Nina Sprell Levende

God mandag, kjære lesere.

Da er trekløveret på vei til Stavanger igjen. Tre glade lakser som alle har vært ute på forskjellige sprell, men som ved flaks kan reise hjem i sammen. Jeg er så glad for at Bjørn Erik valgte å dra hjem fra jobb via Oslo, for nå kjenner jeg at det er godt å slippe å sitte bak rattet selv.

Jeg er egentlig ikke sliten, for jeg er vant til en hverdag uten særlig søvn. Når det derimot plutselig ikke skjer så mye rundt en lenger, når lydnivået er mye lavere, og det ikke er folk rundt en som skrøner og bidrar til en form for underholdning , kjenner en at man ramler litt nedpå. Da er det godt at hunken min er der igjen. Han bærer og pakker bilen på nullkommeniks, fyller diesel og sørger for at tobeinte og trebei har det bra.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det var ekstra kjekt å få klemme på Bjørn Erik igjen i går, men jeg burde jo visst at det var en bitteliten baktanke med omveien via Oslo hjem. For Oslo betyr VIF fotball eller ishockey, og i går var det kamp. Vi hastet hjem til mamma på Grefesen og hentet Mille-mor for så å dra nedover til gamle hjemtrakter. Vi viste henne hvor jeg kjøpte min aller første leilighet, hvor pappa trente amerikansk fotball med Vålerenga Trolls og ikke minst hvor vi giftet oss for tyve år siden, i Kampen kirke.

Det er nostalgi på høyt plan å virre rundt på Kampen. De fargeglade husene ligger tett i tett, og en ser at folka her er glade i bydelen sin. Den blir godt tatt vare på, og jeg kan med hånden på hjertet si at her kunne jeg uten problemer bodd igjen. Mille synes det var ekstra stas å se hvor Olsenbanden filmene ble laga og vi fikk også pekt ut hvor Dennis gikk i barnehage.

Jeg slapp av gjengen min utenfor Jordal Amfi, så Mille skulle få oppleve VIF sin aller første ishockeykamp på hjemmebane. Det ble dessverre 2-3 tap, men var uansett en spennende kamp og opplevesle. I tillegg fikk Mille igjen kjørt T-bane hjem, og det dere er faktisk stort for unger som ikke er vant til storbyer. Det å få lov å kjøre trikk eller T-bane, er noe av det kuleste Mille veit om. For oss foreldre som kan det nettverket ut og inn, er det null problem å komme seg akkurat hvor en vil på den måten. At det i tillegg var billettkontroll, var jo også et stort pluss…

Nå sitter vi altså i bilen på vei hjem. Med stopp underveis, må vi nok belage oss på en reise på drøye åtte timer.

Håper dere alle får en god start på uken!

Vi skrives igjen i gode gamle Stavanger, klem Nina 
 

Instagram: nthorsen          

Facebook side: Nina Sprell Levende         

Snapchat: ninasprell

Nå er det slutt!

I skrivende stund sitter Tine og jeg på Gardemoen og venter på hunken min. Jobben i Kristiansund ble ferdig i dag, og i steden for å dra rett hjem til Stavanger blir han her med oss i Oslo. I morgen skal vi kjøre sammen hjem, helt perfekt!

Det var trist å ta farvel med Stovner-gjengen. Tiden har gått så alt for fort, men vi skal rett hjem å bestille ny hytte til neste år. Denne tradisjonen har kommet for å bli, og det er nok lurt å skaffe boplass allerede nå. Uke ti er attraktiv og dette vil vi ikke gå glipp av. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Gårsdagen var akkurat som dagen før. Vi tok det med ro på hytta om morningen, men kom oss etterhvert opp på Knettsetra i to-tiden. Der var det stinn brakke, så det var bare å hive seg i ginen og komme i form akkurat som resten av bølingen. Vi minglet og skrøna om hverandre og klemmene ble flittig delt. Vi valgte å være der til vi ble feid ut, altså til det stengte, og i skumringen akte vi hele veien ned til Skipuben..

Tror vi må satse på mer aking i fremtiden, for det var søren meg et av høydepunktene denne helgen. Det gikk så inni hampen fort! Jeg bremset alt jeg var god for,  men da fikk jeg snøspruten midt i fleisen. Gode og våte, med lattertårene trillende fikk vi i oss både mat og mer av det flytende før vi avsluttet kvelden på Skipuben.

Denne helgen har vært helt super og minneboka fylt opp til randen. Fysøren jeg er glad i disse folka her, de er de aller aller beste.

Nå skal jeg tilbringe resten av kvelden på Grefsen med mamma. Det er deilig å vite at vi ikke trenger å kjøre hjem før i morgen.

Fortsatt god kveld, skrives i morgen!

Klem Nina

Instagram: nthorsen          

Facebook side: Nina Sprell Levende         

Snapchat: ninasprell

Åhhh herliga London!

Nå har jeg hamstra klemmer og godord for flere år fremover. Herrejemeni så sabla kjekt det er å møte de du har vokst opp med, og ikke sett på over tjue år. Groruddalen er godt representert i Trysil denne helgen, og det er en fryd å gå fra den ene til den andre å mimre om gamledager og ikke minst oppdatere seg.

Selv uten ski på beina, kom vi oss opp på fjellet uten problemer. Vi jentene begynte å mingle fra første stund, og jeg har altså ikke ledd så mye på en evighet. Skrønerhistoriene kom som perler på en snor, og jeg må innrømme at det er mye som har gått i glemmeboka. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det er deilig å senke skuldrene og bare nyte det gode selskap. Nå har hele gjengen våkna og alle virker å være i upåklanderlig god form. Det forberedes til kveldens middag, det lages frorkost og vi går igjennom gårsdagen mange hendelser. Nina-mor koser seg, det er “snickers og twist”!

* Bildedryss *

Nå roper dusjen på meg og det er på tide å legge vekk Macén og være litt sosial.

Håper dere alle nyter helgen!

Klem Nina

Instagram: nthorsen          

Facebook side: Nina Sprell Levende         

Snapchat: ninasprell

Gooooood morgen Trysil!

Vi er oppe og hopper og alle 13 folks er snart klare for bestis sin omfattende fellesfrokost. Fyfader så deilig det er å være her igjen. Åhhh vakre Trysil heimen min, du skuffer aldri. 

I går kveld var det vel egentlig meningen at vi skulle finne noen av de andre vennene våre her også, som er fordelt rundt på fem andre hytter, men det var altså så kjekt å henge med gjengen igjen, så vi valgte å bli på egen hytte (oi alt for lang setning). Vi hadde musikk kavalkade i hele tolv timer i stedet og sang av full hals. God stemning, i hvert fall når jeg ikke styrte skuta. Jeg får nemlig angst av å spille sangene helt ut, det holder å spille 30 sekunder, og det blir ikke like godt mottatt. Men, men pytt pytt, da kom vi i alle fall gjennom mye på kort tid.

Nå skal vi snart hoppe i skitøyet og komme oss ut. Det er mange som skal besøkes i dag og det gledes.

Ønsker dere alle en superdupertrouper God Helg!

Smask Nina

Instagram: nthorsen          

Facebook side: Nina Sprell Levende         

Snapchat: ninasprell

God morgen!

Jeg er egentlig ikke så fan av å bruke utropstegn, liker ikke å skrike, men akkurat nå føler jeg for å rope bittelitt. Nå gjenstår det nemlig bare å klemme litt på mamma, Mille og Pippi før jeg setter meg i bilen og svipper bort på Gaustad hvor barndomsvenninnen min Tine skal hentes. Sammen skal vi skravle høl i hue på hverandre hele veien opp til Trysil. Vi er ganske så like hun og jeg, ble ofte kalt søstre som små (besteforeldrene våre så ikke forskjell), og er det noe vi er gode på, ja så er det å tatle.

Turen hjem til na mor fra Stavanger til Oslo startet seint i går ettermiddag, men vi tuppene kom gudskjelov helskinna fram til slutt. Jeg må vel innrømme at det ikke er særlig optimalt å stå opp før fuglene fiser for å jobbe 8 timer og deretter begynne å kjøre 60 mil, men det er viktig for meg å komme opp på fjellet samtidig med de andre i dag. Takket være supersnill Mille, som for øvrig er en drøm å ha med seg på tur, ble kveldskjøringen så koselig atte. Med hjemmelaga deilige matpakke, snop, ny spilleliste og ikke minst noen frekke Tussvik & Tønne podcaster, spiste vi milene sakte men sikkert. Trioen, ja Pippi også, er et godt team på lange bilstrekninger.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Nå skal jeg altså plukke opp Tine-mor og så skal vi kjøre oppover mot Gardemoen, hvor vi skal vente på bestis Tonje. Hun lander snart med flyet fra Stavanger, og Linda og Ronny skal plukket henne opp. Selv om jeg har vært i Tryisl ørtifjørti ganger før, er sjansen ganske så stor for at jeg tar omveier eller kjører feil. For veldig ofte er jeg passasjer, og skravler altså så inni hampen mye at jeg glemmer å se på veien. Derfor har jeg bestemt meg for å kjøre etter de andre, så jeg slipper å tabbe meg ut denne gangen. Har ikke tid til å bruke mer dyrbar tid i bil, selv om jeg digger det nye lille gliset mitt.

Nå krysser jeg fingrene for at det er nettverk på hytta, så jeg får dratt dere leserne med meg på moroa. Vi skrives igjen snart!

Klem fra ivrig Nina

Instagram: nthorsen          

Facebook side: Nina Sprell Levende         

Snapchat: ninasprell

God morgen, fine dere!

Nå er det kun timer igjen, til årets fjelltur er en realitet. Endelig skal jeg få nyte vakre Trysil igjen, med de aller beste vennene. 

Jeg er som mange vet østkantjente fra Oslo, og gjengen som sammen reiser opp til Trysil denne langhelgen, er fra Stovner. Egentlig er jeg fra Vestli, men har masse Stovnerblod siden jeg hadde hest der og etterhvert også begynte på Stovner Videregående skole. Det var da jeg ble introdusert for en haug med superflotte mennesker, og vi har den dag i dag holdt kontakten.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Mamma og min stefar Steinar flyttet etterhvert til Ski, men jeg klarte ikke å løsrive meg fra gjengen min. For vi snakker tross alt om det glade 80-tallet, og jeg kan love dere at vi har hatt det mye moro i sammen. Historiene og minnene er mange, og jeg regner med at de kommer til å deles flittig de kommende dagene.

Guriland som jeg gleder meg til å øllebølle, Trysil here I come! 

Det mangler ikke på kameraer på denne turen…

Alt må være på stell når jeg skal på tur. Stor takk til Pelle som sørget for nyvaska bil både på utsiden og innsiden…

Endelig skal favorittgenserne få lufta seg igjen…

Nå gjenstår det bare å komme seg gjennom timene på jobb, før jeg kan dra hjem og hente Mille og Pippi. De skal nemlig få være hos snille mommo mens jeg tar turen videre til fjells. Dessverre får ikke Bjørn Erik vært med denne gangen, da han er i Kristiansund og jobber. Et skår i gleden, men med de texas-tidene vi opplever på jobbmarkedet her i Stavanger nå, har han ikke råd til å si nei til noe. 

Ønsker dere alle en superduper onsdag!

Vi får blogges fra Oslo, klem Nina

Instagram: nthorsen          

Facebook side: Nina Sprell Levende         

Snapchat: ninasprell

Uff, nå er jeg litt oppgitt. Min kjære dyrbare Mille på 10 år og jeg satt sammen i sofaen for noen dager siden. Jeg spurte om hun ville komme bort til meg, så jeg kunne vise henne noe morsomt på Macén min. Hun smøg seg tett inntil meg, god og kjærlig som vanlig. Plutselig hoppet hun forskrekket bort, og beklaget hvis hun kom til å gjøre meg vondt ved å sitte så nærme meg. Jeg ble helt paff, og realiteten sneik seg kaldt inn på meg. Jeg har nemlig tidligere slitt med skulder- og nakkesmerter, og det har dessverre blitt en så stor del av meg, at barna mine har begynt å behandle meg annerledes.

Denne hendelsen ble en grusom “wake up call”! De rundt meg har vært svært hensynsfulle de siste åra. De har latt meg være i fred om morningene, hvis jeg har sovet dårlig. De har holdt lydnivået nede, når stiv nakke har slått ut som hodepine og jeg har trengt ro. De har tatt hensyn til meg i helgene og funnet på aktiviteter som jeg også har kunnet mestre med vond kropp. De har til og med sørget for at jeg slipper å bøye nakken under kinoforestillingene og valgt seter så jeg kan sitte med hodet rett. De har bært handleposene mine og vært sjåfør for meg. Det har med andre ord ikke vært en ting de ikke har gjort for meg.

Det som imponerer meg mest, er hvor tålmodige og forståelsesfulle de har vært, men nå får det være nok! Jeg er lite fornøyd meg at dette nå tilsynelatende har begynt å definere meg som menneske. Når særlig mannen og barna mine stadig føler de må gå på nåler for meg, og alltid sjekke formen min før de kan forholde seg til meg, da har det gått for langt. Det er ikke sunt, for jeg er ikke skadene mine, jeg er ikke smertene og jeg vil så absolutt ikke være et offer. Jeg vil at folk skal se og oppleve hvem “Nina” er, helt uavhengig av hva jeg tidligere har gått igjennom.

Så nå begynner kampen med å ta tilbake “meg”. Jeg har for lengst slått meg til ro med at jeg aldri vil bli helt frisk, og det er helt ok. Alt må ikke opp og frem, og vi trenger i alle fall ikke å diskutere det som har vært. Ungene trenger ikke å uroe seg unødvendig. Jeg vil at de skal føle at jeg er der for dem, ikke at de hele tiden trenger å være der for meg.

Så la ikke sykdom eller dårlig helse definere deg. Det er gjerne en del av deg, men ikke la det ta over. Livet er herlig og vi bør alle ta grep og ansvar for hvordan vi vil at andre skal se oss ❤

Masse kjærleik fra Nina ❤

En tankevekker: Jeg har nye bekjente, venner og kollegaer som aldri har opplevd meg 100% frisk. Hvor trist er egentlig ikke det da dere? Det er så absolutt på tide å få snudd det bilde…

Da var vi godt i gang med en ny og spennende uke igjen, dere!

Jeg er i full gang med å pakke og organsiere ting og tang her hjemme, for om et par dager legger jeg ut på en etterlengta reise, men innimellom alt kaoset må vi ha det litt moro. 

Bjørn Erik har igjen klart å hoste opp den ultimate utkledningen til Pippi-luska. I årevis har hun blitt kledd opp i morsomme kreasjoner, og denne gangen måtte hun altså være rodeohest. Herregud som vi lo første gangen hun fikk den på seg. Da var festeordningene alt for store så den ramla av på nullkommaniks og hun begynte febrilsk å angripe makkverket. Det fikk vi dessverre ikke med det på film, men dagens video er ikke så lite morsom den heller. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

De fleste av dere veit at Pippi stort sett slipper å gå med klær, hun er ikke så fan av det, og denne fyren her skal hun i alle fall slippe å se flere ganger. Det var uansett moro så lenge det varte…

“Få han vekk!”

Hvorfor får man helt crazy stemme på film? Jeg høres da ikke sånn ut i virkeligheten?
 

God søndag, dere ♥

Da er helgen snart på hell, og vi kan igjen se tilbake på gode dager i stallen. Det har vært ekstra stas denne gangen, for Mille har hatt med seg en venninne som aktivt har deltatt med stell og kos. Det gjør noe godt med mammahjertet å se hvor selvstendige de har blitt og hvor stor empati de viser mot disse firbeinte enorme kreftene de behandler med knusende stor ro. De har søren meg blitt flinke, og jeg overlater bare mer og mer ansvar til dem.

I tillegg har min venninne Kirsten sin datter Hannah vært på overnatting. Jentene er nesten jevngamle og det er stor stas å se de deler samme interesse. Nå går de på samme kurs og delte også denne helgen sprangtime. Det har vært mange sommerfugler i magen både på jentene og på oss mødre, men i kjent stil mestrer de også dette med stil. Jeg har selvfølgelig vært der med kameraet mitt, men Mille-mor er sliten i kveld og trenger en mamma-arm å ligge i. Gjemmer derfor skrytebildene til seinere.

Fra sommerfugler i magen vil jeg heller vise dere fugler i lamper og planter. Vårt siste tilskudd i dyrefamilien har nemlig fått det for seg å fly ut av rommet til Mille og slå seg ned i lampa i trappa. Det stresser Mille noe inni hampen, for det er høyt under taket der og umulig for oss å få henne ut av alt krimkramset. Sunny sitter der så fin og fjong mens kjæresten Snow lager det spetakkelet fordi han savner henne ♥

Må le litt, for egentlig synes jeg hun dekorer ganske så flott der hun sitter og blåser seg opp og koser seg i varmen fra lyspæra. Blir nok verre å få overbevist Bjørn Erik om at den nyinnkjøpte papegøyen som dekorere planta i stua er like fin. Jeg har sikla på den i tre uker nå, så når “katta er borte, danser musa på bordet”. Han kan jo ikke komme hjem om to tre uker å plutselig kjefte på meg for herligheten, for den har vi jo da “hatt kjeeeeeeempe lenge”….thihiiii.

Min nyinnkjøpte papegøye er fra Kremmerhuset, og jeg har fått forklart at fjøra som er brukt her garantert er plukka fra gulvet, IKKE nappa av fuglene…

Da tar jeg bloggfri resten av kvelden dere. Vi får heller skrives mer i morgen. Mille kaller, hun vil har mammaen sin for seg selv.

Håper helgen deres har vært fin og at dere har fått ladet batteriene til den nye uka som er like rundt hjørnet.

Klem Nina
 

Instagram: nthorsen          

Facebook side: Nina Sprell Levende         

Snapchat: ninasprell

Hei, igen dere.

Det er ikke ofte vi trenger å sette på vekkerklokken i helgene, men det må vi disse dagene her. Mille-mor er nemlig meldt på til en ekstra treningshelg, og timen hennes starter tidlig. Det skal hoppes hinder igjen, og dere kan tro jeg har sommerfugler i magen.

Det begynner å bli en del måneder siden sist hun for aller første gang hoppet, og selv om det stort sett gikk veldig bra, avsluttet hun dessverre med et skikkelig fall. Det virker som om hun er ganske avslappe til det i dag, men mora er litt småstressa. Kunsten er å virke fullstendig uredd ovenfor henne, og det klarer jeg nok, men innvendig er det litt småkaos. Alle som rir vet at man faller av så det suser innimellom, men jeg kommer nok aldri til å venne meg til det.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Må le litt av meg selv, for jeg hadde ikke trengt å uroe meg. Hoppinga er ikke før i morgen. I dag ble det intensiv bomtrening i steden. Det er altså så moro å se hvor flink Mille har blitt. Hun tar treningstimene med Helle dønn alvorlig, og har til og med sluttet å se min vei for å se om jeg følger med. Tidligere var hun i overkant opptatt av mine ansiktsutrykk. Hun forsøkte å lese om jeg var fornøyd med det jeg så, men nå konsentrer hun seg fullt ut med det hun holder på med. Hun jobber beinhardt og suger til seg all ny lære. 

Jeg har nok egentlig ikke noe å uro meg for i morgen. Hun blir bare mer og mer moden for det hun holder på med. Det finspikkes og gjentas til det uendelige, og vet dere hva det aller aller flotteste er?! Hun viser ikke tegn på å bli sliten eller lei et sekund. Hun gir absolutt alt der og da, så jeg står bare og smiler og er fornøyd på sidelinja…

Alvorets time…så konsentrert…

Pippi følger også med…

Ingenting er bedre enn hjemmelaga lapskaus etter en hard treningsøkt…

Shoppingjentene…

Fornøyd snuppe har brukt bursdagspengene sine på ny boks til børstene til hesten, og for første gang har vi fått tak i ridestøvler som hun kan ha støttesåler i. Regner med at hun fra nå av kommer til å bli mindre sliten etter en lang dag i stallen.

I dag skal Kirsten sin Hannah sove over, for i morgen må jentene ennå tidligere opp. Begge skal hoppe, så dere kan tro jeg har to ganske så spente snupper rundt meg her nå. De gleder seg stort, og har lovet å hoppe relativt tidlig til sengs for å være klare til dyst tidlig.

Nå derimot skal vi lage nachos. Alle er enige om at vi skal spise middag tidlig i dag, så vi orker å snope litt også.

Dere får ha en fortsatt god lørdag! Blogges i morgen, klem

Instagram: nthorsen          

Facebook side: Nina Sprell Levende         

Snapchat: ninasprell