Et kunstverk!

God lørdagkveld, kjære fine dere ❤

Mange er nok ute på sprell denne lørdagskvelden, men jeg må jeg innrømme at jeg sovna på sofaen klokka 21, mens jeg så på “Iskrigerne”. Ikke fordi den serien der er kjedelig, nei tvert i mot, men lufta gikk rett og slett ut av meg, jeg trengte en liten “timeout”.

For nå er runde nummer to av feiringen til snuppeline over.  Hun har fått den feiringen hun fortjente, et selskap som varte i hele 22 timer med åtte jenter på overnatting, og det dere, har vært en drøm å få realisere fra begynnelse til slutt. Bjørn Erik, Pelle og myself, har virkelig stått på, så etter endt stallbesøk i kveld, ramla jeg altså ut litt for en stakket stund.

Jeg har bilder i fleng fra gårsdagen, men han far vil gjerne ha kona si litt for seg selv før vi finner senga, så derfor tenkte jeg heller å stikke kort innom for å vise dere kakeoverrakelsen Mille fikk i går. Hun håper i det lengste at hun skal få en hvert bidige år, og hemmlighetene rundt dem er mange, og også denne gangen klarte vi å sette henne ut. 

Flinke kunstneriske “Line sine kaker og sånn” fikk nok en gang i oppgave å målbinde prinsessa vår. Det hotteste av det hotteste for tiden i Mille sin verden, er atter en gang yndlingene alias landeplagene Marcus og Martinus. Jeg trodde for et øyeblikk at gutta var gått i glemmeboksen, men neida, de er visst som sagt igjen øverst på idol-lista hennes. Så da ble det selvfølgelig et kunstverk av en kake, med M&M gutta på.

Godt jeg var snarrådig der et øyeblikk og skippa lysene denne gangen, for hva hadde vel jentungen sagt hvis jeg hadde ødelagt de nydelige fjesene deres? Mille elsket kaken, formelig koste og kjælte med den, før vi andre sa hun gjerne burde slutte med det…siden vi gjerne ville ha en smak av den etterhvert. Når hjertesukkene og gledesropene hadde gitt seg, fikk vi igjen oppleve hylekor av henne fordi hun fikk nok en bursdagspresang, nemlig konsertbilletter til gutta. Bjørn Erik og jeg hadde med vilje ventet med denne presangen, fordi vi synes det ville være ekstra kjekt å dele slike fine øyeblikk med de en er glad i. For disse jentene, er virkelig en god heiagjeng å ha rundt seg. De løfter gang på gang opp jentungen vår, og vi ser de gleder seg med henne når hun opplever noe stort…også denne gangen.

Jeg må få nevne at jeg ble litt upopulær på slutten der, når jeg ville ha lys på kaken så vi igjen kunne få sunget for bursdagbarnet med den riktige avslutning, hvor hun får blåse ut alle lysene. Det at jeg “spiddet” disse nydelige gutta, groteskt ødela dem, falt ikke i smak, så det måtte en del overtalelser til…

Nå tar vi oss en liten pause i feiringen, før det igjen braker løs på mandag. Hvis dere derimot tror vi skal slappa av her hjemme til da, så må dere tro om igjen. I morgen skal nemlig Bjørn Erik få innkassere en tidlig julegave. Dette er en “dream come true” greie, som jeg har klart å impulsivt hoste opp. I følge han selv er han så nervøs nå at han til tider går inn i stille meditasjon, for å overvinne redselen sin og manne seg opp. Ups, jeg så ikke den komme, for jeg trodde egentlig han skulle bli hoppende glad. Jeg kan selvfølgelig ikke røpe hva det er riktig ennå, for det er jo en risiko for at det hele går i dass, så dere får leve i spenningen litt til før jeg slipper bomben.

Nå skal jeg forsøke å holde meg våken en liten time til, skal se en episode av crazy “Westworld”. Jeg har blitt helt hekta på denne gale serien, og skal altså forsøke å holde øynene opp litt til før vi finner loppekasse for å lade opp til den spennende dagen i morgen. Mille skal ha treningstime med instruktør allerede klokken ti, så da må hun opp klokken åtte selv på en søndag. Jeg har nok nevnt det før at årets siste måneder er meget hektiske, men jeg tar til takke med at det meste bare er “lått og løye” greier, mest kjekkke ting, og godt er jo det.

Håper dere alle har hatt en finfin lørdag så langt, kos dere videre!

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

“Elvis” i hus ❤

Herlige fredag, dere!

Ja, da har vi altså en 11-åring (“Elvis” i følge miniungdommen) i hus. Feiringen i går ble litt utenom det vanlige, for torsdagene er de mest hektiske dagene våre. Mille har ridetime allerede klokken 16, så det er bare tiden og veien etter endt skoledag, men vi fikk uansett til litt ekstra stas innimellom slaga.

Heile hurven stod klare utenfor snuppeline sin soveromsdøren presis klokken seks. Jeg må si vi har klart å oppdra gutta våre ganske så bra, for de spør faktisk ikke om de “må” være med på disse grytidlige bursdagsmorningene, de spør heller om “når” de skal stille. For så klart skal alle bursdagsbarn vekkes med sang og overraskelser på senga. Det ble intent unntak i går heller, og dere kan tro øyene gikk trill rundt og latteren steg når vi kom rullende inn med den nye trillebåre.

Dere tror kanskje ikke en 11-åring blir hoppende glad når hun får slik en “bruksting”? Joda, den lilla herligheten falt virkelig i smak. Ikke bare fikk hun trillebåre, men både hun og hesten fikk fornyet seg fra topp til tå. Besteforeldre og venner har skrapt sammen det de kan unnvære, for hest er steindyrt. Mille er uansett veldig inneforstått med at hun til bursdager og juleaftener fremover, vil måtte ønske seg utstyr primært til dette. 

Det som imidlertid var utrolig overraskende og kjekt, var at gaven fra Bjørn Erik, en ti-kroners sak fra Kina, fikk jentungen vår til å renne over av begeistring. “Popsockets-get a grip on your phone” er noe hun har ønsket seg i en evighet, men ikke visste vi at dette var så populært. Det er en liten “dings” man fester bak på mobilen, og den brukes som en støtte eller et håndtak. Sååå kult visstnok (alle andre har det uten om meg), så hun klarte faktisk å overtale oss til å få ha med seg mobilen på skolen, bare for å få vist den fram.

Selve dagen ble altså tilbragt i stallen med Sol, men i kvellinga dro vi til byen og spiste. Der ventet pappaen og brodern på oss, og selv om de var lite “happie” over at vi stinket hest på en såpass oppegående restaurant, ble det nå uansett en flott avslutningen på en viktig fin dag.

Jeg trodde egentlig dette M&M hysteriet var over, men neida, de gutta der har visstnok aldri vært “hottere”…

Dere kan jo gjette hva hun skal ha på seg i kveld på pysj-partyet?

Dette er altså “dingsen” alle små piker ønsker seg…

Ei fornøyd og glad bursdagsjente på vei til skolen i svarte natta…

…og ei fortsatt veldig fornøyd frøken på vei hjem, også i svarte natta…

Nå er jeg i gang med å forberede festen til i kveld. Det er duket for nok en overnatting med Bingo, Quiz og pakkeleken. Det er denne feiringen Mille gleder seg mest til, og det kan jeg forstå, for ingeting er bedre enn at så mange herlige jenter har lyst å komme til henne. Den bestilte kaken er på plass (en overraskelse uten like denne gangen) pappaen har bakt de berømte cookiene, geléen har kun et lag igjen og 4 kg tacokjøtt er ferdig stekt opp. Det skal derimot reies opp til alle og ikke minst pyntes litt mer, så jeg får vel bare komme i gang. Jeg gleder meg like mye som Mille tror jeg, synes dette er skikkelig stas.

Jeg må forresten få lov å takke dere for alle hilsningene i går. Mille satt i dag i morges og leste alle sammen, og hun var altså så takknemlig, og det dere, varmer så absolutt et mammahjertet ❤

Klem Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Mille ❤

Da var endelig dagen her, Mille-mor ❤

I to måneder har du telt ned og gledet deg, og det er en fryd å få feire deg og ikke minst få lage til fest for ei som deg. Du elsker livet, og livet elsker deg og hvorhen du går på din vei setter du spor.

Du gir aldri opp, du tror det umulige er mulig, og med et slikt pågangsmot så tror jeg sannelig du har rett. Du har en stor skare rundt deg til en hver tid, og vi med dem heier på deg. Med din varme og livlighet, treffer du mange midt i hjertet. Du er du, en eventyrer og nysgjerrigper, så hverdagen med deg er aldri kjedelig.

Til lykke med dagen, prinsessa vår ❤

Klem fra stolt pappa og mamma

Dagen før dagen ❤

Yes, endelig, da var alt i hus!

I morgen fyller nemlig snuppeline 11 år, og med tanke på hvor stort hun synes det er med bursdager, ja så er det en del planlegging som må til for at forventninger skal kunne møtes.

Nå står det handleposer “all over”, og prosjekter på prosjekter ligger i hvert hjørne og venter på å bli ferdig. Jeg er jysla god på å starte på flere ting samtidig, lage skikkelig kaos, for så å se at alt blir i tipp topp stand etterhvert. Jeg er nok en smule energisk, og forventer vel også at alle andre rundt meg også skal være like entusiastiske. Gladjenta vår Mille fortjener nemlig virkelig å bli feriret med brask og bram, så nå må alle trå til.

Mille har hatt nedtelling hver bidige dag i to månender nå, så dere kan tro hun er elektrisk. Hun skal feire dagen sin ved å få pakker og frokost på senga, men siden hun har ridetime på ettermiddagen, blir det kun en liten ekstra markering rett etterpå ved at vi går på byen og spiser, i rideklær så klart. På fredag blir det derimot selskap, med ni jenter på overnatting, og på mandag braker det løs igjen med venner og deres kjære. 


Kalderpakkene er snart ferdigpakka og må ryddes bort…

…og julegaver må også vike plass for selskapet på fredag.

Jeg lever etter “to-do”-lister…

Godt jeg har husket å rydde isen inn i kjøleskapet allerede…

Blomster er et must!

…masse blomster…

Nå skal jeg altså ta fatt på alle bæreposene og se hva som dukker opp av prosjekter der, dandere blomster, vaske og rydde inne i kjøleskapet og lage pakkelek før turen går videre i stallen. I dag er det min tur til å ha ridetime, men Mille-mor synes allikevel det er stas å være med. Det er på en måte hennes fridag, selv om hun allikevel har ansvaret for å finne fram høy og stelle.

Fortsatt fin dag, dere!

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Fullt kaos, energityver, friendstime og raggsokker…

God ettermiddag, fininger ❤

Åhhh salikatt, i dag skulle jeg ønske jeg kunne logge meg av alt som heter medier, og ikke ha noen meninger om noe verdens ting. Hadde ikke det vært greit innimellom? La verden gå sin gang, la folk mene og tro akkurat hva de vil, bare gi faen? Joda, det er vel stort sett det de fleste gjør, putter på skylappene og håper “det går over”, men det kan jo ikke jeg.

Jeg har ikke sett på makan til raseri og følelsen av å bli krenka blant enkelte. Det litt snodige i det her, er jo alt oppgulpet fra de som ikke engang sendte inn den hundre-lappen til NOAS, som vi andre i bunn og grunn synes var helt ok, siden det uansett går til en god sak. “The haters” føler seg sååå ført bak lyset pga det geniale stuntet til Mr. Joner og kompisene. De går i fistel, fordi det faktisk er mange med meg som føler at visse maktpersoner har alt for usunne verdier, samtidig som de tar for mye plass. Hmmm, jeg tror sannelig jeg skal sende inn en hundrelapp til jeg, bare for å kjenne på hvor godt det er å støtte denne gode saken.

Jaja, “let´s get over it”. Jeg har putta huet mitt inn i et par vepsebol nå, og får vel tåle å gå noen runder til med dette maset, men jeg kjenner virkelig på at dette kaoset er energityver til tusen. Godt Randabergjentene var spontane og ga meg en pause før i dag. Bestis ville vel egentlig at vi skulle gå oss en tur i finværet, men et realt etegildet fristet mye mer. Det å komme hjem til pakke fra mamma, var jo også virkelig et pluss, og kanskje et tegn? Nye raggsokker til store og små, ikke dumt, for jeg kjenner det er vanskelig å få i seg varmen i kveld, med så mange kalde ytringer og intense hat å forholde seg til…

Nei, nå får nett være nett, jeg er helt nødt til å logge av for å få gjort noe fornuftig her. Det er kun et par dager igjen til snuppeline har bursdag, og slike eventer krever jo litt planlegging. Jeg for henge i, før sofaen fanger meg.

Ønsker dere alle en fortsatt god kveld!

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

En liten smakebit…

God kveld, dere!

Herrejemeni, i dag så fungerer jeg altså ikke i det hele tatt. Jeg klarte nesten å komme for seint til en avtal klokken 12, og da er det ille. Jeg har nemlig mer eller mindre tatt til meg regelen til Bjørn Erik “å komme tidsnok, er å komme 5 minutter før”, men i dag var jeg helt på bærtur.

Når en begynner dagen sånn, så føler jeg alt baller på seg, alt går treigt. Snuppeline og jeg klarte allikevel å skru opp giret et par hakk, og karret oss avgårde til Sol før det ble kø. Tre timer deilig balsam for sjelen, hestestell og kos, gikk unna på et blunk, og prikken over i-en var å komme hjem til lukten av “jul” i huset.

Jeg tuller faktisk ikke, når jeg mener at julepølse er noe av det aller beste jeg får. Det er bedre en ribbe, medisterkaker og pinnekjøtt, jeg bare elsker julepølse. Vi pleier derimot ikke å tenke jul i det hele tatt før etter den 24 november. Mille har nemlig bursdag den dagen, og oppmot den datoen er vi helt oppslukt i at hun skal ha det knakende kjekt. 

Han far skjønte kanskje på et tidspunkt at jeg hadde stått opp på feil bein i dag, og det er sannelig ikke mer som skal til å få meg på rett sjøl igjen enn en saftig bit julepølse, dynket i potetmot, rødkål og et hav av deilig brun saus. Jammi!

Siden jeg har en avtale “allerede” klokken tolv i morgen også, så kanskje jeg bør begynne å tenke på senga allerede? 

Nattinatt skatter ❤

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Jeg elsker å gå på date ❤

God kveld i stugo, dere!

Ja, da var denne helgen også snart på hell. Det er vært en gullgod en for vår del, ganske så stille og rolig forutenom litt sprell på fredagen. Må si det er deilig å være gift med verdens herligste kjæreste og bestevenn. Vi klarer fortsatt å finne på mye “lått og løye”, og det er virkelig en egenskap i forholdet vårt jeg setter meget stor pris på.

Vi var en ganske så daff duo som entrert Checkpoint Charlie fredagskvelden. Valentourettes er derimot bandet begge to digger, så det tok ikke lange tiden før formen steg i takt med alle godlåtene som ble servert. Vi var derfor på ingen måte klare for senga etter endt konsert, så veien videre gikk til fargegata og vår yndlingspub “Hanekam”. Dj Doc Lello var på plass, og det dere, må oppleves. Han tar meg alltid med på en sprudlende karusell av herlige låter, og det er umulig å stå stille når han herjer. Så geipen hang godt når det plutselig var slutt på moroa og vi måtte hjem. Jeg hadde på ingen måte lyst til å avslutte kvelden, var ganske så gira på å fortsette, men veien til bussen var kortere, enn å begynne å gå tilbake til Vågen hvor det meste skjer. Bjørn Erik fikk meg uansett til å tro at klokka nærmet seg tre på natta, og godtroende som jeg er, kjøpte jeg den. 

Vi var uansett to glade lakser som entret dørene her hjemme den natta. Hånd i hånd, to gode venner og kjærester for alltid (kliss klass) ❤

Nå er det best jeg har tunga rett i munnen, for det er på tide å bestille neste års jentetur. Det har vært litt frem og tilbake med hvor vi skal og hvem som kan være med, men nå ser det ut som om det blir London for alle penga. Blir aldri lei den byen der, så mye uoppdaga, og jeg gleder meg allerede til å være skikkelig turist.

Håper helgen har vært god med dere, det fortjenere dere!

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Hjem kjære hjem…

God laurdagskveld, dere!

I går fikk sikkert noe med seg at herr og fru Thorsen var ute å svingte seg litt. Det ble uansett ikke så seint, for Bjørn Erik klarte å lure meg til å tro at klokka nærmet seg fire, når det egentlig bare var halv to. Glade og fornøyde tok vi faktisk bussen hjem, og sang og danset oss inn dørene her. Pelle var ikke helt happy med det, men er det ikke vår oppgave å gjøre disse barna våre litt flaue av og til da? Det må jo uansett være litt greit å vise utad at vi foreldre fortsatt kan ha det steinløye ute i sammen.

Planen var vel egentlig å finne på noe sprell i dag også, men kroppen orker jo ikke det. Ikke to dager på rad. Vi har derfor tatt dagen med ro. Jeg sov til tolv, og han far var ikke sein med å takke ja til en liten bytur for å fortære frokost, lunsj og middag i en smekk. Vi skulle vel egentlig ha juleshoppa litt også, men orket selvfølgelig ikke det etter å ha stappa i oss deilig mettende indisk. Det eneste vi fikk med oss hjem var julete og sjokolade. Hvis noen synes det er litt lite igjen av sistnevnte i hyllene, så må dere gjerne skylde på Bjørn Erik. Han klarer nemlig aldri å la være å hamstre når det er tilbud på gang…

Da er det bare å ønske dere alle en fortsatt god lørdagskveld. 

Klemmer sendes i fleng fra sofakroken på Hundvåg ❤

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Lenge leve nysgjerrigheten!

Fredag jo!

Jeg begynner altså å bli litt gira, for jeg skal på date med hunken min. Vårt yndlingsband Valentourettes er på plass på Checkpoint Chalie i kveld, så nå gleder jeg meg til å få sunget oss varme og hese på alle de kjære Jokke sangene.

I går var jeg derimot på Notabene, hvor jeg igjen fikk møte på spennende Mari Hult, som forøvrig har bursdag i dag, HURRAAA! Hun er skribenten bak Norges hotteste og største veganer/vegeterianer blogg “Vegetarbloggen”, og av en eller annen merkelig grunn så har vi to møttes på hverandre flere ganger den siste tiden. Kanskje det er sjebnen, ikke veit jeg, men en ting er i alle fall sikkert, for meg er det en lykke å ha truffet henne.

For de aller fleste har nok fått med seg at min kommende svigerdatter er veganer, og når jeg nå er så heldig å skal få tilbringe julen med henne og eldstemannen, så er jeg jo nødt til å forsøke å hoste opp noe alle kan spise. Hun kan jo ikke sitte å gomle poteter og rødkål, så det at Mari plutselig kom feiende min vei nå, var jo som sagt et lykketreff. For Mari har nemlig nylig kommet ut med en utrolig spennende kokebok “Sygt godt”, og når jeg nå sitter og blar i herligheten på over 300 sider, så må jeg jo innrømme at jeg blir bare mer og mer nyskjerrig. Dere veit jo at jeg er ganske klønete foran komfyren, men jeg tror faktisk med litt hjelp av wingmanen min Bjørn Erik, så skal vi klare å trylle fram noe godt. Det kommer ikke på tale å begynne på prosjekt “Nøttestek” på selveste juleaften, men frem til den store dagen så tenker jeg vi skal ha denne spesialiteten i boks. Det er i alle fall lov å håpe.

Jeg må derimot få lov å nevne at jeg til tider har en ganske så håpløs sønn. For jeg har flere ganger spurt han om ikke Kristin allerede har skaffet seg denne så populære kokeboken. Dennis har gang på gang sagt nei, men tror dere ikke at Kristin nevnte det i går, en time etter at jeg hadde kjøpt den til henne i julegave, signert og greier, joda, den hadde hun selvsagt allerede. “Djiiiisusmariajosef”, altså! Det her er veldig typisk Dennis. Han følger ikke med i timen. Men, men, jeg ser allerede at denne boken pirrer meg. Det er mang en spennende rett jeg har lyst å lage allerede, så da tar jeg den selv. Dog signert til vår kjære Kristin, men det spiller jo ingen rolle. Let the show begin. Mother Nina, the vegan chef…kremt.


Fine ord, til vår kjære Kristin, men hun trenger ikke to, så nå er den min…

Da var Bjørn Erik på vei til Hege med Mille-mor, så nå kan date-kvelden snart begynne. Har litt sommerfugler i magen, for det er en stund siden det bare har vært oss to ❤

Da er det bare å få ønske dere alle en snaisen helg. Kos dere!

Smask Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Vi må tørre å heie på hverandre, være rause!

Bare meg her igjen, dere!

Det er noe jeg har tenkt på mang en gang. Hvorfor er vi så dårlig på å stille opp for hverandre, heie hverandre frem? Hvorfor er det så vanskelig å anerkjenne andres suksess eller veien til suksess?

