Nina Sprell Levende

God kveld, fine dere!

Dagen i dag har bestått av å få underetasjen opp å gå igjen etter at den i det siste har vært preget av rot og oppussing. Det ene tok det andre, det ble skrubba og vaska, for det er jo så kjekt å få alt skikkelig på stell igjen, men plutselig var det ettermiddag og stallen igjen. Denne gangen måtte derimot Mille være der litt aleine, for Bjørn Erik og jeg ha besøk av hunden Hugo som snart skal komme å bo litt hos oss. 

En skikkelig gla´gutt av en Welsh Springer Spaniel har altså vært her med eierene sine, og jeg smeltet pladask for den lille storsjarmøren. Akkurat passe nyskjerrig på alt, og en gentleman uten like ovenfor lille frøken snerpe. Pippi har på ingen måte lyst å dele meg med noen, men hun ble nå litt varmere i trøya av guttebesøket etterhvert.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Ellers kom han far hjem med hele tre overraskelser i dag. Det største var nok billetter til musikalen “Billy Elliot“, som for tiden går på Sandnes Kulturhus. Det er lenge siden vi tuppene har fjonga oss opp og vært på teater, og denne klassikeren har vært et høyt ønske lenge. Godt han far fikk ut fingeren før det var for seint, for det er lang tid mellom hver gang slike go´biter dukker opp.

Den andre overraskelsen var jammen ikke dårlig den heller. En gedigen Kahler vase, kjøpt for en slikk og ingenting på Finn.no. Jeg veit det er en del av dere som har blitt nokså lei av dem allerede, men jeg er fortsatt ganske så glade i mine. Har fått alt jeg har i fra før av i gave, og da er det jammen meg morsomt å komme over et slikt røverkjøp i tillegg.

Det tredje han far hosta opp, var lys til lille-doen nede, altså til selve doen. Det er så harry kult, og jeg har ønsket meg det i en evighet. Bjørn Erik har faktisk kjøpt inn slikt tidligere i bøtter og lass, men alt var plutselig en dag gitt bort til venner og familie. Nå derimot, er det discofest på doen her hjemme også…

Jaja, bedre seint enn aldri dere, men nå tar jeg kveld. Håper livet smiler, klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Hellu, hellu!

Nå begynner det virkelig å se bra ut her hjemme. Taket er malt hvitt hele tre ganger, og det samme er taklistene. Nå gjenstår det kun et par gulvlister, men nå tar hunken og roer ting ned litt. Vi skal passe baby til helgen og hund i fra neste uke av, og da nytter det ikke å sjonglere rundt malingsspann og pensler som ligger strødd rundt overalt. Nå ryddes rotet bort for en stakket stund, “vi” tar oss en real pause.

Jeg må forresten vise dere hva jeg har fått Bjørn Erik til å gjøre med barskapet vårt. Jeg har vært lite begeistra over å hele tiden ha alle flaskene midt i fleisen, og har vel egentlig aldri skjønt hvorfor vi er nødt til å ha slikt stående framme. Tidligere kunne man altså se flaskene gjennom glassdøra, men “not anymore”. Bjørn Erik har påført hvit folie på innsiden av glasset, og har i tillegg hvitmalt sølvkanten rundt. Ble det ikke fint?

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

Jeg har også ymta frempå om vi kan fjerne vinstativet med alle årgangsvinene vi aldri kommer til å bli drikke opp, har nemlig lyst til å lage en mimrevegg med mange små hyller med bilder på i stedet, men da fikk jeg himlende øyne tilbake, uten svar. Jaja, en ting av gangen, bør kanskje ikke pushe på noe mer nå, thihiii…

Jeg er litt urutinert på oppussingsbilder, burde jo kjørt et “før” og “nå” bilde, men det glemte jeg. Jeg fant derimot et gammelt påskebilde, og som dere ser, barskapet ser litt annerledes ut i dag… 

Nei, nå tar vi  kveld, dere. Jeg skal forsøke å lokke med meg Bjørn Erik til å se enda en spennende episode av kjekkasene i serien “Peaky Blinders“. De er søren meg råe!

Love you all, Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

For en bad start på uka!

Helgen var helt herlig, med kun et par turer med Pippi, og som jeg har nevnt tidligere småputling her hjemme. Gårsdagen derimot, kan gå rett i glemmeboka. Jeg hadde et viktig møte med legen min, som Bjørn Erik skulle være med på, men hadde helt glemt at Mille også hadde reguleringstime i byen med kun en halvtimes mellomrom.

Det løste seg enkelt ved at Bjørn Erik dro med Mille, for så å haste tilbake til meg, men oppi det hele klarte jeg å rote det til igjen. For som de fleste vet, er jeg noe i overkant opptatt av å komme til avtalt tid. Det gjorde jeg, stressa og kava meg opp med alt for stive ledd som ikke var på lag, og dukka opp hos legen…en halv time før tiden. Ærre mulig?! 

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

Jeg hadde nok programmert meg inn på timen til Mille, og det i seg selv er jo ikke så ille, men jeg hadde i farta glemt å ta medisinen min, og da ble ventetiden plutselig alt for lang. Det er ganske urovekkende at jeg har kommet dit hen at jeg har blitt så dårlig og så avhengig. Så lenge jeg kan legge meg nedpå her hjemme, går det bra uten, men med en gang jeg blir sittende i samme stiling over tid, går det galt.

Legen var litt forsinka, noe som gjorde at Bjørn Erik rakk timen min, og det var godt. Nå må dere ikke misforstå, legen min er helt fantastisk, men jeg har begynt å glemme all verdens ting, og føler det derfor tryggest å være to. Jeg har det med å henge meg opp, får ikke helt frem det jeg vil, men da trår altså han fine hunken min til og avslutter setningen som om jeg skulle sagt den selv.

Det var en del viktige avgjørelser som ble tatt i går, noe som vil påvirke meg for alltid. Prosessen har vært lang og krevende, så det skal bli godt med en avslutning. Det som derimot ikke var særlig bra, var kolesterolet mitt. Det har skutt til værs igjen, ganske overraskende egentlig, siden jeg er så flink med hva jeg døtter i meg. Urovekkende, så nå blir det hyppige besøk til legen igjen. Jeg kan i utgangspunktet ikke begynne på kolesterolmedisinene, for de har bivirkninger som går rett på leddene, så jeg må få ordna det selv.

Det ble altså ingen god start på uka, men takket være hund og hest kom jeg meg i alle fall ut. På tur med Pippi og et besøk i stallen, feies de negative vibbene bort med en gang. Kroppen blir nøysommelig tatt i bruk, og jeg føler meg nyttig. Hva skulle jeg gjort uten disse fantastiske dyra?
 

Der kom minstemannen hjem fra skolen, og jeg tenkte vi skulle lage oss noe suppe før vi drar i stallen. Tirsdag er sprangtime, så hun er i strålende humør…og det smitter  ❤

Håper ukestarten har vært humpefri, klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#mammablogg #hverdag #helse

Reklame | Forskerfabrikken

God, søndagskveld, dere!

Nå har jeg akkurat skypa med eldstemannen Dennis, som tusler rundt barbeint på ei strand langt langt borte i vakre, men også noe skumle Mexico. Jeg må innrømme at jeg er litt hønemor når ungene mine er ute og reiser, særlig i land med mye kriminalitet. Den siste uka har turtelduene derimot innlosjert seg på en enorm resort, som tilbyr absolutt alt en kan tenkte seg. De trenger ikke å begi seg ut på eventyr utenfor gjerdene, og planene fremover er kun å slappe av og bli fine og brune til festen som venter dem når de kommer hjem. Tenk det da dere, Kristin er stemt frem som finalist i hele syv kategorier i Vixen Influencer Awards 2017 og for første gang er vår kjære Dennis også favoritt. Utrolig stas, og det gleder et mammahjertet. 

Over til noe helt annet, til minstemannen igjen. De fleste av dere vet at Mille er født med et kromosonavvik, en sjelden funksjonshemning som kalles Sotos Syndrom. Det gir henne en rekke utfordringer på livets vei, noe som blant annet slår ut i matteundervisningen. Hun henger med på et vis, det er sjeldent hun ikke følger undervisningen med de andre, men det stilles ikke de samme kravene til henne. Det jeg derimot har merket, som jeg nylig skrev om i et annet innlegg, er at hun plutselig vil gå ting nøyere i sømmene. Hun har egentlig aldri vært noe særlig interessert i å lære seg gangetabellen, og vi har heller ikke presset henne, men nå mener hun selv at hun skal lære seg den utenat, til punkt og prikke. 

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

Jeg vil sende en stor takk til leseren som skrev om de smarte mattearmbåndene, for selv etter bare to dagers bruk, sitter 9-gangeren som støpt. Mille ville egentlig ha på seg alle sammen samtidig, men jeg leste opp tipsene som fulgte med i pakken, og der stod det tydelig at man kun skulle gå med et om gangen. Man skulle helst begynne med det laveste tallet, altså 2-gangeren, men der stod hun på sitt. Hun ville begynne på det høyeste først, og sånn ble det. Hipp, hipp, hurra for de smarte mattearmbåndene, den smarteste investeringen jeg har gjort på lenge!

Nå skal jeg få mekka sammen en hjemmelaga pizza, for det skulle Mille også ha i bursdagen hun er i akkurat nå. Dere kan tro jeg ble glad når hun ble bedt! Jentungene blir 13 år dette året, og det er svært mange som for lengst har slutta å be alle jentene i klassen, men denne gangen ble det sånn. Helt herlig!

Klem fra Nina-mor som venter i spenning på kveldens episode av Broen

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#mammablogg #hverdag #barn

God lørdag, folkens!

Guriland så godt det er med innehelg, dere. Det raser verdens sureste vær utenfor dørene her, så jeg har kapitulert og nekter å gå ut. Det males, spilles og puttles om hverandre, og akkraut der kom bestis Tonje på besøk også. Snopedagen gjorde jeg unna i går, blæææ, så mens de andre gjerne koser seg litt ekstra i dag, må jeg finne frem salaten min igjen. Jaja, sånn er det bare, men så kommer resultatene også da…håper jeg.

I går var Pelle, Linni, Mille, Tonje, Bjørn Erik og jeg samla til taco kveld, men før det var minsten i byen med pappaen sin. Hun fikk nemlig Prebz og Dennis billetter til bursdagen sin i november, og skulle endelig innkasseres gaven. Dette er duoen sin avslutningsturne´ til Mille sin store skuffelse, men selve showet fikk henne nå i alle fall på mye bedre tanker. Jeg var litt usikker på om papsen ville like det her like mye som henne, men de kom nå hjem her humrende begge to.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Jeg aner ikke hvor mange timer Mille har brukt på YouTube videoene til disse gutta, hvor mange ganger jeg har funnet henne hikstende av latter til ablegøyene deres, og for en gangs skyld forsto pappaen henne. De appellerer stort til de unge, de leker og har det gøy hver bidige dag, og jeg er overbevist om at de faktisk har beriket hverdagen til Mille.

Dennis Vareide skrev til eldstemannen vår Dennis i går, så klart til ellevill jubel fra Mille.

Nå blir det nachos på gjengen min og salat på meg, og så skal vi sette oss godt til rette å se “The Hungry Games: Cathing Fire”. Det er tolv års grense og Mille fikk se den første filmen i serien i går, så nå kjører vi på med neste. Bjørn Erik og jeg har selvfølgelig sett de før, for vi ser jo alt, men det er så lenge siden, så det er helt innafor å se dem igjen.

Ønsker dere alle en fabelaktig lørdag!

Klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#mammablogg #hverdag #prebzogdennis #barn

-reklame/sponset produkt-

Helg jo!

I skrivende stund ligger bestis Tonje, mellomstemannen Pelle og jeg i sofaen og ser serier mens Mille og Bjørn Erik er i konserthuset og opplever idolene Prebz og Dennis. Vi har en avslappende helg i vente, vel, vi er selvsagt ikke helt ferdig med å male taket, men utover det så skal vi gjøre niks nada.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Men hallo dere, se hva som kom i posten fra Coolstuff i dag! Enhjørningstøfler med uttagbare varmeposer i. Etter kun 90 sekunder i mikroen holder de føttene mine varme i hele 1,5 time, og det jo er helt magiskt. De fleste av dere har sikkert fått med seg at jeg sliter skikkelig for tiden, for jeg fryser jo konstant. Det følger dessverre med det å ha fibromyalgi, men føttene er det nå i alle fall litt håp for. Jeg tror sannelig de må få være med meg til sengs også, for makan til effekt skal man leite lenge etter. I´m in heaven, with my new lovely unicorns ❤

Der kom minien og hunken min hjem igjen, og Linni er også på plass. Bestis har laget taco, så nå blir det kosemoseoverdose.

Go helg, fininger! Klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Hei igjen, dere!

I dag startet dagen med et brak. Mobilen var gått tom for strøm i løpet av natta og dermed ringte ikke vekkerklokka. Jeg nevnte for Bjørn Erik når vi la oss at han var nødt å stille alarmen på den vanlige klokka på nytt etter at han var blitt vekt, men det hadde visstnok gått i glemmeboka. Instinktet slo derimot inn, jeg våknet av meg selv dog en halvtime seinere enn planlagt, men jeg skippa dusjinga og henta derfor inn den tapte tiden.

Jeg hadde egentlig gleda meg litt til denne dagen, for vi hadde time hos barnelegen på sykehuset. Vi skulle endelig få en indikasjon på om hormonpillene Mille bruker, virker eller ikke. Vel, vi foreldre vet jo at effekten satte inn nesten umiddelbart etter at hun begynte å bruke dem, men jeg hadde allikevel sett frem til å få det dokumentert.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Før sykehusbesøket tok vi en liten avstikker opp på legekontoret her, for Mille begynte å få vondt i halsen i går og i dag var hun mye verre. Vi er heldige og kan få tatt blodprøve av henne uten timeavtale, så dette var unnagjort på nullkommaniks. Da vi derimot hastet videre for å plukke opp Bjørn Erik for så å dra videre til sykehuset, ble vi ringt opp og fikk fortalt at legen var syk. Jaja, det var jo synd, men det er jo sånt som skjer. Derfor satte vi på bremsen, roet ned stressnivået og dro rett hjem så Mille kunne krype opp i senga igjen. Jeg har et lite håp om at hun klarer å gjennomføre ridetimen i dag allikevel, særlig med tanke på at forvertene skal ha Sol i helgen.

I kveld skulle vi egentlig hatt besøk av den første hunden vi snart skal passe på, men underetasjen ser fortsatt ut som en slagmark. Bjørn Erik har kun et malestrøk igjen på taket, men det er søren meg et tidskrevende prosjekt. I tillegg må jo listene også tas, så derfor fikk jeg utsatt besøket. Jeg kan ikke la hundene våre møtes sånn her og ikke er det noe særlig koselig heller.

Håper dagen er god mot dere, klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#mammablogg #hverdag #helse #katt

Heihei, fininger!

Ja, i dag har jeg altså vært å tatt mammografi. Jeg håpte på en snart innkalling, siden jeg vet man blir tilbudt undersøkelsen det året man fyller femti, og jammen dukket brevet opp allerede den første uka i år. Det er allikevel ikke første gang for meg. Vi har nemlig brystkreft i familien, med dødelig utgang, så jeg har tidligere også gått å fått gjort dette privat. Statistikken er nemlig klinkende klar, brystkreft rammer oss kvinner hardt og jeg håper av hele mitt hjertet det går bra for meg denne gangen også.

Det flotte med å bo i Norge, er at vi kvinner mellom 50 og 69 år automatisk får tilbudet om å ta mammografi hvert andre år. Skulle derfor noen av dere i denne alderen av en eller annen grunn ikke ha blitt innkalt, så vær grei å ta kontakt med fastlegene din asap. Fastlegen din er nemlig bindeleddet mellom deg og sykehuset, så ikke nøl et sekund om å få dette i orden. For som jeg skriver over, statistikken lyver ikke, vi er dessverre veldig utsatt.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Av 1000 undersøkte kvinner i alderen 50 til 69 år, påvises brystkreft hos hele seks stykker. Bare i 2016 døde hele 591 mennesker her til lands av sykdommen, og det er stygge tall, dere. Jeg har selv bekjente som akkurat er ferdig med cellegiften og som holder på med strålebehandlingen, og jeg unner ingen den julen de hadde nå. Usikkerheten er uutholdelig og redselen stor for fremtiden, så man må gjøre alt man kan for å ikke komme i denne situasjonen.

Så nå må jeg altså smøre meg med litt tålmodighet i en 2-4 ukers periode, vente på svar. Jeg fikk derimot beskjed om at det var normalt første gangen man ble innlemmet i denne mammografiordningen, at man gjerne måtte komme tilbake å ta nye bilder. Jeg skulle på ingen måte få fletta av den grunn…

Hele undersøkelsen, inkludert spørsmålene på forhånd tok snaue 20 minutter. Det hele kostet 245,- og var verdt hver bidige krone. Bjørn Erik var ikke helt sikker på om jeg burde poste disse bildene, men hallo, pupp er pupp, paddeflat eller ikke.

God middag, klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#mammablogg #hverdag #helse 

God kveld, godtfolk!

Snuppeline og jeg kom inn dørene her for en drøy time siden, og da var det mer eller mindre sengetid for minsten etter en varm lang dusj og kveldsmat. Jeg er så glad for at Mille ikke er påtvunget lekser, at hun kan prioritere trivsel og velvære fremfor hodebry etter endt skoledag, men til tider overrasker hun oss stort, sånn som hun gjør i disse dager.

Vi som foreldre var ganske raske med å ønske leksefri hverdag for Mille, selv om vi for seks år siden valgte å søke henne inn på en helt normal skole. Vel, Lunde skole er en forsterka skole, det vil si at det gjerne går et par elever i hver klasse med tilrettelagt undervisning, men jeg tror egentlig ikke de andre elvene merker noe særlig til det. Klassen er utrusta med ekstra lærer/assistent, og spør du meg så ganger dette også de “normale” elevene. Men, tilbake til det med leksefri skolegang for Mille. Vi var altså så heldige å få komme på Frambu, kompetansesenteret for sjeldne syndromer, under det første skoleåret til Mille. Vi var der under opplæring en hel uke, og to lærere samt SFO ansvalig på skolen, var også til stede. De fikk i sammen med oss se og høre om utfordringene vi hadde i vente, og da var vi jammen meg ikke seine med å få igjennom leksefri skoledag med lærernes velsignelse. For disse unike fine barna bruker så utrolig mye energi på å komme seg gjennom en hel dag med alle dens inntrykk, og kommer stort sett hjem etterpå nokså slitne. Det fikk vi raskt erfare, så det var ikke snakk om å bruke ettermiddagene eller kveldene på å krangle seg gjennom utallige skolebøker.

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

Mille har altså ikke lekser, men vi er alle enige om at hun må lese litt hver dag og hun kan selvsagt prøve seg på leksene de andre har hvis hun føler for det. I tillegg elsker hun å jobbe på PCén, for hun har en livlig fantasi for fortellinger og elsker å stå foran klassen å fremføre dem. Det går litt i rykk og napp når det kommer til hva hun gjennomfører, og helt ærlig, vi presser henne ikke noe særlig heller. Det vi derimot merker, er at hun har en egen higen etter å lære, komme seg videre selv. Vi har på en måte ingen hastverk, og skrinlegger ofte en del ting underveis, men så melder hun seg plutselig på og er ultraklar på å gå ny lære skikkelig etter sømmene. Hun har f.eks ofte gitt opp visse ting i matematikken, det blir for vanskelig. Nå derimot har hun fått en intens lyst på å pugge gangetabellen. Hun mener selv at hun skal klare den 100% og gir seg altså ikke. Hun sier hun “eier” tallene, og det betyr rett og slett at hun pugger dem så mye at de sitter, og da er tallet hennes. Så dere kan jo gjette hva vi bruker bilturen til og fra stallen på for tiden. Ohhh yes, gangetabellen. Jeg har printet ut en og en av dem, og taper de i tur og orden på dashbordet. Gledeshylene kan høres før vi kommer av brua her, for da sitte den godt som ei regle allerede, og jeg må innrømme at jeg har hatt godt av denne oppfriskningen selv…

I dag har Bjørn Erik vært en tur i Oslo igjen, faktisk på Stortinget og hørt på foredrag om “Sosial dumping i Norden”. Jeg tenker jeg får bruke litt tid på å høre på hvordan det fortonte seg, før vi kryper til sengs.

Skrives mer i morgen, klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#mammablogg #hverdag #barn

God søndagskveld, dere!

Denne helgen har vi mer eller mindre tilbragt hjemme. Mille har vært hos Hege, og en venninne av henne har hatt Sol. Vi hadde derfor egentlig muligheten til å finne på noe sprell, men valgte heller å prioritere maling av tak. Det må tas hele tre ganger, og er derfor den megajobben.

Innimellom slaga har vi selvsagt kost oss, for det har jo tross alt vært snopelørdag. I tillegg har vi også brukt litt tid på å booke diverse eventer på vår kommende Las Vegas tur. Vi har som sagt vært der før, med Mille og Pelle når de var seks og elleve år, med denne gangen kommer mamma fra Oslo og er barnevakt i påsken så vi turtelduene kan ta en langtur helt på egenhånd.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Helikoptertur til Grand Canyon står ikke på agendaen, for det eventyret har vi opplevd før. Jeg ble helt klikkolini på fredag, når jeg ikke fant bildene fra turen, men etter mye om og men ble de endelig funnet på en eldgammel PC som har vært død i en evighet. Jeg var i overkant glad i å ta bilder den gangen også, men var ganske så urutinert. Kappa hoder og bein og tok en hel haug loddrett, som ikke egner seg i blogginnlegg, men gode minner skaper de allikevel, for det var jo en opplevelse for oss alle uten sidestykke.

Jeg husker jeg grugleda meg skikkelig, for jeg hadde aldri vært i et helikopter før. Bjørn Erik som tok dette til og fra jobb hver gang var roligheten sjøl, mens jeg var skjelven til tusen. Vi ble plukket opp på hotellet, og kjørt til en base et godt unna selve Las Vegas by. Der ble vi grundig opplært i diverse sikkerhet og ble pålagt å ha på oss en såkalt rumpetaske med redningsvest i. Skulle uhellet være ute, ville piloten helst nødlandet i elven, så derfor var dette helt nødvendig. Djiiisus, dere kan jo gjette hva som gikk gjennom hodet mitt da. Krasj i Coloradoelven så klart, og det var neimen ikke et vakkert syn.

Nervene var i helspenn, i hvert fall de ti første minuttene, men etterhvert ble også jeg oppslukt av alt som ble fortalt oss. En tror kanskje helikopterturen var kjedelig siden terrenget er nokså ensformig før man når fjellene, men historiene piloten fortalte var mange og utrolig interessante. Fra heroiske indianerfortellinger til galskapen og fasinasjonen av alle atomspregningene som foregikk helt frem til 1992. Tenk det da dere, soppskyen fra alle sprengningene ble en av de aller største turistattraksjonene i Nevada. Gått de tok til fornuften og slutta med det der, vel det er i alle fall lov å håpe…

Åhhh, så avslappa jeg ble over å få utlevert redningsvest…NOT!

Hoover Dam 

Fyyy, ser jeg var dårlig til å bruke solfaktor!

Spent snuppeline.

Min egen Tom Cruise.

Vi måtte stoppe for å fylle drivstoff.

2 milliarder år med geologisk historie.

Ikke så veldig spent Pelle, han sovna underveis.

Målet for dagen og til info betales det en avgift til indianerne for hver landing.

Utrolig godt med skygge.

Magiskt!

Mille var opptatt med å ta sine egne bilder.

Mon tro om det er en ørn?

Let´s go home, back to Las Vegas!

1600m fra topp til bunn

Vi skal som sagt neppe tilbake hit mer, men er så absolutt verdt turen hvis muligheten dukker opp. På vår kommende tur er vi nok mer opptatt av hva som skjer nattestid, eller kveldstid mener jeg vel egentlig. Jeg trenger ikke å skryte på meg at vi har blitt nattranglere, det orker jeg ikke, men nå som vi kan gjøre akkurat hva vi vil, blir det nok en del sene kvelder.

Har dere hatt en fin kveld? Er dere klare for kjendis farmen? Bjørn Erik ser ikke det, så det ser Mille og jeg på opptak en annen dag, men en episode av Netflix sin serie Peaky Blinders blir det nok, tenker jeg.

Klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#mammablogg #hverdag #foto #barn #reise #amerika #grandcanyon