Nina Sprell Levende

Reklame | Lash'n Brows by Amalie & Ingrid

Heihei fininger!

I 1964 tok Wenche Myhre tredjeplassen i Melodi Grand Prix med sangen “La meg være ung”. Den lå hele 15 uker på 1.plass på VG lista, og var en hit i mange år fremover. Fire år etter ble skrulla meg født, og i en årrekke ble jeg flaska opp med alt av norsk listepop. Min far jobbet ekstra i platesjappe, i undergrunnen på Grøndland, og stua vår ble bare mindre og mindre for hver gang han tok med seg skiver hjem. Mon tro hvor de er nå…

I dag hørte jeg plutselig låta igjen, og jeg synes vel egentlig ikke den fenger like mye i dag som den gang, men akkurat der og da så var det litt morsomt å synge og svinge med. For teksten treffer litt, den gjør deg glad, og det er sikkert mange med meg som begynner å bli godt voksne, men som allikevel føler de er unge til sinns. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg kjenner på kropp og sjel til tider at jeg så absolutt begynner å bli voksen. Kroppen lever sitt eget liv, det har den gjort lenge nå, men det er gudskjelov flere gode dager enn dårlige. En gjør så godt en kan med det en har, og jeg føler jeg er ganske flink til å “leve livet”. Akkurat nå er det hest for alle penga. Det er tidskrevende og har på en måte blitt en egen livsstil, men jeg må si at jeg angrer på at vi ikke har tenkt i disse baner før, og rett og slett levd ut drømmen. Det gjør vi altså nå, og nyter det til det fulle.

Oppi all møkking, stelling og ridning, tar jeg meg innimellom slaga en pause og tenker kun på Nina-mor. Stort sett hver bidige dag bor jeg i hesteklær, er sminkeløs og har som regel håret i en dult, men jeg prøver å ikke miste hun som også liker å se litt alright ut. For det kommer dager hvor man faktisk må ut av hestemodusen, og da er det greit å ikke måtte stresse så alt for mye. Da er det kjekt å ha funnet folk rundt seg som kan hjelpe litt til med at dette ikke blir så vanskelig.

Flinke Amalie på “Lash’n Brows by Amalie & Ingrid” holder blant annet til i Avea Klinikken sine lokaler, og hun har altså tryllet med vippene mine. Det er rein flaks at jeg var innom for å supplere litt produkter og fikk nyss om henne, og tenk at jeg som omtrent ikke har vipper, står rett opp hver morning og omtrent ikke trenger å gjøre en ting før jeg er klar til dyst. Vel, Amalie er ganske så streng på at jeg skal rense vippene mine hver dag og også ta gele på dem, og det har jeg faktisk blir ganske så flink til. Jeg renser uansett huden min, og påfører faktor 50 hver morning, så litt annen pleie i tillegg, gjør ingen verdens ting. Synes det er flott at folk har yrkesstolthet, og forlanger gode rutiner, så resultatet holder seg godt lenge.

Nå er ikke jeg så fan av å se ut som ei dokke, og har derfor valgt litt kortere vipper enn det andre kanskje foretrekker. Det er uansett en drøm å kunne våkne opp hver morning, til slike magiske vipper. Det må være lov å føle seg litt fin da, synes jeg…

På venstre øye mangler jeg faktisk mange vipper, det er et hull der, men det ordnet Amalie på nullkommaniks.

Ta gjerne kontakt med flinke Amalie på tlf: 476 56 050 hvis dere lurer på noe. Hun holder som sagt til på Forus, og jeg kan anbefale henne på det sterkeste. Hun er forresten gullgod på en del andre ting også, men det må jeg få teste ut først og komme tilbake til seinere.

Nå skal vi dra til Sol, og tilbringe hele lørdagen med henne. Jeg gleder meg til å få ut litt energi. Både Mille og jeg skal ri, så det blir jo spennende å se hvor spreke vi blir i kveld i sofaen. Sovner nok i hvert vårt hjørne tenker jeg.

Nyt lørdagen dere, klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

God helg, fine dere!

Ja, i går var vi altså i dyreparken. Vi dro hjemmefra rett før klokken syv om morningen, og var på plass presis når parken åpnet. Det ble kun oss to denne gangen, og jeg tror jeg skal lytte på det Mille nevnte i løpet av dagen, at hun til tider synes det er vanskelig å være mange som reiser på tur i sammen. Jeg personlig elsker at vi er flere familier, særlig med de vi er trygge på og som takler å være rundt den noe til tider litt snodige familien vår, men Mille forklarte at det å bare være oss, var ofte enklere for henne.

Det er et hav av inntrykk for Mille å ta innover seg, men igjen reddet ledsagerbeviset oss fra å havne i “kjedelige” situasjoner. Det oransje “vis hensyn” armbåndet hun fikk utlevert, gjorde at vi igjen kom forbi alle køene og fikk utmerket service hvorhen vi gikk. For aller første gang klarte vi å gjøre unna hele den store parken på kun fem timer, og da ble det også tid til å kjøre yndlingskarusellen utallige ganger, før hun sovnet av utmattelse i bilen etterpå.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg har ventet en evighet på “den rette dagen”, og i går turde jeg ikke lenger å drøye det. Været var upåklanderlig, noe som satte prikken over i-en på hele opplevelsen.

Jeg får altså ikke påpekt nok, hvor viktig det er å skaffe seg ledsagerbeviset for oss som har barn med spesielle behov. Overalt i hele Norge har veldig mange akseptert dette, og legger til rette for at disse unike barna våre skal ha det bra.

Jeg er nok mye strengere enn pappaen Bjørn Erik, så når han denne gangen ikke kunne være med, orket jeg ikke lenger alt kjas og mas om hvorvidt “Miriam´s Forheksede Hus” er skummelt eller ikke. Jeg insisterte på at vi skulle gjennomføre dette først, etter å ha opplevd stresset hennes på det her i fem år. Det var jo skummelt, men jenta var jo høy som et hus av stolthet etterpå. Been there, done that! Kommer nok neppe til å skje igjen…

Jeg bremser ikke i bob-banen, og jeg legger heller ikke igjen kameraet. For alt skal selvfølgelig foreviges.

Dette er noe av det kjekkeste vi har opplevd på lenge. En fantastisk nyhet for de yngste…og Mille.

Mille går aldri lei av Kardemomme By. Jeg satte meg godt til rette med en bolle, mens Mille flittig brukte “vis hensyn” passet sitt, og kjørte trikk frem og tilbake.

Oteren er et av høydepunktene, og han viste seg stolt fram for oss. Til Mille sin store overraskelse ble den med Mille når vi skulle gå (mente hun i alle fall), og la seg godt til rette og stelte seg i gitteret som farvel. Det var stor stas så klart.

Vi planla ingenting denne gangen. Når Bjørn Erik er med, studerer han klokkeslettene for matingen av dyrene, og legger opp ruten etter det, så denne gangen bomma vi litt, MEN i det alle bestemmer seg å gå fra ulveinnhegningen fordi de to ulvene aldri dukket opp under presentasjonen til dyrepasseren kom de luskene…og det gjorde vi også. Bra timing!

Det er nesten like kjekt å være på Kutoppen, som å vimse rundt blandt alle de ville dyrene.

Kjøttkaker med kålstuing, jammi!

I love flamigos, men det har dere nok fått med dere for lengst.

Bøllefrø!

Dette var dagens høydepunkt. Alle løvene ligger å sover i solsteiken, men plutselig ser jeg at en av dem samlet bakbeina under seg og gjør seg klar til angrep. Jeg forstod ikke med en gang hva den hadde i kikkerten, men plutselig slang den poten ut og traff en stakkars skjære. Etter litt hopp og sprett, var det en stolt rakker som kom gående med byttet sitt, og hun fikk ros og stell av alle de andre løvinnene. 

Skjæra ble ikke spist, den bare lå der, men hele kameratflokken dukket opp og lagde litt av et leven. Løvene gadd så vidt å gløtte opp på dem, leken og moroa var nemlig over for denne gang, så de ble møtt av et langt gjesp før alle mann la seg til å sove igjen.

Mot slutten ble det som sagt litt tid igjen, og vi gikk tilbake til Kjuttaviga og etterhvert også til den helt spesielle karusellen. Snuppeline er redd og skeptisk til mye, men ikke det her. Det var en fryd å høre hvinene hennes gang på gang, og på gang og på gang…

Ønsker dere alle en riktig GOD HELG!

