God ettermiddag, dere ❤

Vinterens aller første snø kom natt til søndag, og dere kan tro trioen Bjørn Erik, Pippi og jeg raskt fikk på oss votter og luer og sneik oss ut på tur mens resten av huset sov. For når vinteren først byr på snø, ja da er vi ikke seine om å juble og komme oss ut dørene her.

Jeg husker fortsatt mine aller første vintre, midt i Oslo-by, mer presist på Torhsov. Brøytekantene var til tider så enrome, at det var umulig å måke ut bilen. Jeg elsket det, elsket å være byassunge og bade i den vakre hvite idyllen. Nå tror jeg det er år og dag siden sist vi opplevde at snøen har ligget mer enn et par dager, og denne gangen ble det også et kort besøk.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Vi fikk i alle fall oppleve en bitteliten gjennsynsglede. De voksne lot faktisk ungene få lov å gå ut etter leggetid, just in case, så de skulle være sikre på at årets julegave i form av akebrett eller ski i alle fall ble brukt en gang. 

På turen møtte vi noen eldre unggutter på en 16-17 år som var i ferd med å lage den megasnømannen av snø fra alle gressplenene til alle naboene. Av størrelsen på herlighet, skulle en kanskje trodd det var nada snø igjen til de mindre ungene dagen etter, men neida, det var fortsatt litt å boltre seg i.

Kram tung snø, som knirket høylydt under skosålene, hva mer kan man ønske seg? Pippi spant spinnvill rundt og rundt i ring og fikk flere og flere snødotter i pelsen, som måtte tines av på baderomsgulvet etterpå. Bjørn Erik derimot tok en “Dum og dummere” med meg. Begynte først lett å kaste litt snø på meg for moro skyld, for så å pælme på med med de hardingene etterfulgt av dynking…

God morgen, fininger!

Foretrekker du stinkende sokker fremfor tutti-frutti drops, nyklippet gress fremfor lime, råtten egg fremfor popkorn, tannpasta fremfor blåbær, spy fremfor fersken, hundemat fremfor sjokoladepudding, busemann fremfor pære eller bab wipes fremfor kokosnøtt?

Vel, det er vel egentlig ingen vits å spørre, for det er vel solklart for oss alle hva vi fortrekker. I går derimot, var vi nødt til å ta det vi fikk. Kaia, Mille, Bjørn Erik og jeg spilte nemlig det populære spillet Bean Boozled, hvor du snurrer på et hjul og pilen havner på en farge. Fargen indikerer at du må trekke en av de helt like feks. grønne bønnene i esken og spise den. I dette tilfelle enten bønne med busemannsmak eller pære.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Djiiiisus assa! Tror nok ikke selve handlingen var den verste, det var nok heller alt dramaet før. Nervøsitet for å velge feil. Alle utenom Kaja trakk feil. Vi spilte tre omganger og Mille, Bjørn Erik og jeg bomma hver bidige gang. Fyttikatta, hva er oddsen for det?!

Dette er nok et mer utbredt spill i statene. Tror man kun får tak i den lille versjon av det på nett som jeg gjorde. Neste gang vi resier “over there” skal jeg hamstre med meg dette hjem som julegaver, for dette er garantert en stor innertier blant ungene…og litt hos oss voksne også.

Her var Kaja så usikker, men…

se så glad hun ble når hun atter en gang slapp unna!

Nå har det kommet snø her i Stavanger. Ikke så veldig mye, så det er lite for ungene å leke med, men en snøball eller to blir det vel, tenker jeg.

Ønsker dere alle en finfin søndag, vi skrives snart igjen, klem Nina

Instagram: nthorsen          

Facebook side: Nina Sprell Levende         

Snapchat: ninasprell

God kveld, fininger ❤

Det som er ganske greit med det å blogge, er at man kan gå tibake å hente fram historier og hendelser tilbake i tid. Særlig på dager som i dag, hvor jeg har veldig tynt bloggestoff å komme med. For i dag har Bjørn Erik og jeg først vært på Kilden kjøpesenter, deretter på et fullstappa Ikea for så å avslutte på OBS. Ikke akkurat noe å skrive om, foruten om av at vi begge synes det var ganske så kjedelig. Særlig etter endt besøk på Ikea. Da sank blodsukkeret mitt med et brak, og jeg var nødt til å begynne på det etterlengta lørdagssnopet som Bjørn Erik forøvrig forsøkte å stjela av meg. DET, gjør han ALDRI igjen!

Tonje og jeg opplevde en helt fantastisk “Dirty Dancing” musikal i London for mange, mange år siden. Når jeg tidlig i sommer skulle på et møte i Oslo, og to minutter før oppdaget at Stavanger Konserthus skulle sette opp samme herlige nostalgiske forestilling, var jeg ikke sein med å få tak i Bjørn Erik, som klarte å karre til seg en del billetter til en lite knippe venninner. Gjengen var i ekstase over at vi skulle samles til en helaften å få oppleve dette i sammen. Vi ventet en evighet i spenning på dette eventyret, men vi hadde vel egentlig ikke trengt å gå så i spinn. Vi ble advart om at det var ganske så ille, men at det skulle være så ræva, hadde vi vel ikke i vår villeste fantasi trodd. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det som derimot er en lykke, er at denne gjengen alltid uansett ytre påkjenninger, finner godtonen og har det knall-løye i sammen. Vi samla oss allerede klokken fire på ettermiddagen, hvor Kjell Arve spilte opp på “Lun Aften” i byen. Han satta standaren for hvordan kvelden skulle bli, så stemningen var alleredere toppers når vi entrert en av Stavangers beste restauranter, nemlig Spiseriet. Spiseriet ligger i Stavangers nye Konserthus, og jeg har alltid fått tipptopp service der og magisk mat. Denne kvelden var intet unntak, og hadde det ikke vært for at vi hadde en avtale med “Dirty Dancing”, hadde vi blitt der resten av kvelden. 

Vi var ganske så “høye” når vi entret inn for å se forestilligen, men fant fort ut at dette ikke kunne betegnes som en musikal. Det var vel heller en gjeng amatører som fremførte de kjente sangene fra filmen, uten kulisser og ganske så fargeløs dansing. Vi visste vel egentlig dette på forhånd, vi hadde blitt advart, så der og da bestemte vi oss for å gjøre det så innafor morsomt som vi kunne. Noen av oss, jada harry meg også, hadde med litt jodlevann i veska, og når vi i tillegg var så heldig å sitte på andre rad, rett foran scenen, fikk vi svung på sakene og lagde litt liv. Vi sang for full hals, klappet og rompedanset i stolene. I tillegg reiste Tonje seg opp og ga de et bitte så lite danseshow. For vi hadde bestemt oss på forhånd at vi skulle ha en aller tiders kveld uansett hva anmelderne hadde skrevet. Ingen skulle få ta fra oss helopplevelsen av kvelden.

Vi kunne vel egentlig ikke ha kommet oss fort nok tilbake til byen og Munken bar etterpå. Der var resten av gjengen vår samlet, og vi fikk sunget enda litt mer. Flinke Tone, hevet nivået flere hakk og fikk oss med på allsang. Kvelden ble derfor minnerik som vanlig. Det bar kroppen tydlig preg av dagen derpå. Det er ikke bare bare å holde ut med denne livlige gjengen i ti timer i strekk. Moro var det, men godt det ikke skjer hver helg…

Nå har Mille sin venninne Kaja kommet. Hun skal overnatte og Mille har telt timene til hun skulle komme fra klokka elleve i dag. Bjørn Erik og jeg har lovet å spille “Bean Boozled” med dem, og jeg veit ærlig talt ikke hvordan det skal gå etter å ha døtta i meg hjemmelaga pizza og sjokolade de siste timene. Time will show!

Ønsker dere alle en fortsatt koselig lørdagskveld!

Klem Nina

Instagram: nthorsen          

Facebook side: Nina Sprell Levende         

Snapchat: ninasprell

God kveld i stugo ❤

Endelig helg og som vanlig er den like kjærkommen. Vi har absolutt ingenting på agendaen, for Mille vil gjerne ha en venninne på overnatting i morgen. Kaja kommer ikke før seint på kveden, så det kan hende gjengen må ut å lufte seg en liten tur. Det skal visst komme snø, og jeg håper virkelig værmelderne har rett. For jeg elsker snø, alt blir så mye lysere og vakrere da.

Vi har endelig kvittet oss med jula, eller endelig og endelig fru blom. Jeg synes egentlig det var riktig så koselig å ha den framme denne gangen, og merker godt at stua og spisestua er mye mørkere nå. Tror nesten vi er nødt til å gå til anskaffelse av en stålampe å ha i hjørnet hos Pippi. For jeg kan ikke leve sånn i mørket.

Ellers har jeg sitti og dratt meg i håret siden klokka fem. Jeg fikk nemlig overraskende en ny Mac til jul, MacBook Pro, og hadde lovet meg selv å forsøke å gå over til den i dag. De fleste hadde nok jublet over å få en ny duppeditt å leke med, men den dama her er skepiskt til all ny elektronikk. Særlig når jeg er nødt til å tenke annerledes. For denne gangen må jeg ikke gå i samme fella å fylle den opp med nesten 70.000 bilder. Jeg er nødt til å jobbe mot en ekstern harddisk, og det gir meg hodebry til tusen. Ikke bare bare det altså, for jeg elsker å laste opp alle bildene mine i Picasa, for så å redigere de i PicMonkey. I Picasa har jeg ansiktgjennkjennelse på alle bildene, noe jeg veldig ofte har bruk for. Nå må jeg legge hodet i bløtt, å finne ut hvordan jeg best mulig klarer å holde styr på alt. Jeg har allerede forsøkt meg en gang på den nye Macén, men det ble total krasj og munnhuggeri uten like. Denne gangen var de rundt meg noe mer mottagelige for alle “musta” mine, og når vi i tillegg fikk hjelp av en tidligere IT-gurukollega av meg, løsnet det, vel i alle fall noe.

Skal forsøke på nytt i morgen å ta den i bruk, for jeg må jo snart gi den en sjangs. For det er ikke til å stikke under en stol at den gamle begynte å bli noe treg. Så treg at de fleste rundt meg stadig har fått høre det. Det kan neimen ikke være enkelt alltid å være han mannen min. Han er verdens snilleste som gir avkall på så mye selv, for å glede flokken sin. Ble selvfølgelig kjempeglad for den nye presangen, det var alt for mye, så nå er det på tide å vise at jeg setter pris på den. I will, I promise ❤

Da tar jeg kvelden dere! Tror jeg skal finne frem det gamle Backgammon spillet vårt, og begynne på en årsturnering med han far.

Ønsker alle dere fine folka der ute en riktig god helg! 

Klemmer sendes i fleng, Nina

Instagram: nthorsen          

Facebook side: Nina Sprell Levende         

Snapchat: ninasprell

God kveld, fininger!

Det er ikke alltid like enkelt å slå seg til ro og akseptere at du må stake ut en ny kurs, når livet plutselig tar en uventa vending. Når det du har kjempet for, når det stabile og trygge plutselig renner bort mellom hendene på deg, er det fort gjort å miste litt av seg selv på veien.

Jeg er i en fase i livet, hvor det sakte men sikkert begynner å synke inn at jeg ikke er den samme Nina som var jeg var for fire år siden. Når helsa plutselig fikk seg en real knekk, forstod jeg aldri den gangen at det var umulig for meg å få tilbake akkurat den samme hverdagen. I dag derimot, begynner det å klarne, og det er med tristhet jeg innser at livet aldri vil bli det samme som før.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg må allikevel, på en eller annen måte, forsøke å gjøre det beste ut av situasjonen. For meg har det vært tungt, så tungt at jeg til tider ikke har hatt lyst til å stå opp om morningen. For jeg ville ikke snakke om det, jeg hadde ikke lyst til å syte og klage, men samtidig var det nødvendig å få de rundt meg til å forstå at kroppen ikke spilte på lag, at det var en grunn for at jeg ikke var så “Sprell Levende” lenger. 

Jeg er fortsatt i sorg over å måtte erkjenne at jeg kanskje ikke kommer helt i mål og klarer å bli like sprek som før, men samtidig kjenner jeg på gleden og stoltheten over å ha kommet flere skritt videre.

Dere kan tro det var kjærkommet å få tips om å lese boka til Hanne Kristin Rohde, tidligere leder i politiet gjennom flere år. Hun skriver om tiden da hun kjempet sin livs kamp både på hjemmebanen og på jobb, når hennes egne barne ble alvorlig syke samtidig som det smalt 22. juli 2011. Hvordan hun overvant sin egen frykt over å ikke strekke til å være god nok. Hvordan svakhet ble forvandlet til styrke og hvordan hun taklet presset fra flere hold.

På vei til jobben i morges hørte jeg på podcasten på NrK P2, hør her, hvor Hanne Kristin snakker så utrolig sannferdig om noen av livets viktigste realiteter. Hun tar også opp Power Posing, noe jeg ikke vil røpe for mye om. Det beste er om dere tar dere tid til å høre på podcasten selv…utrolig interessant. Så interessant at Bjørn Erik dro ut og skaffet meg boka hennes. For det er tydelig at jeg kunne trengt noen gode råd på veien videre. Jeg vil nemlig også kjempe for det jeg har kjært, forsøke å bli den beste utgaven av meg selv…det er lov å håpe.

Det passet fint å finne sofakroken nå og ta en pause fra titte-kassa. Det er så mye ishockey der for tiden, at det til og med for meg kan bli en dose “too much”.

God kveld og god natt, klem Nina

Instagram: nthorsen          

Facebook side: Nina Sprell Levende         

Snapchat: ninasprell

Hallaisen!

Åhhh, i dag har jeg kost meg! Jeg var egentlig i ferd med å avlyse dagens date med jentene, for nå må julepynten vekk, men den kloke mannen min fikk gitt meg et spark bak og fikk meg til å forstå at det var mye viktigere å møte venninnene.

Vibecke og jeg møttes først for å gå årets første runde rundt Mosvannet. Herrejemeni for et flott vær vi har nå dere. Jeg blir målløs over hvor mye vakrere alt blir i strålende sol og minusgrader. For så lenge man holder seg god og varm med ullklær på innerst, er det en fryd å være utendørs.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Vi skulle vel egentlig “løpegått”, trene slik vi pleier, men med så mye vakkert rundt seg, måtte selvfølgelig jeg opp med kameraet i ett sett. I tillegg møtte vi kjentfolk på veien, så den trimmen får vi heller ta igjen seinere i uka.

Tonje synes sikkert det var greit at vi ikke var så alt for svette etterpå også, for vi skulle tross alt ut å spise frokost i sammen. Først var vi en tur inne på Mathallen, men så lenge de fortsatt ikke har gode sitteplasser for de råtne kroppene våre, tok vi turen rett borti veien, til Ostehuset. Ostehuset skuffer aldri, men jeg gleder meg og håper virkelig på at Mathallen får gjennomslag for å utvide konseptet sitt, så vi kan sette oss ned og nyte all herligheten de har å by på. 

Det ble kun tid til 2,5 times gladprat i dag foran den deilige peisen på Ostehuset. Noen synes kanskje det er mer enn nok tid, men ikke for den gjengen vår. Kunne glatt sitti der ennå, men julepynten går ikke av seg selv opp på loftet. Må få ræva i gir og komme i gang. Blir ikke noe problem egentlig, for nå har sinn og kropp fått deilig påfyll.

Det går forresten mye bedre med nesa mi i dag. Natta var heller ikke så aller verst. Må innrømme at det var himmelsk å gå tur i minusgrader. Det var jo som å få rensa opp systemet helt opp til hjernebarken. Det å dra inn kulde, er nesten som å bruke Otrivin, thihiiii…

Ønsker dere alle en fortsatt fin dag, god middag!

Klem Nina

Instagram: nthorsen          

Facebook side: Nina Sprell Levende         

Snapchat: ninasprell

God kveld, fininger!

