Dette er jo midt i blinken for vår lille solstråle, og vi er så takknemlige! Nå er det nedtellinge…bare fire dager igjen, mamma! Kjolevalget er allerede tatt og jeg gleder meg til å se henne sammen med alle de andre barna.
Tror de fleste i landet fikk med seg Ylva´s siste kamp. Vi fulgte den lille famililien i alle år og var sønderknuste den triste dagen i november, les HER. Nå skal vi få æren av å lære denne stiftelsen nærmere å kjenne. Mille har selv tilbragt uker på sykehus, skal snart inn igjen, så hun er nok ei blant mange barn som gleder seg til denne dagen.
Gårsdagen var akkurat sånn som en ekstra god dag skal være. Beinhard jobbing hele dagen, masse unnagjort og bonuspremie til slutt ved å ha hele familien samlet til sein middag. Det er nemlig ikke en selvfølge her i huset å få alle hjem til bords. Noen har ettermiddagsjobb, andre nattjobb og så er det den treninga. Det er alltid noen som som er på vei ut dørene her, som hiver i seg noe restemat før vi andre får satt oss, eller en som skal på jobb og spiser noe på veien. Men i går var det altså tid for kvalitetstid til tusen.
Tirsdager er egentlig fast “trash”-TV kveld for bestisen Tonje og meg, så hun var selvsagt også til stede. Fineste svigerdatteremne, Kristin, var også på besøk, hun er hos Dennis hele denne uken. Vi ble derfor en fin gjeng sånn på sparket.
Bestis Tonje fikk dansa en runde med saksa og klipt meg bittebittelitt også. “Klipp meg sånn at det ikke synes!”
Etter at turtelduene hadde dratt hjem til seg, var det på tide å snurre film. De som kjenner Bjørn Erik vet at han ikke kan fordra skrekkfilmer, men i går fikk vi overtalt han. Herrejemeni så moro å se film med han og Tonje. De skreik om kapp, og Pelle og jeg var nesten mer opptatt av å følge med på dem enn å se på filmen.
Når sant skal sies så er “The Conjuring” kanskje en film enn bør unngå å se hvis man er skvetten og fæler fort. Den bør heller ikke sees aleine! Både Tonje og jeg ser sånt med skrekkblandet fryd, for det er jo litt deilig å bli røska litt i, Bjørn Erik derimot kan ikke fordra det. Han ble så redd og sint av denne filmen her, så dere kan tro han stappa beina gått under dyna i natt, thihiiiii.
Dagen er i gang og vi skal snart i møte. Dere er nok også godt i gang med deres dag, og jeg håper den blir produktiv og fin.
Dette er de aller travleste dagene i året for oss som har barn med spesielle behov. Da må det nemlig skaffes nye henvisninger for en rekke ting Mille er involvert i, alt må fornyes. Man har også ofte lyst til å starte det nye året med å fullføre ting man ikke fikk til i fjor, så nå det er bånn gass.
Bjørn Erik er bare hjemme i en uke før han reiser offshore igjen, og jeg må innrømme at det er deilig å være to om dette. Visste dere at søknader med mannens underskrift ofte blir tatt mer seriøst enn om vi damer skriver under?! Helt sprøtt og nesten ikke til å tro, men dette lærte vi altså på Frambu, senteret for sjeldne funksjonshemninger.
Agendaen er lang, så i tre dager nå jobber vi med “to do” lister i timesvis. I går var vi på besøk hos Ortopediteknikk. En av våre favorittplasser, for her tar de virkelig godt vare på oss. Jeg husker hvor skeptisk Mille var som liten når hun måtte hit flere ganger i året, men nå er det bare moro. Nå assisterer hun og babler høl i hue på de som jobber der. Tar litt mye plass, men her er det helt ok, for her får hun virkelig lov til å være seg selv.
Disse føttene gir den lille prinsessa vår en haug av problemer. Hun er så plattfot at knærne gnisser hvis hun ikke går med spesialsåler i skoene. I tillegg går hun med skinner i sandaler på skolen inne. Det jeg som mamma derimot kanskje synes er verst, er de inngrodde tåneglene som stadig må opereres. Hun skal inn igjen nå for fjerde gang for å forsøke å fikse dem, men klager hun? Nei, aldri!
Det er så spennende å bli gipsa! Det er ikke en ting hun ikke får med seg, den lille kontrollfriken vår.
Mille fikk selv dra ut slangen som lå inni her. Luftrommet den etterlater seg gjør det enklere å klippe gipsen uten at det gjør vondt. Disse avstøpningene skal etterhvert bli stødige skinner med dalmatinmønster på.
Siden Mille fortsatt vokser i rekordfart, trenger hun også oftere nye spesialsåler, to ganger i året. Dette er også moro, det kiler nemlig deilig mellom tærne.
Blir så bra atte! 8 år og 39 i sko, men det er helt greit. På Ortopediteknikk følger de med på moten, og Mille har mange sko å velge mellom. Hun får omlag 7-8 par i året, og det er like kjekt hver bidige gang vi er der. Årets første sko ble finsko. For på søndag skal Mille på fest. En veldig spesiell fest som jeg skal komme tilbake til senere.
Enda en ting vi kan hake av på “to do” lista vår. I morgen skal vi til en sosionom på Østerlide. Østerlide er et barnehabiliteringssenter her i Stavanger. De følger opp Mille parallelt med sykehuset. Her har de all slags mulig folk som kan hjelpe oss, og i morgen skal vi altså få råd om en søknad vi holder på med. Gleder meg til å få dette ut av verden, for det er ganske byråkratisk og vanskelig å forstå.
I kveld derimot skal vi bare kose oss. Kristin og Dennis kommer på middag. Da lurer jeg på om jeg skal snike til meg noen bilder av turtelduene, men stakkars Dennis, han begynner å bli temmelig lei av kameraene som hele tiden taes fram. Vi får se, jeg er ganske så flink til å smiske med han.
Uff, det er ikke ofte jeg syter og klager på sosiale medier, for jeg kan nemlig ikke fordra når andre gjør det, så da for gårsdagens “hjertesukk” på Facebook bli et unntak. Jeg kan nemlig ikke fordra unormal oppførsel på folk som drikker for mye. Jeg har nulltoleranse, dermed basta!
Jeg elsker selv å være sosial og flyte litt på en snurr hvis jeg er i godt lag, men tror det er sjeldent folk opplever meg ubehagelig berusa. Regel nummer EN er også å ALDRI utsette barna mine for det. De skal aldri måtte sjemmes over meg eller bli påprakka fyllepreik fra andre. Ikke en gang bikkja mi skal få oppleve det!
Uten å gå nærmere inn på hva som skjedde, vil jeg bare få si at natt til i går og gårsdagens minner er noe jeg helst bare vil viske vekk. Ingen skade skjedd, men det tok meg med på en berg og dalbane av følelser som jeg så absolutt ikke fortjente.
Alkohol for meg, skal nytes med gode venner. Jeg åpner meg aldri en flaske vin, for kun å kose meg i eget selskap. Jeg trenger heller ikke å være på by´n til det stenger eller være siste gjest som går fra en fest, for det kommer jo alltid en dag derpå også. Jeg vet at mange rundt meg ikke tenker som meg. Godt å vite at jeg faktisk kan bestemme selv hvordan jeg vil ha det. Jeg har mine intimgrenser som folk ikke bør tukle med, og berusa folk er det verste jeg veit.
Skikkelig dårlig ukestart på bloggen det her, men livet er ikke alltid en dans på roser, det vet alle. Har masse på agendaen i dag, så det er bare å få hjulene i sving. Håper i alle fall dere har ladet batteriene i helgen og får en fin dag!
Klem fra Nina, som lover å få opp humøret i løpet av dagen
Har dere en fin søndag? Klar for en ny uke i morgen?
Jeg skulle egentlig fjernet julepynten i dag, men vi får se. Føler for å gjøre helt andre ting, merker jeg.
Husker dere innlegget om Dentasy Tannbleking som jeg hadde for et par dager siden, les her? Fikk akkurat en mail om at de gjeldene tilbudene på produktene utgår i ettermiddag. Det er litt penger å spare hvis dere i tillegg bruker min rabattkode på 10% ninasprelllevende. Dere lesere får altså 10% på allerede gjeldene tilbud ut ettermiddagen, ikke verst?
Et blogginnlegg helt utenom det vanlige, men av og til blir det bare sånn.
I dag startet dagen seint, for jeg hadde besøk til kl. tre i natt, og var heldig å få sove lenge nå som Bjørn Erik er hjemme. Seinere tok vi med familien til byen og lot de få shoppe for gavekortene de fikk til jul. Ble jo reine juleaften igjen, så nå er poden ute med nye klær fra topp til tå og Mille i gang med noe spillegreier på rommet sitt. I tillegg fikk Mille den gledelige nyheten om at noen hadde funnet spillemaskinen hennes på en hytte vi leide før jul. Var litt lei seg når hun fikk DS spill i gave til jul, men ikke fant selve DSén. Flott at det fortsatt finnes ærlige mennesker der ute. Bare å fortsette å merke alt Mille har. Både med klistemerker og stempel.
Men sjekk ut hva jeg fikk meg før jul. Jeg er jo dama som elsker å ha kontroll på alt, struktur på hverdagen betyr mye for meg. Bjørn Erik og jeg samkjører telefonene våre, inviterer hverandre via kalenderen og forsøker å planlegge dagene i sammen. Har lenge savnet en mer oversiktlig måte, og da fant jeg ut at det å gå tilbake til den gode gamle almanakket var tingen. Søkte på nettet og fant ut at DETTE var tingen for meg.
Gleden var stor når den endelig kom i posten. Personlig almanakk, skreddersydd for meg. Er den ikke fin?
Du kan selv velge hvordan den skal se ut. Med bilder, farger og ikke minst viktige rubrikker.
Digger den, og gleder meg til å fylle den opp. Nå bli det kontroll til tusen! Elsker den lille motiverende treningsrubrikken, åhhh dette skal bli bra. Har til og med valgt å ha en liten handleliste på høyre side. Ingen unnskyldning for å glemme noe nå.
Tipp topp, tommel opp!
Nå blir det TV 2 og premieren på “Klippkompaniet”. For et herlig knippe mennesker.
Er jeg forfengelig? Tja, noen ting er jeg vel litt i overkant opptatt av. Er livredd for tennene mine som i utgangspunktet ble konstantert syreskada for mange år siden. Rette og pene er de så absolutt ikke, men sånn passe hvite, ja det må jeg innrømme de er. Selvfølgelig har jeg juksa litt underveis, og hvordan vil jeg gjerne få dele med dere her.
Jeg røyker ikke eller drikker kaffe, men unner meg en kopp te til daglig. Da sier det seg selv at tennene etterhvert mister sin glans. For å unngå misnøyen rundt det, utfører jeg Dentasy tannbleking hjemme som kun tar 20 min. Har gjort det fire ganger siden september. Skulle selvfølgelig ha tatt før bildet den gangen, men det gjorde jeg dessverre ikke. Kanskje ikke så enkelt å se forskjellen på før og etter bildet her, men kan love dere at jeg hver gang har oppnådd ønsket resultat.
Mye morsommere å påføre seg den knallrøde Dior leppestiften nå…
Jeg har kun gjort dette en gang de gangene jeg har prøvd det, men for å oppnå ønsket resultat kan du gjerne gjenta det flere ganger.
Dentasy startpakken innholder alt du trenger og kan bestilles her. Bruk rabattkode ninasprelllevende og de gir deg 10% frem til 31.01!
Jeg sørger alltid for å pusse tenne godt og bruker tanntråd før jeg går i gang. Unngår å spise de første timene etterpå og forsøker å styre unna fargerik mat og drikke med en gang. Har aldri hatt bivirkninger og kan derfor anbefale dette på det sterkeste.
Ja, her har vi akkurat innviet husets nye kjæledyr! Mille fikk eget akvarium til jul, og tror nok hun skal klare å ta vare på disse. Det er nemlig plastikkfisker som går på batteri. Svømmer rundt og rundt, setter seg fast men kommer seg løs igjen. Meget fasinerende synes snuppa vår.
Skal bare rydde unna litt julestasj på rommet hennes, så skal hun få skue de fra senga si.
Nå skal vi på møte med Østerlide Barnerehabilitering. Trenger hjelp til en søknad, og håper de kan gi oss noen gode råd på veien.
Ja, da var ungene sendt til skolen og selv er jeg snart på vei til heliporten for å hente min kjære.
Akkurat nå så sitter jeg og tenker tilbake på en annerledes, men veldig rolig og koselig jul samt nyttårsfeiring. Apropos nyttårsfeiring. Har dere hørt om “American Girl”? Alle småpikers dukkedrøm i Amerika? Andre juledag kom jeg plutselig på at vi har en kjole jeg har lagt til side, til Mille. Det er en sånn kjole som er så fin så fin, at du ikke helt vet når du skal bruke den. Egentlig helt idiotisk, for hun vokser jo så fort at den burde jo vært brukt så ofte som mulig.
Kjolen ble altså kjøpt inn den sommeren vi var i Florida, Miami. For mange herrens år siden, så jeg nemlig et meget spesielt dukkeinnslag i et eller annet reiseprogram. Noe av det mest populære du kunne gi datteren din var altså et besøk i en av disse butikkene som selger disse dukkene. Det er en eventyrverden uten like, et paradis for jenter som elsker dukker. Du kan nemlig velge en dukke som ligner på deg, få den frisert som deg, gi den hull i ørene og deretter kan du altså få reservert bord i kaféen hvor dukken får egen stol og blir behandlet akkurat som deg, som et lite menneske.
Pjuk, sier kanskje mange nå, for en klisje. Men dere skulle sett vår lille prinsesse når hun entret dørene der. Hun og jeg hang der en hel dag alene, hvor vi bare koste oss og hun fikk gå bananas med alle sparepengene sine. For dette dere, for oss som kommer så langveis fra, er “once in a liftime” opplevelse.
Uansett, kjolen hadde jeg nesten glemt. For det har seg nemlig slik at man kan kjøpe klær helt opp til 20 år, som matcher dukkens klær. Helt ubegripelig at jenter/små damer helt opp i den alderen synes dette er stas, men det er det faktisk. Vi kjøpte størrelse 16 år, selv om snuppa vår kun er 8 år. Godt å ha noe å vokse i, særlig når det er så vakkert som det her.
Jeg tok nesten 3000 bilder denne sommeren, og selvfølgelig ble det noen i fra American Girl butikken også.
Det var mange å velge mellom, og Mille fant fort en som lignet henne.
Vi var raske med å plukke ut like t-skjorter til dem begge og selvsagt måtte dukken ha briller!
Ikke rart ungene synes dette er morsomt. Jeg ble også imponert og skulle nesten ønske jeg var en unge igjen.
Med sekken full av stæsj, og lommeboka mye tynnere, dro vi for å treffe gutta igjen. Vi hadde ikke reservert bord i kaffeen, og det må man hvis man har lyst til å oppleve skikkelig te-kalas med en hang av små piker med flotte dukker. Dette er så populært i statene at folk reserverer bord ukesvis i forveien. Mange feirer bursdagen sin der. Kommer stivpynta, med lik oppdressa dukke under armen. Kjempesøtt, men helt fjernt egentlig for oss som kommer fra lille Norge.
Vi fikk oss heller bord på Fridays, 20 menter borti gata. Hun skjønte vel egentlig ikke helt hva hun gikk glipp av og det var nok like greit.
Vi har nå uansett vært heldige å få oppleve dette. Mange småpikers store drøm.
Nå må jeg løpe! Gleder meg til å få en stooooor klem av Bjørn Erlik, det har jeg savna!
Tenkte først jeg skulle utsette det til i morgen, MEN hvem pokker er det jeg prøver å lure da? Bare meg sjøl og det blir for dumt. Vekta viser opp 5 kg på tre måneder, så da er det bare å legge seg i selen igjen. Kan selvfølgelig skylde på stillesitting etter nakkeoperasjonen og desember som har vært et stort langt etegilde, men nå er det SLUTT! Nå er det å spise litt av alt, IKKE slanking, og å bevege seg 3-4 ganger i uken.
Nå skal de siste kg av, for herrejemeni jeg har så himla mye å se frem til, mye å glede meg over. Innen mai skal jeg ha opplevd fornøyelsesturer til England, Skottland og ikke minst København. Formen må bygges opp nå, og jeg er gira som bare det!
Det var bare å tørke støv av treningsskoa. Jeg var faktisk varm i toppen før jeg hadde begynt på turen. Av med vanlig tøy, på med treningstøy, ekstra varmt tøy, finne frem headset og litt ny musikk. Samtidig var lille propell Pippi hoppende glad rundt beina på meg. Første langtur på henne også etter amputasjonen.
Kunne ikke vært heldigere med været. Bare å ta frem solbrillene, for en knallstart! Må jo nevne at denne dama her er livredd for å pådra seg solskader, og siden jeg omtrent ikke har vært utendørs på månedvis var det på med faktor 30. Gal kjerring, ja det er meg det, men man kan aldri være for forsiktig med huden.
Var så spent på hvor lenge lille Pippi ville holde ut i dag. Tempoet er høyt og det er mange måneder siden hun har fått være med på en så lang tur.
Hadde for sikkerhetens skyld med meg skulderveska hennes. Har aldri brukt den, men i dag trengte jeg den to ganger. Hun ble hengende etter og jeg hadde ikke lyst til å sette ned tempoet, så da fikk hun seg en hvil. Kjempeflaut egentlig å trene og ha med bikkje i veske, folk aner jo ikke at hun er i dårlig form og må venne seg til sine tre bein, men drit i, det viktigste er at vi begge er i gang igjen!
Vi er to fornøyde jenter her hjemme nå! Tok oss en velfortjent dusj etter en flott tur rundt Hundvåg, øya vår. We are back on track!
