Da kan helgen endelig nytes! For en berg og dalbane!
Dagen starta jo så bra med at jeg var alene i timesvis og bare surra rundt og gjorde nada, helt himmelsk. Etterhvert ble huset fylt med gla´gjengen, som gledet seg over noen etterlengta fridager. Endelig helg, trodde vi…
Mens jeg tok noen bilder av Tonje til et magasin som er interessert i tatoveringene hennes, forsvant Bjørn Erik ut en times tid for å male ytterdøra. Med han smatt hunden vår, lille Pippi, men det pleier jo egentlig ikke å være et problem. Hun er nemlig redd andre hunder og mennesker, så hun holder seg alltid i skyggen vår. Problemet starta når Bjørn Erik var kommet inn igjen, og jeg etterlyste vår tre-beinte lille venn. Hun var borte vekk!
Jeg aner ikke hvor lenge vi leita etter henne, men det virket i alle fall som en evighet. Jeg var overbevist om at noen hadde tatt henne, men synes også det var litt snodig, for hun skriker til hvis noen forsøker å løfte henne. Dere kan tro ei gråtende Nina slo rask om til gledestårer når den etterlengta telefonsamtalen endelig kom. Hun var funnet! Hun satt rett og slett i fast og kom seg ikke løs på egenhånd, og hun klarte ikke å varsle…2 meter unna oss. Herrejemeni så glad jeg blei! Tenk å bli så stressa over en hund da dere! Det holdt på å tilte for meg et øyeblikk der hvor jeg traske rundt i regnet å ropte og skreik, men det endte gudskjelov godt.
Derfor var jeg ikke sein med å hjelpe bestis når hun ville ta Ice Bucket utfordringen. Jeg svevde jo av lykke etterpå, og var absolutt klar for litt sprell. Med ismaskin i kjøleskapet kan jeg love dere at dette ble en meget kald fornøyelse på snuppa vår Tonje. Bøtta var helt full, og Bjørn Erik helte sakte…
Vent nå litt, jeg må få snakke ferdig!
Nei, nå ble det noe i overkant mye action på en kveld synes jeg! Nå tar jeg beina opp i sofaen, putter Pippi oppi genseren og faller til ro med en film.
Denne dagen har vært helt merkelig. Første gang denne uken uten noe på agendaen, og det var kjærkomment. Ruslet opp trappene i morgentimene etter å ha fått avgårde Mille, og la meg oppå dyna for å lese. Ble døsig av stillhet som kun ble brutt at regnet, og putla meg derfor under dyna i stedet. Vips, så var klokka 12, og halve dagen vekke. Leit, åhhh neida, dette var kjærkommet etter en travel uke.
Det blir jo litt stusselig med inspirasjon rundt bloggen, når det blir flere innedager etter hverandre. Godt det er helg, og masse kjekt i vente på agendaen. Men jeg hadde jo lovet dere å trekke en vinner i Me&i sin Giveway konkurranse. Makan til interesse skal man leite lenge etter, for noen flotte tilbakemeldinger, dere er gode!
Forrige gang la jeg alle ønskene opp i en bolle og trakk ut en vinner, men denne gangen la jeg alle svarene på spisebordet og lot Pippi “trekke” en. Skikkelig teit å la bikkja få gå på bordet, men sånn ble det denne gangen. Bestemor Monica Karin vant, og om ikke lenge vil hun motta puppy in pocket til sitt heldige barnebarn. Gratulerer!
Da var tante Tonje på plass, og vi har litt av et spennende prosjekt på gang i kveld som dere skal få vite om seinere.
I dag har altså Mille vært hjemme fra skolen med et vondt kne, og da kan dere tro skravla har gått i hundreogti. En av tingene hun har vært meget opptatt av, er å finne ut av om vi som familie kan reise tilbake til paradiset på jord, nemlig Quality Hotel & Resort Kristiansand, barnas hotell. Jeg kunne selvfølgelig ikke love noe helt sikkert, men at det frister til gjentagelse er sikkert og visst!
For med stikkord som ballonger, dans, pirater, prinsesser, bading, ansiktsmaling, utkledning, slush, is og pannekaker så er det klart hun har lyst til å dra tilbake. Er nesten fristet til å gi henne en ny tur dit i bursdagsgave, bare for å få oppleve henne så til de grader høyt oppe i skyene igjen.