Klemmer sendes i fleng, Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

God grytidlig morgen, dere!

Nå skal jeg opp å vekke snuppeline, for presis klokken 06:45 har jeg bestemt meg for at bilen skal sette snuta mot Kristiansand. Mille spurte i våres om vi kunne besøke dyreparken i år, og jeg sa som vanlig “kanskje”. Ganske så dumt av meg, for ordet “kanskje” er jo et ørlite håp om å oppfylle ønskene, så masekråkeline har vel holdt på hver uke siden skoleslutt å trygle og be.

Nå er matpakkene smurt, sekken pakka og ledsagerbeviset ligget godt og trygt i lommeboka. Endelig, snart er vi på vei!

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det blir å kjøre frem og tilbake på samme dag denne gangen, men sånn er det bare når man har anskaffet seg hest. Liker ikke å være borte fra henne for lenge, men slapper av i dag, for flinke Karina skal være hestepasser. Det er hun som skal hjelpe oss når vi reiser på ferie også, så det er bare fint at de to begynner å finne godtonen.

Ønsker dere alle en finfin solskinnsdag. Neste gang det skrives, er det nok om turen vår i dag, tenker jeg.

Klemmer sendes i fleng, Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Hei igjen, dere!

I dag fikk Mille stolt prøve klærne hun skal ha på seg på første skoledag. Hun synes det er så kult at det er Kristin som har designet dem, at den kommende svigerinnen hennes er så flink. Jeg er så enig så enig, så når vi først skal ut å handle, så stikker vi alltid innom nettsiden hennes først, Styleconnection, og ser om det er noe Mille faller for.

Vi har alltid strevd med å finne passende klær til den lange jentungen vår. Hun tar snart igjen meg og mine 174 cm, og bruker nå damestørrelse M og L. Hun er tross alt bare ti år, lekende og deilig barnslig, og derfor blir det en stadig jakt etter noe som passer kropp og ikke minst sinn. Det blir kanskje litt i kaldeste laget å gå med skjørt og t-skjorte i neste uke når skolen begynner, men med en tynn stillongs og jakke over, blir nok det her superfint. 

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Se som hun stråler!

Må innrømme at den her også nå ligger i klesskapet mitt…

Nå skal vi ordne litt her hjemme og komme oss inn i stallklærne og fyke avgårde.. 

Håper dere alle nyter det fine været som så uventa plutselig var tilbake. Skrives snart igjen, klem Nina
 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

God morgen, godtfolk!

Da har jeg akkurat vært oppe og vekt Mille og Louisa, og håper de snart lar seg lokke av nystekte rundstykker. For i dag kan vi rett og slett ikke være i stallen til klokka ni på kvelden som i går, for jeg har en viktig avtal klokken fem. I går slo vi altså alle rekorder, og bodde altså igjen i stallen fra morgen til kveld, for nå er det mye som må ordnes der. Det er meldt betydelig temperaturfall de nærmeste dagene, samtidig som det skal blåse kraftig og regne, så nå må Sol få komme inn fra beitet også om natta. Det betyr at vi må flytte ned i skolestallen, og det er ikke bare bare. Boksen nede må tømmes og vaskes, og så må boksen hun har stått i tømmes, og ikke nok med det så har jeg skaffet oss gummimatter og de står i en tredje boks som da også må ordnes. I tillegg må vi på Felleskjøpet og kjøpe spon, for jeg er usikker på om den planlagte pallen vi har bestilt kommer i tide. Så som dere skjønner, har vi mer enn nok å henge fingrene i.

Men det er moro! Moro å stadig tilbakelegge seg enda en viktig ting. Tiden flyr, og vi er alle i sammen, og det er en god følelse. Klassevenninnen Louisa ville være med i går, og ble faktisk ikke skremt av all jobbinga. Gårsdagen var kanskje ikke beste dag å bli med på, men hun vil nå være med i dag også, så det lover jo godt. 

Annonsørinnhold

Dette er årets fineste sommerkjoler

Stallrommet ble også ferdig i går, vi har kun et par småting igjen, og snuppeline ble superfornøyd. Tror sannelig jeg skal gå til innkjøp av en campingstol til, for jentene storkoster seg i den lille hula. Helle, treneren hennes og ekstramammaen til alle i stallen, har skaffet Mille en stor bunke med gamle spennende Penny-blader, og de er gode å ha når det pauses innimellom slaga.

Jeg hadde også en times pause på dagen i går, og jeg må jo le litt av forfengeligheten min oppi all denne møkkinga og sjauinga. For flotte negler må jeg ha, eller det er i alle fall veldig kjekt å ha, så det var godt å slippe rompa ned på litt hos flinke Torunn, På Neglen. Jeg hadde strengt tatt ikke hatt behov for noe ny time akkurat nå, for neglene responderer veldig godt på gellakken, men jeg hadde nå time, og det var godt med litt hvile. Jeg elsker egentlig hvite tipper, men akkurat nå så vil jeg spare det til jeg skal på ferie. Det er enda noen uker til vi kan legge opp reiseruten, men han far nærmer seg for hver dag som går. Jeg savner han altså så inni hampen mye, men kan ikke slippe meg ned på og kjenne på det riktig ennå. Jobben på båten er langt fra ferdig, ikke en gang når de legger til utenfor Bergen kan han komme hjem, så her er det bare å smøre seg med tålmodighet. Premien i enden av all denne reisinga er så stor, at det går faktisk veldig bra. Plutselig er han tilbake hos oss, og vi kan igjen leke…

Døra til stallrommet. Selvfølgelig med Sol sin brukte sko som pynt.

Jeg trodde jeg skulle lokke jentene med litt godt brød, men de ville heller ha det med seg i stallen og lage seg ostesmørbrød.

Fornøyd frøken, med nyvaska dekken.

Øret renner fortsatt, men er gudskjelov ikke vondt lenger.

Da er jentene oppe og hopper. Mille har satt i gang med å lage ostesmørbrød, og målet er å være på Felleskjøpet før klokka 12. 

Ønsker dere alle en superduper fin dag, klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#islandshest #hesterbest

God kveld, kjære dere.

Dere trenger vel egentlig ikke å gjette hvor vi har vært i dag. For som hesteeier har Mille endelig fått sitt eget salrom, og det er jo nesten halve moroa med det å ha hest. Det virker i alle fall sånn, for jeg tror aldri jeg har sett ungen så i hundreogti. Hun har gnålt om dette i en evighet, og endelig kom altså dagen.

I bilen i dag pakket vi vaskesaker i haugevis, og jeg trodde jeg var nødt til å mase høl i hue på Mille for at hun skulle hjelpe meg, men neida. Hun er livredd edderkopper og selvfølgelig også spindelvev, men hun var neimen ikke sein med å iføre seg hansker å sette i gang med vegger og gulv. Hun forbauser meg gang på gang når det kommer til det der, men tror det er viktigheten for henne å ha ting på stell, som driver henne. Hun elsker å sette ting i systemer, ha skikkelig orden, og det kom veldig godt med i dag.

Annonsørinnhold

Dette er årets fineste sommerkjoler

I morgen vil hun på Ikea, for hun mangler visstnok kroker og oppheng til alt stæsjet hun har. I tillegg må hun ha bokser. Boker på bokser så hun kan systematisere ting. Det hun ikke bruker så ofte, som juletingene og utstyr hun har dobbelt av, skal stables vekk på øverste hylle. Hun har virkelig kontrollen, hun der fine jentungen min.

Det var derimot ikke snakk om å putte møkkete ting inn i det nyvaska rommet. “Det er bare å begynne å vaske mamma. Jeg slenger en trillebåre med møkkete dekken i bilen med det samme.” Gulp, ja det er jo klart, men om vaskemaskinen min tåler det, er en helt annen sak. Skulle nok hatt tilgang på en industrivaskemaskin, men vi får krysse fingrene for at den jeg har klarer å spy ut alle håra. Jeg er jo forsovet enig med Mille at vi bør få skikkelig oversikt og ta godt vare på alle tingene. Det er jo også utrolig kjekt å se hvor mye hun vokser med denne oppgaven. Hun er utrolig dedikert, og jeg er så stolt så stolt.

Fysjameg, så mye spindelvev!

Sol kommer altså helt opp til grinda når Mille roper på henne.

Det er alltid små prosjekter på gang i stallen, og i dag fikk Mille hengt opp det her.

Alt stæsjet er nøye sortert.

Flittige Liser…

“Dette MÅÅÅ vaskes, mamma!”

Både Sol og Mille har egne matkasser.

VARSKO! Denne blomsten er utrolig farlig. Boersvineblom er årsaken til at hester i Danmark nylig ble avlivet, og norske forskere er også enig om at denne må vi passe oss for. Den skader leveren, til og med i små mengder, og det er et mareritt hvis kyr får den i seg og i verste fall dreper dem, og at vi får giften i oss via melken. Blomsten forgifter også andre blomsterarter rundt seg, og kan på kort tid ta over store områder. 

I stallen vår pågår det en stor dugnad nå for å få den vekk, og jeg appellerer sterkt til dere alle om å røske den opp med rota å fjerne den.

Da tar vi kveld, dere. Det blir en lang dag i morgen også. Først stallen, så Ikea, så skal neglene mine fikses litt, og så blir det stallen igjen. Life is good.

Vi skrives igjen, klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#islandshest #hesterbest

Gjett hvor vi har vært i dag?

Vi klarte altså ikke å vente lenger, dere, vi var nødt til å snike oss til et besøk på Vikingheststallen (gården). For vi har altså ikke hatt ro i kroppen, etter at vi nylig fikk bekreftet at Bragi er å finne der. Han er nemlig sønnen til vår fine Sol, og et slikt unikt familiebånd var vi helt nødt til å ta en nærmere kikk på.

Det tok oss kun tyve minutter å komme dit, og vi ble jo helt trollbundet av synet som møtte oss. Den ene fine islandshesten etter den andre dukket opp på det ene beitet etter det andre, og Mille startet reine skattejakten etter søket på Bragi. Takk gud for at ei hyggelig jente kom oss til unnsetning etterhvert, for det viste seg at Bragi stod et helt annet sted. Han var nemlig ikke på dette beitet, men stod i en paddock nede ved stallen.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Ja, endelig, der var han. Det var ikke vanskelig å peke han ut, når vi først var kommet på rett plass. Mor og sønn er som to dråper vann. Øynene, det nydelige blikket, og fargene har helt tydelig gått i arv. Bragi-gutten, var så fin atte.

Eieren var ikke der når vi kom, og siden vi ikke hadde avtalt noe møte, ble vi der bare en kort stund. Vi stod derimot å pratet lenge men den hyggelige jenta vi møtte tidligere på dagen, og det var søren meg ikke dumt. For kun ved å snakke løst om ditt og datt, vel om islandshester så klart, lærte jeg mye jeg aldri har hørt om før. Hvorfor manen ikke bør klippes, hvorfor mange islandshester får eksem, hvilket mønster på dekkenet fluene ikke liker, hvor nyttige kommende stevner skal være, ja en rekke små tips jeg kjært tar med meg videre.

Jeg må også få nevne at jeg har opprettet kontakt med oppdretteren av Sol. Hun er på ferie akkurat nå, men har lovet å kommet tilbake til meg med evt. bilder og svar på det jeg måtte ha lyst til å vite. For Mille og Sol kommer til å oppleve å bli voksne i sammen, håper jeg, og da synes vi alle det er kjekt og ikke minst interessant å vite mer om opphavet til dette vidunderlige vesenet vi kun har lært å kjenne i en måned, og som allerede står oss så nært.

Det er noe majestetisk med disse hingstene…

Bragi…

Har dere sett et så nydelig blikk før?

Da tar vi snuppene kveld dere. Pizzaen Mille ikke klarte å spise sist vi var ute, står og varmer seg i ovnen, og jeg skal kose meg med spagetti fra i går. Bjørn Erik er fortsatt på havet, Dennis i Albir med sin kjære og Pelle har tatt seg en bytur med gutta. Vi har tatt opp nattas åpningsseremoni fra Brasil, og regner med at det er god nok underholdning for slite stalljenter. 

Håper dere alle har hatt en finfin lørdag så langt, kos dere videre! Klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Fredag, og endelig helg dere!

Mille og jeg tar det faktisk med ro hjemme i dag. Det regner ikke, så hesten Sol får en pause på beitet, samtidig som Mille kommer seg til hektene i sofakroken. Det ble nemlig legebesøk igjen tidligere i dag, så nå kjøres det på med Apocellin og Terra-Cortril Polymyxin. Ørebetennelse er noe herk for folk flest, men på Mille merkes det kun på at hun er stille og at hun spiser mindre. Hun har høy smerteterskel, og når det står på som verst, går hun inn i seg selv. Veldig uvant for meg som stadig er rundt henne, og jeg vet av erfaring at det er da jeg må følge ekstra nøye med.

Så nå sitter jeg her da, og nyter stillheten. Innimellom forsøker jeg å finne ut hvor vi skal reise på ferie. Interrailen må skrinlegges, siden vi ikke får nok feriedager å reise på, men jeg holder fortsatt en knapp på vakre Hellas. Bjørn Erik tenker mer på hvor langt vi kan komme for samme summen, men både USA og Thailand frister lite akkurat nå. Jeg vil ikke reise så langt, og en Hellas-tur åpner også for at vi kan ta med oss Pippi. Pippi er verdens letteste hund å reise med, og det hadde faktisk vært helt herlig å ha henne med seg dit igjen. Skal sjekke med dyrlegen på mandag, om det fortsatt er tid til alle sprøytene som trengs, og ikke minst forsøke å få med meg Bjørn Erik på tanken at greske strender og mat er helt supert. Kanskje de 30 blogginnleggene mine fra sist tur kan lokke han? Det er lov å håpe, bare se her. 

Akkurat nå så har jeg lyst til å prøve noe nytt. Vi har vært på Egina fire ganger, og selv om jeg elsker den lille kjente plassen, hadde det vært kjekt å utforske en helt ny øy. Det står mellom Mykonos og Santorini, og jeg klarer altså ikke å bestemme meg. Har noen av dere vært der? Kanskje på begge øyene og kan sammenligne dem? Stedene virker så totalt forskjellige når jeg leser om dem, så nå bunner og grunner snart avgjørelsen min på hvor vi kan få best hotell for pengene. Er lite keen på det mest spartanske, for kakerlakker som husdyr fikser ikke Bjørn Erik lenger. Vi hadde et par av dem sist gang vi var i Hellas, og det ble altså så baluba, at Pelle måtte komme og redde oss. Denne gangen skal ikke Pelle være med, så kanskje vi bør høyne standaren bittelitt.

Jeg hadde satt utrolig stor pris på tips fra dere, for til nå har det vært veldig vanskelig å ta et valg. Hva bør vi satse på? Mykonos eller Santorini?

Da skal jeg sette i gang med å lage Spagetti alá Nina. Fugleungene har kommet hjem, og jeg regner med at de er sultne.

God helg dere! Klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Yeehaaa, what a day!

Vel, når det først skal gå litt skeis, så er det jo egentlig greit at alt skjer på en gang…eller hva sier dere?

Frøkna smiler tappert nedenunder her, men noe pizza ble det dessverre ikke. Hun måtte gi opp allerede etter første bit, for øreverken har virkelig satt seg nå, og det å tygge ble dessverre alt for vondt. Vi var hos legen for et par dager siden, ikke pga øret vel og merke, men allerede da så det mørkt ut. Vi fikk kun øredråper, men i morgen bærer det rett tilbake for sterkere saker. Hun blir nemlig så slått ut av det her, så febersyk, og må nok derfor settes på en kraftig kur igjen. Vi satser i alle fall på det, for som hun sa:”Jeg har ikke tid til det tullet her mamma, jeg kan ikke bli syk”, og det har hun helt rett i.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Hun skulle selvfølgelig i stallen i dag selv om hun var litt pjusk, men der fant hun kjære Sol uten sko på det ene frambeinet. Kanskje ikke så rart, for nå er det neste ti uker siden sist hun ble skodd. Det kan variere fra 6-10 uker å bytte dem, og at de i det hele tatt har holdt så godt og så lenge er jo ei lykke. Mille hadde nok uansett ikke tenkt å ri i dag, så det passet jo egentlig bra at det da skjedde nå. Planen er å fjerne de andre skoene også, for hun kan fint bli ridd uten til hovslageren er tilbake fra ferien om en drøy uke. 

Det som derimot slo ut Mille mest i dag, var at hennes kjære mommo reiste hjem til Oslo igjen. Det så lenge ut som om avskjeden skulle gå ganske så greit nede på jernbanestasjonen, men den gang ei. Det ble så leit, at tårene rant hele den lange veien til stallen etterpå. Hun var utrøstelig, og det hjalp lite med is og kjeks. Mommo har derimot lovet å komme snart tilbake igjen eller at Mille skal få lov å ta fly aleine til henne. Denne store avstanden er uansett ikke grei synes snuppeline, så noe må vi nok finne på ganske snart.

Egentlig skulle venninnen min Vibecke ha kommet på besøk nå, men vi er faktisk avskåret fra hverandre på grunn av været. Det regner altså så kraftig her i Stavanger nå, at tunnelen mellom oss er full av vann. Det er helt sykt hvor mye vann som ikke klarer å dreneres bort. Jeg var faktisk nødt til å kjøre i 30 km, for å ikke få vannplaning å skeine ut av veien. Ganske så skummelt, og jeg er redd det er en del kjellere som dessverre står under vann i kveld.

Djiiisus, for en dag! Jeg hører derimot at Mille-mor synger oppe nå. Ibuxén har nok begynt å virke, og det er godt hun får en pause. I morgen er det derimot en ny dag. Vi drar rett opp på legekontoret når vi våkner, og regner med at vi blir godt tatt vare på som vanlig. Det skal nok bli en finfin helg på oss, jeg satser i alle fall på det.

Ha en fortsatt god kveld, klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Ohhh du hellige jul, for en dag!

“Nytelse av en annen verden” står det skrevet på brosjyren til “Flor & Fjære”, og det er akkurat det trioen Mille, mamma og jeg har opplevd i dag. 

Mamma reiser hjem til Oslo igjen i morgen, og jeg hadde veldig lyst til å overraske henne med noe litt spesielt før hun dro. Det har vært en velsignelse å ha henne her denne sommeren. Bjørn Erik har vært borte, og det har vel delvis vi også, vel og merke i stallen, men det å få komme hjem til sofakroken med mamma som selskap, har vært guddommelig. Dagen i dag markerte på en måte slutten på en finfin sommer med “mommo”, og dere kan tro vi var noen fnisete og fornøyde jenter som entret dørene her hjemme i kveld.

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg har aldri opplevd “Flor & Fjære” før, og jeg var vel litt usikker på om det var så fint der, som folk flest mener. For når jeg ser på min egen hage, er den bare bedrøvelig. Det er mest ugress igjen i bedene mine nå, alt annet har visnet, så jeg var litt redd for at vi dro ut på tur i dag på feil tidspunkt på året. Der tok jeg fullstendig feil!

Etter en behagelig tyve minutters båttur fra kaia i Stavanger, dukket perlen Sør-Hilde opp. Tre generasjoner “Bryn”, har siden 1965 beplantet hele ti unike hager, og i dag er hele den fantastiske tomten på hele 50.000 kvadratmeter. Jeg trodde ikke det var mulig her i lille Norge å skape slike nydelige oaser.

Trenger vel egentlig ikke å skrive side opp og side ned om denne dagen, for bildedryssene sier vel egentlig sitt. Dette er rett og slett vakkert dere.

Nå skal den siste kvelden med mamma nytes. Jeg synes vel egentlig ikke hun burde ha reist riktig ennå, men nå skal dama hjem å planlegge sin egen sommerferie. Det er vi også i ferd med, men jeg tror det blir mye frem og tilbake og høylytte diskusjoner før vi blir helt enige. Den planlagte interrailen må utsettes pga Bjørn Erik sin jobb, så nå ønsker jeg å besøke Hellas igjen. Bjørn Erik derimot drømmer om USA og Thailand, men jeg er egentlig litt “mett” på akkurat det. Ferie blir det nok uansett, men hvor, det klarer vi altså ikke helt å enes om.

Håper dere alle har hatt en super dag! Skrives snart igjen, klem Nina

Instagram: nthorsen
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell