Endelig helg jo!

Jeg hadde håpt å få lokket med meg Bjørn Erik på Gladmatfestivalen her i Stavanger nå, men nei, han hunken min nekter plent. Han kaller det nemlig ikke “gla´maten” men “dridasfestivalen”, så da skjønner dere kanskje hva jeg har å deale med. Jaja, jeg får heller ta med meg Mille en liten tur på dagen i morgen, eller vel vi skal jo faktisk på bakgårdsfest i kveld, så kanskje hagen her hjemme blir det beste alternativet allikevel.

Apropos Mille dere, noen lurer kanskje på hvordan det går med henne. Vi var selvsagt tilbake på legekontoret i dag, og guess what, crpén er nå endelig normal. Det er fortsatt litt rusk i urinen, den gir litt utslag (B+ og L2+), men etter en samtale med barnelegen på sykehuset om dette, ble vi nokså rolige. Det er visst normalt at det kan forkomme litt blod i urinen sånn mot slutten, litt etterslep, så vi skulle ikke uroe oss. For sikkerhetens skyld skal vi tilbake om en uke og foreta nye prøver, og skulle det da fortsatt være blod i urinen, må hun undersøkes for blant annet nyrestein og en del andre ting. Jeg kommer nok ikke til å senke skuldrene helt riktig ennå, men jeg føler allikevel at vi har alt under kontroll og at vi er i gode hender.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

For de av dere som følger meg på Snap har helt sikkert fått med seg at det er i overkant mye hundefilmer for tiden. Det er fordi vi som sagt er med i hjemmekennelordningen, og fremover nå har vi altså fått besøk av skjønne Oskar. Han er en 3 år gammel Bichon Havanaise, og har så absolutt hjulpet Mille med å komme seg på beina igjen. Han er roligheten sjøl inne, men elsker å løpe rundt når vi går på tur. En fin liten herremann, som hele flokken her hjemme har tatt godt til seg, til og med kattene ser ut til å ha hele roen rundt han. Jeg snapper altså mye av disse hundene når de er på besøk, sånn at eierne kan følge med hvordan det går med de.

Ellers så har vi et fantastisk fruktår på gang her i bakhagen. Greiene knekker snart av alle morellene som innen et par dager kommer til å være klare for å høstes. Vi pleier som regel ikke å bry oss så mye om å klatre i disse trærne her, vi gir alt til fuglene, men for en gangs skyld føler jeg meg frista. 

Nei, nå løper tiden fra meg her, dere. Lasagnen står ferdig i ovnen, og hvitløksbrøa likeså og han far har strøket kjolen jeg skal ha på i kveld. Pelle er på vei, han skal ta seg av de to-, tre- og firbeinte, og jeg gleder meg altså så til å dra inn til byen og til venninnen min Gitte. Nå blir det fest!

Go´hælj, dere!

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Hei igjen, godtfolk!

Vi nyter sommerdagene som sagt hjemme for tiden, og i dag skal Mille endelig få lov å ri. Hun og en annen venninne i stallen skal møtes i ettermiddag, og jeg tenker det skal bli helt herlig å slå ihjel et par timer med skikkelig jenteprat og masse kos med de firbeinte.

Jeg har forresten fått pakke fra Oslo, fra min kjære mamma. Hun har etter stort ønske fra meg heklet fruktposer til meg i alle størrelser. Jeg er som regel litt kjærringa mot strømmen, jeg liker å gå mine egne veier, men akkurat på det å være miljøvennlig, velge andre alternativer enn å sløse unødvendig, er gode råd jeg tar til meg med glede. Vi har for lengst slutta å kjøpe epler og annen frukt som ligger innpakket i plast, selv om det til tider kan være litt vanskelig. Druer har jeg ikke fått tak i på lenge, men jeg tenker innvandrerbutikken like ved Bjørn Erik sin jobb har de liggende i løs vekt. Det er i alle fall lov å håpe.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Nå er det altså helt slutt på å putte frukten i poser, fruktnettene skal brukes til enhver tid. Har vi glemt dem hjemme, ja da får vi heller droppe å kjøpe noe den dagen, for når jeg først bestemmer meg for en ting, så legger jeg sjela mi i det. Jeg har faktisk ikke kjøpt bæreposer på over et år nå, vi hadde til og med handlenetta vår med til Spania i ferien. Jeg tenker vi var enkle å plukke ut som nordmenn der nede, bærende på våre godt synlige knallblå Rema “poser”.

