Har dere hatt en fin helg så langt? Vi har vært med venner og familie og snopa til den store gullmedaljen. Været har ikke noe særlig å skryte av, så forutenom noen nødvendige æreneder og en kjempekjekk ny ting på gang (skal snart dele det med dere), har vi vært sofavankere hele gjengen. Vi har hatt besøk av tante Tonje og i dag venter vi også på koselige gjester.
Men se her da dere! Åhhh som jeg elsker min nye hettekjole fra H&M til kun 199 spenn! Hadde den på meg i går på lunsjdate med gjengen og med den nye røde Isadore leppestiften, følte jeg meg nesten pynta til fest. Med skinnjakka over så var jeg egentlig klar for byen jeg, men neida som jeg nevnte ble det ble en stille og rolig TV-kveld 🙂
Nei, nå skal det lages pizzadeig. Gleder meg til å få besøk familie på fire som aldri har vært hos oss før. De har en gutt med overvekstsyndrom som Mille, og det er balsam for sjelen og møte mennesker med samme hverdag som oss.
Nå har jeg stasja meg opp, for snart går turen til byen og lunsjdate. Skal bli godt med litt snakkis og rompesitting før jeg blir plukka opp av mann og barn. Vi skal på noe skikkelig spennende i ettermiddag, og jeg håper snuppeline Mille blir superglad.
I går var det også en gledens dag. For aller første gang på 3 år dro vi å så på mellomstemann Pelle spille fotballkamp igjen. Han fikk store ryggproblemer og måtte slutte, men nå er han altså tilbake igjen med den gode gamle gjengen. Guriland som jeg har savnet det her. Engasjementet fra oss foreldre på sidelinja, som heier frem gutta i gult og blått. Det ble ingen seier, men neste gang tar vi dem.
Pippi har løpetid, og oppfører seg for tiden som den snuska. Best å ha henne i bånd, for jeg stoler ikke på henne for fem øre!
Kampen ble spilt på den internasjonale skolen, og de har vel byens aller beste lekeplass. Ikke dumt å komme en time før kampstart og få boltra seg litt først.
Pelle er ikke så veldig glad i at mora tar frem kameraet i ett sett, men dette fikk han ikke med seg, thihiiii.
Nei, nå har faktisk Mille-mor fått besøk av nabojenta Kaja, så nå skal jeg re opp sengen hennes og gjøre det litt koselig her.
Ønsker dere alle en riktig glad lørdag, skrives seinere!
I dag surrer tankene mine rundt det som opptar meg mest for tiden, nemlig sosialiseringen av Mille. Det sårer et mammahjerte å se at hun ikke klarer å knytte sterkere bånd til jevnaldrende, og det bekymrer meg mer og mer at det ser ut som hun kommer til å møte framtiden nokså ensomt.
I går bomma Bjørn Erik og jeg skikkelig på timeplanen. Dukka opp på skolen til Mille i kvellinga, for vi trodde det var dagen for foreldremøte. For noen surrehuer! Jeg var nokså stressa i utgangspunktet, for jeg hadde avtalt med læreren til Mille at jeg skulle snakke foran alle foreldrene om utfordringene vi står ovenfor. For det er ikke greit at Mille ikke har faste venninner utenfor skoletiden, men det er gjerne ikke så enkelt å få gjort noe med det heller…
For den skjønne jentungen vår skjønner ikke helt venninnekodene. Hun forstår ikke helt hva som gir henne pluss og minus poeng blant jentene. Eller, vi har snakket om det utallige ganger, og hun svarer riktig og vet hva som er best, men hun klarer ikke alltid å leve opp til det. Selvfølgelig vet hun at det ikke er lurt å bære og klemme på alle i ett sett, tvinge i gjennom viljen sin eller skrike og skråle, men det er ikke så lett å la være. Impulsiviteten tar overhånd, utålmodigheten råder og avstanden til de andre vokser.
Men man kan ikke tvinge barn til å like hverandre, man kan ikke tvinge de til å være i sammen, men man kan snakke åpent om utfordringene Mille har i hverdagen, og prøve å få alle til å forstå. For det er ikke kjekt å møte framtiden uten en bestevenninne. Jeg som mamma blir nå kaldt “min aller beste venn” av Mille, og det er faktisk ikke greit, men hva kan jeg gjøre? Selvfølgelig er jeg bestevenn!
Nå må dere ikke misforstå meg, for Mille har det fint på skolen sin i dag. Hun stortrives og er smørblid hver bidige dag hun skal dit. Sånn skal det fortsette å være, og alle rundt henne må trå til for at dette skal vedvare. Timene på skolen er omtrent det eneste sosiale nettverket hun har, og det vil jeg at foreldrene skal snakke med ungene sine om. Jeg vil at ungene skal vite hvor viktig dette er for Mille. Mille må få lov å fortsette å være seg selv, fortsette å føle at det er trygt å være Mille på godt og vondt.
Hun skal få lov å synes at Kaptein Sabeltann er den kuleste mannen på jord, uten å være redd for at noen skal le av henne, men da trenger vi hjelp. Hjelp til å få ungene til å forstå at ingen, absolutt ingen får lov til å hakke på henne. For Mille har begynt så smått å føle litt ubehag rundt dette. Noen av navnene til guttene gjentas og det er ikke greit. Men hvis de får vite at Mille nå har begynt å bli redd for at noen skal le av henne, erte henne fordi hun ikke er om alle andre, så kanskje de lar henne være?
Å gå på skolen er fortsatt kjekt. Det er det eneste sosiale jenta vår har, og derfor skal alle rundt henne sørge for at hun har det bra der. Hvis noen ikke finner kjemien med henne, og det er fullt forståelig, så skal de la henne være i fred. Være i fred så hun kan nyte dagene og være like blid når hun kommer hjem igjen også ♥
I dag skulle Bjørn Erik egentlig ha reist offshore for å jobbe inn en planlagt Østerrike ferie neste år, men han slapp. I stedet dro han inn på kontoret, men vi får han jo hjem igjen i ettermiddag. Det er rein hverdagslykke det!
En sliten mann kom hjem i går kveld etter å ha lagt nytt gulv i leiligheten som snart skal leies. Her hjemme fant han ei slapp frøken i sitt faste sofahjørnet. Det ville han ikke ha noe av, så han beordra meg ut i den deilige kveldssola og under pleddet i sofaen der i stedet. I tre timer spilte vi backgammon og skravla, og det var en kjærkommen forandring.
Må le litt, for jeg var nødt til å bytte plass med min kjære flere ganger. Han har panikk for edderkopper, og måtte selvfølgelig sørge for å sitte lengst unna dem. Men som den gode konemor jeg er, sørget jeg for å “fjerne” uhyggelighetene. For jeg ville jo selvfølgelig beholde denne roen og atmosfæren så lenge som mulig.
Superkoselig av Bjørn Erik å ta dette initiativet. Er alltid en smule engstelig for slike alenestunder. Litt redd for at vi skal gå tom for ting å snakke om, for som mange vet er vi veldig forskjellige. Men jeg hadde ikke trengt å bekymre meg, kvelden gikk så alt for fort. For selv om vi har totalt forskjellige interesser, er vi temmelig like når det gjelder felles mål og meninger. Vi tror på det samme, har like verdisyn, og i går hadde vi mye på hjerte, mye og dele.
Til og med barna var på vår siden i går. Mille fikk lov å være litt lengre oppe mot at hun ordnet seg selv til kvelden. Hun fikk ligge i vår seng med vinduet på vidt gap, og vi hadde utendørs allsang for henne fra kosehjørnet vårt.
Ønsker dere en fin torsdag, tenk snart helg igjen!
Da er hele ungeflokken på skolen igjen, Bjørn Erik leker snekker i leiligheten som snart skal leies ut og jeg er i gang med mitt. Kom plutselig på at jeg ikke har fått fortalt om bursdagen til Andrea på lørdag, og en slik fantastisk kveld må jeg jo få dele med dere. For det er omtrent ingenting som er kjekkere enn å bli bedt på fest!
Når noen gidder å slå på storetromma og stelle til lag, ja da stiller man selvfølgelig opp. Jentene kom langveisfra for å hylle gledessprederen vår, for det er akkurat det Andrea er. Hun er noe av det mest sprudlende og positive jeg har vært borti og hun har en drivkraft, et pågangsmot de fleste kan drømme om. Hun er en travel forretningskvinne, småbarnsmamma til to og stiller alltid opp for andre. Jeg har nok kjent henne i tyve år, men det er først i det siste vi har kommet nærmere hverandre. Hun er jernkvinnen med det store hjertet og jeg gleder meg til å bli enda bedre kjent med henne og tilbringe flere gode stunder i sammen.
Det var en stor skare flotte kvinns der den kvelden, og jeg fikk truffet en hel del nye herlige jenter. Men det er nå en gang sånn at man ofte søker til de man ikke har sett på en stund og klynger seg til dem. Et par av dem hadde jeg ikke sett på en evighet, og jeg tror ikke jeg har ledd så mye på lenge. Makan til selvironi skal du leite lenge etter, og det var et øyeblikk der jeg trodde jeg skulle tisse meg ut, for vi klarte altså ikke å stoppe å gapskatte.
Kvelden endte opp med bursdagsbarnet på Burger King når hele byen var stengt. Var noen slitne kropper som fant taxi etterhvert, men guriland for en kjekk kveld!
Ja, da var dagen godt i gang. Fysiotrening, Fretex levering og ukas matinnkjøp er unnagjort og Bjørn Erik er godt i gang med å røske opp det gamle gulvet i leiligheten der Dennis har bodd. Vi har nemlig et lite krypinn to minutter unna, som vi gjerne vil tilby alle barna våre å bo i etterhvert som de blir eldre og ønsker litt albuerom. Nå har altså eldstemann bodd der i fem år og derfor fått prøvd seg på egenhånd. Nå skal den shines opp litt og leies ut helt til Pelle kanskje ønsker å overta. En fin mulighet for han å bo billig å spare seg opp egenkapital.
Ellers er snuppeline hjemme i dag. Hun kom hjem fra skolen i går, pjusk og med høy feber. Hun har ikke vondt noen steder sier hun, men har allikevel sovet fjorten timer i strekk det siste døgnet. Mye bedre i dag, men vi valgte å ha henne hjemme “just in case”. Hun var slapp på søndagen også, men jeg trodde det var fordi vi valgte å ta henne med oss på en gåtur fra oss til byen. Det er ikke mer en seks kilomter, men hun var tung og sliten i kroppen mesteparten av veien.
Men selv om det ble litt klaging underveis på snuppa vår, var hun allikevel smørblid når vi nådde målet vårt i byen, nemlig iskrembutikken på torget. Ganske så stolt av å ha tilbakelagt den lange turen.
Åhhh, da var dagen kommet, Dennis flytter, buhuuu!
Nå har Bjørn Erik og jeg akkurat tatt farvel med Kristin og Dennis. Nå er de på vei til Oslo med flyttelasset til gutten vår. Flinke ungdommer som har klart alt på egenhånd i løpet av helgen.
Jeg må jo le litt av meg selv da, for fem minutter før de kom innom, begynte jo selvfølgelig jeg å tute. Plutselig gikk det opp for meg at jeg ikke lenger skal ha han like i nærheten, og dermed tok følelsene overhånd. Tårene rant helt til turtelduene kom inn dørene, så da fikk jeg jo stakkars Kristin til å snufse litt også. Men, men sånn er det bare. Det gikk fort over til smil og latter, for det er jo absolutt en gledens dag også.
Tenk, nå skal eldstemann flytte til hjembyen min. Gjøre skikkelig “byass” av seg på Grünerløkka. Bli samboer og virkelig tre inn i voksenlivet. Jeg er så happy for gutten vår, for bedre start på voksenlivet kan man vel neppe få når det er fine Kristin han skal dele det med. Guriland som jeg gleder meg til å følge det paret der videre.
Kristin + Dennis + Fokus (hunden) = Sant ♥
Pappa Bjørn Erik synes det var litt morsomt å gjøre gutten sin litt flau på veien. Han løp inn og hentet vindu-tusjen vi hadde kjøpt i statene, og skreiv en liten hilsen til han på bilen. Dennis synes jo først ikke dette var særlig morsomt, men vi andre lo godt. Tviler vel på om det får stå der hele veien til Oslo…
Lykke til videre, gutten min, snufs. Ta godt vare på hverandre ♥
I dag går det seint i heimen. Formen er fin den, men vi er alle litt slappe i fisken. Kanskje ikke så rart, når vi foreldre ikke ville hjem før alt var stengt i natt. Egentlig burde jeg først vist dere hvor kjekt det var på bursdagen til Andrea, men jeg er på vei ut dørene her, så jeg må heller få ta det seinere.
Utover kvelden i går åpnet utestedet Backstage for andre enn oss på festen. De fleste valgte å bli, for gutta kom jo også snikende da, men noen hadde festet med bobler siden klokka tre og da sier det seg selv at det fort blir bratt og at senga blir mer fristende. Vi derimot var klare for alt. Så når det kun var et par timer igjen av kvelden og de fleste var spredt rundt overalt, ble vi med vår venn Gitte på utesedet Arkivet. Hun er DJ der i helgene, og jeg synes musikken der til tider er råbra.
Dere kan tro trioen Bjørn Erik, Tonje og jeg fant frem barnet i oss på slutten der. Jeg hadde så vondt i beina av de nye skoene, og var helt nødt til å sette meg ned en stund. Da kom bestissene og holdt meg med selskap, og kameraet fikk kjørt seg…
Jada, apekattene var sluppet ut av buret. Etter at det stengte der, tok hele gjengen strake veien til Burger King. Der møtte vi faktisk på bursdagsbarnet igjen samt en del andre, så vi ble sittende der en god stund før det stengte der også. Snakk om å bite seg fast til moroa til “the bitter end”.
Men nå skal Bjørn Erik, Mille, Pippi og jeg gå inn til byen for å hente bilen. Det blir en god lang tur på over en time og kroppene våre har nok godt av det .
Da er bestis Tonje og jeg klare for årets store fest! Nå har vi stasja oss opp, dog ikke i kjole, men sånn som vi liker det. Klare for å danse “all night long”, med de aller beste vennene.
Etterhvert kommer mannen også til byen, og hva er ikke bedre enn å avslutte kvelden med verdens flotteste? Åhhh som jeg gleder meg!
Guriland, så deilig det var å våkne opp utvilt og virkelig klar for dagen. I dag blir det nemlig fest! Stor fest, 40 års lag til sprudlende Andrea. Hun har leid byens hotteste utested, Backstage, så i dag blir det høy boblefaktor.
Selv skal jeg ikle meg høye hæler, rød leppestift og neglelakk…så i dag blir denne dama høy som et kirketårn.
Nå skal jeg plukke opp Tonje, for vi skal ut å kjøpe bursdagspresang. Ønskene er visst å finne på Kvaddå (Kavdrat). Ikke særlig happy over å måtte bruke tid der, men når bestis lokker med frokostlunsj, ja da veit jeg det blir koselig uansett.
Ønsker dere en fin lørdag!
Klem fra happy Nina som ble såååååå glad for å ikke å ha mista lille Pippiluska i går ♥
