Endelig er de mine! Fikk en fantastisk mail her forlenden, fra ei som hadde kommet over Hot Lava sandalene som jeg etterlyste i sommer. Kun et par igjen, som bare ventet på å bli mine. Til – 40% til og med, nesten gratis det!
Da jeg var en snartur innom Oslo i sommer dro jeg til den eneste forhandleren av Hot Lava sandalane som jeg visste om, og jeg husker jeg var i ekstase den dagen. Lykken ble kortvarig når damen i butikken mente de sandalene jeg ønsket meg var et alt for ungt valg for oss “voksne” damer, så hun hadde ikke villet ta dem inn i butikken. WHAT?! Ble litt tatt på senga der og da, for pokker heller, jeg var da ikke for gammal til å ønske meg knall rosa sandaler?! Måtte ta til takke med noen andre Hot Lava sandaler, men det ble liksom ikke helt det samme.
Tusen takk til årvåken leser som tipset meg om at nettsiden “Fantastiske Du” hadde et par igjen, og i min størrelse til og med, for en lykke! Nå gleder jeg meg til sommeren 2015, allerede…
Jeg håper virkelig Hot Lava for fotfeste i Norge etterhvert. Sommerklærne er helt nydelige, friske og fargerike…
Da er han far på vei hjem med kinamat. Foreldremøte i kveld, og det skal bli deilig å slippe å stå over grytene.
Dagen i går ble sovet bort, men føler nakken er mer på lag i dag. Så da satser jeg positivt på å ta igjen det tapte. Fikk ikke med meg at det var reine sommerdagen i går, men det ser ut som om vi er like heldige i dag, så snart skal Pippiluska og jeg rusle oss en tur.
Guriland som jeg setter pris på disse gode late morningene. Helt stille i huset, kun Pippi, meg og te-koppen. I tillegg har jeg kjøpt meg nytt KK, kjerringbladet Bjørn Erik kaller for “Kuler og Krutt”, og når favorittdamene mine Else, Sigrid og Henriette pryder forsiden, ja da kan dere tro hu mor koser seg.
Føler meg som den multitaskeren, for i løpet av dette lille innlegget her, har jeg tatt kontakt med fysioterapeuten og legen min, samtidig som jeg har fått med meg opptaket av 71 grader Nord. Jeg må si at høsten er en av favoritt årstidene mine, for da er det mye bra på TV. Og ja, jeg innrømmer at jeg er en skikkelig TV-slave!
Vel, nå har jeg faktisk vært ute og gått den turen jeg snakket om også. Nå skal koffertene hentes ned fra loftet, for nå skal jeg så smått begynne å pakke. Ny kjærestetur på gang i helgen ♥ Vel, det blir ikke bare suss og klem, for denne gangen skal vi i stort familieselskap også. Lille, eller store blir det vel, Eva-Helen skal konfirmeres på søndag, og jeg gleder meg altså noe enormt til å treffe den fine lille familien min igjen. Oslo, here we come ♥
Dere kan tro jeg har sendt avgårde ei blid jente på skolen i dag. Vel, nå må det jo nevnes at Mille stort sett er glad hver eneste gang hun går ut dørene her, men i dag svevde hun nærmest. For i går fikk vi endelig møte islandshesten Vilja. Hun skal vi stelle og ri hver tirsdag på kurs og også ha på fôr annen hver helg. Første møte var magisk. Fikk fantastisk hjelp av ei supersnill stalljente, og Vilja var så samarbeidsvillig. Lot Mille stelle og sale henne uten noen problemer, så dette tror jeg kommer til å bli et flott vennskap fremover.
Jeg var jo selvfølgelig litt spent på hvordan første ordentlige ridetime skulle bli, men jeg hadde ikke trengt å uroe meg. Hver bidige gang de kom i min retning, kom det fra Mille-mor: “Ser du mamma, det går så fint atte”. Hun hadde helt rett, det gikk så bra! Helle, som driver rideskolen, kom og hentet meg inni kafeen på slutten, så jeg fikk med meg at jentungen min travet rundt og rundt uten problemer. Hun satt godt planta nedi salen, selv om det var aller første gang på egenhånd.
Jeg er altså så stolt av jentungen min, og jeg er overbevist om at dette er riktig aktivitet for henne fremover. Hun klagde ikke en eneste gang, og tok til seg all ny lærdom med stor entusiasme. Vi har i tillegg blitt mottatt med stor forståelse om at Mille trenger litt ekstra god tid med å få med seg alt på sin vei. På Leikvoll er det helt ok å være litt annerledes, her er det godt å være ♥
Åhhh, i dag er jeg trøtt i trynet. Sitter og henger med nebbet nå, etter å ha sendt mann på kontoret og unger på skolen. Kan ikke finne senga igjen fordi jeg skal til fysion, men regner med at jeg kan hente meg inn igjen litt seinere i dag. For dagen i dag blir spennende. Stakkars de voksne rundt snuppa vår de neste timene, for hun har nedtelling. Nedtelling til sin aller første ordentlige ridetime klokken fire. I tillegg blir det jo hennes første møte med Vilja, hesten vi skal ha på for, så dere kan tro hun er i ekstase!
Men tilbake til trøtte Nina. Ikke rart jeg sitter her og henger litt med nebbet, for i går ble det seint. Seint hos bestis Tonje som fylte år. Vi var åtte venninner som feiret henne med ost og kjekt. Dog ikke med vin, for de fleste skulle jo på jobb i dag, men allikevel er det litt av en karusell å henge med disse kvinnene en hel kveld. Lydnivået står jo i taket! Tonje skulle nesten ha sendt ut nabovarsel, for guriland som vi er høylydte når vi først setter i gang!
Bestis ble i alle fall hedra og feiret på aller beste måte. Hun hadde ikke en eneste blomstervase igjen å bruke, det bugnet i hele leiligheten. Kjempeflott at alle jentene stilte opp, for hun er fra Oslo som meg, og ingen av oss har familie rundt oss her i Stavanger. Da er det viktig at vi andre stiller opp, for det er tross alt dagen man så absolutt skal ha noen rundt seg ♥
Ja, nå har vi hatt besøk av en koselig familie på fire. Spist pizza, lekt og ikke minst skravla mye om de spesielle kjære barna våre. Det er utrolig viktig at vi som foreldre til spesielle barn, kan komme i sammen og få bekreftelse på at det vi opplever i hverdagen er helt normalt. Vi deler og sammenligner, gråter og ler og så har vi litt galgenhumor oppi det hele også. For vi må aldri glemme å leve å ha det moro. Sammen senker vi skuldrene, lar bekymringer være bekymringer og fokuserer på det positive. For vi har mye å glede oss over. Vi setter alle stor pris på hvert bidige fremskritt.
I går skjedde den noe helt fantastisk. Dere vet jo at jeg tenker mye på det sosiale rundt Mille. Har fundert mye på hva vi skal ta oss til, særlig nå som det virker som om koret her på øya også er lagt ned. For selv om Mille hver dag er som en slapp sakkosekk etter skolen og SFO, så er det viktig å ha noe å ta seg til i ukedagene også. Noe kjekt å se frem til, noe kjekt å kunne dele med andre.
En reddende engel, eller flere faktisk har hjulpet meg med å kommet i kontakt med riktig person, så nå er det spennende ting på gang dere! Vi har nemlig fått oss hest på for. 24 år gammel Vilja er visstnok en rolig populær liten islandshest. Blind på et øye men snill som dagen er lang. Vi har ikke prøveridd henne, men stoler på at dette kommer til å bli superkjekt for alle parter. I tillegg klarte jeg å snike med Mille på et nybegynnerkurs også, med Vilja så klart, så nå kan dere tro det er ei som teller dager og timer til første time. Jeg ble så opprømt og glad at jeg helt glemte å ta bilder av plassen, men lover dere å komme sterkere tilbake på den fronten.
Vi fikk i alle fall hilst på en rekke herlige mennesker og dyr når vi var innom der, og denne lille krabat var det ei som falt pladask for kan dere tro….
Nei, nå skal jeg opp og hjelpe Mille med å rydde litt før hun skal legge seg. Stua og TV´n er nemlig opptatt, for nå vises det NFL (amerikansk fotball). Bjørn Erik er i himmelen og jeg tror han skal få være der en stund.
Ønsker dere alle en fortsatt fin søndagskveld, skrives mer i morgen!
Har dere hatt en fin helg så langt? Vi har vært med venner og familie og snopa til den store gullmedaljen. Været har ikke noe særlig å skryte av, så forutenom noen nødvendige æreneder og en kjempekjekk ny ting på gang (skal snart dele det med dere), har vi vært sofavankere hele gjengen. Vi har hatt besøk av tante Tonje og i dag venter vi også på koselige gjester.
Men se her da dere! Åhhh som jeg elsker min nye hettekjole fra H&M til kun 199 spenn! Hadde den på meg i går på lunsjdate med gjengen og med den nye røde Isadore leppestiften, følte jeg meg nesten pynta til fest. Med skinnjakka over så var jeg egentlig klar for byen jeg, men neida som jeg nevnte ble det ble en stille og rolig TV-kveld 🙂
Nei, nå skal det lages pizzadeig. Gleder meg til å få besøk familie på fire som aldri har vært hos oss før. De har en gutt med overvekstsyndrom som Mille, og det er balsam for sjelen og møte mennesker med samme hverdag som oss.
Nå har jeg stasja meg opp, for snart går turen til byen og lunsjdate. Skal bli godt med litt snakkis og rompesitting før jeg blir plukka opp av mann og barn. Vi skal på noe skikkelig spennende i ettermiddag, og jeg håper snuppeline Mille blir superglad.
I går var det også en gledens dag. For aller første gang på 3 år dro vi å så på mellomstemann Pelle spille fotballkamp igjen. Han fikk store ryggproblemer og måtte slutte, men nå er han altså tilbake igjen med den gode gamle gjengen. Guriland som jeg har savnet det her. Engasjementet fra oss foreldre på sidelinja, som heier frem gutta i gult og blått. Det ble ingen seier, men neste gang tar vi dem.
Pippi har løpetid, og oppfører seg for tiden som den snuska. Best å ha henne i bånd, for jeg stoler ikke på henne for fem øre!
Kampen ble spilt på den internasjonale skolen, og de har vel byens aller beste lekeplass. Ikke dumt å komme en time før kampstart og få boltra seg litt først.
Pelle er ikke så veldig glad i at mora tar frem kameraet i ett sett, men dette fikk han ikke med seg, thihiiii.
Nei, nå har faktisk Mille-mor fått besøk av nabojenta Kaja, så nå skal jeg re opp sengen hennes og gjøre det litt koselig her.
Ønsker dere alle en riktig glad lørdag, skrives seinere!
I dag surrer tankene mine rundt det som opptar meg mest for tiden, nemlig sosialiseringen av Mille. Det sårer et mammahjerte å se at hun ikke klarer å knytte sterkere bånd til jevnaldrende, og det bekymrer meg mer og mer at det ser ut som hun kommer til å møte framtiden nokså ensomt.
I går bomma Bjørn Erik og jeg skikkelig på timeplanen. Dukka opp på skolen til Mille i kvellinga, for vi trodde det var dagen for foreldremøte. For noen surrehuer! Jeg var nokså stressa i utgangspunktet, for jeg hadde avtalt med læreren til Mille at jeg skulle snakke foran alle foreldrene om utfordringene vi står ovenfor. For det er ikke greit at Mille ikke har faste venninner utenfor skoletiden, men det er gjerne ikke så enkelt å få gjort noe med det heller…
For den skjønne jentungen vår skjønner ikke helt venninnekodene. Hun forstår ikke helt hva som gir henne pluss og minus poeng blant jentene. Eller, vi har snakket om det utallige ganger, og hun svarer riktig og vet hva som er best, men hun klarer ikke alltid å leve opp til det. Selvfølgelig vet hun at det ikke er lurt å bære og klemme på alle i ett sett, tvinge i gjennom viljen sin eller skrike og skråle, men det er ikke så lett å la være. Impulsiviteten tar overhånd, utålmodigheten råder og avstanden til de andre vokser.
Men man kan ikke tvinge barn til å like hverandre, man kan ikke tvinge de til å være i sammen, men man kan snakke åpent om utfordringene Mille har i hverdagen, og prøve å få alle til å forstå. For det er ikke kjekt å møte framtiden uten en bestevenninne. Jeg som mamma blir nå kaldt “min aller beste venn” av Mille, og det er faktisk ikke greit, men hva kan jeg gjøre? Selvfølgelig er jeg bestevenn!
Nå må dere ikke misforstå meg, for Mille har det fint på skolen sin i dag. Hun stortrives og er smørblid hver bidige dag hun skal dit. Sånn skal det fortsette å være, og alle rundt henne må trå til for at dette skal vedvare. Timene på skolen er omtrent det eneste sosiale nettverket hun har, og det vil jeg at foreldrene skal snakke med ungene sine om. Jeg vil at ungene skal vite hvor viktig dette er for Mille. Mille må få lov å fortsette å være seg selv, fortsette å føle at det er trygt å være Mille på godt og vondt.
Hun skal få lov å synes at Kaptein Sabeltann er den kuleste mannen på jord, uten å være redd for at noen skal le av henne, men da trenger vi hjelp. Hjelp til å få ungene til å forstå at ingen, absolutt ingen får lov til å hakke på henne. For Mille har begynt så smått å føle litt ubehag rundt dette. Noen av navnene til guttene gjentas og det er ikke greit. Men hvis de får vite at Mille nå har begynt å bli redd for at noen skal le av henne, erte henne fordi hun ikke er om alle andre, så kanskje de lar henne være?
Å gå på skolen er fortsatt kjekt. Det er det eneste sosiale jenta vår har, og derfor skal alle rundt henne sørge for at hun har det bra der. Hvis noen ikke finner kjemien med henne, og det er fullt forståelig, så skal de la henne være i fred. Være i fred så hun kan nyte dagene og være like blid når hun kommer hjem igjen også ♥
I dag skulle Bjørn Erik egentlig ha reist offshore for å jobbe inn en planlagt Østerrike ferie neste år, men han slapp. I stedet dro han inn på kontoret, men vi får han jo hjem igjen i ettermiddag. Det er rein hverdagslykke det!
En sliten mann kom hjem i går kveld etter å ha lagt nytt gulv i leiligheten som snart skal leies. Her hjemme fant han ei slapp frøken i sitt faste sofahjørnet. Det ville han ikke ha noe av, så han beordra meg ut i den deilige kveldssola og under pleddet i sofaen der i stedet. I tre timer spilte vi backgammon og skravla, og det var en kjærkommen forandring.
Må le litt, for jeg var nødt til å bytte plass med min kjære flere ganger. Han har panikk for edderkopper, og måtte selvfølgelig sørge for å sitte lengst unna dem. Men som den gode konemor jeg er, sørget jeg for å “fjerne” uhyggelighetene. For jeg ville jo selvfølgelig beholde denne roen og atmosfæren så lenge som mulig.
Superkoselig av Bjørn Erik å ta dette initiativet. Er alltid en smule engstelig for slike alenestunder. Litt redd for at vi skal gå tom for ting å snakke om, for som mange vet er vi veldig forskjellige. Men jeg hadde ikke trengt å bekymre meg, kvelden gikk så alt for fort. For selv om vi har totalt forskjellige interesser, er vi temmelig like når det gjelder felles mål og meninger. Vi tror på det samme, har like verdisyn, og i går hadde vi mye på hjerte, mye og dele.
Til og med barna var på vår siden i går. Mille fikk lov å være litt lengre oppe mot at hun ordnet seg selv til kvelden. Hun fikk ligge i vår seng med vinduet på vidt gap, og vi hadde utendørs allsang for henne fra kosehjørnet vårt.
Ønsker dere en fin torsdag, tenk snart helg igjen!
Da er hele ungeflokken på skolen igjen, Bjørn Erik leker snekker i leiligheten som snart skal leies ut og jeg er i gang med mitt. Kom plutselig på at jeg ikke har fått fortalt om bursdagen til Andrea på lørdag, og en slik fantastisk kveld må jeg jo få dele med dere. For det er omtrent ingenting som er kjekkere enn å bli bedt på fest!
Når noen gidder å slå på storetromma og stelle til lag, ja da stiller man selvfølgelig opp. Jentene kom langveisfra for å hylle gledessprederen vår, for det er akkurat det Andrea er. Hun er noe av det mest sprudlende og positive jeg har vært borti og hun har en drivkraft, et pågangsmot de fleste kan drømme om. Hun er en travel forretningskvinne, småbarnsmamma til to og stiller alltid opp for andre. Jeg har nok kjent henne i tyve år, men det er først i det siste vi har kommet nærmere hverandre. Hun er jernkvinnen med det store hjertet og jeg gleder meg til å bli enda bedre kjent med henne og tilbringe flere gode stunder i sammen.
Det var en stor skare flotte kvinns der den kvelden, og jeg fikk truffet en hel del nye herlige jenter. Men det er nå en gang sånn at man ofte søker til de man ikke har sett på en stund og klynger seg til dem. Et par av dem hadde jeg ikke sett på en evighet, og jeg tror ikke jeg har ledd så mye på lenge. Makan til selvironi skal du leite lenge etter, og det var et øyeblikk der jeg trodde jeg skulle tisse meg ut, for vi klarte altså ikke å stoppe å gapskatte.
Kvelden endte opp med bursdagsbarnet på Burger King når hele byen var stengt. Var noen slitne kropper som fant taxi etterhvert, men guriland for en kjekk kveld!
