Nå er vi dessverre snart på vei hjem til Stavanger igjen. Vi er flere som godt kunne tenkt seg å vært her i et par dager til, men pliktene kaller.
Warszawa er en helt fantastisk by. En moderne plass med mye sjel, og et hav av spennende muligheter. Vi har vært litt laid back og tatt ting på sparket, og jeg lover å komme tilbake til dere med hva de enkelte i reisefølget mitt kan anbefale.
I går var vi skikkelige turister. Tok det ganske så med ro i gamlebyen med god mat og drikke. Synd dette var første møte med den koselige plassen, for her likte jeg meg godt og burde tatt meg mer tid til å utforske de trange gatene. Det å sitte å nyte deilig mat og drikke, mens en hører på nydelige toner fra en fiolindame like bortenfor oss, var magisk. Godt og varmt var det også. Jeg har faktisk ikke brukt jakke en eneste kveld her nede. Vi har vært heldige og fått akkurat det sammen sommerværet som sist gang vi var på tur.
Nå kan dere tro jeg er glad for at vi ikke skal hjemover før i morgen ettermiddag. Jeg er på langt nær ferdig med Warszawa, så det er godt vi har hele denne dagen her også på å sprelle litt.
Akkurat nå tar jeg meg en liten pause på hotellrommet helt ene og alene. De andre er spredt rundt “all over”. Et par har akkurat hatt massasje og er på vei ut for å lunsje, noen andre har shoppa som noen galninger og havna plutselig på en happy hour bar og noen pakker og pleier kroppen etter en lang natt på “vift”.
Det er litt vanskelig å blogge på denne turen, merker jeg. Vi legger oss seint og er tidlig oppe dagen etter for å ikke gå glipp av noe. Det shoppes, spises, traskes og nytes, og det er lite fristende å bryte opp for å gå hjem å skrive. Jeg tror rett og slett jeg er nødt til å samle opp noe saftig stuff til jeg er i Stavanger igjen.
Vi storkoser oss i alle fall her i sommervarmen. I morgen skal det bli hele 28 grader, så det var faktisk en god idé å la jakker og langerma gensere ligge hjemme. Hotellet er supernice. Senga er pinemegdø bedre enn den jeg har hjemme og frokosten er jeg nødt til å lage et helt eget blogginnlegg om. Jeg føler meg nesten litt malplassert der til tider, med nydelig harpemusikk og sjampagne inkludert i frokosten.
Akkurat nå kom Tonje hjem fra shopping, så nå skal vi bade igjen. Vi er hele fem stykker som skal vi fyke opp i 44 etasje og ha synkronsvømming. Det er altså så herlig der oppe, med en helt fantastisk utsikt over hele byen.
Jeg håper dere alle har hatt en fantastisk helg så langt. Nyt søndagen videre!
Åhhh herreminhatt for en dag vi hadde i går. Jeg må innrømme at jeg var bittelitt usikker på Snapchat storyen når jeg våknet nå, for i går ble det bratt, men jeg ser jo at vi bare har hatt megamorsomt. Andrea, Ranveig og jeg ramla altå inn dørene her klokken halv seks i morges. Litt spesielt å bli mottatt i resepsjonen med “god morning, ladies”, men det var jo faktisk morning, men “ladies”, tja jeg veit ikke helt jeg. Gøy var det i alle fall, og gavmilde som vi er, hadde vi med oss pizza til min kjære Tonje.
Vi var altså på den obligatoriske guideturen vår i går. Tre timers knakende kjekk Segway tur. Selvfølgelig ikke den “regulare” trippen som de fleste andre velger, men en flere kilometers børning rundt om på andre siden av elva. Vi fikk oppleve en hel haug av spennende historiske plasser, noe vi aldri hadde fått med oss hvis vi hadde rusla rundt på egenhånd.
Dette har vi etterhvert blitt sabla gode på. Vi har blitt de racerne, så guiden vår Olga, som forøvring kan anbefales på det sterkeste, roste oss opp i skyene som “de aller aller beste”. Det er ikke en ting vi ikke lenger får til. Vi ruler på Segway, og jeg mener at absolutt alle bør se nye byer på denne fantastiske måte.
Olga, Olga, hei hei hei! Ingen Olga er som deg! Yeeeeeah…
Når dagen ble så lang som den ble i går, så sir det seg selv at jeg har masse mer å fortelle dere, men nå må jeg komme meg ut til de andre. Nå blir det sein frokost og litt shopping igjen, før vi det igjen venter nye spennende eventyr.
Dette blir så absolutt ingen slappavtur. Noen av jentene er allerede på vei for å svømme i 44 etasje, og fellesfrokosten er presis klokken ni null null. For i dag skal det shoppes stort før den obligatoriske Segway turen på hele tre timer. Dagen i dag blir nok reine maratonen.
Det er deilig å endelig være fremme. Godt å være her med gode venninner og skape minner rundt et helt nytt eventyr. Jeg var litt usikker på om jentene ville like å bli hentet av en diger Hummer på flyplassen i går, men jeg hadde ikke tenkt å uroe meg. Det falt så absolutt i smak, og satte standaren for turen vår. Neida, vi skal ikke kjøre limmo hver dag, men at vi skal gjøre litt “utenomdetvanligeting”, er sikkert og visst. Vi sveiva ned vinduet, og vinka og sendte slengkyss til de vi kjørte forbi, og fikk glade smil og tut tilbake.
Noen av oss valgte å finne senga klokka ett i natt, mens de andre tuppene gikk videre. Jeg er spent på hvordan de har hatt det, vår kveld derimot ble avsluttet noe spesielt. Vi møtte nemlig på en blotter, som viste oss hele “herligheten” sin, og jeg holdt altså på å daue. Jeg ble så stressa og redd, og jo fortere vi forsøke å komme oss unna mens vi kjefta og skreik, jo mer gira ble han. Vi burde jo bare å stoppa opp og ledd av han, men det er lett å være etterpåklok. Det var i alle fall en meget hysterisk fnisende gjeng som sa god natt til hverandre, for dette er ikke hveragskost, og takk og pris for det.
Nei, nå må jeg løpe dere! Vi år heller skrives litt seinere.
Nå har vi mellomlandet i Oslo, og sitter og kulern i Aquavitbaren før neste avgang kl.17:20. Stemningen er god, og jeg ser at den ene etter den andre har begynt å senke skuldrene. Nå legger vi igjen alt sjas og mas hjemme, og henter fram ungfolene i oss og leker oss gjennom de neste dagen. Guriland som jeg gleder meg!
Akkurat i det vi ankom Gardemoen, fikk jeg den gledelige nyheten om at eldstemannen Dennis også var der. Vi fikk akkurat fem minutter i sammen før de var nødt til å gå. De reiser til statene i hele seks uker, hvor Route 66 venter dem, og mammahjertet gleder seg noe enormt til å følge eventyret her.
I fem lange dager skal syv herlige lekne kvins gjøre Warsawa utrygg! Neida, vi er ikke så farlige, kun en gjeng jenter som endelig kan se frem til noen deilige late dager i sammen.
Jeg må løpe avgårde nå, litt seint ute, for det er ikke så enkelt å finne noe komfortabelt å reise i. Det ble onepiece, mitt favorittplagg…og tresko. Always tru to myself.
Da setter vi nesa vår mot Stavanger igjen. Vi har hatt noen fine avslappende dager i Oslo hos mommo, men nå haster det å komme seg hjem. For i morgen reiser jeg til Warsawa, og har derfor et hav av “things to do” før alt er klart.
I går derimot fikk Mille-mor endelig oppleve 17. mai eventyret i Oslo. Begge gutta har hatt den gleden, og nå passet det godt for snuppeline også. Bjørn Erik skulle jobbe, Pelle er russ og opptatt med sitt, mamma skulle til Danmark og Dennis, ja han bor jo her. Så da synes alle det var en god idé å hoppe på karusellen i tigerstaden.
Mange stusser nok litt på hvorfor jeg valgte å feire dagen alene med Mille, og ikke med venner og familie. Jeg har plenty av gode mennesker rundt meg her i Oslo, men de er rett og slett ikke så vant til Mille sine mange personlige “issues”. Hun kan fort reagere negativt på ting som er normalt for de fleste, og det må jeg forsøke å få bukt på så fort som mulig. Jeg syntes rett og slett Mille fortjente å ha meg for seg selv i går. Sammen er vi ganske gode på å få ting til å fungere.
Det gikk ganske bra, for utenom et par smellerter i starten, som gjorde at ørepluggene jeg hadde i veska raskt kom på plass. Hun fikk panikk, og var egentlig ferdig med barnetoget før det hadde begynt. Vokspluggene derimot, dempet lydene rundt omkring ganske godt, og fikk henne etterhvert på bedre tanker. Hun holdt ut i et par timer med de femti første korpsene, og selv om det bare var halvparten, må jeg si meg ganske så fornøyd med det. Deretter gikk turen opp til slottet, på en snarvisitt. Det var selvfølgelig stas, men Mille begynte å bli ganske sliten i kroppen, så is, pølser og brus på festningen lokket mer.
På gressplenen ved festningen, fikk vi etterhvert tilbake kreftene og lysten på å bevege oss igjen. Derfor dro vi og møtte mamma og venninnen hennes, som ventet på båten som skulle ta de til København. I sammen med dem, fikk vi plass til enda mer brus og snop, men så tok det brått slutt. Etter hele åtte timer på farta, var det på tide å krabbe seg oppover til Grefsen igjen. Vel, ikke uten en snarvisitt hjem til Kristin og Dennis. Vi var nødt til å klemme litt på de ungene der også, og jeg angrer ikke et sekund. Når Mille så Dennis på lang avstand utenfor porten sin på Grünerløkka, kunne ingenting stoppe henne. Hun løp den lange veien inn i favnen hans, og den lange klemmen hun fikk, gjorde underverker. Slitne og trøtte bein var for en stakket stund glemt, og hun med meg nøyt øyeblikket.
* Bildedryss*
Nå blir jeg altså å finne i bilen de neste åtte timene. Hjemme må det pakkes til jenteturen og det må handles inn de som skal være hjemme og passe hus og dyr.
Ønskere dere alle en god dag! Håper dere alle vil bli med på Warsawa-eventyret. Jeg har altså så mye spennende i vente med venninnene mine, og gleder meg til å dele det med dere.
“Tenk at nå er dagen her som jeg har lengtet etter.
Jeg skal gå i toget, og jeg er så glad.
Du kan tro jeg skal nok synge ut av alle krefter,
svinge flagget mitt og rope høyt hurra!
Ser du flagget mitt: rødt og blått og hvitt!
Det skal vaie fritt og vise seg.
Friskt og vakkert er det, som vår kjære gamle Norge.
Ja, det landet er vi glad i, du og jeg!”
I dag skal Mille få oppleve 17. mai for aller første gang i Oslo. Vi er snart på vei nedover til byen for å stille oss opp på Karl Johan i påvente av det tre timers lange barnetoget. Mille aner ikke hva hun er i ferd med å oppleve, men jeg derimot, er i lykkerus.
Jeg har selv opplevd å marsjere opp mot slottet i korps stolt som en hane, og synes det er like kjekt å stå på sidelinja og heie frem andre. Det rykker i fingrene når kjente sanger blir spilt. Jeg har gode minner som “klarinett-Nina”, og gleder meg som en liten unge å få oppleve stemningen igjen.
I dag er jeg stolt og kjenner på det å være takknemlig.
Jeg er heldig som lever i et fritt land, hvor jeg blir respektert som individ.
Jeg har en fremtid og med den drømmer som skal realiseres.
Takk for at jeg får være en del av dette store flotte fellesskapet.
Gratulerer med dagen, Norge 🇳🇴
Nå tripper vi tuppene avgårde. Med nystrøkne flagg, ispenger og såpebobler i veska…
Ta vare på de rundt dere i dag, det er mange som kjenner ekstra på ensomheten på slike dager. Der kan vi alle være med å gjøre en forskjell.
I går var vi og besøkte de som ikke lenger er i blant oss. Av erfaring, er det veldig vanskelig for Mille-mor og besøke grava til “bessen”. Savnet er fortsatt stort, så hun gruet seg veldig til å være med meg.
Jeg tror uansett det er godt for henne å venne seg til at vi gjør dette hver gang vi er i Oslo. Hvis vi utsetter det, er jeg redd hun aldri klarer å bearbeide sorgen. Vi får heller håpe den store smerten avtar, og at hun etterhvert ser frem til de små samtalene og minnene vi henter fram når vi sitter der og steller og gjør det fint.
For selv om det er tungt, er vi allikevel enige om at det er godt å få gråte litt. Det er på en måte godt og vondt på samme tid å vie oppmerksomhet til de vi har vært så glade i. Mille har et stort følelsesregister, og jeg lot henne få lov å reagere. Hun var sint og lei om hverandre, for hun synes dette er forferdelig urettferdig.
Vi plukket med oss litt hvitveis rett bortenfor grava til “bessen”, satte oss ned på en benk og spiste litt sjokolade for deretter å dra til neste gravlund hvor mine besteforeldre hviler. Mille fikk aldri møtt dem, men det lettet henne å se hvor fint et slikt besøk kan være, når den store sorgen for lengst har avtatt.
Det gikk altså bittelitt bedre denne gangen. Vi var to ganske fornøyde tupper som etterhvert ramlet inn dørene til “mommo” med is til hele gjengen.
Nå skal vi ta oss en biltur opp på Ekeberg. Mille har aldri vært der, kanskje de har minigolf som i “gamle dager”?
Ønsker dere alle en fortsatt finfin dag, klem Nina
Nå har vi våkna og hatt en lang deilig felles frokost. Det ble ganske seint i går, for vi måtte som vi alltid pleier, få med oss årets store musikkeventyr, Melodi Grand Prix. Veldig trist å ikke kunne vente i spenning på poeng til Norge, men det ble et flott show uansett. Dette er stort for meg, og jeg har ennå ikke gitt opp drømmen om å reise med en gjeng å få oppleve dette på nært hold.
Nå står derimot et annet eventyr snart for tur, og jeg har så absolutt ikke glemt dere som var med i konkurransen her om å vinne et par billetter til “We Love the 80s”. Jeg lover å trekke en vinner at to stk. billetter til arrangementet som går av stabelen 28. mai i Sørmarka Arena, i løpet av neste uke. Jeg gleder meg altså noe så inni hampen mye. Jeg får besøk av gode venninner fra Oslo, og vi skal hele hurven bo under samme tak hjemme hos meg.
Den eviglange mimrekonserten har forresten fått supre tilbakemeldinger, les her, så det kommer nok ikke til å bli lagt inn noe særlig tissepauser underveis. For denne gangen skal jeg ikke gå glipp av noe. Det kommer et stort knippe artister, som jeg gladelig hadde reist langt for å få oppleve, og nå er jeg altså så heldig å få de servert på rekke og rad i løpet av en kveld. Halleluja!
Så folkens, kommer du?! Det er ennå ikke for seint å skaffe seg billetter, kan gjøres her. Samtidig er det altså fortsatt fullt mulig å vinne 2 stk. ved å like dette innlegget og legge igjen en kommentar i feltet under her. Skriv hvilken artist du gleder deg mest til å oppleve og husk å oppgi en mailadresse (synes ikke i kommentarfeltet) eller et mobilnummer, så jeg kan komme i kontakt med deg.
En uforglemmelig kveld med Billy Ocean, Belinda Carlisle, Alphaville, Kim Wilde, Opus, Johnny Logan, Katrina & The Waves, Samantha Fox, Weather Girls, Christer Sandelin, Rune Rudberg, Ole I`Dole og Torhild Sivertsen fra Tomboy kan altså bli din! Lykke til!