🍒Nina 🍇

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Hello!

Nå entrer snart Guns N´Roses Oslo by, og jeg gleder meg altså så til de grader på vennene mine sine vegne (og eldstemannen Dennis så klart) at de skal få oppleve dem. Jeg veit ikke hva som gikk galt når de besøkte Norge tidligere, den gangen jeg var blodfan og syntes de var helt råe, men av en eller annen grunn så gikk jeg altså glipp av dem. Egentlig så angra jeg ikke, for vennene mine kom kjempeskuffa tilbake. Axel sang elendig live, gutta hadde ikke kjemi, og det tok jo ikke lange tiden før de krangla så busta føyk og Slash sa at han aldri noensinne skulle stå på scenen igjen med Axel Roses. “Never in this lifetime”, mente han, men nå er de altså tilbake igjen, bedre enn noensinne.

Bjørn Erik og jeg hadde egentlig ikke de alt for store forventningene, men jeg ble jo elektrisk (ikke vanskelig å skjønne av filmen nedenunder), helt satt ut bare av å entre arenaen de skulle spille på. Olympic Stadium i Barcelona tar pusten fra en. Det er altså en så vakker plass i seg selv, og gir deg den perfekte konsertopplevelsen. Den tar hele 70.000 mennesker, og jeg tør å påstå at hver bidige centimeter var tagen denne kvelden. 

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Bjørn Erik og jeg hadde først billetter til konserten i Oslo, men når vi allikevel skulle til Barcelona i fjorten dager og gutta også skulle spille der, solgte vi de vi hadde og spanderte på oss nye Golden Circle billetter. Fyttikatta, vi stod altså rett foran scene, på åttende rad, og jeg kunne formelig kjenne svettelukta underveis. Neida, nå juger jeg så det renner av meg her, men vi har nok aldri hatt bedre skue under en konsert før. I tillegg så må jeg også få nevne at jeg blir sett på som å være nokså lang med mine 174 cm i Spania. Det var ikke mange spanjolene foran meg som var høyere, så jeg følte meg jo som den “Viking-dama”.

Guns N´Roses leverte altså så til de grader. Jeg skal ikke lyve å si at Mr. Rose til tider ikke ble litt sliten, men da dro Slash en tyve minnutters solo på gitaren sin, mens han gikk en tur å chillan. Helt greit, for er det noe man blir paralysert av, så er det Slash og gitaren hans. Fyttikatta han jobba den kvelden, se bare på denne spillelista der, ikke rart dette tok tid;

It´s So Easy
Mr. Brownstone
Chinese Democracy
Welcome to the Jungle
Double Talkin´ Jive
Better
Estranged
Live and Let Die
Slither
Rocket Queen
Shadow Of Your Love
You Could Be Mine
You Can´t Put Your Arms Around a Memory/Attitude
This I Love
Civil War
Yesterdays
Coma
Slash – Instrumental jam/Godfather Theme
Sweet Child O´ Mine
Wichita Lineman
Used To Love Her
Don´t Cry
Wish You Were Here
Layla/November Rain
Black Hole Sun
Only Women Bleed/Knockin´ On Heavens Door
Nightrain

Encore

Jam/Patience
The Seeker
Paradise City

Vi fikk altså oppleve hele tre timer med et heidundrane rock´n roll show fra begynnelse til slutt. Vi var helt i himmelriket da vi etterhvert rusla nedover mot byen igjen i svarte natta. Så kjære Oslo, gled dere! This is once in a liftime moment 🤘

Så vakkert! Ble servert drikke allerede her, 3 euro for en kald boks med jodlevann.

Jeg må få nevne at det ble et spetakkel uten like under Volbeat oppvarmingen, for plutselig så vi som stod fremst ved scenen at Slash og sønnen hans London stod og iakttok dem, så kult!

Så genialt! Gående ølservering mens vi stod og så på. Brukte det harde plastbegeret om og om igjen, og fikk igjen et par euro i pant hvis du leverte det inn igjen når du gikk.

De orda her må du nok spise i deg, Slash!

Noe av det sykeste med den konserten her, eller med alle konsertene vi var på i Barcelona, var at ingen dytta rundt deg eller var megadrita.

Klart fru Nina-mor kjørte mye “live” fra denne dagen. Blir veeeldig flau av å høre stemmen min etterhvert utover her, men kan gudskjelov le sammen med dere av det.

Heihei.

Nå klarte vi ikke å holde snuppeline borte fra hesten sin lenger. Så i går kveld kjørte vi henne helt ned til beite hvor Sol står og koser seg for sommeren. Sol kjente henne selvfølgelig igjen, og var ikke sein med å gi Mille en lang og god etterlengta klem.

“Åhhh, som jeg har savnet lukta av deg”, sukket Mille og sank ned ved siden av henne. Med en bøtte full av nyplukka gress, en del gulrøtter og et par bananer, satt de i kveldssola og tok igjen noe av den tapte tiden, mens Bjørn Erik og jeg holdt oss litt på avstand og tørka tårene.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Hva skulle vi har gjort uten denne helt fantastiske hesten? Hun er virkelig verdt sin vekt i gull 💕

🌻Nina 🌻

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#mammablogg #barn #hest

Hei igjen, dere!

Jeg er litt ambivalent til at Mille sover ennå, klokka nærmer seg jo ett med stormskritt, og hun skulle for lengst hatt første dose med medisin, men jeg har rett og slett ikke hjerte til å vekke henne. Hun er så utslitt for tiden, og som Bjørn Erik sa, døgnet er uansett langt nok til at vi får stykket opp disse doseringene hun skal ha.

Har dere forresten fått med dere alle kattene som kommer inn til veterinærene nå, dødssyke fordi de har fått feil flåttmiddel? Folk kjøper billig over disk eller bruker det samme middelet de har liggende til hunden sin, og det kan i verste fall drepe disse stakkars små. De inneholder ofte Permetrin, noe leveren til katten ikke klarer å bryte ned. Jeg har akkurat sett hva dette gjør med en katt, og det fikk hjertet mitt til å briste. En forferdelig måte å dø på og med tanke på at syke katter ofte velger å gjemme seg fra sine kjære når de blir syke, så ber jeg på mine knær om at slutter å “gamble” med det her.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Vi har som sagt to katter, og hun yngste på 1 år, får flere flåttbitt hver bidige dag, mens eldstemannen på 18 år, gudskjelov slipper. Det var derfor helt nødvendig å ta kontakt med veterinæren vår, som asap skrev ut en resept på middelet “Frontline”, som faktisk er det eneste flåttmiddiddelet som er nøye utprøvd på katter. Det koster litt over 500 kroner for tjeneste fra veterinæren og selve produktet (6 ampuller i pakken), men dette er småpenger i forhold til at katten din lider og at vi får uønska kryp innom hus.

Middelet varer kun i fjorten dager, så Mia må gjennom denne prosessen flere ganger i år, men det må hun bare tåle 🐾

Husk å bruk hansker. Mille fikk heller ikke ha henne i senga det første døgnet etterpå.

Selvsagt vanker det premie etterpå.

Håper alle fortsatt nyter den fine sommeren vi opplever!

Klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Hei igjen, godtfolk!

I dag fikk vi gode nyheter på sykehuset. Crpén til Mille er nede i 48 og urinprøven er ikke på langt nær så elendig som den har vært. Hun er fortsatt en slappfisk og noe irritabel siden hun må holde seg i ro, men nå vet vi i alle fall at det går den riktige veien. Nå skal hun gå på antibiotikakuren i ti dager, og for sikkerhetens skyld kommer vi til å ta en blodprøve igjen etter endt kur.

Legen fortalte oss at det er helt normalt å være litt utafor i denne sykeperioden, for det er en seig infeksjon Mille har fått og den slår en ut til man er helt frisk igjen. Jaja, tid har vi nå i alle fall nok av, og vi skal nok klare å finne på små koselige ting innimellom de rolige timene i sofaen. Høyest oppe på ønskelista til Mille nå, står det å få lov å besøke Sol igjen, og jeg tror nok hun skal få lov til det om et par dager. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Ellers så har jeg skiftet ut alle de døde blomstene i de åtte store pottene mine. Mellomstemannen vår Pelle var ikke noe særlig på den vanninga når vi var bortreist, så hagen var et nokså trist syn når vi kom hjem. Jeg ser ikke noe vits i å bytte ut alt, tror heller jeg rydder vekk de små pottene for sommeren, men det hjalp betraktelig å få litt freshe farger kjøpt inn, eller fresht og fresht fru Blom, grønt ble det nå i alle fall.

Det ble forresten shoppa svært lite i Barcelona nå, men noe av det jeg likte best var den nye enhjørning skåla mi. Bjørn Erik fnøys og mente det var et askebeger, helt sikkert fordi han mener jeg ikke trenger mer dill dall her hjemme. Damen i butikken var uansett helt enig meg om at dette ikke var et askebeger men verdens søteste snopeskål, sant det dere?

Pelle, du Pelle du er ikke grei når du ikke vanner blomstene til na mor…

Nytt og fresht!

En liten pause i all lukinga.

Sjekk ut den nye hekken bak der, vokser skikkelig for tiden.

Min nye prydgjenstand, en enhjørning snopeskål, elsk!

Fortsatt god søndag, dere!

Klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#mammablogg #barn #hage

Hei igjen.

Det var en lykke å få besøk av sin egen barnelege på sykehuset i går. Ikke misforstå, vi har fått god hjelp av alle de andre legene også, men det er noe helt spesielt og trygt å bli behandlet av den som kjenner jentungen din best. For det er mange hensyn som må tas. Mille sin sykehistorie er lang og komplisert, og det er for oss foreldre fort gjort å glemme noe. For tro det eller, under hele denne behandlingen, hvor legene har sendt oss både til røntgen og ultralyd av nyrene, hadde jeg helt glemt at Mille har hatt store problemer tidligere med akkurat det der. Bjørn Erik var også litt bortevekk, men min kjære mamma husket det.

Mille ble født med reflux i urinveiene, noe som medfører at strømningene mot slutten går feil vei. Det skapte en del infeksjoner for henne og etterhvert fikk den ene nyren en del arrdannelser, den er mindre, og selvsagt er dette superviktig informasjon å ta med seg videre. Jeg aner ikke hvordan jeg klarte å glemme dette. Kanskje fordi Mille ikke lider av dette lenger? Hun ble friskmeldt for flere år siden, men det er selvsagt viktig at legene følger ekstra nøye med på nyrene nå, med tanke på at hun for tredje gang begynner på en antibiotikakur.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Crpén har gått ned til 129 nå, så da fikk vi altså lov å dra hjem og behandle henne videre her. Hun får fortsatt smertestillende i tillegg til en pyton smakende antibiotika (Mille sine egne ord), men det er allikevel noe helt annet å få være hjemme i fred og ro. Dyra flokker seg rundt henne, det er akkurat som om de forstår at de må være litt forsiktige, og bare det i seg selv er god medisin.

Vi må tilbake på sykehuset i morgen for å ta nye prøver, og det føles veldig betryggende. Mille fikk ødelagt hele sommerferien sin i fjor på Bali pga av sykdom, og det er så utrolig trist at denne sommeren også skulle bli så vanskelig. Om drøye to uker er det derimot planlagt at hun skal reise på rideleir, noe hun har gledet seg til lenge, så vi får håpe hun er frisk og rask til da. Jeg er selvsagt litt engstelig for at hjemlengselen skal melde seg på der også, men da er vi uansett bare noe få mil unna henne 💜

Ønsker dere alle ne fortsatt god helg, klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#mammablogg #barn 

Heihei, igjen.

Det ble ingen lunsjdate på Mille og meg i byen i går allikevel. Etter legetimen ble hun nemlig lagt rett inn på sykehuset. Alle prøvene som ble tatt viste nemlig urovekkende tall. Det var så absolutt på tide å sette inn tyngre skyts for å komme til bunns i hva som har herjet i den tapre jentungen vår en evighet nå.

Av erfaring så er det ikke alltid så enkelt å finne ut hva som feiler Mille. Hun har nemlig en enorm høy smerteterskel og klare derfor ikke alltid å sette ord på hvor hun har vondt. I tillegg så er hun dessverre blitt litt redd for å være til bry, så hun smiler og ler når legene kommer inn for å undersøke henne, men etterpå, når de igjen lukker døra bak etter seg, faller hun sammen og gråter av utmattelse. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Hun holdt altså på sånn i går også, smilte og var høfligheten sjøl når legene holdt på, og så snart legene var gått, falt hun om i fosterstilling og var helt utafor. Da måtte jeg selvfølgelig ta frem “strenge-mamma”, og fortelle henne at dette kom hun ikke særlig langt med. Det forvirret bare legene, så hun var nødt til å være ærlig. Mille klarte derimot ikke å holde masken så alt for lenge, utmattelsen tok overhånd, og etterhvert som svarene på blod- og urinprøvene tikket inn, var det ingen tvil, Mille hadde nyrebekkenbetennelse.

Dette unner jeg ingen, men det var på en måte en lettelse også, å endelig få et svar. Nå fikk vi en forklaring på hvorfor de tidligere antibiotikakuren ikke hadde virket. Hun hadde blitt behandlet for en nedre urinveisinfeksjon i steden for en øvre. Det kan faktisk være ganske farlig å ikke raskt bli behandlet for det her. Nyrebekkenbetennelse kan nemlig skade nyrene eller i verste fall gi blodforgiftning, derfor holdes hun her på sykehuset inntil videre. Det tas hyppige blodprøver, og urinen dyrkes hver bidige gang, så legene etterhvert kan få bekreftet at de har valgt den rette medisinen. Både Bjørn Erik og jeg er uansett helt trygge på at minsten vår er i rette hender nå, og at dette kommer til å gå bra slutt, og pasient selv, hun bare smiler…som vanlig 💕

God helg, dere ☀️

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#mammablogg #barn #sykehus

God morgen, kjære dere.

Mille er hjemme igjen. Hjemme fra Oslo og Frambu, og jeg takker skaperen for at jeg har mamma boende så nærme senteret Mille hadde gledet seg en evighet til å tilbringe hele ti dager på denne sommeren. For ting gikk dessverre ikke helt som det skulle. Mille var nok ikke så klar for dette allikevel, samtidig som jeg tror hun rett og slett er syk, og da fortoner selvsagt alt seg mye vanskeligere med en gang.

Turen bort med fly og oppholdet hos mamma de første dagene gikk helt bra. Vel, jeg fikk dratt ut av henne at urinveisinfeksjonen ikke var helt borte, og mamma agerte med en gang med å ta henne med på legevakta. De fant ikke noe synlig der og da, akkurat som legen her hjemme heller ikke fant noe før hun reiste, men siden Mille tross alt er Mille med sin lange sykdomshistorie, fikk hun allikevel hjelp. Positiv til tusen ble hun levert på Frambu, og hun gledet seg helt vilt til å sette i gang med alt det kjekke de skulle gjøre.

Med dagens elektronikk, var vi aldri langt fra hverandre. Hun fikk lov å bruke mobilen et par ganger om dagen, og både mamma og jeg skypet med henne. Jeg så derimot tidlig tegn på at jentungene ikke var seg selv. Jeg spurte blant annet om hun hadde glemt å ta av seg maskaraen, for hun hadde store blå ringer under øynene. Hun brukte visstnok ikke det, så da forstod jeg med en gang at hun manglet søvn. Hun fortalte at hun sov litt dårlig ja, og så savnet hun meg noe helt forferdelig, hjertesukk. 

Jeg er vant til at Mille til tider blir litt utafor når vi ikke henger i rompa på hverandre hver bidige dag, men denne gangen var det litt annerledes. Hun følte nemlig at hun skuffet seg selv og alle rundt seg ved å ikke klare å slippe taket. Som sagt så sov hun forferdelig dårlig, hadde litt vondt i magen og så var det dette forferdelige savnet da, det opptok dessverre mye av tankene hennes.

Med både mommo og storebror like i nærheten, ba jeg henne tenke seg nøye om og forsøke litt til. Joda, hun var helt enig i det, for hun hadde det jo tross alt veldig gøy på dagen med alle de andre flotte ungdommene, men det tok ikke lange tiden før jeg ble kontaktet av helsesøsteren på stedet, Mille hadde det rett og slett ikke bra. Hun var helt utmattet og klagde også på at hun til tider hadde vondt i kroppen, at urinveisinfeksjonen som hun til da hadde fått medisiner for både her hjemme og hos mommo, fortsatt meldte seg på.

Vi valgte der å da å avslutte oppholdet. Min fantastiske mamma dro og hentet henne, og den stakkars jentungen min roet seg ned med en gang og sov døgnet rundt. Hun var så absolutt langt fra i form, så når vi fikk forandret på flybilletten hennes og fikk henne hjem i går, var jeg rask med å bestille legetime. Dit skal vi nå om få strakser, så nå skal jeg opp og vekke henne. Hun har sovet i over tolv timer nå, og det at hun i det hele tatt klarer det i denne varmen, tyder på at jentungen ikke er frisk. Jeg regner med at vi kommer til å ta en haug av prøver, og forhåpentligvis finner legen noe som forklarer siste måneds ubehageligheter. Det er i alle fall lov å håpe. Frambu ligger også fortsatt der og venter på henne, det haster ikke 💕

Klem fra noe urolig mamma…

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#mammablogg #barn

Heihei 🐈

Jeg pleier som regel ikke å like å komme hjem etter en ferie, men man kan jo ikke klage når man kommer hjem til like fint vær her som i “saiden”. Det er nesten ørlite bedre, for luften virker mye friskere her hjemme.

De som satte mest pris på å se meg igjen, var selvsagt Pippi og Mia. Pippi tissa seg ut herfra til evigheten, så hun er nå nybada og Mia klagde noe enormt i form av å mjaue og følger nå etter meg overalt. Det er nesten som å ha sin egen heiagjeng, skikkelig koselig.

Ellers så har eldstemannen vår Dennis bursdag i dag. 27 år og fortsatt like sjarmerende som den gangen han så lyset for aller første gang. Jeg synes nå det er litt uvant å ikke få gitt de store gutta mine en klem på den store dagen lenger, men de har blitt noen opptatte herremenn, som reiser like mye som oss for tiden. Dennis feires i Danmark, les gjerne bloggen til Kristen her, og kjenner jeg duoen rett blir det fest fra morran til kveld.

Tenk, nå er jeg mamma til en 27 åring…

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#sommer #katt #hverdag #juli