I dag ligger snuppeline Mille i sofaen med ødelagt kne. Klarte å deise i gulvet etter å ha hengt i noen tau i gymmen, og landa dessverre midt på kneet. Så da ligger vi her da, i hvert vårt hjørnet, og prøver å gjøre det beste ut av det. Ingen vanskelig sak, når Mille er som Solan Gundersen i Flåklypa. Evig optimist, og så absolutt klar for en stille og rolig dag med meg som oppvarter.
I dag er siste mulighet for å delta i Me&i “Giveway” konkurransen. Gå inn på linken her og legg igjen ønsket barnelagg med størrelse, så trekker jeg en vinner i morgen. Mille posterte stolt i nytt antrekk for et par dager siden. For henne som hverken kan ha knapper eller glidelås i buksene fordi hun mangler finmotorikk, er det en drøm å ha på slike gode løssittende klær som det her. Kan enten ha tights under eller som her en deilig joggebukse. Prikken over i-en er selvfølgelig luen i plysj.
Nei, nå er det ei som vil opp på rommet sitt igjen, til fuglen som skal så slippe ut av buret. Så da får jeg være litt mamma å hjelpe til med alt av elektronikk som hun må ha med seg.
Vel, nå er det vel langt fra morning, vi har vel kommet godt i gang med dagen de fleste av oss. Jeg har akkurat kommet hjem fra fysioen, og gleder meg til å nyte en god lunsj med min kjære som også har vært på trening. Samtidig har jeg lyst til å vise dere hvorfor Mille var i ekstase når hun dro avgårde til skolen. Hun var så stolt!
Mille fikk nemlig pakke. Pakke fra selveste StyleConnection! Stor stas siden designere bak dette klesmerke er kjæresten til storebroren Dennis. Så happy, følte seg som den tøffe miniungdommen der hun iførte seg hodeskalle t-skjorta. Litt annerledes enn de søte hjertekjolene og blomstemønstrene hun ellers pleier å gå med, men hun var så absolutt med på en forandring. For selvfølgelig måtte vi ha noen plagg fra den aller første kolleksjonen før den blir utsolgt.
Selv denne dama her har kjøpt seg noen plagg. En skulle kanskje tro jeg var for gammal for klær laget av ei så ung og hipp søtnos, men neida. Jeg gleder meg til å ta i bruk Sexy Shirt, for den kan jo brukes til alt. Må innrømme at jeg var litt spent på om den passet, om den var stor nok, og joda, det var Bingo.
Jeg er skikkelig stolt av sønnen min som har klart å kapre seg ei så motivert og flott ung frøken. Vel, nå er han også ganske flott da, jeg må få lov til å skryte litt, og sammen er de jo bare helt herlige. Tenk, snart blir de samboere, og jeg gleder meg så til å følge med på det nye eventyret.
Jeg har for tiden alle ungene i hus, og det er så koselig. Det er kun få dager til Kristin kommer hit til Stavanger og henter Dennis og tingene hans. Derfor tror jeg jeg skal skaffe meg noen ekstra gode mamma-poeng nå og hente frem noen gode fiskekaker til han også.
Nå har vi akkurat vært og levert Mille-mor på skolen etter å ha hentet nye spesialsko til henne på Ortopediteknikk. Nå blir det en liten pause i heimen før jeg skal ut å gå treningsrunden min, for nå er jeg i full gang igjen!
I helgen kom jeg over noe helt genialt som jeg har lyst til å dele med dere. Et tips til egne barn, barnebarn eller en flott idé til besøkspresang. Aftenposten Junior for barn og unge! Mille på 8 år synes altså dette var så kjekt. Hun følte seg så spesell som fikk lov å sitte der med sin egen avis, og faktisk finne den ene interessante historien etter den andre. Hun ble lettet over at Justin Bieber ikke måtte i fengsel og at det var en hel reportasje med løvepasseren Tryge, som hun traff i sommer. I tillegg var det selvfølgelig mye alvorlig å lese om, lett skrevet, og vi kommer nok til å bruke mange dager på å pløye gjennom blekka. Dette fenget henne, og er noe som vi absolutt kommer til å følge opp videre.
Nå har jeg børna frem og tilbake i gata vår en evighet (sorry naboer) på Harlyen til mannen. Endelig klarer jeg å snu sykkelen i endene, uten å ta beina nedi som støtte. Er selvfølgelig livredd for at de 300 kiloene skal deise i bakken, men føler egentlig at jeg har ganske god kontroll. Men det aller kuleste var å komme opp i såpass fart at det å gire falt seg naturlig. Glemte å holde inn kløtsjen et par ganger, kremt, og dere kan tro jeg følte øya til Bjørn Erik stikkende i nakken da. For ingen kødder med “babyen” hans!
Men stakkars Pippi-luska. Så henne ikke før jeg hadde kjørt en 5-6 runder. Hun hang etter meg som et slips. Livredd som vanlig, for at jeg skal reise fra henne. Dere kan tro det er ei som er sliten nå, snakk om å få trimma…
Dette er helt klart ikke riktig måte å lufte bikkja si på. Takk gud for at hun holder seg på god avstand når jeg kommer. Hun er litt redd, men jeg kan love dere at hun kommer til å være en selvskreven passasjer når jeg en gang får meg min egen sykkel. Hun skal få eget hundesete oppe på bensintanken….
Nå skal jeg ha litt kvalitetstid med Dennis som er på besøk. En evighet siden jeg har sett han, og jeg er nødt å ta vare på stundene nå før han flytter til Oslo.
Ja, da var hele hurven på vei ut dørene her. I dag skal Bjørn Erik være behjelpelig med å finne de siste tingene Pelle trenger til skoleåret. Siden han skal gå andre år på “mikkogmakk”, neida INT Industriell teknisk skole, og da er nok mannen i huset best til den oppgaven.
Selv skal jeg også ut på et par ærender, så da tar vi bilen i sammen og følger hverandre. Men guriland, sjekk ut kveldsturen vi hadde i går da. Det var drittvær hele dagen for plutselig å klarne opp i kvellinga. Da hadde jeg allerede funnet go´hjørnet i sofaen og ikledd meg høstens favorittharryplagg, nemlig onepiecen.
Bjørn Erik lokket altså med seg oss jentene på tur, men ikke pokker om jeg gadd å skifte. For å freshe opp den allerede bannlyste outfiten, slang jeg på meg den nye lua mi med matchende skjerf fra Me&i. Da så alt straks mye bedre ut! Latteren satt løst, og jeg må igjen få takke mannen min for bra initiativ!
Bjørn Erik synes onepiecen er så usexy… but who cares!
På besøk hos en gutt på seks år og hans fine familie. Han har også en form for overvekstsyndrom som vår Mille-mor, og det var godt å komme sammen og utveksle erfaringer. Ikke minst er det herlig å være sammen med mennesker som ikke bryr seg en tøddel om hvordan ungen din oppfører seg. For alle som har vært rundt dokka vår, veit at her svinger humøret fort og det snakkes rett fra levra. Vi fikk noen fine timer i sammen, og det blir neppe siste gang vi møtes.
I og med at vi skulle møtes for første gang ville snuppa vår pynte seg litt. Da passet det jammen godt å motta en stor pakke klær fra Me&i i går. “One heart tunic” passet perfekt og prikken over i-en var selvfølgelig den matchende luen. Skikkelig pynta samtidig som plagget sikkert er überbehagelig å ha på seg.
Nå har jeg benka meg godt inn i sofahjørnet med en deilig søt kopp te full av honning. Våknet kl. seks, fullt utvilt, så da var det bare å liste seg ned på tå i stua. Der venta ei sprelsk frøken Pippi som var sjeleglad for å få lov til å gå en lang tur så tidlig på morran.
Vi rakk akkurat inn dørene her igjen før styrtregnet satte inn. Fortsatt ingen lyd fra de andre, så da blir det altså deilig alenetid for meg og snuppa. Og hva er ikke bedre med en times engelsk dramaserie? Siste del for denne gang av “Krigens englar”. Handlingen foregår på et feltsykehus i Frankrike under første verdenskrig. Akkurat midt i blinket for meg…krig og kjærlighet ♥
Seinere i dag skal vi på besøk til en familie vi faktisk aldri har møtt før. De har en liten gutt med nesten samme syndrom som Mille, og vi gleder oss til å møte dem.
