Min “Chabby Chic” besettelse…

God kveld, dere…

Når man mer eller mindre er lenket til stua, og er nødt til å være fokusert på å få minsten frisk fortere enn svint, ja da er det ikke mye rom for å grave seg ned i Macén. Nå har jeg derimot fått en liten pause, ved å ha lokket Mille til å se den gamle cheerleader filmen “Bring it on”. Det var ikke enkelt, for det er visstnok mye kjekkere å ligge med den febersyke nesa si i iPhonen i stedet. Hun har derimot blitt så stor nå, at hun fint klarer å se engelsktalende filmer med teksting, i steden for de dubba amerikanske seriene med de monotone hysteriske latterkulene. Jeg fatter ikke at ungene elsker det der, men så er jo ikke jeg ti år lenger heller… 

Mange har sikkert fått med seg at vi holder på med prosjekt “kjøkken kaos”. Det vaskes, males, ryddes og kastes, men det er et par ting jeg altså aldri klarer å kvitte meg med. 24 stk. porselens krydderhus har i over 25 år prydet kjøkkenet mitt. Jeg veit ikke om jeg liker dem lenger, men historien rundt dem, gjør at jeg ikke klarer å kvitte meg med dem. For det var den gangen man gikk beint på disse flotte annonsene i en rekke ukeblader, og signerte på en ufattelig lang bindingstid for å hver måned motta en spennende pakke i posten. Herrejemeni som jeg falt pladask for den unike fine trehyllen som så ut som et hus, hvor jeg etterhvert kunne sette inn det ene fine krydderhuset etter det andre. Djeeesus!

Jeg husker ikke eksakt hva “herligheten” kostet, tror det var 345,- pr. stk. (grævla mye penger den gangen), men det jeg erindrer meget godt var at regningsbunken på dem bare vokste og vokste. Jeg måtte gang på gang ringe for å få utsettelse, og det er kanskje derfor jeg ikke helt klarer å kvitte meg med dem? De var jo en pest og en plage i en evighet. Når sant skal sies, så har de heller ingen nytte, de står der bare til pynt. Det er en evighet siden de var fylt opp med deilig krydder, som dessverre til slutt måtte kastes fordi det stivnet. For jeg visste tross alt ikke hva mesteparten av krydderet skulle brukes til.

Nå er de i alle fall vaska igjen og putta på plass i nymala hyller. Det her er så absolutt ikke min stil “my shabby chic house cottage”, men de har nå blitt en del av meg, enn så lenge…

Nå skal jeg hive meg i sofaen og se slutten av filmen med Mille, for akkurat nå så er det kun oss her nede. Han far er i Oslo i forbindelse med jobb og sitter akkurat nå og spiser med Kristin og Dennis, og Pelle-mann har jobbet i barnehagen hele denne uken. Han er ringevakt, så akkurat nå får han jobbet mye pga sykdom. Tror halve øya vår er syk for tiden, for legekontroret tidligere i dag var overloaded. Mille har derimot fått medisiner nå, så allerede om et par dager så er hun nok på beina igjen.

Ha en fortsatt god kveld!

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Jammen meg bra jeg har noen “skills”…

Heihei, igjen ❤

Her i huset herjer det fortsatt sykdom, men Mille har sovet i hele 12 timer nå, og det må jo være verdens beste medisin. I tillegg vil hun ha mat, makaroni med pølserbiter i, så jeg øyner faktisk en liten bedring, og det er jo bra. Det er nok dessverre ikke bare vår snuppeline som ikke er  helt i slaget, for Pelle ble innkalt til barnehagen oppi gata her både i går og i dag. Det er visstnok spysjuke på gang, og da er det godt mellomstemannen kan trå til og være til hjelp.

Jeg kjenner det er godt å ha mann som jobber på land nå. Føler hele roen nå som jeg veit han kommer hjem hver bidige dag og kan hjelpe til. En skulle kanskje tro det er litt mye til tider å dra i stallen på sånne dager, men jeg kunne altså ikke tenkt meg et liv uten hest lenger. Etter å ha vært inne en hel dag inne, er det jammen meg godt å komme seg ut et par timer.

Det er som Mille så fint sa i går:”Det er godt du har noen gode skills, mamma. At du faktisk kan det derre med hest, så jeg kan ta meg en pause”. Ja, det er jeg helt enig i. Tenk at vi endelig kan leve ut dette eventyret i sammen. At vi har funnet verdens beste mor/datter hest, full av utfordringer men allikevel snill som dagen er lang.

