“Blodøret” from hell

Ja, da var vi på´an igjen, dere!

Denne dagen startet med et brak, med avtaleboka slått opp igjen og meg klistra til telefonen. MR time er i boks, Smerteklinikken er kontaktet, linser er bestilt, tannreguleringstime på gang, Solaklinikken snart på plass og etterhvert regner jeg å ha Ortopediteknikken også under kontroll. Det som derimot har vært noe av det viktigste, er å få tak i medisiner til den kjære katten vår Lala.

Den 15-16 år gamle katten vår, uff flaut å ikke huske eksakt hvor gammel hun er, er ikke helt i slaget for tiden, og det er helt uaktuelt å ta henne med til dyrlegen. Vel, hvis det kreves at vi gjør det, må vi selvfølgelig det, men det siste møte hennes der, ble reine marerittet. Jeg veit rett og slett ikke om hun tåler slik påkjenning akkurat nå, og kvier meg derfor veldig til å ta den avgjørelsen. Er nemlig så redd for at vi kommer hjem igjen uten katt.

Takket være Google.no, vet vi hva som feiler henne. Hun har “Blodøre”, en infeksjon som fyller øret hennes med veske, og vi ser jo at hun ikke har det greit. Hun kommer og “kjefter” på oss, hun ber på en måte om hjelp, og vi forsøker så godt vi kan. Bjørn Erik eller Dennis holder henne, mens jeg får hull på “ballongen”, slik at jeg får tømt øret. Hun sier ingen verdens ting, lar oss holde på, og det er nesten så jeg tror hun forstår at vi er der for henne.

Det er normalt at katter får blodøre. Det forårsakes av et sprengt blodkar i øret, være seg etter en slåsskamp eller at de går og rister for mye på hodet. Jeg mistenker at hun har fått midd, og at hun har ristet seg til denne tilstanden. Det har helt sikkert plaget henne en god stund, uten at vi har lagt merke til det. Midd er ganske så smittsomt, men jeg ser at hunden vår Pippi gudskjelov har sluppet unna. 

Takket være forståelsesfull veterinær, ligger det nå resept og ørerens klar for henting på apoteket, uten at vi trenger å påføre henne stresset med å frakte henne avgårde i bur. Antagelig vil dette hjelpe henne, så hun kommer seg på beina igjen. Jeg aner ikke hvor gamle katter blir, men jeg kjenner så absolutt på at vi ikke er klare for å miste henne ennå. Vel, det er man jo aldri…

 

 

Lala har ennå ikke kommet inn etter natten, og siden det er helt unormalt, kjenner jeg engstelsen bre seg. Jeg trøster meg med at det er nydelig vær ute, noe hun elsker, men hun trenger ikke å skremme meg så mye lenger nå, kjenner jeg.

Hilsen engstelig kattemamma Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Byas påske, ække så gæli….

Da var påsken på hell, dere.

Vi har lagt noen fine dager bak oss, og det var faktisk ganske så koselig og ikke minst kjærkomment å ta det litt med ro denne gangen. Tror flokken min trengte en pause i hverdagen, og det har vært herlig å ha så god tid til hverandre.

Vi har selvfølgelig vært i stallen hver dag. Det har vært vår første påske med egen hest, og aldri før har jeg opplevd å være på Leikvoll med så lite folk. Til tider var vi der nestene ene og alene, men det har fungert bra det også.

Vi har nok opplevd alle årstidene på en gang denne påsken, så til og med vi byasfolka har måttet ta frem ulltøyet. Det har vært bitende kaldt til tider, men helomvendingen kom også, så vi fikk startet både grill- og badesesongen.

Best av alt har vært timene med en avslappa familie. Det er som om de alle bare klappet sammen, og plutselig hadde all verdens tid. Avtalebøkene har vært tomme, ingenting har vært planlagt, og det har vært en fryd å bare flyte med.

I tillegg har jeg vært så heldig å ha besøk av et par venninner. Vi har sitti oppe til langt på natt, tenk det dere, det tok fire timer å se en episode av Agatha Christie, så snakketøyet og lattermuskelne har fått kjørt seg skikkelig.

Tenk, avtaleboken var helt tom denne påsken. Jeg har allikevel vært på date med den aller beste, kost meg med pass av nydelig hund, fått et glimt av vår seilende Kristin og sneket meg til en varm klem, møtt påskeharen, hatt kvalitetstid med venninner, fått innviet grillsesongen, vært på lang ridetur med snuppeline-mor og sist men ikke minst hatt hele ungeflokken samla i nærhetene “all the time”.

Byaspåske, er jammen meg ikke så gæli…

 

Ny vri for i år. Alle ungene måtte selv fylle påskeeggene sine, for jeg har mista oversikten over hvem som liker hva…

Sjekk de søte marshmallowsene en venninne av meg kom med…

Påskeharen hadde lagt i fra seg egg på beite…

 

Nå er kylling- og haredraktene vasket og pakket bort for i år, men jeg tror jeg skal la påskepyntene få stå til i morgen. Sola skinner inn vinduene, så jeg øyner nok en fantastisk dag i stallen. Resten av huset sover derimot ennå, men jeg regner med at duften av nystekte rundstykker får liv i dem.

Ønsker dere alle en finfin siste påskedag, klem Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Litt familytime har vi fått klemt inn ❤

Jøss, da va jeg helt ene og alene…

Jeg startet med å tilbringe litt tid i stallen med Mille, så hun fikk vist frem fine Emma. Egentlig skulle den fine snøreven hjem allerede i dag, men jeg har fått utsatt det til i morgen, så Mille-mor får tatt skikkelig farvel med henne. Det blir garantert tårevått, men jeg håper vi kan få passe henne igjen. Mille har vært så utrolig flink denne gangen, virkelig stått på for at den lille frøkna skal ha det bra, så jeg regner kanskje med at vi blir spurt igjen om å være hundepasser.

Vel, da var jeg ikke lenger aleine hjemme allikevel. Dennis kom akkurat inn dørene her, etter å ha tilbragt en dag på hotell med Kristin. Han er ikke helt i form, vondt i halsen og i hodet, så det ble en stille og rolig døgn på turtelduene. Nå har derimot Kristin seilt videre mot nye eventyr, og Dennis-gutt funnet sofaen med masse smertestillende innabords. Han etterlyser derimot selskap av broren sin, som har overnattet hos Linni, for nå er det visstnok snart fotballkamp på gang.

Han far skal være offshore til i morgen, men før han dro overrasket han med å gjøre bakhagen klar for våren. Høytrykkspyleren ble tatt frem, og skrubb og såpevann flittig brukt. Trampolinen ble også gjort klar av gutta, så det var reine julaften når vi jentene kom slitne hjem fra stallen. Etter en rask dusj var Mille klar for jacuzzien, mens jeg tulla meg godt inn i pleddene foran bålpanna i sofaen. Vi fikk etterhvert lokket ut Pelle og Linni også, og så kom også min kjære venninne Vibecke og holdt oss med selskap. Guriland så deilig det er med vår, dere!

 

My Weber-master…

Da skal jeg ta med meg snopeskåla bort til Dennis og få sett siste episode av “Girls”. Jeg regner med at tårene kommer til å trille hvis det faktisk viser seg at det ikke kommer flere sesonger av denne fargerike go´gjengen. I just love them, og vil ikke at det skal ta slutt.

Har dere hatt en fin påske så langt?

Klem Nina

 

 

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Skattejakten har endelig ankommet Stavanger ❤

Rareste påskeaftenen ever!

Ja, tenk det dere, i dag er det påskeaften, og antagelig det merkeligste feiringen noensinne. Vanligvis pleier vi å benke oss godt til rette i Trollskogen (se gjerne her) med gode venner, men denne gangen gjorde vi det litt annerledes. 

Jeg visste nemlig at Bjørn Erik skulle dra offsore denne morningen, så når Helle i stallen inviterte oss til å møte påskeharen sammen med våre firbeinte venner, var jeg ikke sein med å takke ja. Det jeg derimot ikke visste da, var at Kristin og Skattejaktenlive hadde planlagt ankomst til byen vår. Det ble jo litt krasj og tull, men har man først sagt ja til en avtale, må man holde seg til den.

Påskekosen i stallen begynte klokken tolv, og seilasen inn til byen skulle altså være på nøyaktig samme tid. Dennis satt på med oss på vei til byen, og når vi så båten når vi passerte brua vår, klarte vi rett og slett ikke å la være og ta turen nedom kaia vi også. Med påskeegg og varme klemmer, tok vi oss derfor tid til å ønske go´jenta vår hjertelig velkommen. I god tradisjons tro, var vi som vanlig ikledd våre gulkledde påskekyllingdrakter, og jeg hørte frøkna vår ombord lo godt når hun gjenkjente oss ❤
 

 

Påskefeiring i stallen var utrolig koselig, og jeg har selvfølgelig knipsa litt bilder fra den opplevelsen også. Nå er derimot Mille og jeg skikkelig slappedaske etter å ha vært på farta i hele dag, og vi lengter sårt etter å finne sofakroken og innta en sein etterlengta middag. 

Vi får heller skrives mer i morgen, fininger ❤

Fortsatt god påskeaften, klem Nina

 

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Luftings…

Happy day!

Tror dere ikke det ble en skikkelig luftings på na mor i påsken allikevel? Poden Pelle meldte plutselig at han skulle tilbringe kvelden hjemme, og da var jeg neimen ikke sein om å ta i mot tilbudet fra hunken min om å dra en liten tur ut og sjekke temperaturen på byen. Vel, jeg kan med en gang si at det langt i fra ble en “liten tur”, for igjen kom vi i lystig lag, og da flyr jo tiden alltid så alt for fort.

Bjørn Erik og jeg har ikke peiling på hvilke utesteder som fylles opp for tiden, hva som er “hot” eller ikke. Det er nok fort gjort å havne i fella ved å vanke på gamle traverne, så denne gangen gjorde vi begge deler. Først sjekket vi ut puben Cirkus som ligger i den populære flotte fargegata, og der var stemningen sånn akkurat passe god til koselig prat og “oppvarming”. Et par venner kom oss til unnsetning, så vi slapp å være “bare” oss to, og jammen holdt vi ikke koken i sammen til “the bitter end”.

Festlighetene gikk videre og ble avsluttet på nattklubben Backstage, hvor byens store musiker, vår favoritt, Kjell Undheim, dro den ene rocka slageren etter den andre. Jeg dansa meg faktisk svett der en stakket stund og fikk til og med lokket med han far på en skikkelig klinasdans. Han mener selv han aldri svinger seg på dansegulvet mer, men det er godt å vite at han gir seg hen, når jeg smyger meg inn i armene hans.

I god Thorsen stil, trasket vi hjemover hånd i hånd glade og fornøyde…gomlende på hver vår burger. Vi ble hentet av snille Linni, og før vi crashlanda i senga tok vi oss faktisk tid til en skikkelig tur med hundene også. Alltid lurt å drikke vann og få seg litt frisk luft etter nok en rocka kveld i fine Stavanger by.

 

 

Nå er Bjørn Erik og henter Mille i stallen, Pelle har dratt til kompiser og Dennis tar seg en fridag fra gutta og har derfor funnet seg godt til rette i sofakroken. Jeg håper jeg kan få lokket gjengen min til å se litt engelsk påskekrim etterhvert, for det har det foreløpig blitt alt for lite av til nå.

Nyt kvelden videre, Nina

 

 

 

Instagram: nthorsen
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Nydeligste påskegjest…

Jaaa, da var vi fulltallige, og påskeferiefølelsen har endelig meldt sin ankomst ❤

Bjørn Erik har kommet hjem fra jobb og har et par dager ferie nå før han må en liten tur offshore. Dennis er endelig i hus, Pelle har fri fra jobben, Linni koser seg med permisjon fra militæret, Mille tar seg en liten stallpause og påskegjesten vår har ankommet.

Emma er en nydelig liten hvit Pomeran, og hun skal bo her mens familien hennes tar seg en velfortjent ferie i Danmark. Hun er kun ti måneder gammel, men er allikevel roligheten selv. Litt skeptisk til alle gutta-boys i huset, men jeg regner med at det kommer til å gå seg til etterhvert. Bjørn Erik la seg akkurat ned på gulvet og forsøke å lokke henne til seg, og det gikk ganske så bra helt til han sovnet. For snorketrollet tok etterhvert overhånd, og da økte så klart avstanden igjen (se gjerne snap: ninasprell).

Lille Emma har uansett funnet seg godt til rette i armkroken til Mille-mor. En kjærkommen forandring til Pippi, som alltid er å finne to centimeter fra meg. Åhhh, dette blir en kos byaspåske dere ❤

 

Da skal vi forsøke å facetime med Kristin, som kommer seilende bare nærmere og nærmere (se gjerne her). Hun kommer som sagt hit til Stavanger på påskeaften, og jeg håper jeg klarer å sette av tid til å sjekke ut den fine båten de bor i for tiden. Det skal derimot være stor påske-egg jakt i stallen, så tiden blir knapp til å få tid til alt.

Dere får nyte dagen videre!

Klemmer sendes i fleng, smaks

 

 

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Disse småjentene våre har så hastverk…

God morgen.

Da har Mille laget speileggfrokost (m/ost) til seg selv og meg, og jeg kan ikke få takket “Mat og Helse”-læreren til snuppa vår nok for all den nyttige kunnskapen de får med seg for tiden. Mille elsker å samle oss til hyggelig lag og vise oss hva hun kan, og jeg synes det er så kult at hun faktisk allerede nå har blitt flinkere enn storebrødrene sine.

Det som derimot har vært en prøvelse helt siden hun fikk seg hest, er utålomodigheten hennes rundt det at jeg mener hun ikke er klar, moden nok for en hel del rekke ting. Jeg forstår veldig godt at hun vil lære seg alt så fort som mulig, at hun vil teste ut alt mellom himmel og jord, men der er jeg streng. Sikkerheten er aller viktigst, og jeg mener hun skal skynde seg sakte.

Det går litt frem og tilbake med utviklingen på hesteryggen. Hun har ennå ikke helt fått lysten på å terpe og trene det det hun får som råd etter hver trening, og har sjelden en plan for egentreningen sin. I begynnelsen stod jeg mye på sidelinja og fulgte med og forsøkte å pushe henne i riktig retning, mens hovedpoenget til Mille helst kun var å få til en skikkelig god galopp. 

Den tankegangen forandret seg plutselig drastisk, når hun falt av fra en annen hest i fjor og knakk ankelen. Redselen og skeptisken rundt egne ferdigheter vokste, stoltheten fikk seg en real knekk, og spørsmålet om jeg heller kunne ri i steden kom oftere og oftere. Plutselig var ikke fart og spenning så viktig lenger. Gleden rundt det å ha egen hest forsvant litt, og vi måtte tenke nytt.

Jeg tror nok mange opplever slike bølgedaler, og for oss ble det plutselig ikke så viktig å henge med på notene. Det viktigste var å føle seg trygg og ha det gøy, og ikke minst sette av tid til å henge rundt med de andre jentene i stallen. Vi forandret fokuset, og stoppet litt opp, det var på tide å bygge opp selvsikkerheten igjen.

I disse ferietider, tok jeg derfor med Mille, Sol og Pippi på tur. Mille har lenge hatt et ønske om å få lov å oppleve eventyret hun også, nemlig det å få ri sin egen hest utenfor de kjente og vante stiene. Jeg har nektet plent, for hun må bli mye eldre, og ikke minst så må Sol bli tryggere. Jeg valgte derimot å vise henne ansvaret det innebærer, og ikke minst hva det krever av henne som rytter. Tanken bak det hele, var selvfølgelig å stilne behovet for akkurat denne form for ridning. For i vårt nærmiljø, må vi ta mye hensyn. Det er regler og etiketter å følge, og jeg synes ikke disse småjentene bør utfordre det riktig ennå.

Om jeg ville skremme henne? Tja, kanskje litt. Disse jentene våre har nemlig så hastverk og tenker ikke alltid på konsekvensene av alt om kan skje. For Sol er sprekingen selv på tur. Hun er superivrig, samtidig som hun sitrer i kroppen og stopper opp for en rekke ting. Sol forstår også veldig godt at Mille fortsatt er et barn, så hun tester ut grensene innimellom, og det kan fort bli en prøvelse for snuppelina vår.

Jeg holdt meg i nærheten hele tiden, og var øyeblikkelig til stedet når uro oppstod. I tillegg var det jo også utrolig skummelt for Mille som til daglig blir fraktet til og fra skolen i drosje, og plutselig måtte forholde seg til trafikkreglene. Vi tøyet ikke grensene ved å krysse veien, men bare det å gå ved siden av på turstien var scary nok.

Jentene mine klarte seg uansett veldig bra. Det skjedde fint lite farlig å skrive hjem om. Vi fikk skravlet mye og koste oss skikkelig i finværet. Vi hadde med niste til både to-, tre- og firbeinte i saltaskene, og nøt en nydelige lunsj ved Stokkavannet. Der fikk Sol på seg grimen i steden for hodelaget, og hun storkoste seg med det ferske grønne gresset for aller første gang i år.

Mille viste frem stoltheten sin til alle som gikk forbi, og var litt av en læremester for de som spurte og grov. Hun skinte i takt med sola, og vi var alle enige om at denne dagen til nå var et skikkelig eventyr. Ønske om å få gjenta det igjen, gjerne på egenhånd, uteblir nok i mange år fremover. Det viktigste er å modnes nå og å bli mer trygg på hesten sin,. Bruke god tid uten å ha hastverk…

 

Det var litt skummelt å la Mille få lov å ri rundt Krossberg på egenhånd, men hun holdt ord og skrittet bare…

Da er Mille klar for en ny dag i stallen, mens jeg skal kjøre eldstemannen til en sjekk på sykehuset igjen. Deretter blir det å handle inn godsaker til lapskaus, for jeg kjenner suget etter noe skikkelig god grapsemat.

Fortsatt god påske, dere ❤

Klem Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Nei, jeg nekter for at det kan bli for mye…

Hallaisen, dere!

Ja, nå er huset klart for den store høytiden. Nå er det ingen tvil om at påsken har entret dørene her, det er gult “all over”. Så fresht, og jeg skal jammen meg sørge for å spre denne gladfargen rundt omkring her, selv etter at påsken er pakket bort.

Mille synes derimot dette ble “too much”. Helt sikkert fordi hun selv ble satt til å henge på påskeegg i fem forskjellige farger ute på epletreet. Bjørn Erik og jeg har pøst på med fjær før av, og Mille-mor synes egentlig ikke vi trengte å ha på noe mer i tillegg. 

Egg ble det, for jeg har ikke brukt de på over femten år, og det var på tide å børste støv av dem. Ble helt knæsj, for akkurat nå er jeg i en modus om at det aldri kan bli for mye pynt.

Ungenes kreasjoner gjennom over tyve år er også hentet frem, men noe av det henger så vidt i sammen. Jeg har nok aldri hatt barn som har likt å sitte for lenge å plundre med slikt, så hønene som står spredt rundt omkring ser nok litt slitne ut, men det er jo bare sjarmerende.

Vet dere forresten hvordan man farger eggene når de blir kokt? Mille og jeg brukte en hel flaske med gul konditorfarge i vannet når vi kokte egg i morges, men de var like hvite etterpå selv om vannet var knallgult. Hva gjør vi feil?

Nå har han far kommet hjem fra jobb og for aller første gang skal vi ha lammekoteletter. Takk gud for gode råd på nettet, for dette må bli bra ikke bare halvbra…

Håper dagen har vært 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Bring naturen inn!

God søndagskveld ♥

Ja, nå er det snart påskedekorasjoner i form av nyplukka bjørkeris på plass overalt her hjemme. Jeg har alltid dratt med meg ungene ut på tur, godt rusta med hver sin rosesaks, for så klart de også må være med og hjelpe na mor med det her. Vel, egentlig synes de det er noe forbaska tull, og forsøker å sno seg unna meg all verdens dårlige unnskyldninger, men det hjelper sjeldent. De slipper ikke unna.

Denne gangen var det nå uansett kun Mille og meg ute på tur. ute på risjakt. Vi fikk ikke en gang Pippi-luska med oss, for i forkant av dette, hadde vi lagt bak oss en skikkelig langtur. Jeg er egentlig i veldig dårlig form til slik “mosjonering”, og lengtet sårt hjem til go´sofaen, men nå måtte greinene i hus.

Jeg skulle selvfølgelig egentlig ha bildefortalt dere om det lille eventyret vårt fra turen i stedet, men jeg er altså helt kaputt. Det ble hverken grilling eller vasking av bil som først planlagt, kun bestilling av pizza og dessverre utrolig dårlige underholdning på TV av vårt kjære Vålerenga. Bjørn Erik tar det altså så personlig når gutta taper, og blir så pottesur at han trenger mye egentid og frisk luft etterpå. Ikke helt greit, men da ble nå i alle fall bilen min støvsugd og terassen bak rydda.

Nei, nå skal jeg manne meg opp og få ferdig pyntinga, så vi kan få påsken skikkelig i gang her hjemme. Vi får heller skrives mer i morgen.

 

Løøøve you all, Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Vi tenker nytt…

Heihei, kjære dere.

Har dere startet påskeferien ennå?

Her hjemme skal de kommende dagene foregå på litt forskjellig måter for den lille flokken min. Mille og jeg skal selvfølgelig bo i stallen, og vi gleder oss stort, for vi har virkelig et par spennende prosjekter på gang. Pelle, som forøvrig har fått forlenget vikariatet sitt i barnehagen rett oppi gata her, har fortsatt noen jobbdager igjen før han også kan ta seg en velfortjent ferie. Bjørn Erik har mekka på Harleyen sin “the second wife” i hele dag, så jeg regner vi kommer til å se lite av han fremover, før han reiser offshore på torsdag. Dennis, som har gjort Oslo-gutt av seg, kommer hjem på ferie en tur, JIPPI, for nå starter den eventyromsuste seilturen til Kristin. Skal dere forresten følge med på det? Vi er veldig spente, for finingen vår har både vannskrekk og blir fort båtsyk, og det er nok ikke den beste kombinasjonen når man skal bo i en båt for første gang. Vi krysser fingrene for at dette blir helt superdupert, og gleder oss å se hva som skjer underveis på den lange ferden, følg gjerne med her hvis dere kjenner nysgjerrigheten pirrer.

Mille har forresten begynt med noe helt nytt med Sol. Hadde vi visst noe om dette temaet fra før av når vi kjøpte hesten i fjor, hadde vi for lengst startet å trene slik med en gang. Det handler rett og slett om å knytte bånd med hesten ved å “bakketrene” i sammen. Sånn kort fortalt så handler det om at hest og eier skal stole mer på hverandre. Man styrker forholdet mellom hesten og menneske, og er en utrolig viktig og ikke minst herlig avveksling fra det å ri hele tiden.

Julie i stallen vår, har gjort dette en stund med unghesten sin Barok. Jeg må si jeg er mektig imponert over hva de to har fått til det siste året, og spurte derfor om gode råd for finingene mine. Det tok neimen meg ikke lange tiden, før Sol forstod hvor Mille sin intimsone var. Vi vil nemlig at hun skal slutte å tigge og stresse når vi leier henne, mase og dra i forveien, så vi hele tiden er nødt til å stoppe og få henne til å roe seg ned. Jeg vet ikke om det var nybegynnerflaks, men etter en halvtimes tid, forstod faktisk Sol hvor grensene gikk.  Det var en fryd å følge med på hvordan de jobbet i samme, og Mille selv, var helt rørt til tårer. Hun har nok aldri hatt troen på at Sol skal følge etter henne, til og med uten at hun holdt i tauet, men det gjorde hun altså ganske så raskt.

Det å kunne kontrollere hesten sin med enkelt kroppsspråk, få den til å følge etter deg, komme til deg, rygge og kanskje etterhvert også gå i ring rundt deg uten å bruke tau, er noe Mille er skikkelig lysten på å trene på fremover. At de to etterhvert får det til, er jeg overbevist på, og jeg gleder meg til fortsettelsen ❤

 

Selv uten snop på lur, fikk Mille ganske så raskt oppmerksomheten…

“Mamma se! Hun kommer jo!”

Julie er altså så tålmodig og flink, og vi suger til oss alt vi kan av “lære” fra henne…

Jeg har aldri sett Sol så rolig før, til tider kanskje litt “for” slapp, men guriland så deilig…

 

“Stay tuned my friend”, dette blir spennene…

God lørdagskveld videre, klem Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell