kjempeområde med hundrevis av varder, og selvfølgelg måtte vi stoppe og mekke på en selv.


Stunning!


Må få takke Simone og Brede for noen finfine dager. Gleder meg allerede til neste gang.

Nå er det Robinson dere!

Tvi, tvi, håper gutta mine fortsatt klarer seg ♥

 

Deilige fredag…

 

Åhhh deilige fredag…

Nå har jeg det bra! Jentene dukket opp på døra mi i dag med ferske rundstykker. Det er mange av oss som har fri på fredagene, og da samles vi ofte til lunsj på en eller annen restaurant. I går merket jeg på kroppen at den rett og slett ikke orket tanken på å gå ut døra i dag. Dagene har vært lange de siste tre ukene, og når til og med mammaen min sier jeg ser sliten ut, ja da er det på tide å sette ned foten. 

Rundt dette bordet har Tonje, Gitte og jeg kost oss i mange timer nå, og jeg merker energien bygger seg opp. Dette var akkurat det jeg trengte! Nå kan ungene komme hjem og finne en mamma som har masse å gi ♥

Stavanger viser seg fra sin beste side i dag. Skyfri himmel og 18 grader, vi nyter dagen og hverandre med dørene på vidt gap.


Gleder meg til ungene kommer hjem, helgen skal nytes!

Have fun, klem Nina

Endelig fikk jeg komme på besøk!

 

God morgen!

I går fikk jeg endelig komme på besøk til Anne Mai! Hun er den fine mammaen til venninnen min Simone. Tidligere i år fikk hun diagnosen kreft i halsen/tungebasen, så hun har vært gjennom en helvetes sommer. Etter 3 kraftige cellekurer og hele 35 strålebehandlinger håper vi nå at styggdommen er på vei vekk fra den strålende dama vår ♥  


Etter de tre første kurene gikk svulsen ned fra 4 til 2 cm, så alt lover godt. Anne Mai reagerer tydeligvis positivt på alle disse grusomme behandligene, så vi håper og tror at dette går den riktige veien! Må bare smøre oss med tålmodighet og vente en stund til på endelig svar. Vi er i alle fall en stor skare tilhengere som heier på dama!


For Bjørn Erik og meg som ikke har foreldrene våre boende rundt oss, har det vært en lykke å få bli kjent med Anne Mai og familien hennes. For i tillegg til at hun har verdens skjønneste datter, som i dag har blitt en veldig god venninne, har hun søsken og de igjen barn som vi elsker å være rundt. Vi blir bedt i det ene selskapet etter det andre og føler oss alltid så velkomne. Denne familen har virkelig klart å fylle tomrommet vi til tider har, når savnet etter våre egne blir som sterkest.


I går var altså Anne Mai i såpass god form at jeg kunne ta meg en tur. Har måttet vente lenge på dette fordi halsen hennes har vært så vond at det å snakke har vært en umulighet. Det har også vært viktig at jeg har vært 100% frisk for immunforsvaret hennes er ikke akkurat på topp for tiden. Vi fikk i alle fall tatt igjen masse. Vi lo, gråt og koste oss i hverandres selskap. Plutselig hadde tiden fløyet i fra oss. Det er rart det der hvor fort tiden går når man har det bra ♥

Nå er dagen skikkelig i gang her hjemme i alle fall. Ungene er sendt av gårde på skole og nå venter en hektisk dag. Mille og jeg skal på Ortopediteknikk å sjekke fotsenger og sko for høsten/vinter. Så er det håndballtrening og deretter venter et spennende foredrag på Avea klinikken. Egentlig har jeg heller lyst til å krype under dyna igjen med boka mi, for i dag er det skikkelig ruskevær ute. Men får heller sette på tevannet og tenne noen stearinlys så kommer nok energien etterhvert, tenker jeg. 

Klem Nina

 

Det er helt innafor å bade i 14 grader…NOT!

I dag ble det dessverre veldig sein oppdatering folkens!

Det va vanskelig å komme skikkelig i gang, for vi la oss nemlig veldig tidlig i dag morges. Årets krabbefest gikk av stabelen i går. Hjemme hos fineste Vibecke og John på Åmøy. Jeg aner ikke hvor mange vi ble til slutt, kanskje 25 stykker og det kjennes godt på kroppen i dag at det var moro!


Fru Neumann karra til seg de største krabbekløra, og de kunne selvfølgelig brukes til så mangt.


Det har blitt fanga krabber i dagesvis. 250 stk. ble kokt opp i går, og jeg kan love dere at vi alle fikk metta vår!

Stort etegilde på gang…


Morsomt overraskelsesbesøk fra Mo i Rana, we loved it!


Pippi var selvfølgelig med. Bare se ikke røre!


Bare å gyve løs! Digg in!


Neste helg skal vi i Hawaii selskap, så rekvisitter ble hala inn. Kjekt å ha…


Det er visstnok helt normalt å ta seg et lite nattbad i 14 grader…NOT! Det var så vidt vi fikk henne opp igjen av vannet, for det var visst så deilig og varmt, djiiisus!


Når vennene våre velger å bo langt ute på landet, får vi ta kreativiteten i bruk. Det var genialt å stille opp med bobil, fungerte som bare det. Vel, Linda, Pippi og jeg sov som noen konger, men vi forstod ikke helt hvordan den siste senga skulle mekkes frem så Gitte valgte å sove i førersetet. Godt jeg hadde med øreplugger, for hver gang hun rørte på seg kom hun borti bilhornet. Jeg dæver, har ikke ledd så mye på lenge!


Ja, her kan vi leve og bo, var på tide å finne senga nå synes Pippi ♥

Hva gjorde dere i går? Fant dere på noe sprell eller ladet dere opp batteriene i sofakroken?

Klem Nina

 

#venner #vennefest #krabbefest

Terapi…

I dag var det godt å møte de to gode venninnene mine fra Randaberg. Lene og Monica er to livsglade jenter som jeg har hatt mange fine stunder med. De kan jeg snakke med om alt, her finnes det absolutt ingen hemninger. Det er terapi for kropp og sjel å henge sammen med de to snuppelinene ♥


“Jordbærpikene” vet å lage verdens beste smoothies. Vet ikke om jeg lurer meg selv, men velger å tro at dette ikke er så usunt, “5 om dagen”, ikke sant?


Her er det noe for en hver smak. Snopet de har er så fristende, men får vel vente til lørdag…


Bittelitt shopping på tuppene, også terapi for kropp og sjel, ikke sant?

God middag allesammen! Er i gang med ungenes favoritt, lasagne ala Nina…

En bursdag er alltid viktig å feire!

 

God morgen godtfolk!

I går lot vi jentene valg være valg. Det fikk briste eller bære uten at vi satt klistret til TV-skjermen. Vi hadde alle stemt, men lot de mest heftige diskusjonene ligge og konsentrerte oss heller om kveldens bursdagsbarn i stedet.


Min kjære bestis, Tonje, hadde altså bursdag, endelig like gamle igjen. Så kjekt å slippe å regjere aleine på topp “eldest” lista hele tiden, nå kan vi “do it togheter” ♥


Vi veit å kose oss vi altså! Fra venstre: meg, Vibecke, Monika, bestis og bursdagsbarn Tonje og Monica. Gitte kom etterhvert. En livlig, fargerik bukett kvins som alltid vet å sette pris på hverandre og ha det kjekt i lag.


Jeg var flink når det kom til drikke i går, bestilte vann. Med maten ble det verre. For hvem kan vel motstå slike fristelser? Godt man kan gå en ekstra runde rundt øya i dag, den dårlige samvittigheten er herved glemt!

Selv om man har blitt godt voksen synes jeg alle fortjener å bli satt litt ekstra pris på når dagen endelig er her. Love you a big time, bestis Tonje ♥

Ha en fin dag, fininger!

Klem Nina

Grunerløkka oste av gode vibber i dag!

 

Sommeren er definitivt ikke over!

For en herlig helg å besøke gamlebyen på. Desto bedre er det å ha gode venninner som stiller opp på sekundet og ber til lunsj på Løkka. Nesten glad jeg ikke bor her lenger, for dette kunne fort blitt en vane.


Ikke lett å få alle småpikene til å se i kameraet samtidig, litt ufokusert selv ser jeg.


Hyggelig betjening og nydelig mat her på Fontes…og ikke minst alltid noe godt i glasset.


Verden er ikke stor! Snuppa Jorun dukket også plutselig opp! Sannelig ikke lett å bryte opp fra go´gjengen altså, men denne dagen har fullstappa agenda, på tide å komme seg videre.


Digg in, lørdag jo folkens!

Klem Nina

Noen venner har man lagret dypt inne i hjertet sitt for alltid!

 

God morgen!

Det er deilig å ha venner som man alltid vet er der for deg. Uansett hvor lang tid det har gått siden sist man har sett eller snakket med hverandre, klikker man på sekundet og finner tilbake til den gamle gode tonen. Jeg føler meg rik, for jeg har noen av dem  

Forrige helg var meget hektisk, men et av flere høydepunkt de dagene var å besøke en av de beste, nemlig Tine som jeg har kjent siden jeg var fem år. Hun og jeg vokste opp i samme blokk i Oslo, på Vestli. To temperametsfulle jentunger delte det meste og i dag, en hel evighet siden, er vi fortsatt der for hverandre. Vi treffes ikke så ofte, men for meg er det juleaften og bursdag på samme dag hver gang muligheten dukker opp.

For ikke lenge siden flyttet hun og mannen til Son, en plass jeg aldri har vært før. Endelig kom dagen da det var min tur å besøke henne og ikke omvendt som det har vært i så mange år. I tillegg visste jeg at ei gammel skolevenninne også bodde der. I ni år gikk Line og jeg i samme klasse, og dere kan tro vi tre hadde mye å snakke om.

For en koselig liten by, for en gjenforening og for en fantastisk kveld! Først ble nok Line noe paff over at jeg dukket opp i tights, hettegenser og joggesko. Jeg var altså så sliten etter å ha vært på Moods festen kvelden i forveien. Eller det var vel heller det at jeg satt oppe hele natta fordi jeg hadde veldig mye å snakke om med en annen venninne jeg heller ikke hadde sett på kjempelenge. Så ingen pyntings på meg, jeg var klar for skikkelig matgilde, ingen stramme klær rundt magen så derfor sløkkisklær. Line ble jo den fargeklatten i forhold til meg, for ei sprek dame! 

Så da satt vi der da, i solsteika, med deilig mat og snakket, snakket og snakket. Jeg med min gullfisk hukommelse elsket å høre på disse to damene tatle, men jeg fikk selvfølgelig sagt litt jeg også. Det er nemlig sjeldent et problem. Kvelden gikk så alt for fort. Det er jo bare så herlig å omgi seg med så fine folk som man har så mye fortid i sammen med. 

Gode venner er balsam for sjelen, ta godt vare på dem  

Klem, Nina