Bjørn Erik var litt redd i begynnelsen at alle pengene til Mille ville være brukt opp på hest før hun var fylt 18 år, men nå som jeg også har mye glede av det, bidrar selvfølgelig jeg også og dekker mange av utgiftene. Nå har Mille også selv funnet ut at det kan være lurt å ha en avlaster innimellom, så fra nyttår av skal vi forsøke å finne en erfaren forvert. Vi har avventet dette litt, for det har vært viktig for Mille å føle at det er hennes hest. Nå vet hun det godt, og har på en måte akseptert det at det kan være godt å være flere om ansvaret.

Hviledag, men stell og kos er uansett viktig. Ny “pysj” er også på. Det er plutselig blitt mildere i været, og da må “klærne” justeres.

Vitaminer og mineraler med hvitløkssmak…

Da har jeg fått dusjet snuppeline, og forsøkt å gre ut alle flokene hennes. Nå skal hun som sagt få litt makaronisnacks, og så blir det å snurre film. 

Håper dere alle får en fin dag, skrives snart igjen.

Klem Nina

 

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Pelsdyrnæringen må legges ned! Ikke primært fordi dyrene skades og dør, men fordi de aldri får leve…

Bare meg igjen, dere.

Jeg er for tiden hjemme med en veldig pjusk Mille-mor. Det er typisk henne å “blacke” ut på denne tiden av året, og hvis hun ikke viser tegn på bedring til i morgen, så bærer det til legen igjen.

Det fristet lite å gå i fakkeltog i helgen, for værgudene var igjen i mot oss. Det var uansett ikke et alternativ å skippe en så viktig ting, så team Thorsen samlet seg med flere hundre andre aktivister for å snakke de stakkars pelsdyrenes sak. For de har jo dessverre ingen stemme, men det har gudskjelov vi!

Engasjementet mot pelsdyroppdrett er større en noengang, så i tillegg til Stavanger by, gikk hele 25 andre byer også i tog for å vise sin avsky. De aktuelle 800.000 mink og rev bør få slippe den daglige torturen og folket har talt – det må bli slutt på å ha dyr i bur!

Det varmer at hele 4 av 5 normenn nå står rakrygget og viser hva de står for. I tillegg er det stort å se at så mange kjente folk også støtter denne viktige saken. Jeg har akkurat scrollet meg nedover siden til Noah og “Kjendiser mot pels“, og her var det virkelig mange sterke og gode uttalelser.

Unni Lindell: “Det er en SKAM å avle opp dyr som kun lever sine liv i lidelser og ubehag for så å dø for å tilfredsstille i beste fall, ubetenksomme mennesker. Hvordan kan Norge være kjent av å bedrive organisert dyreplageri for å levere en vare som kun er et symbol på jåleri. Vi trenger ikke pels i dag! Vi fryser ikke! Å kle seg i pels fra dyr som aldri har opplevd å kjenne gress, fjell eller jord under seg bør mane frem den mørkeste samvittighet hos forbrukere, politikere og oppdrettere. Et samfunn bør alltid måles etter hvordan det evner å behandle sine dyr. La dyrene slippe å lide! Vi fryser ikke lenger!”

Mia Gundersen: “Så bra at det ble et slikt stort oppmøte i NOAHs Fakkeltog mot Pels. Jeg er enig at pelsdyroppdrett bare må legges ned. Det er ikke oss nordmenn verdig å være så inhumane. Skam over politikerne som forsvarer slik tortur av andre vesener.”


Foto: Marcel Leliënhof

Tom Sterri: “Hvordan kan et dyrs lidelse varme et menneske?”

Ane Dahl Torp: “Mange bruker som unnskyldning at pelsen de går med er gammel eller arvet. Slik bidrar de til å opprettholde en sosial aksept for dyremishandling i forfengelighetens navn. La pelsen henge.”

Da har han far kommet hjem fra jobb, så da tar han over pleien av sjuklingen vår, mens jeg går og tar vare på Sol. Det blir ingen ridning i dag, kun stell, for det er godt innimellom å ta seg en pause for både to- og firbeinte.

Dere får ha en riktig god middag!

Klem Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Slappedask søndag…

Søndag og farsdag jo!

Her har vi alle krasjlanda på sofaen, enten vi vil eller ikke i dag. Mille-mor er pjusk, har feber og vondt i halsen, så da er det bare å ta livet med ro. Akkurat nå så har han far sovna i putehavet, snuppeline ser film og jeg går til og fra og forsøker å gjøre noe fornuftig innimellom. Vi er ferdig med å få opp alle de nye dørene på kjøkkenet, men ennå så er det en del rydding igjen.

Siden det er farsdag så har jeg laget egg, bacon og pannekaker til hele hurven. I tillegg har Bjørn Erik fått en liten oppmerksomhet i form av et gavekort, nemlig et besøk på Brødrene Fevangs Barberstue. For akkurat nå går han kjekke hunken min og ser ut som en snillere versjon av Mullah Krekar, og det er lite “nice”. Skjegget vokser vilt, han insisterer på å ha helskjegg, men nå håper jeg en god gammaldags stuss, kan få litt orden på det. For han må jo ikke ble helt borte i all virrvarret…

Mille er som sagt for syk til å gjøre noe i dag, hun har faktisk sovnet hun også nå, så jeg tar nok turen aleine i stallen i dag også. Det er farsdag, men det er kanskje lov å håpe på deilig middag når jeg kommer tilbake igjen. Biffen vi skulle ha i går ble byttet ut med Grandis fordi vi var så seint hjemme, så kanskje jeg får den i dag? Det er lov å håpe.

Har dere hatt en fin helg så langt? Det håper jeg virkelig.

Skrives snart igjen, klem Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Sååå knasj!

God lørdag, folkens!

Akkurat nå frister det lite å forlate hjemmets lune rede, men for at vi skal kunne rekke alt vi skal i dag, er det vel bare å komme i gang. Må virkelig si jeg foretrekker å ha det bitende kaldt i steden for det lurveværet vi har nå, men det er ingen vits å bruke energi på det man allikevel ikke kan gjøre noe med. Så da ikler vi oss ull fra innerst til ytterst, tar på oss smilet og lar det stå til.

Hva synes dere forresten om den nye hårfargen min? Er den ikke knasj? Det er altså alltid så spennende å se hva jeg ender opp med hver gang jeg setter meg i go´stolen til Andrea på Sachs. Jeg gir henne kunstnerisk frihet, som vi så fint kaller det, og jammen klarer hun ikke å trylle frem noe kjekt hver bidige gang. Planen var vel egentlig å bli blond igjen, det er nemlig snart et år siden jeg startet å eksperimentere, men jeg blir altså aldri lei. I will keep up with the craziness…

Håper dere alle får en fin og innholdsrik dag. Vi skrives igjen ganske så snart ❤

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Just for him ❤

Reklame | Avea Klinikken

God morgen fininger!

Nå er farsdagen like om hjørnet, og her hjemme har vi dessverre vært ganske så dårlig på å feire den. Noen synes denne markeringen er en tullete kommersiell greie, som kun gagner handelstanden, men jeg synes nå det er kjekt å hylle disse pappaene litt opp i skyene, det fortjerner de. For selv om jeg til tider har vært glemsk og har måttet ta det litt sånn på sparket, så ser jeg jo at hunken liker det. Liker å ha en god unnskyldning til så slenge beina på bordet, klø seg litt i skegget og humre at i dag skal han ikke gjøre en “damn thing”. Det kjøper jeg selvfølgelig ikke, men det er helt innafor å ta seg en real pause fra den daglige karusellen.

Jeg har faktisk allrede tenkt ut en liten greie for ha far denne gangen. Noe som kun er til han, som han kan nyte ene og alene. Disse mennene må få lov å være litt forfengelig og tenke kun på seg selv til tider de også. Særlig med tanke på alt det de gjør for alle oss andre her hjemme. Jeg kan selvfølgelig ikke røpe den lille oppmerksomheten riktig ennå, det får vi heller ta på søndag, men tenkte jeg gjerne skulle gi dere et lite tips om hva den kjære mannene min har fått tidligere.

Mange tror disse skjønnhetssalongene/klinikkene kun er for oss damer, men det er faktisk en hel del kosmetiske ting som kan gjøres for disse kjekke mennene våre også. Avea klinikken har nådd langt, og har en rekke spennende tilbud og tips i hele November som dere burde følge med på. Behandlinger for menn er i fokus, og det er nå litt kjekt at de også kommer på banene og tar litt vare på seg selv.
p.p1 {margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 21.0px Helvetica; color: #f2f2f2; -webkit-text-stroke: #f2f2f2}
p.p2 {margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; text-align: center; font: 15.0px Helvetica; color: #f2f2f2; -webkit-text-stroke: #f2f2f2}
span.s1 {font-kerning: none}
span.s2 {font: 18.0px Helvetica; font-kerning: none}
td.td1 {width: 528.0px; margin: 0.5px 0.5px 0.5px 0.5px; padding: 18.0px 18.0px 18.0px 18.0px}

Tidligere har altså Bjørn Erik vært å gjort noe med hårmonsteret sitt, altså de hårete skuldrene og ryggen sin. Ja, han er faktisk litt forfengelig og han synes han har en del unødvendig hårvekst på skuldrene, litt på ryggen og en “dott” i korsryggen. Så hvorfor ikke ta det vekk permanent? 

Jeg må innrømme at det var litt rart å være på Avea klinikken uten selv å behandles, men denne gangen var det altså min kjære sin tur til litt egenpleie. Flinke Marta Helene brukte god tid og var så flink atte. Må innrømme at dette er en stund siden nå, jeg var tross alt lys i toppen den gangen, så nå er det nok snart på tide å ta en runde med laseren igjen. Man må nok til pers en 3-4 ganger før ønsket mål er oppnådd, men det er det så absolutt verdt.


 

Nå er det altså endelig helg dere! Jeg skal hoppe i rideklære og komme meg ut og få ordna den farsdagspresangen. Deretter blir det en liten tur på Ikea, for så å dra i stallen og trene Sol. Hun har litt mye energi for tiden, og vi gjør omtrent ikke annet enn å stå i stigbøylene og dra i tøylene for å sette ned tempoet, men i dag tenkte jeg vi skulle ri en god stund, kose oss skikkelig.

Ønsker dere alle en fabelaktig helg! Nyt den!

Smask Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Ute av øye – ute av sinn…

Hallaisen, dere!

What a mess! Har dere noen gang tatt ut absolutt alt av kjøkkenskapene deres? Er dere klar over hvor mye man egentlig samler på? Vi holder på å oppgradere kjøkkeninnredningen med nye skapdører, hvite i steden for røde. Bjørn Erik trodde nok i første omgang at han “bare” trengte å skifte disse dørene, men neida, jeg ville det selvfølgelig helt annerledes. Alt inni måtte ut, for selve innredningen skal vaskes og også males på nytt.

Phuuu, for en jobb! Nå står det stabla ufattelig mye stasj “all over” og sorteringsarbeidet har begynt for fullt. Det kastes, gis bort og selges over en lav sko. Først ville jeg kvitte meg med litt, så vi fikk plass til det som stod oppe på kjøkkenskapene inne i skapene, men nå fyker absolutt alt unødvendig. For hva pokker skal man med hele åtte salt- og pepperbøsser, to påskeserviser, to vanlige serviser og hundreogfjørti forskjellige kopper? I tillegg nekter jeg å ta vare på en rekke dill og dall som var dyrt en gang pga designet, men som jeg nå synes er så stygt at det aldri tas i bruk. Nei, få det vekk, bort med det!

Venninnene min ler litt av meg da. Jeg har nemlig et par skrullete ting som alltid står fremme, som jeg skaffet meg helt tilbake i tid da Bjørn Erik og jeg ble sammen. Jeg har så gode minner og historier knyttet til dem, og klarer altså ikke å kvitte meg med det, selv om det er helt ubrukelige greier. Når vi kommer i mål, når alt er ferdig, får vi se om det fortsatt er noe jeg kommer til å beholde.

Javel dere, da har dere sett denne siden av meg også. Jeg som stort sett har alt på stell, som liker å ha det ryddig til en hver tid. “Ute av øye – ute av sinn” er et godt ordtak på hvordan kjøkkenet mitt har fungert den siste tiden. Nå skal det derimot bli andre boller. “Kjøkken kaos” er snart historie…

Djiiisuuus! De ni skuffene mine i “kjøkkenøya” lever så inni hampen sitt eget liv. Her er det null kontroll…

Jaja, da er det bare å sette i gang før snuppeline kommer hjem fra skolen. På torsdager har hun ridetime allerede klokken fire, så da spiser hun faktisk nudler i bilen på vei til all moroa. Travelt, men kjekt, og på disse dagene kommer vi alltid tidligere hjem også, og det er jo slettes ikke så dumt en gang i blant. 

Ønsker dere alle en super fin torsdag!

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Den hvite sinte mannen har talt, og hjertet mitt blør…

For et sirkus!

Jeg hadde virkelig sett frem til denne dagen her. Dagen da valget var over og vi igjen fikk mer verdig lesestoff å bla i. Slipppe kloveriet, og ikke minst alt hatet som splitter folket over hele vår kjære jordklode. Det er ikke sånn at jubelen stod i taket over at Clinton var den jeg måtte heie på, jeg hadde helst sett at Sanders var mannen folket ville ha, men det som var viktigst av alt, var at horible Trump tapte.

Det ble dessverre ikke sånn. Den hvite sinte mannen har talt, han vil ha forandring, men får han det? Jeg tviler på at det kommer til å regne penger og at det nå vil stå ledige jobber på rekke og rad og vente på den håpfulle amerikaneren. Vi vet menneskerettigheter vil bli ignorert, og jeg er redd samarbeidsavtaler på handel og klima heller ikke vil bli særlig prioritert.

Amerika var altså ikke klar for å ha en kvinne ved roret. Nå må vi heller forholde oss til en person som synes det er greit å offentlig sjikanerer kvinner, homofile, utviklingshemma og en rekke andre minoritetsgrupper. Høyrekrefter ser ut som å spre seg bare raskere og raskere og jeg gremmes. Hjertet mitt blør, jeg har ikke ord… 

Jeg føler meg helt tom. Først hatefulle kalde Listhaug og nå gale onde Trump. For en forferdelig verden dette har blitt. Skulle ønske jeg kunne rømme fra all faenskapen. Må dessverre ta til takke med å forsøke å ta en pause i stallen. Godt for kropp og sjel det…

Hilsen en Nina som på ingen måte føler seg sprell levende

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Snakk om å bli lurt trill rundt!

God kveld, kjære dere!

Endelig har jeg fått tak i denne episke videosnutten. TV-reporter Ingvill Bjorland klarer altså å lure Bjørn Erik så til de grader, og jeg ler like godt nå som for 17 år siden. Han kjære hunken min var akkurat kommet hjem fra Filippinene etter å ha vært med på den aller første sesong av Robinson, og han sa selvfølgelig ja til invitasjonen til Ingvill om å være med på å konkurrere litt. Han hadde tross alt fått litt erfaring etter å ha vært vekke i over 50 dager.

Regner med at dette får fram smilet deres også…

Jeg har akkurat tatt farvel med en herlig gjeng kvinns som har kost seg i sofakroken min i dag, men nå er jeg snart klar for senga, for i morgen er det en hektisk dag fra morran til kveld.

Nattinatt, smask Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Vi lot oss hverken lokke av nøkken eller alle de nydelige sirenene…

Heihei igjen, dere!

I dag veit jeg neimen ikke helt hvor jeg skal begynne på all galskapen her hjemme. Er dere klar over hvor mye unødvendige nips (mener dritt) man får plass til i kjøkkenskapene? Ting har i årevis blitt stabla bak hverandre, og jeg har tydeligvis mista kontrollen for lengst. Jeg har altså funnet krydder som har gått ut på dato for nesten ti år siden, og glass og kopper som aldri har blitt brukt, så nå regner jeg med at Fretex er nødt til å utvide etter at jeg har vært og dumpa en hel haug hos dem etterhvert (de skal få slippe å arve krydderet).

Midt oppi all ryddingen og sjauingen har team Thorsen allikevel klart å få til et par turer ut. Jeg var på nippet til å avlyse årets “Lykter bak Dalsnuten” for det regnet og jeg var allerede ganske så kald etter en hel dag i stallen, men fornuften vant og vi dro avsted alle mann. Slettes ikke et dårlig valg, for når vi nærmet oss Sandnes klarnet det opp, og vi fikk faktisk oppleve et par snøfnugg også på vår magiske vandring.

For dette er magisk dere. Det å gå samlet i tussmørket med hodelykter på, er utrolig kjekt. Ungene er alle i ekstase, for de veit aldri hva som dukker opp bak neste sving. Vetter, troll, sirener og all salgs uhumskheter ligger og venter på lur, og jeg hørte mang en unge hyle av fryd over å bli overraska. Mille-mor hadde konstant hånda si godt planta i pappa sin trygge, og jeg hørte på stemmen hennes at hun var litt usikker til tider. Denne turen har vi derimot opplevd så mange ganger nå, at hun tar ikke helt av. Dette er koselig fra begynnelse til slutt, så denne familien stiller garantert til neste år også.


 


 

Det er så morsomt å overhøre ungenes samtaler, når de setter seg ned for å se om nøkken er “ekte”. De fleste begynner å si at det kun er en dukke som ikke rører på seg, og fjesene deres når øynene blunker og de ser den beveger seg, er altså hysterisk morsomt.

Jeg skulle så gjerne ha vært med folka mine nå og sett Viking-Vålerenga, men kjøkkenprosjektet mitt kaller. Bjørn Erik og Mille har derimot har dratt avgårde, og jeg håper virkelig de kommer smilende hjem med seieren i boks.

Håper dere alle har hatt en finfin helg!

Klem Nina
 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell