Helg og påskeferie jo, elsk ❤

I går stod jeg i butikken med en gul tulipanbukett i hver arm. Ingenting hokuspokus med akkurat det, men til påske så pleier faktisk denne ganske så dårlige husmoremne her å ordne all pynten i huset selv. Tro det eller ei. Det å kjøpe tulipaner er ” just waste”, for når jeg først kommer i gang med alle prosjektene mine, er det ikke plass i vasene til blomster.

Så Pippi og jeg manna oss opp til en liten innhøstning av det naturen har å by på, men igjen var denne dama her dårlig i planlegginga. For det nytter jo ikke å ta på seg nystrikka påskejumper med tilhørende lue til, når været er som det er akkurat nå. Vi kom vel akkurat rundt husveggene her, hvorpå Pippi-luska bråstoppa på grunn av regn, regn og atter regn. 

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Jeg trodde jeg skulle få hanka inn alt jeg trengte på nullkommaniks, men bikkja dro liksågodt hjem, så da var det bare å snu for meg også. Jaja, jeg får nok sjansen igjen, får hverken skog eller hei drar sin vei. Bilder av den nye genseren min, får jeg nok også tatt flere av i dagene som kommer. Vi skal nemlig bo i stallen denne påsken, og jeg kan ikke få sagt hvor mye jeg gleder meg til late morninger og det å ha god tid.

Jeg kjenner uansett på en liten uro i magen. Vi går nemlig inn i en helg, med mange løse tråder hengende i lufta. Vi har ennå ikke fått svar fra Rikshospitalet angående Mille, og det er en del andre ting som også lar vente på seg. I tillegg er jeg en smule forbanna på meg selv, for jeg klarte nemlig å glemme en viktig sykehustime i går. Jeg fatter ikke hva jeg tenker på for tiden, at jeg kan la sånt bare fare avsted, og det å ikke møte opp til avtaler er så absolutt ikke meg. I dag hadde den avdelingen stengt, så da får jeg dessverre ikke gjort noe med saken før på mandag. “Ikke bruk energi på ting du ikke får gjort noe med”, pleier min venninne Vibecke og gjenta til det kjedsommelige, men hun har selvfølgelig helt rett. Just let it go…
 

God helg, kjære dere, nyt den ❤

Klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Reklame | Avea Klinikken

Hei igjen.

Jeg med min problemhud, må nok slå meg til ro med at jeg alltid må foreta meg små grep for å bevare så frisk hud som mulig. I disse dager hvor kroppen jobber på høygir, er full av smerter og hvorpå tankene svirrer rundt mange alvorlige temaer, blusser selvfølgelig makkverket i ansiktet mitt opp igjen. Jeg slipper tydeligvis ikke unna Rosaceaen. Den er og blir en kronisk betennelse som dessverre melder sin ankomst fra tid til annen, og jeg må ærlig talt få erkjenne at dette er en tilstand jeg hater som pesten.

Noen ganger klarer jeg å lindre det og få bukt på det ganske så raskt, men andre ganger utvikler det seg til det verre. Det finnes ingen behandlingsmåte, en fasit som fungerer hundre prosent, men noe kan jeg gudskjelov foreta meg. Her om dagen var jeg derfor igjen en rask tur innom de kjente og kjære veggene på Avea Klinikken. Denne gangen ønsket jeg å få bukt på de sprengte røde blodkarene. Det er nok et relativt vanlig fenomen blant mange, og hos meg popper det opp jevnlig. Ikke så ille som før, les gjerne her, antagelig fordi jeg behandler dette hvert år, men jeg husker tilbake på en hverdag jeg følte meg ganske så ille til mote. 

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Pulslys, er noe jeg så absolutt kan anbefale, noe jeg selv sverger til. Ikke bare behandles de sprengte røde blodkarene og rosaceaen, den er også med på å dempe solskader og pigmentflekker. Dette er et trygt alternativ, som forårsaker lite ubehag i etterkant. Selv blir jeg litt rød, men med kjølende krem, avtar det ganske så raskt. Huden får en revitalisering og oppleves foryngende ganske så raskt.

Jeg er nok den som alltid kommer til å fortsette med å reparere og forebygge, for jeg trenger til tider nemlig å ta best mulig vare på meg selv også…

Rett etter behandlingen blir jeg litt rød, men det avtar som regel ganske så raskt.

Det har alltid vært viktig for meg å vite at mine problemer blir ivaretatt på best mulig måte. “Trygghet” har alltid stått i fokus, og jeg mener alle bør sjekke grundig på forhånd hva man får og ikke minst vite mest mulig rundt de man går til. Det er mange fristelser ute på markedet, men ha alltid i bakhodet at skulle et tilbud være “to good to be true”, så styr unna. Det kan nemlig koste deg dyrt seinere.

Jeg sverger til jentene på Avea Klinikken, for her vises ID-kortene uoppfordra, her er det høy kompetanse. De har lang og bred erfaring innen medisinske behandlinger og gir alle individuelle anbefalinger. Ta gjerne kontakt på tlf. 51800100 hvis du lurer på noe.

Nå venter jeg på at snuppeline skal komme hjem fra skolen, og i sammen skal vi dra i stallen. I dag har hun treningstime allerede klokken fire. Tidlig avgårde betyr også tidlig hjem, så vi får litt tid i sammen etterpå også, så denne dagen her pleier som regel å bli en av de beste.

Håper dere alle har en god dag!

* Nina *

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Se så fornøyd hun er!

Ny sykkel er på plass, og selv om gleden er stor, er det også litt skummelt. For det er nå en gang sånn at jentungen vår setter spørsmålstegn ved alt som er nytt. Denne gangen trengte hun nemlig en damesykkel, til ei som er 180 cm lang (bare 9 cm igjen), og selvsikkerheten fikk seg en real knekk i det hun skulle stige på. Usikkerheten var et faktum, og “jeg tror ikke jeg klarer det her”, ble en setning som ble gjentatt flere ganger. Når jeg i tillegg sa vi skulle prøve den på grusveien nedenfor oss, nektet hun plent.

Så da var det å ta frem “så klart du klarer det her” og “det her fikser du lett” strofene, legge all tvil til side. Han far satte ned setet litt, så hun enkelt fikk kontakt med bakken når hun skulle stoppe, og så bar det avgårde. Først litt nølende opp og ned gata vår, men etterhvert fikk jeg altså lokket henne med ned til vannet. På et blunk føyk hun avgårde bortover stien og bak husene på den andre siden av bukta, med gledeshyl og hvinende dekk langs veien. Aleine stod jeg med tårer på kinn med et smil rundt munnen, og tenkte hvor heldig jeg er. Mille, hun er nemlig så vakker og fin, og tenk hun er min ❤
 

Mon tro om hun kommer tilbake…

Hoppende glad…

Vil du sitte på, Pippi?

Ja takk, gjerne…

…men tror jeg legger meg trygt ned i kurven…

Happy mum…

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

God kveld, kjære dere.

Denne dagen sa det bare “stopp”. Maskineriet virket ikke, og det passet veldig dårlig, siden jeg skulle på det ene viktige møte etter det andre. Jeg burde vært reflektert og målretta, men ingenting fungerte. 

Takk igjen for snill mann, for han hadde uansett tatt seg fri fra jobben for å bistå meg. Jeg går nemlig aldri på slikt aleine, særlig ikke når veien videre i livet skal stakes ut. Da er det best å være to samarbeidsvillige tenkende hoder til stede, men i dag hvor mitt ikke fungerte, tok han styringa ganske så aleine.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Møte med NAV representant og lege samtidig, er tøft. I fire år har de begge backet meg opp, og hjulpet meg i hverdagen så langt det lar seg gjøre. De har vært nytenkende og alltid hatt en plan for meg. Behandlinger, operasjoner, mer behandlinger og mer operasjoner har stått på timeplanen, og jeg har alltid trodd på en lykkelig slutt. Nå er jeg derimot inni i en dårlig periode, hvor smertene styrer alt. Det er ikke lenger snakk om gode eller dårlige dager, heller jaget etter et par brukbare timer innimellom slaga. 

Første møte resulterte i nye runder med utredninger, for jeg kan ikke gi meg nå, det må finnes svar på alle spørsmålene mine. Om jeg liker de resultatene jeg forhåpentligvis får, vet jeg ikke, men jeg lengter etter noe mer konkret som forklarer hvorfor smertene har økt så drastisk i det siste. I tillegg får jeg kanskje den hjelpen jeg trenger etterhvert på sykehuset også, for møte nummer to var på Smerteklinikken der. Allerede til torsdag skal jeg læres opp i bruken av TENS-lindringsapparat og få det med meg hjem, for jeg er åpen for alt nytt, alt som kan gi meg en liten pause.

Hva synes dere forresten om epletreet til Mille nå? Det har ingenting med denne dagen å gjøre, for etter endt sykehusbesøk ble det senga for min del, mens Bjørn Erik dro med Mille i stallen. I går spurte jeg derimot  Bjørn Erik om å være så snill å kjøpe inn noen fjær som vi kunne pynte hagen med, og jammen kom han ikke hjem med hele 540 stykk. Må le litt, han er jammen meg ikke helt riktig navla til tider, men nå har vi i alle fall fjær så det holder i år fremover. Jeg synes derimot at det ble litt lite i første runde med kun hundre stk, så jeg kommer til å freshe det opp med mange fler. Fint, ikke sant? 
 

Det er på slike dager det er tungt å blogge. Jeg finner på ingen måte motivasjon i det å dele det bitre, de sure oppstøta i hverdagen min. Det gir meg ingen verdens ting tilbake, jeg føler meg ille til mote, og falmer i blinde etter å finne noe annet å fylle sidene med.

Akkurat nå hadde det egentlig passet bra med en pause fra blogginga, og tanken streifer meg hver bidige dag. Men forutenom noen nødvendige bevegelige timer i stallen, og kjærkomne venninnetreff innimellom, hva har jeg da? Jeg ser at innleggene gjerne er noe enkle, jeg har ikke så stort behov for å “rope høyt” for tiden, men alt til sin tid, ikke sant? I motbakker er rutiner viktig. En må ha noe som beriker livet sitt, og når jeg klarer å sette av tid å reflektere litt over at hjulene tross alt går rundt, ja da går nå dagene sin vante gang.

Klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

For en uvanlig fin dag, dere!

Vi skal ikke i stallen, og det er så merkelig. Vi har mer eller mindre vært i stallen hver bidige dag siden juni i fjor, men nå har jeg altså klart å finne “den rette”. For planen har jo hele tiden vært å få litt hjelp med Sol etterhvert, egentlig allerede ved årsskifte, men jeg har drøyd det ut i det lengste. For det er ikke bare bare å dele den dyrbare skatten vår med hvem som helst. Sol har jo tross alt blitt et kjært familiemedlem vi har lengtet lenge etter, men nå har vi altså fått med oss på laget, ei real flink dame.

Grunnen til at dette har tatt litt tid, er jo at jeg hele tiden helst har hatt et ønske om å finne en voksen person, og gjerne en med litt erfaring med akkurat vår rase, islandshest. I tillegg så har vi jo ikke hatt hastverk, for vi koser oss jo glugg ihjel når vi først har kommet oss ut til Leikvoll, men nå dere, kommer hverdagen altså til å fortone seg helt annerledes.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

En 41 år gammel tre-barns mamma bosatt like i nærheten av stallen, meldte sin interesse, og da var jeg ikke sein med å se nærmere på saken. Hun er litt som meg, har alltid holdt ridingen ved like, og hun ønsker å gi dette tid mellom barn og mann. For tiden rir hun på Vikinghest, plassen hvor føllet til vår Sol står, men nå håper jeg altså hun forelsker seg hodestups i hoppa vår. Er jeg heldig ønsker hun å ha henne annen hver helg og en gang i uka, og da dere, har Mille og jeg plutselig et hav av tid til andre ting. 

I dag har vi altså ikke vært i stallen, og det var helt snodig å ikke følge de faste rutinene, å hoppe i stallklærne før frokosten. I stedet ble det god tid i senga på morrakvisten, noe som kroppen trengte sårt, og etterhvert ble det en lang etterlengta dusj og koselig tur med Pippi-luska i finværet. Når Mille kom hjem fra skolen, fant hun frem den nye sykkelen sin, og svingte seg på den og børna stolt rundt her i nabolaget. Hun valgte deretter å dra til en klassevenninne, hun tok det med andre ord helt med ro. Det er deilig med egen hest, men jammen herlig å ha tid til andre ting også ❤

Mille var som sagt hos Hege i helgen, og da dro jeg med glede ut til Sol og koste meg. Kjenner dere igjen logoen? Litt av et moteikon, eller hva synes dere?

Pippi er alltid beredt…

Vistestranda, here we come!

Selv i full galopp ligger hun stødig oppi veska…

Helle og Yankie er verdens beste turkamerater. Yankie er roligheten selv, og en litt usikker Sol følger gladelig alltid etter han…

Det vanker alltid ekstra belønning etter en så lang tur…

Nå roper han far på meg, vi har prosjekt “eple-tre” på gang. Guriland så fint det blir. Gleder meg til å vise det frem til dere i morgen….

Klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Yes, da var vi endelig i mål med mars måned, som er en meget travel tid!

Pelle kom akkurat inn dørene her nå og fortalte oss at festen i går var übernice. Tenk det dere, nå er to konfirmasjoner, to atten års feiringer og sist men ikke minst to tyve års feiringer unnagjort. Vi som foreldre har kun en runde igjen, men attpåklatten vår Mille gir oss gudskjelov en liten pause før det er hennes tur, phuuu.

Selv om jeg var ganske sikker på at festen i går hadde forløpt seg sånn nogenlunde innenfor det som er tillatt, var jeg allikevel bittelitt stressa når jeg entrer dørene her. I bunn og grunn så hadde jeg ikke trengt å uroe meg, hvis vi ser bort i fra at stearinlysene fortsatt brant. Litt merkelig at så mange tilstedeværende “voksne” folk ikke tok på seg ansvaret for noe så viktig, men når jeg tenker meg om, så er de kanskje ikke vant med å ha levende lys på sine egne fester. Jeg burde nok ha lyttet til Bjørn Erik og skippa akkurat den koselige gesten der, men, men det gikk nå uansett veldig bra denne gangen.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det syke var at unggutta omtrent ikke hadde rørt ølskapet Bjørn Erik hadde forært dem. Kan det være at Pelle-mann hadde glemt å nevne det? Det skulle ikke forundre meg, så hva gjør vi nå? Lager til vår egen fest kanskje? Vel, ikke med det første, men noe må vi finne på, for ikke pokker om vi klarer å helle innpå alt det der på egenhånd.

Vi fikk nå i alle fall rydde bort alt før vi gikk og la oss, og vi lo godt når vi stod igjen med hele 5 liter med slumper etter å ha ryddet vekk alt tomgodset. For det dere, hadde aldri skjedd i min ungdomstid. Aldri i livet om vi hadde latt så dyrbare dråper gå til spille, thihiii…

Hmmm, her hadde vi flaks. Tenk å la stearinlys stå å brenne i tomt hus, fyyy…

Blir alt som ligger igjen etter en fest automatisk mitt?

Fin skinnjakke…hvem er eieren mon tro?

Jeg vil herved sende en stor takk til han som klarte å putte en hel tom ølboks oppi søppleposen! 

Jeg er så glad for at vi fjernet gulvteppene før flokken kom…

What a waste…

Mille er fortsatt hos Hege, men jeg tror Bjørn Erik skal ha henne med seg på en Vålerenga kamp seinere. Så da får jeg finne på noe selv, jeg drar i stallen.

Har dere hatt en fin helg så langt? Det håper jeg av hele mitt hjerte ❤

Klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Party lørdag!

Ja, da er endelig dagen her, hvor 20-års legitimasjonen skal brukes for aller første gang. Mellomstemannen skal derimot først innkassere festen vi har lovet han, for Dennis fikk feire dagen sin stort, og det skal selvfølgelig Pelle-mann også.

Huset er pynta opp etter noter, alt er på stell. Vel, jeg har stått for blomstene og alt dilldallet, mens han far har fylt opp øl i kjøleskapet og fjernet de fine teppene mine. Femten gutter er på vei, og jeg håper virkelig de kommer til å ha det gøy. Det kommer uansett ikke på tale at Bjørn Erik og jeg selv slår ut håret i kveld, for som vanlig vil vi være tilgjengelige hvis noe plutselig skjer. Yre unggutter og alkohol er alltid en risiko, så vi tar ingen sjanser.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Fest blir det nå i alle fall, i hvert fall til byen lokker gutta-boys til seg, og jeg håper virkelig det blir litt “hæla i taket”…

Han far er optimist og håper alt tomgodset havner på rett plass…det er lov å håpe.

Har dere noe på tapetet i kveld da?

Klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell