God morgen, kjære lesere!
I dag surrer tankene mine rundt det som opptar meg mest for tiden, nemlig sosialiseringen av Mille. Det sårer et mammahjerte å se at hun ikke klarer å knytte sterkere bånd til jevnaldrende, og det bekymrer meg mer og mer at det ser ut som hun kommer til å møte framtiden nokså ensomt.
I går bomma Bjørn Erik og jeg skikkelig på timeplanen. Dukka opp på skolen til Mille i kvellinga, for vi trodde det var dagen for foreldremøte. For noen surrehuer! Jeg var nokså stressa i utgangspunktet, for jeg hadde avtalt med læreren til Mille at jeg skulle snakke foran alle foreldrene om utfordringene vi står ovenfor. For det er ikke greit at Mille ikke har faste venninner utenfor skoletiden, men det er gjerne ikke så enkelt å få gjort noe med det heller…
For den skjønne jentungen vår skjønner ikke helt venninnekodene. Hun forstår ikke helt hva som gir henne pluss og minus poeng blant jentene. Eller, vi har snakket om det utallige ganger, og hun svarer riktig og vet hva som er best, men hun klarer ikke alltid å leve opp til det. Selvfølgelig vet hun at det ikke er lurt å bære og klemme på alle i ett sett, tvinge i gjennom viljen sin eller skrike og skråle, men det er ikke så lett å la være. Impulsiviteten tar overhånd, utålmodigheten råder og avstanden til de andre vokser.
Men man kan ikke tvinge barn til å like hverandre, man kan ikke tvinge de til å være i sammen, men man kan snakke åpent om utfordringene Mille har i hverdagen, og prøve å få alle til å forstå. For det er ikke kjekt å møte framtiden uten en bestevenninne. Jeg som mamma blir nå kaldt “min aller beste venn” av Mille, og det er faktisk ikke greit, men hva kan jeg gjøre? Selvfølgelig er jeg bestevenn!
Nå må dere ikke misforstå meg, for Mille har det fint på skolen sin i dag. Hun stortrives og er smørblid hver bidige dag hun skal dit. Sånn skal det fortsette å være, og alle rundt henne må trå til for at dette skal vedvare. Timene på skolen er omtrent det eneste sosiale nettverket hun har, og det vil jeg at foreldrene skal snakke med ungene sine om. Jeg vil at ungene skal vite hvor viktig dette er for Mille. Mille må få lov å fortsette å være seg selv, fortsette å føle at det er trygt å være Mille på godt og vondt.
Hun skal få lov å synes at Kaptein Sabeltann er den kuleste mannen på jord, uten å være redd for at noen skal le av henne, men da trenger vi hjelp. Hjelp til å få ungene til å forstå at ingen, absolutt ingen får lov til å hakke på henne. For Mille har begynt så smått å føle litt ubehag rundt dette. Noen av navnene til guttene gjentas og det er ikke greit. Men hvis de får vite at Mille nå har begynt å bli redd for at noen skal le av henne, erte henne fordi hun ikke er om alle andre, så kanskje de lar henne være?
Å gå på skolen er fortsatt kjekt. Det er det eneste sosiale jenta vår har, og derfor skal alle rundt henne sørge for at hun har det bra der. Hvis noen ikke finner kjemien med henne, og det er fullt forståelig, så skal de la henne være i fred. Være i fred så hun kan nyte dagene og være like blid når hun kommer hjem igjen også ♥
Klem Nina
#sotos #sotossyndrome