Jeg har i flere måneder vært megasugen på god hjemmelaga ertesuppe. Jeg er til vanlig Toro-posens beste venn, men når det kommer til ertesuppene ser de rett og slett ikke fristende ut. Jeg er nemlig ikke så begeistra for de tørka grønnsakene og kjøttet de har oppi disse posene ellers, er overbevist om at når man kommer til ertesuppe, så er hjemmelaga mye bedre. 

Når jeg forteller dette til mamma, sier hun selvfølgelig som alle andre gode husmødre, at det å lage ertesuppe er noe av det enkleste i verden. Vel, så klart det er det. Alt er enkelt, bare man veit hvordan man skal gjøre det. Jeg derimot, aner ikke hvor jeg skal begynne. Har ikke engang peiling på hvordan en pakke erter ser ut! Så flaut! Så når mamma var her i jula, insisterte jeg på at hun skulle lære meg dette ned til minste detalj. Hun ble beordra til å stå 30 cm fra meg hele tiden, og sjekke alt jeg foretok meg steg for steg. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Bjørn Erik ble sendt i butikken for å shoppe erter, og det var jo så klart ingen stor bragd i følge han. Gule erter er gule erter, og det var vist umulig å ta feil. Siden ertene kostet under ti kroner, la han ved en bukett roser…smelt. Nei, nok kliss, tilbake til ertesuppa.

Ertene ble lagt i en kjele med vann, hvor de lå til dagen etter. Tror egentlig det er fordi de skal svelle, men jeg veit ikke helt om jeg så noe forskjell. Etter et døgn i vann, ble de skylt godt for deretter å bli putta i kjele med ca 2 liter vann og to stykk  kjøttbuljonger. Alarmen ble satt til 1,5 times koking. Deretter puttet jeg opp i en pakke med oppkutta skinnfrie kjøttpølser, saltet og pepret et par tre ganger mens jeg smakte underveis. Hvis du her synes det er litt lite vann igjen, så suppler gjerne med 3-5 dl. Til slutt lot jeg hele sullamitten koke i 30 minutter til.

Voilá, jeg klarte å lage ertesuppe! Den var til og med god!

Jeg må innrømme at dette kanskje ikke var særlig hokus pokus allikevel, men når man aldri har gjort det før, og har ganske dårlig erfaring med å lese mat- og bakeoppskrifter fra før av, kvier jeg meg alltid til å prøve ut noe nytt. Jeg stod faktisk å skreiv ned steg for steg på en lapp underveis, for jeg hadde et håp om å klare det, og det gjorde jeg altså, jippi! Det ble jo litt suppe ut av dette også, særlig når det kun er kokka sjøl som liker det, så nå har jeg putta resten i fryseren.

Nå skal vi se tredje episode av “Making a Murder”, Netflix-serien som har fått det til å koke i folket. Merker selv jeg blir trist og lei når jeg ser den, og noen har fortalt meg at episodene bare blir verre og verre. Er det mulig?!

For dere som lurer på hvordan det går med nesesprayavvenningen min, så må jeg innrømme at jeg snart går ut av mitt gode skinn. Det er nå 31 timer siden min siste “sprut”, og jeg sitter her pottetett men pustende åpen munn og derfor sprekt leppe. Sov vel til sammen fire timer i natt, men har så absolutt ikke tenkt å gi meg. Bjørn Erik ler så han griner, for han har aldri vært borti makan til sutring, men han om det! Håper snart jeg merker en liten forbedring…på tide synes jeg!

Da er det bare å ønske dere en fortsatt god kveld!

Klem fra husmorertesuppelager Nina

Instagram: nthorsen          

Facebook side: Nina Sprell Levende         

Snapchat: ninasprell

God ettermiddag, dere!

Det ble ingen morgenblogg i dag heller, men det er fordi det har gått i ett siden vi stod opp. Bjørn Erik har vært min beste venn som vanlig og hjulpet en ganske så lite motivert Nina-mor til Ganddal, hvor min nye manuellterapeut Karen ventet. For nå har Sigbjørn forsøkt å komme til bunns i nakke- og skulder problemene mine en god stund, og synes det var på tide å få en kollega sin mening også om dette bøllet. Det er sjeldent jeg trenger å ta smertestillende når jeg våkner, men i dag hadde ikke dagen kunne begynt uten. Synes alltid det er et nederlag å ta medisner før frokost, det er å ta en skritt tilbake, så det var godt og ikke minst helt nødvendig å komme til behandling å få litt god pep-talk. 

For man må jo ikke gi opp, selv om man må ta et lite skritt tilbake. Min verste fiende er nemlig å sette seg ned å kjenne på hvordan kroppen fungerer. Jeg har rett og slett ikke godt av for mye stillesitting. Kroppen stivner fullstendig, og kommer derfor helt i ubalanse. Håper virkelig det blir bedre i morgen, når hverdagen og jobben igjen kaller.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Min andre verste fiende for tiden, eller faktisk de elleve siste åra, er bruken av nesespray. De som kjenner meg veit hvor “narkoman” jeg er på Otrivin. Jeg har vel en 6-8 flasker rundt om i huset til enhver tid, alltid en på lur sånn “just in case”. Det er så flaut når de på aopteket begynner forklaring sin på at dette preparatet kun må brukes i maks ti dager. Vel, de fleste kjenner meg igjen, og har slutta å preke for meg, for jeg har for lengst innrømmet at jeg er totalt avhengig.

Så nå sitter jeg her og snakker ganske så nasalt og puster fælt med åpen munn. Det er nemlig to timer siden jeg tok i bruk “potta” mi, som Bjørn Erik kjøpte til meg i statene for fem år siden. “Saltvannsvidunderet” skal endelig tas i bruk, og jeg har lovet meg selv å gi det en sjanse. Destilert vann med en saltpose skal skylles gjennom nesebora mine annen hver time, og første forsøk var vel ikke noe å rope hurra for. Føler meg ganske så desperat etter å finne fram Otrivinen igjen, men får bruke stahetene min for det den er verdt nå. Vi får heller ta en runde på det her i morgen også, og se om jeg har gjort noen framskritt….

Uff, nå føler jeg meg som en skikkelig sytepave. Har litt ettervirkinger etter manuellterapitimen i dag også, men føler faktisk litt bedring ved å få tapet øvre rygg. Det hjelper på holdningen, skuldrene holdes senket, kan så absolutt anbefales for andre i samme situasjon. 

Nei nå må jeg løpe dere! Tilbake til vasken og ny neseskylling. Hu hei hvor det går!

Håper starten på uka deres har vært super og ikke alt for hard etter den lange juleferien vi har lagt bak oss!

Vi skrives snart igjen, klem Nina

Instagram: nthorsen          

Facebook side: Nina Sprell Levende         

Snapchat: ninasprell

God kveld, dere, eller god natt blir det vel ganske snart?

Rutinene rundt bloggen er fortsatt i julemodus, for som dere vet liker jeg egentlig å poste innleggene mine fra morningen av. Håper det faller på plass fra i morgen av, for da er det skole igjen.

Det er mange flere lesere med meg i år enn i fjor, og jeg gleder meg til å se hva året 2016 kan bringe med seg av overraskelser. Det som er soleklart er at vi som i fjor skal ha hesten Vilja med oss videre i hverdagen. Mille har blitt 10 år og den kjære islandshesten hele 25. Fortsatt like sprek, leken og tiggete…i hvert fall på slutten av dagen. Da vet hun nemlig at go´bitene kommer på rekke å rad så sant hun gir et kyss tilbake. Fine Vilja ❤

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Tror de fleste har fått med seg hvor godt det har gjort Mille å få møte Vilja. Det har tatt litt tid å få Mille til å forstå ansvaret rundt det å ha hest, men nå hadde hun nok bodd i stallen fra morgen til kveld hvis hun hadde fått lov. For miljøet, samhørigheten blant hestejentene er helt fantastisk. Her finnes det ingen snobberi eller konkurranse om hvem som gjør det best eller hvem som har det flotteste utstyret. Her deles det i hytt og pine, og de er utrolig flinke til å backe hverandre opp. Er det en hest som er litt grinete og bøller litt, eller en ridetime som ikke helt går som den skal, er de andre der med engang og får en på godt lag igjen. Tror faktisk aldri jeg har opplevd at Mille har vært i dårlig humør på hjemveien. Som regel blir det å ringe hjem til pappa eller mommo i Oslo og fortelle om hvor kjekt hun har hatt det. Hun klarer ikke å vente til vi kommer hjem.

Mille fikk ny hettegenser til jul med påskriften:”Jeg trenger ikke TERAPI, jeg trenger bare å dra i STALLEN!” Den er i størrelse M dame, og kanskje ment for de som er litt eldre, for når jeg spurte henne om hva det på geneseren egentlig betydde, sa hun følgende:” Jeg trenger ikke lenger rideterapi for den dårlige balansen min, som jeg hadde i barnehagen og på skolen de første årene. Jeg har blitt så god nå, at jeg klarer det meste sjøl”.

Tja, det er vel kanskje ikke det budskapet genseren prøver å formidle, men pytt, pytt. Er det så nøye?

Her er det ei som er stolt, fordi hun har rydda i skapet sitt…

Hun er god på de kyssa sine hun Vilja-mor…

Da skal jeg snart finne senga. Jeg begynner ikke på jobb før på tirsdag, men har time som vanlig hos manuellterapeuten min. Må vel også snart se å få rydda bort jula. Har egentlig ikke lyst, er fortsatt ikke lei, men tror snart ikke kulene klarer å henge særlig lenge mer på treet. Det har ikke fått vann på noen dager, og ser ikke særlig friskt ut.

Håper dere har hatt en finfin søndag, god natt, klem Nina

Instagram: nthorsen          

Facebook side: Nina Sprell Levende         

Snapchat: ninasprell

God kveld i stugo, dere.

Her hjemme tviholder vi på jula ennå. Det er så koselig med alle de ekstra lyktene og lysene, og nå som temperaturen har sunket drastisk ute, fyrer vi i peisen også. Julematen er vi så absolutt ferdig med, det er vi alle enige om, så nå putrer det tacolomper med deilig krydra kyllingkjøtt og ost i langpanna. Vi startet friskt i går og holdt oss unna snopet, men nå skal lørdagskvelden feires.

Vi har akkurat kommet hjem fra rideklærshopping med Mille. Hun har samlet seg opp en god sum penger i løpet av bursdagen sin i tillegg til pengegaver hun fikk i jula, så i dag var det hennes tur til å gå litt bananas. Vel, hun var faktisk ganske så flink og begrenset seg, så lommeboka var nesten like full når vi kom ut av butikken igjen. Hun fikk nemlig en ukes rideleir opphold i Danmark til sommeren, og vet at hun må spare masse til hun skal dra.  

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Kino har vi også rukket å gå på i dag. Trodde egentlig ikke jeg skulle like denne nymotens Flåklypafilm, men den var supersøt. Mille fant noen klassevenninner å sitte med, så Bjørn Erik og jeg satt ene og alene på tredje rad. Trodde vi skulle sovne der vi satt, uten snuppeline, men filmen var såpass god og underholdene, anbefaler alle å se. Dere vil ikke bli skuffa.

Ellers har jeg vært ute og lufta den nye ponchoen min med matchende leggvarmere. Er blitt helt hekta på mamma sin nyeste strikkekeasjon. Kjenner jeg meg rett så kommer jeg til å bo i den fremover. Føler meg litt ekstra pynta hver gang jeg tar den på. Love it!

Nå er det altså snopemat på gang, og siste film med captain Jack Sparrow. Trodde egentlig de skulle være for skumle for Mille, men hun takler det bra. Så bra at hun selvfølgelig skal få lov å være med å se neste film som kommer på kino…i 2017, en evighet til.

Forsatt god kveld, vi skrives igjen i morgen!

Klem Nina

Instagram: nthorsen          

Facebook side: Nina Sprell Levende         

Snapchat: ninasprell