Heihei, igjen!
Når denne familien her “gamer”, er vi som folk flest tror jeg, vi vinner sjeldent. Vi spiller lotto hver bidige uke, og tror innerst inne at en gang, ja en gang, så smeller vi til med millionen. For man må ja aldri slutte å håpe, sant?
I mellomtiden, mens vi venter på den derre millionen, kjøper vi lodd av ungene på døra, og tenk det da dere, denne gangen vant vi! Et par av jentene i klassen til Mille var innom for en måned tid siden, og joda vi hanka visstnok inn et av vinnerloddene vi. Premien var lunsj for to personer på yndlingsrestauranten til Mille. Den måtte inntas i løpet av mai måned før kl. 15 en gang, og det er jo ikke bare bare å få til med den travle frøkna mi. I tillegg så skal jeg snart på vift selv også, så mai måned ble plutselig veldig kort.
Lørdagstur til byen er derimot alltid en innertier, og ikke minst en dag hvor timeplanen stort sett ikke er så fullstappa. Hesten Sol står jo tross alt på beite nå, så rundt henne er det bare fryd og gammen for tiden. Deilig “pulled beef sandwich” gikk ned på høykant hos oss begge, og vi nøyt denne kvalitetstiden til det fulle. Når sant skal sies så henger vi jentene mye i sammen, men sjeldent uten rutineprega “arbeid”. Timene med hesten er selvsagt et av dagens høydepunkt, men “ut å spise i sammen” var jammen meg ikke dumt det heller.
På veien hjem dro vi innom butikken for å snope litt, og for aller første gang fikk jeg klar beskjed av frøkna mi:”Jeg har aldri noensinne vært så flau over deg, mamma”. Ehhh jeg ser den, men yndlingssaftposene mine var altså ankommet. For tredje året på rad, er de tatt inn, og de butikkansatte lo som vanlig av hamstringa mi. Jeg har alltid hatt en stor “crush” på saftposer, helt siden den gangen jeg bodde på Torshov i Oslo og fikk lov å gå aleine å kjøpe en “slush” til en krone. I ettertid kom det selvsagt ingen som var bedre, så jeg har i en årrekke laget noen selv, men de jeg har kjøpt nå, er helt innafor.
Når vi kom hjem, var planene egentlig å flytte ut i hagen. Vi skulle grille og ligge langflate i sofaen å lese, men det ble det selvsagt ingenting av. For kongelig bryllup er jo så unikt, det lages historie til tusen, så da var det bare å benke seg foran TV´n. Makan til kongelig bryllup har jeg aldri noensinne sett. Så levende og moderne med innspill av et gospel kor og en helt herlig prest. Tårene rant i strie strømmer, det var altså så rørende vakkert ❤
Klemmer fra meg ❤
Instagram: nthorsen
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell
