American Girl

Ja, da var ungene sendt til skolen og selv er jeg snart på vei til heliporten for å hente min kjære. 

Akkurat nå så sitter jeg og tenker tilbake på en annerledes, men veldig rolig og koselig jul samt nyttårsfeiring. Apropos nyttårsfeiring. Har dere hørt om “American Girl”? Alle småpikers dukkedrøm i Amerika? Andre juledag kom jeg plutselig på at vi har en kjole jeg har lagt til side, til Mille. Det er en sånn kjole som er så fin så fin, at du ikke helt vet når du skal bruke den. Egentlig helt idiotisk, for hun vokser jo så fort at den burde jo vært brukt så ofte som mulig.

Kjolen ble altså kjøpt inn den sommeren vi var i Florida, Miami. For mange herrens år siden, så jeg nemlig et meget spesielt dukkeinnslag i et eller annet reiseprogram. Noe av det mest populære du kunne gi datteren din var altså et besøk i en av disse butikkene som selger disse dukkene. Det er en eventyrverden uten like, et paradis for jenter som elsker dukker. Du kan nemlig velge en dukke som ligner på deg, få den frisert som deg, gi den hull i ørene og deretter kan du altså få reservert bord i kaféen hvor dukken får egen stol og blir behandlet akkurat som deg, som et lite menneske.

Pjuk, sier kanskje mange nå, for en klisje. Men dere skulle sett vår lille prinsesse når hun entret dørene der. Hun og jeg hang der en hel dag alene, hvor vi bare koste oss og hun fikk gå bananas med alle sparepengene sine. For dette dere, for oss som kommer så langveis fra, er “once in a liftime” opplevelse.

Uansett, kjolen hadde jeg nesten glemt. For det har seg nemlig slik at man kan kjøpe klær helt opp til 20 år, som matcher dukkens klær. Helt ubegripelig at jenter/små damer helt opp i den alderen synes dette er stas, men det er det faktisk. Vi kjøpte størrelse 16 år, selv om snuppa vår kun er 8 år. Godt å ha noe å vokse i, særlig når det er så vakkert som det her.


Jeg tok nesten 3000 bilder denne sommeren, og selvfølgelig ble det noen i fra American Girl butikken også.

Det var mange å velge mellom, og Mille fant fort en som lignet henne.

Vi var raske med å plukke ut like t-skjorter til dem begge og selvsagt måtte dukken ha briller!

Ikke rart ungene synes dette er morsomt. Jeg ble også imponert og skulle nesten ønske jeg var en unge igjen.

Med sekken full av stæsj, og lommeboka mye tynnere, dro vi for å treffe gutta igjen. Vi hadde ikke reservert bord i kaffeen, og det må man hvis man har lyst til å oppleve skikkelig te-kalas med en hang av små piker med flotte dukker. Dette er så populært i statene at folk reserverer bord ukesvis i forveien. Mange feirer bursdagen sin der. Kommer stivpynta, med lik oppdressa dukke under armen. Kjempesøtt, men helt fjernt egentlig for oss som kommer fra lille Norge.


Vi fikk oss heller bord på Fridays, 20 menter borti gata. Hun skjønte vel egentlig ikke helt hva hun gikk glipp av og det var nok like greit.

Vi har nå uansett vært heldige å få oppleve dette. Mange småpikers store drøm.


Nå må jeg løpe! Gleder meg til å få en stooooor klem av Bjørn Erlik, det har jeg savna!

Klem Nina

 

#Americangirl #sotos #barn #kjole

Phuuu, back on track!

 

Ja, da var årets første tur rundt øya unnagjort!

Tenkte først jeg skulle utsette det til i morgen, MEN hvem pokker er det jeg prøver å lure da? Bare meg sjøl og det blir for dumt. Vekta viser opp 5 kg på tre måneder, så da er det bare å legge seg i selen igjen. Kan selvfølgelig skylde på stillesitting etter nakkeoperasjonen og desember som har vært et stort langt etegilde, men nå er det SLUTT! Nå er det å spise litt av alt, IKKE slanking, og å bevege seg 3-4 ganger i uken.

Nå skal de siste kg av, for herrejemeni jeg har så himla mye å se frem til, mye å glede meg over. Innen mai skal jeg ha opplevd fornøyelsesturer til  England, Skottland og ikke minst København. Formen må bygges opp nå, og jeg er gira som bare det!

Det var bare å tørke støv av treningsskoa. Jeg var faktisk varm i toppen før jeg hadde begynt på turen. Av med vanlig tøy, på med treningstøy, ekstra varmt tøy, finne frem headset og litt ny musikk. Samtidig var lille propell Pippi hoppende glad rundt beina på meg. Første langtur på henne også etter amputasjonen.


Kunne ikke vært heldigere med været. Bare å ta frem solbrillene, for en knallstart! Må jo nevne at denne dama her er  livredd for å pådra seg solskader, og siden jeg omtrent ikke har vært utendørs på månedvis var det på med faktor 30. Gal kjerring, ja det er meg det, men man kan aldri være for forsiktig med huden.


Var så spent på hvor lenge lille Pippi ville holde ut i dag. Tempoet er høyt og det er mange måneder siden hun har fått være med på en så lang tur.


Hadde for sikkerhetens skyld med meg skulderveska hennes. Har aldri brukt den, men i dag trengte jeg den to ganger. Hun ble hengende etter og jeg hadde ikke lyst til å sette ned tempoet, så da fikk hun seg en hvil. Kjempeflaut egentlig å trene og ha med bikkje i veske, folk aner jo ikke at hun er i dårlig form og må venne seg til sine tre bein, men drit i, det viktigste er at vi begge er i gang igjen!


Vi er to fornøyde jenter her hjemme nå! Tok oss en velfortjent dusj etter en flott tur rundt Hundvåg, øya vår. We are back on track!


Klem, sporty Nina

 

 

#yorkshireterrier

Åhhh så deilig med hverdag igjen!

 

Ja, da var vi tilbake til hverdagen igjen. Herrejemini så deilig. Kokt egg på skikkelig grovbrødskive, toppa med agurk! Mille ble litt grinete. Hun har levd på skikkelig american-luftloffskive med Nugatti på i en uke nå. Sjokomelk har hun selvfølgelig også mast seg til. Både hun og jeg har hatt mageknip to ganger den siste uka, skikkelig dødskramper…ehhh, kanskje ikke så ille, men at vi har forspist oss i jula det er snickersogtvist!

I går var selvfølgelig intet unntak. For et etegilde hos min kjære venninne Monica! Vi hadde spleiselag og var omlag 20 stk. til bords. En god gla´gjeng!

Mille som har helt angst for raketter, og da mener jeg til det hysteriske satt faktisk til bords med hørselsvern på! Helt umulig å snakke henne til fornuft der, har gitt opp for lenge siden. Mille er Mille, men blant gode venner er det helt ok ♥



Mille tok med seg sin bærbare, for det var viktig å få Skypa med pappa offshore og mommo i Oslo. Pappa satt å surmula på jobb, hadde nok ønska han var sammen med oss. Men nyttårsforsetter fikk han notert.


Pippi var også litt surmulen i går. Veik ikke en tomme fra meg. Lå til og med på fanget når jeg spiste. Viktig å ta hensyn til disse dyra våre.


For å gjøre ventetiden enda kortere hadde vi pakkeleken!


Dette var helt nytt for Mille og da heiv hun faktisk hørselsverna av. Hun fikk plutselig noe annet å tenke på og elsket det. Haia til seg pakker med snop i så det holdt!


Jeg er altså så lei av å frotse i mat og snop nå, men vi hadde selvfølgelig et siste innhugg i går.

Det ble ingen tur ut for å se på rakettene. Så de ikke fra vinduet engang. Satt godt og trygt i sofaen og ringte til alle våre kjære og nære. 


Det ble i alle fall en fin minnerik kveld på oss alle. Vi fikk henta Pelle som var på fest og var sjeleglad for at alt hadde gått bra og at alle var fornøyde. Mille fikk sove i pappa sin seng hvor vi endelig fikk Skypet med Dennis som var på jobb. 

Nå skal jeg ta på meg treningsutstyret og ta med Pippi rundt øya. Grugleder meg, men må holde meg til planen. Ingen unnskyldninger er gode nok for å ikke ta vare på helsa si. FÅ DET TRENT!

Smask Nina

 

#yorkshireterrier #sotos

 

Godt nytt år!

 

Ja, da var årets siste dag kommet. Jeg har akkurat kjørt Mille til en venninne, og kan derfor sette meg ned en stund og reflektere over året som har gått og glede meg over det nye som er i anmarsj.


Det har vært et spennende år, et lærerikt år og ikke minst et år fylt av glede. På den andre siden har min helse dessverre tatt mye plass, og den har nok preget oss som familie mer enn ønsket. Derfor er det nå godt å vite at jeg er på bedringens vei, og at vi forhåpentligvis snart skal få tilbake det normale livet vårt. 

Bjørn Erik, “the one and only” og jeg fortsetter nok den nye året som før. Vi pleier kjærligheten til hverandre med små hverdagslige ting og gir hverandre rom til å være oss selv. Samtidig blir det nok små utflukter, kanskje til en ny by, for voksentid er viktig. Vi har mange ønsker og drømmer og kjenner jeg min kjære mann rett, så innfris kanskje noen allerede neste år. Vi er eventyrlystne, elsker byer med historie og deler gudskjelov den interessen. Samtidig har han fått en unik ny sjanse innen arbeidet sin, og jeg gleder meg til å følge han og se hvor han havner.


Dennis ser nok også frem til et nytt år og nye muligheter. Nå som han har lagt Paradise og Robinson bak seg, er det nye spennende ting på gang. Kjærligheten blomstrer, og det er så deilig å se at han og Kristin virkelig har funnet roen nå og vil satse på hverandre. De reiser snart til Hawaii og jeg er så glad på deres vegne. Hva som skjer etterpå vet bare de. De har hele livet foran seg og jeg gleder meg til å følge dem.


Pelle fortsetter utdannelsen sin. Snart 17 år og full av nyskjerrighet på det gryende voksenliv. Han er en flott gutt, som jeg stoler masse på. Vi er i ferd med å gi han friere tøyler og må nok innrømme at det er litt skummelt. Vi vil jo det beste for barna våre, og helst skåne de for alle farene, men det er jo også viktig å høste frukter av egne erfaringer. Skal i alle fall bli spennende å følge han videre.


Mille håper jeg kan fortsette å utvikle seg som hun gjør nå. Hun er vel alltid den jeg vil bekymre meg mest for. Jeg beskytter henne for verden og verden for henne, men vet jo at det ikke er bra i lengen. Hun må også få lov å høste egne erfaringer, men som åtteåring trenger hun fortsatt å passes godt på, lille prinsessa vår. Det er godt å vite at hun har en trygg arbeidsplass å gå til hver dag, altså skolen. Vi kunne ikke vært mer fornøyd med hvordan hun har det der, og gleder oss til å følge henne videre. Samtidig skjer det andre spennende ting rundt henne, som vil forandre familien vår noe, men det må jeg få lov å komme tilbake til senere.


Pippi må vi ikke glemme. Min 3-beinte lille bestevenn har fått en stor plass i denne familien. Har veldig lyst til å forsøke å ta apellmerke med henne. Hun er supersmart og lydig til tusen og jeg tror vi begge hadde hatt godt av å “komme oss opp på hesten igjen”. Det må være lov å sikte litt høyere enn kun å være mors lille kosedott, så jeg tror vi satser på det.


Familie skal egentlig være deg nært, men er dessverre noe vi har lite av og ser veldig sjeldent. De lever sitt eget liv, og jeg må bare innse at vi må ta vare på de få stundene vi har i sammen i steden for å lengte etter det vi aldri kan få. Man kan jo alltids håpe på mer nærhet og tilstedeværelse, men jeg tror jeg skal forsøke å la det ligge. Bjørn Erik og jeg er voksne selvstendige personer som har vært flinke til å skape vår egen familie basert på egne tradisjoner. Vi vier oss til ungene våre og bør nå være så selvsikre på at de valgene vi tar er riktige og vil gagne oss alle.

Venner er vi så heldig å ha mange av og de har bare blitt viktigere og viktigere å ta vare på. De stiller opp og har blitt den familien vi ikke har rundt oss til daglig. Folk sier ofte at det er bedre med et par veldig gode venner i steden for et flertalls sånn halvgode, men det stemmer ikke hos oss. Det er tull å si at man ikke har tid til mange venner. De har kommet inn i livene våre for å bli, og jeg skal sørge for i året som kommer å dyrke dem og gi dem den oppmerksomheten de fortjener. Uten disse gode vennene, hadde livet vært fattig.

Helsen satser jeg stort på dette året! Allerede i morgen er det å piske seg selv rundt øya. Deretter blir det å oppsøke legen som opererte meg sist og se på bilder igjen av nakke og skulder. Kanskje jeg snart kan begynne med litt behandling. Nye mål skal nås, og jeg skal virkelig gjøre alt i min makt å komme skikkelig i form igjen.

Jobben må jeg dessverre søke permisjon fra et år til. Selv om jeg ikke skriver om helsen min hver uke, så skal jeg love dere at den påvirker alt som skjer. Nå er det slik at arbeidsplassen min, som jeg har vært hos i snart 16 år, ikke går så bra. Store avtaler løper ut og det er et tøft marked der ute. Jeg har vært litt overalt og kan brukes til mye, men vi får se hva som skjer. Jeg vet jeg kommer til å bli 100% frisk og vil ut å yte mitt igjen, men akkurat nå trenger leg litt mer tid. Er fortsatt fagorganisert og det er godt å vite at jeg har de i ryggen i tilfelle jeg skulle trenge litt hjelp.

Ja, det var vel en kort oppsummering av livet i dag. Jeg gleder meg til å få Bjørn Erik hjem på torsdag. Sammen skal vi gå inn i det nye året akkurat som før. Med struktur, gode rutiner og ikke minst masse kjærlighet vet jeg vi kommer til å klare å holde stø kurs. Vi har blitt et godt team, og har lært å takle det meste. For utfordringer kommer det til å bli, det vet vi. Har allerede ting på agendaen som må tas tak i og det er ikke alltid det går vår vei. Noen omveier og dumper må vi nok regne med, men satser på at vi klarer det meste i sammen.

Vil med dette ønske dere alle et riktig Godt Nytt År! Dere vet selv hva som må til for at livet skal bli så godt som dere selv vil det skal være. Stå på, og lev hver dag som om det skulle være den siste, vel ikke bruk opp alle pengene deres eller gjør noe overilt. Se dere ikke tilbake, for det er kun fremover som gjelder ♥

Klem Nina

Party-time…

Åhhh halleluja!

Ja, i går var det fest! Romjulsdisco med gode venner. Det er vel tredje gang jeg er med på denne tradisjonelle bursdagsfeiringen til Gitte, og jeg gleder meg allerede til neste år!

Det var glitter og stæsj overalt og eget puterom med helium hjerteballonger, lykkerom!

Bøllefrøa på silkerusjakt…


Bursdagsbarnet åpnet det flotte nye hjemmet sitt for 24 feststemte.


Som regel “mister” man vin glasset sitt underveis på en slik fest, men jeg fikk låne en selvlysende fake-isbit som hele tiden “ropte” på meg. 






En god fest tar dessverre slutt, men stakk innom disse fine fyrene her, og ble kjørt hjem.


Nå skal nyttårsmaten handles inn. Deretter skal snuppeline hentes på SFO. “Finværet” har nok en gang satt en stopper for utelek, så tenkte vi heller skulle se “Grinchen” og kose oss med noe godt å spise.

Skrives, smask Nina
 

 

Må få hylle kreativiteten…

God morgen!

De fleste har merket uværet denne jula, og hverken vi 2, 3 eller 4 beinte har hatt særlig lyst til å ferdes utendørs. I går bestemte jeg meg får å fatte mot å gå de femti meterne til postkassa, og for en glede som møtte meg.

Flere julekort! Har aldri noensinne fått så mange. Det er helt tydelig at den gamle tradisjonen med å sende hverandre hilsninger i jula er på vei tilbake, og jeg elsker det!


Det som er nytt, er kreativiteten. Noen bruker tydligvis mer tid på dette enn jeg gjør. Kortene er reine kunstverkene og jeg vil gjerne få vise dere noen av dem.

Jeg blir som en nyskjerrig liten unge, som pakker opp en gave!

Så flott!


Noen tar seg til og med tid til å gi oss julekort i form av tre cdér med årets egen favoritt musikk. Hvor kult er ikke det?


Det mangler ikke på humor heller!


Helt utrolig, og det beviser at folk fortsatt har tid og ikke minst lyst til å glede andre. 

Jeg skal i alle fall fortsette med å sende kort til mine venner. Det gir meg en indre ro å sitte der å lime konvolutter og gi disse menneskene litt av min tid, for det fortjener dem ♥

Skal la alt henge fremme og pryde stua vår til Bjørn Erik kommer hjem fra jobb. Han må få oppleve dette, om det så kun er for noen få dager.


I kveld skal jeg ut å svinge meg. For første gang ever har det ikke eksistert alkohol her hjemme i det hele tatt i jula, men i kveld skal det danses! Venninnen min Gitte har bursdag og har invitert til romjulsdisco. Kan ikke gå glipp av det, moro-de-lux. Gaven er klar og vi skal glitres om kapp med store parykker og slengbukser. Gleder meg noe enormt! 


Men først og fremst skal Mille og jeg fortsette vår pysj-fest. I dag skal vi ta frem spill og momse kaker. Må jo nyte disse siste fridagene til det maksimale.


Håper dere har hatt en fin jul og romjul!

Klem Nina

 

Home alone pysj party…

God kveld!

Ja, da har vi snuppene hoppa i pysjen og spiser hjemmelaga pizza som vi fikk med oss i en “doggy bag” fra en venninne i går. Åhhh som vi jentene koser oss, hjemme alene. Savner gutta våre, men vi vet å sette pris på litt alene tid også.


Dagen startet tidlig i morges når Mille ble med meg til vippe extansion dama mi. Vi hoppa over frokosten…eller rettere sagt vi rakk den ikke, men tok den igjen på “Jordbær Pikene” etterpå.


Så ble det “på sparket” besøk til venninnen min Simone og Mie-Bie. Der sneik vi til oss en kopp te og fikk kost oss med hamsteren Frida. Merkelig vesen, den derre retro-klumpen. Dere skulle hørt de lydene hun lagde, ble helt fortapt jeg.


Pakke fikk jeg også! Noen har fått med seg at jeg elsker Poul Pava, heldige meg ♥

Jeg kommer forresten ikke over at de hamstrene er så kjærlige og lager verdens deiligste koselyder. Godt de har to stykker, sånn at alle får låne.


Det er nå lommeboka skulle vært god og tykk. Salg plakatene skriker mot meg overalt. Tidligere i uka, stilte Simone opp avbilda i den stilige pysjen. Jeg var ikke sein med å få den shoppa i dag, når den var på 30% salg. Snuppeline måtte selvfølgelig også få en.

Nå blir det sofakroken og “Labyrint”, barneprogrammet som Mille elsker. 

God kveld, klem Nina

“Mama”

 

Ja, da var vi kommet til tredje juledag og årets store byttedag. Mille og jeg var ute av huset tidlig og stod klare når butikkene åpnet. Fiksa to ting for Pelle, for han dro uventa til fjells i går. Deretter ville Mille shoppe noen flere Barbie dukker til det nye huset sitt. Fikk penger til både bursdag og jul, så det var jo egentlig greit.

Gårsdagen var helt perfekt. Vi startet med sein deilig frokostlunsj mens vi så på opptak av den gamle og kjære musikalen “Med Grimm og gru” eller som den heter på russisk “Mama” eller engelsk “Rock´n Roll Wolf” fra 1976. I Norge ble den sendt for første gang på NrK i 1983. Den har ikke vært et fast innslag på TV´n hvert år, men jeg har den kjært i hjertet som et fint barndomsminne. Tror nok jeg må ha sett den på svensk TV, for husker den som ganske skummel og da må jeg jo ha sett den tidligere enn -83, ikke sant? Mille syntes også den var skummel. Oversatte hele filmen for henne, og hun satt som paralysert. 




I dag tok jeg henne i å synge sangen, er den ikke vakker? 

<a href="http://www.youtube.com/watch?v=

Senere i går kveld var vi bedt i middag hos venninnen min Kirsten, på Bru. Hun har to jevnaldrende barn som Mille elsker å være med. Tilsammen ble vi en fin gjeng på 11 stk. som koste oss ved middagsbordet helt til over midnatt. Kirsten fikk nytt Bingo-sett til jul, hun har nemlig slitt ut to spill allerede, så vi hadde juleBingo til alles store glede. Ungene fikk være Bingo-vertinner, etter å ha lært av mesterinnen selv, altså Kirsten. “Tallet er tolv, en to”. Eller som Mille foretrakk å si :”Tallet er en to, tolv”



Nå skal vi leke litt og slappe av før vi skal i nytt middagsselskap. Trengte ikke å være redd for å være aleine i jula vi, for gode venner har stilt opp hver bidige dag. 


A big happy Barbie family….

Klem Nina

 

Total ydmykelse, moooaaahhh!

 

Når du er mindre enn ei Barbie dukke, ja da må du tåle å bli litt herja med. Blir stiv som en pinne og vil helst snu rompa til, men hun er jo verdens snilleste så hun finner seg i det.

Nå er det slik at det er kun jeg som får lov til å gjøre slike sprell mot henne. Totalt forbud for Mille som hun i utgangspunktet er litt redd for. Må jo ikke bli skrekkslagen heller, lille snuppa vår ♥

Nå skal vi på julemiddag til ei venninne ute på Bru. Skal bli koselig og ikke minst godt å skifte sofa.

Klem Nina

 

 

#yorkshireterrier

Testing, testing!

 

For aller første gang, har jeg fått meg eget ull-undertøy. Overraskende julepresang fra mannen. Tror aldri jeg har kjøpt dette selv, eller fått det for den saks skyld. Har trengt det mange ganger, men har snoka i skapet til gubben, som har fått plenty gjennom jobben. Nå er det i alle fall slutt med å ha ie-logo på alt (Industri Engeri), har endelig noe eget.

Opp med stativet og på med selvutløseren på kamerat, juhuuuu! 





Blei litt varm i trøya der et øyeblikk, men det er vel ikke meningen at man skal springe frem og tilbake inne med det. Flink han mannen min i alle fall. Flott og nyttig gave, passet midt i blinket. Litt mer spennende med Kari Traa sine fine farger, så nå er det slutt på å gå med Bjørn Erik sitt. Kommer ikke til å savne å gå med gylf heller.

Klem Nina

 

#karitraa