En god klok venninne av meg, sa dette i til meg i sommer:”Jeg savner Stavanger og dere jentene, men det er en ting jeg ikke savner, som jeg ikke kan fordra og som dere er utrolig dårlige på, og det er å være flinke til å backe hverandre opp”. Ups, ja der fikk jeg den, og jeg er så enig så enig. For man må jo gjerne tro selv at man aldri trenger hjelp, at man skal klare alt selv, men hvorfor drar vi ikke lasset i sammen?

Det kommer alltid en dag hvor litt backup kan være til god nytte. Være seg man har mistet sin kjære hund og trenger hjelp til å finne den, trenger tak over hodet, skal selge noe, skal åpne en butikk og trenger litt reklame, gi ut ei plate og bli popstjerne, hjelp til veldedighet, “you name it”, listen er uendelig, og det koster så lite å vise at en bryr seg. “Gjentjenester” kalles det vel gjerne, påfyll av godhet. Du aner ikke når og hvordan du gjerne trenger å innkassere noe pluss-poeng, men når den dagen kommer, så bør du kanskje ha sørget for å ha bidratt noe selv, eller hur?

Denne bloggen handler veldig ofte om egenopplevelser, og dere har mang en gang sett jeg har gått “god for” en rekke flotte mennesker jeg har møtt på min vei. Å leve livet handler nemlig om å klare seg så godt man kan. Veldig ofte forsøker vi å skape noe, skaffe oss et levebrød som gjør at vi føler vi bidrar til noe i samfunnet. Man feiler og seirer om hverandre, og innimellom så er det godt å kjenne på stoltheten over å være gode. Det er når vi får denne anerkjennelsen, erklæringen av andre, får skryt og drahjelp, at skuldrene senker seg og vi blir inspirert til å kjøre på videre. Er du god på å vise at du tror på det de rundt deg gjør?

Ofte støter jeg på hardtarbeidende folk, som jeg gjerne kunne tenkt meg å bli bedre kjent med. For en stund tilbake, traff jeg plutselig på Torunn, som jeg visste la flotte negler på noen venner av meg. Litt frekk og nølende gikk jeg bort til henne og spurte om hun kunne være interessert i et samarbeid. Ba henne rett og slett bruke litt tid på å se hva jeg brenner for, og eventuelt komme tilbake til meg hvis hun likte det hun så. Vi byttet visittkort, og i dag holder vi kontakten. Hun hadde en tjeneste jeg likte, og jeg kunne bidra med mitt og hjelpe henne. I dag backer vi hverandre opp, vi heier på hverandre, og det føles godt.

Torunn er selvstendig næringsdrivende og har en egen salong idyllisk på Madla, ikke langt fra Stavanget sentrum. Hun tilbyr alt innen kunstige negler, shellac og det jeg liker aller best, nemlig sårt trengt fotpleie. Hvis jeg innimellom ikke vil ha kunstige negler, men kun vil freshe meg opp litt, legger hun shellac, et helt fantastisk alternativ. Shellac legges på som en vanlig neglelakk og herdes i UV lys. Sitter i hele 3-4 uker og holder seg like blank og fin. Fotpleien er som sagt noe av det kjæreste jeg unner meg. Da fjernes hard hud og neglene stelles og jeg får nydelige hvite tupper eller lakkerte negler med shellac. Prikken over i-en er avslutningen, fotkrem med deilig massasje, og jeg nyter til det fulle. Torunn, På Neglen, har hele 20 års erfaring i bransjen og jeg synes absolutt hun er ei dame det er verdt å heie på. Jeg kan anbefale henne på det sterkeste, så ta gjerne kontakt med henne hvis dere lurer på noe 906 32 831. 
 

Det har blitt noen timer i go´stolen til Torunn, og jeg synes virkelig det var på sin plass å hylle henne.
 

Nå kommer snart Bjørn Erik hjem og tar over huset, så jeg kan dra ut å heie på en annen flinkis i byen her. Det er ikke hver dag man gir ut sin egen bok, og jeg er spent på om den faller i smak og kanskje havner under juletreet som gave til noen.

Husk å heie på de rundt deg jevnt og trutt. Man vet aldri når man sårt trenger litt søtte selv…

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell