Ugg, bugg pølse med lugg!

I går var det altså min tur til å få en av mine ønsketurer oppfylt, nemlig Goa Lawah flaggermus tempelet. Dette er noe av det jeg har fryktet mest, men allikevel hatt velidg lyst til å besøke.

Vi valgte å leie oss en guide, noe vi av erfaring vet vi lærer mest av. For en opplevelse og guriland for en atmosfære! Det anslås at hele 1 million flaggermus lever i den 50 meter lange grotten. 1 million! Når vi gikk opp siste trappetrinn og inn på selve gårdsplassen, kunne vi høre lyden av dem. Jeeeeeesus! Ble bittelitt stressa der et øyeblikk, men vi holdt oss selvfølgelig på god avstand fra selve huleinngangen, og det med rette! For i samme hule bor det også en gjeng med pytonslanger, hjælp!

Annonsørinnhold

Trendy jakker: Disse får frem vårfølelsen

Det var helt sprøtt å se inngangspartiet, for på den ene siden hang det klaser på klaser med flaggermus, men på den andre siden var det helt tomt…for i sprekkene der bor slangene. De hadde visst aldri angrepet noen av menneskene her, de kom kun ut når de var sultne og tok en liten jafs av matfatet som hang i taket. Aldri i livet om jeg hadde putta nesa mi inn der, men det gjorde folka her titt og ofte. For langt inni hulen er det også et lite tempel, og de sverget på at ingen hadde blitt angrepet før. Naturen holdt seg i god balanse ved at slangene tynna ut rekke litt ved å spise litt flaggermussnop, og det var de godt fornøyd med.

Mens vi var der dukket det plutselig opp en stor kortesje med pynta lokale folk. De skulle “feire” landsbyens kremasjon av de som hadde gått bort i det siste. Alle blir kremert og asken blir spredd ut over havet. De tror på reinkarnasjon. Hvis de har vært snille kommer de tilbake som mennesker og hvis de har tøysa det til litt kommer de tilbake som dyr. Det koster rundt 1800,- for en kremering, og DET dere er masse penger her nede. Særlig når du vet at de kan brødfø en familie på tyve kroner dagen. Derfor er det helt normalt at de felleskremerer landsbyfolka sine. De lar kroppene være nedgravd til det er dags, og guiden vår hadde ventet i tre år på å kremere sin far i forrige uke. I hans by ble hele 110 mennesker kremert i sammen.

Goa Lawah tempelet ble bygd på 1100-tallet. Det er et av de viktigste templene for balineserne. Alle kommer hit minst en gang i livet. De gir offergaver og tror på god karma. Når vi var der kom de med den ene kurven etter den andre med godsaker, og Bjørn Erik og jeg ble litt brydd over å plumpe oppi det her som eneste turister. Men der tok vi grundig feil. Plutselig ble vi en del av dems “gravsermoni”. De ville ta bilder av oss, og han stakkars guiden vår stilte oss opp med den ene etter den andre. Dette var tydelig en veldig priviligert landsby, for til og med guttungen på 7 år satt med en av de feteste mobiliene…

Skulle gjerne ha vært der hele dagen, i hvert fall på kvelden. Tenk å få oppleve alle de flyvende flaggermusene komme ut for å skaffe seg frukt. Himmelen blir visst helt svart av dem presis klokken halv syv…tror faktisk det hadde blitt i drøyeste laget, selv for meg. 

Til høyere her bor slangene. De stakkars falggermusene ved åpningen er dessverre de som kom sist inn etter matsankingen kvelden før, og er ganske så utsatt for å bli snaddermat…

Til og med statuen får på seg klær nedentil. Man kan velge akkurat den fargen man vil, men svart og hvit står for balansen mellom det gode og onde…

Svastika, et forhistorisk religiøst “lykkebringer” symbol. Vi forbinder dette med ondskap, men hvis du ser nøye etter så er det ikke helt identisk med det vi kjenner til…

Akkurat nå har vi kommet hjem fra en ti-timers spektakulær ekstremsport-tur. Phuuu, vi overlevde, selv om jeg var ganske så redd der det øyeblikk!

Ønsker dere alle en fortsatt finfin dag!

Smask Nina

#bali #kuta #ferie #reiselyst

God morgen fininger!

I dag står det “slappavdag” på menyen. Vi rakk faktisk ikke frokosten klokken 10:30, men det er første gangen på denne ferien, så det må vel være lov. Mille og Bjørn Erik trengte virkelig å få sove ut, og det var helt greit. Jørn Lier Horst boka mi begynner å bli så spennende nå, at jeg kunne liggi limt til de sidene i hele dag.

Etterhvert har vi i alle fall klart å flytte oss fra senga på rommet til en gigatisk madrass inni cabanaen vår. Denne deilige herlighetene har vi leid for hele dagen, og skal bli et kjærkommet avbrekk til alle utfluktene vi har hatt. I morgen er det nemlig på´n igjen, så i dag skal timene nytes her ved bassenget.

Mille har akkurat vært innom og spist “frokostlunsj” med oss, men ville rett tilbake til de andre ungene på barneklubben. De forbereder show til i kveld, og selvfølgelig vill hun være med på det.

Dette er nok et av de beste “kontorene” jeg har hatt ever…

Ønsker dere alle en finfin sommerdag, hvor enn dere måtte være ♥

Blåser noen gode varme vibber fra deilige Bali til dere…

Klem Nina

#bali #kuta #hardrockhotelbali

God natt kjære dere!

Nå køyer vi, mens dere hjemme i Norge sikkert har mange timer igjen av dagen…

I kveld fikk vi lokket med oss Mille inn i baren her på Hard Rock Hotel, men både Bjørn Erik og jeg er ganske så dårlige på det å klare å holde Mille positiv til å være der så alt for lenge. Hun takler ikke høye lyder noe særlig godt, og i tillegg er hun stuptrøtt etter tettpakka program i hele dag.

Annonsørinnhold

Trendy jakker: Disse får frem vårfølelsen

Siden vi i morgen ikke har planer i det hele tatt, håpte vi hun klarte å holde ut en bitteliten stund, men det ble med en liten time, så var hun klar for å komme seg tilbake på rommet. Helt greit egentlig, for jeg vet hun vil tidlig opp i morgen for å være med på “Lil´Rock” klubben. Samtidig har vi leid oss en Cabana ved bassenget, så jeg regner med at jeg skal klare å komme meg til hektene igjen etter en lang økt på tur i dag.

Gleder meg til å dele alt med dere, men nå blir det litt lesing og kos på ryggen før øya glir igjen…

Hadde det vært opp til Mille-mor så hadde vi blitt her på hotellet hele tiden. Hun har alt hun trenger her, og elsker alt de finner på for henne og alle de andre barna. Hun er nok den tøffeste ungen vi har, for jeg tror neppe hverken Pelle eller Dennis hadde turt å være eneste skandinav, eller faktisk europeer på denne barneklubben. Hun er ikke så sterk i engelsk, men klarer allikevel å gjøre seg forstått og skaffe seg venner. Så kjekt!

God natt dere, skrives mer i morgen!

Klem Nina

#bali #kuta #hardrockhotelbali

Hei igjen!

Det tok ikke mange minuttene å komme seg ned på stranda etter at vi ankom Bali igjen. Han far Bjørn Erik hadde nemlig en plan han ville ha gjennomført. Han ville at Mille skulle få være med på å redde skilpaddeunger på Kuta Beach.

Hver bidige natt sitter det vakter på stranda vår, rett ved hotellet, og sjekker om det kommer skilpadder opp og legger egg. De har i flere generasjoner vendt tilbake akkurat hit, og i veldig mange år nå har ikke dette stedet vært særlig dyrevennlig. Det er nesten umulig for eggene å bli klekt her blant alle turistene, og selv om ungene hadde overlevd i sanda så er sjansen for å klare å nå vannet ganske så liten. For skilpaddeungene går etter lyset, de trekker automatisk til måneskinnet i vannet når de er nyfødt. I senere tid har det blitt påvist at de heller velger å gå motsatt vei. De går mot byens lys i stedet, derfor er hjelp fra gode frivillige helt nødvendig.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

De frivillige sitter altså vakt hver bidige natt og skuer etter disse nydelige skapningene. De sanker inn alle eggene og samler de på et felt hvor de nøye kan følge med på klekkingen. Når ungene først er født, må de i vann i løpet av 48 timer, og det fikk Mille være med på.

Mille stod i kø og fikk utdelt sin lille “Sammy”. Pappa Bjørn Erik fikk “Roy” og sammen gikk de med alle de andre hjelperne mot slippstedet på stranda. Over 200 små babyer ble sluppet ut, og det var et skue uten like. Når Mille-mor fikk vite at kun 1 av 1000 ville klare å overleve og komme tilbake selv å legge egg om ca 20 år, ja da kom tårene. Stakkars lille jentungen vår, hun er så full av følelser. Selv om hun mente det var gledestårer over å få lov å være med på denne redningsaksjonen, var det allikevel vanskelig for henne å ta farvel med den lille skapningen. Så liten og sårbar, så plutselig alene og ubeskytta.

Når så få overlever, så skjønner man hvorfor det er så viktig å ha organisasjoner som Bali Sea Turtle Society (BSTS)…

Sjekk ut den store “rugekasse”. Lagd som en stooooooor mammaskilpadde…

Hundrevis av egg ligger her og venter på å bli klekt…

Vi var så heldige å fikk se de små skapningene komme krypende opp av sanden…

Kjærlighet ved første blikk…

Vi heier på deg vesle “Sammy”…

Et noe følelsesladet farvel for snuppeline Mille…

Lykke til på ferden ♥

En viktig historie å dele…

Klem fra Nina

#bali #kuta #bsts 

God morgen fininger ♥

Nå har vi altså kommet tilbake til Bali, og dere kan tro det var litt av en overgang å begynne å gå med BH og gre håret igjen! Ups, det hørtes litt “trashy” ut, men jeg tuller faktisk ikke. Livet på Gili Trawangan er så relaxed og deilig at det å plutselig befinne seg rundt biler og ikke minst millioner av mopeder igjen, tok nesten pusten fra meg. Hadde vi visst hvor fantastisk livet var ute på øyene, så hadde vi nok tilbragt flere dager der, men, men, det er for seint å angre på det nå.

Vi har fortsatt mange dager igjen her på Bali, og de skal nytes til det fulle. Vi har booka oss inn på Hard Rock Hotel, og Mille elsker det! Hun er akkurat blitt introdusert for “Kids Club”, og er igjen i himmelrike. Synes nesten hele dette gigantiske hotellet minner om en stor barnevennlig greie. Det er veldig lite unge mennesker her som vil rocke, kun barnefamilier…

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Jeg sitter i skyggen under et stort palmetre, “chill out pool”, og går gjennom siste dags bilder på Trawangan. Hjertesukk for en dag og kveld. Igjen valgte vi å sykle rundt hele øya, og på første stopp, snorklet Mille og Bjørn Erik med en skilpadde igjen. De var så høye på denne opplevelsen etterpå at jeg måtte roe ned snuppeline med en times strandmassasje. Ble nesten litt flau av prisen dama skulle ha…60 kroner for en times “barnevakt”. Gadd ikke å prute en gang, synes det var verdt hver bidige krone.

Bittelitt slitne (jeg svetta som en gris) rakk vi akkurat frem i tide til å få med oss solnedgangen igjen. Det var svarte natta før vi kom oss tilbake til hotellet den dagen. Hver bidige time skulle nytes i vårt fine lille paradis ♥

Man skal ALDRI le av andre, men jeg ble litt tatt på senga av de to her. Det er en kjent greie at mange asiatere her nede ikke liker å bli brune. Det betyr gjerne at man har en “utejobb” som ofte rangerer deg lavere enn andre. Vår sjåfør fortalte at det kjekkeste kona hans visste var når han kom hjem med bodylotion med blekningsmiddel i. Han lo godt når han fortalte at hun stadig maste om han synes hun var “lys” nok…

I tillegg så må det nevne at Gili øyene er muslimske, i stor kontrast til Bali, så det kan hende de her ikke var så gira på å vise frem for mye kropp. Skikkelig fine var de alle fall, som fargeklatter der de kom spaserene, MED dykkermaskene på 🙂

Mille og pappsen føyk rundt på denne turboen her, alltid i front…

Mange stoppet meg og spurte hvor jeg hadde fått tak i denne “doningen”. Ser kul ut, men mye tyngre å sykle på en den fine damesykkelen jeg hadde tidligere i uke…med kurv foran. Uansett hvor høyt jeg satte opp setet fikk jeg knærne nesten opp i haka. Rally-Nina-style!

Svettis!

Gode minner, kjærleik fra Gili Trawangan ♥

#bali #gilitrawangan #reiselyst #ferie

Hei igjen dere!

En ting er i alle fall sikkert: jeg kommer ikke til å bli ferdig med alle opplevelsene vi har hatt på Gili Trawangan på en god stund. Har fortsatt en 3-400 bilder som er urørte, og de må jeg jo få dele med dere så snart nettverket går litt raskere.

Vi har vært veldig heldige med oppholdet vårt her på Vila Ombak Hotel. Særlig når vi etter to dager fant ut at vi hadde en “hidden pool bar” rett ved siden av huset vårt. Noe gjemt, stille og ikke minst veldig delikat. Jeg er egentlig ikke så stor fan av å være rundt et basseng og jeg pleier i hvert fall ikke å bade der, men her storkoste jeg meg. Fikk til og med lest masse i boka mi, for her var det ingen forstyrrende musikk, og da dere, da er livet gull verdt.

Snuppeline elsker basseng, men blir ofte veldig syk i ørene av slikt vann, men ikke denne gangen, bank i bordet! Vi har med medisin hjemmefra, for Mille har så trange øreganger at vann ikke så enkelt kommer ut av seg selv. Vi har dråper som tørker ut ørene, og så har også fått dråper på resept som holder alt av bakterier borte. Det er så kipt å være syk på ferie, men til nå har vi altså klart oss uten legebesøk.

Beklager alle kokosnøttbildene, men den nøtta hadde vi altså ganske så mye moro med. Godt var det også, smakte egentlig ikke kokos…merkelig. I tillegg så var det litt morsomt å ligge å dra seg i bassenget, som noen hvalrosser, for borti det andre hjørnet var det nesten alltid trim på gang. Snodig å kaste en klase spinnsykler i vannet, for så å se folk puste og pese. Hadde veldig lyst til å ta frem kameraet da, men tok altså heller en kokosnøtt, fant fram boka mi og satt i helt motsatt hjørnet og slappet av…

Ser dere de hengende beina til snuppeline under treet her? Vakrere hage har jeg aldri hatt før…hjertesukk ♥

Nå har vi forresten kommet fram til siste stoppested. Vi skal være her i seks dager og Mille er i ekstase…

Ønsker dere en herlig solskinnsdag der hjemme!

Klem Nina

#bali #trawangan #gili #reiselyst #ferie

Kort innpå fininger!

Nå har jeg altså så driiiiitvondt i rompa! Når man forflytter seg med sykkel, hest og så sykkel igjen, noe jeg ALDRI gjør hjemme, ja da sier det seg sjøl at rompa får svi!

På tross av sviende ende, nyter vi de siste timene her på øya, sukk og dobbel sukk. I morgen tidlig har vi bestilt “hjemreise” til Bali igjen. Da begynner siste del av det indonesiske eventyret…. 

Annonsørinnhold

Trendy jakker: Disse får frem vårfølelsen

Åhhh, pokker altså, jeg har så liten lyst til å reise fra denne deilige øya. En ting er i alle fall sikkert, jeg skal tilbake!

Smask Nina

#bali #trawangan #gili #reiselyst #ferie

Tenk det da dere, nå har vi jentene fått et av de store ønskene våre oppfylt her på Bali. Endelig fikk vi ri her på Gili Trawangan. I flott solnedgang, så vakkert og fredfylt.

Jeg må derimot innrømme at jeg hadde en del bekymringer rundt det her, så det holdt på å gå i vasken. For vi hadde hverken hjelm eller ryggbeskyttelse tilgjengelig, noe som er ekstremt farlig, så jeg hadde mang en gang lyst til å droppe det. I tillegg har Mille aldri ridd stor hest før, så jeg var temmelig skjerpa der jeg satt, forsøkte å ha kontroll på alt om skjedde underveis.

Jeg forlangte selvsagt en snill hest til lille snuppeline, og joda det skulle hun få. Vel, eller var den egentlig det? Det tok nemlig ikke lang tid før hennes hest begynte å bølle, den starta faktisk før vi kom ut på selve stranda. Det viste seg nemlig at hennes “Boy” ikke turde å trå over små opphøyninger i veien. Ikke nok med det, hesten min var heller ikek helt trygg. Den tålte ikke at den minste lille ting blafra i vinden. Djiiises, om ikke pulsen var høy nok fra før av, gikk den i alle fall rett til topps nå!

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på turfavoritter

Dere skulle hørt hønemor der et øyeblikk:”Stramme tøyler Mille, vær årvåken på alt hesten kan reagere på, klem låra godt fast i salen i tilfelle sprell, vis hvem som bestemmer fra første stund, myke hender, ingen brå bevegeler, husk å klappe og rose”. Joda, dere kan tro jeg var en smule stressa mamma der i begynnelsen, men jeg var helt nødt til å få Mille til å skjerpe alle sansene sine. Dette var ingen rolig “Vilja”-hest fra trygge Leikvoll. Disse var det futt i, og ikke pokker om jeg hadde tenkt å la pappa Bjørn Erik ha rett i at dette var noe i tøffeste laget for snuppa vår.

Vi var nødt til å bytte på hvem som skulle gå foran å lede, for når Mille sin hest vegret seg og var redd, var jeg nødt til å gå foran og lokke den med meg. Et par ganger der måtte faktisk Mille gjøre det samme. Min hest steila og klikka skikkelig i vinkel fordi en tom køyeseng blafra i vinden. Da var det et skritt frem og to tilbake, men vi taklet det også. Akkurat der og da hadde jeg faktisk hele roa. Jeg elsket opplevelsen å måtte jobbe skikkelig med en hest igjen, men nå i etterkant angrer jeg, i hvert fall bittelitt.

Det første Bjørn Erik sa når han traff oss igjen etterpå, like hele, var:”Endelig ferdig med det der! Dette har jeg grua meg til! Jeg har vært sååå redd for dere!” Det å sende oss avgårde på egenhånd, uten penger og mobil på et sted vi ikke har særlig kjennskap til, var for han ganske så motstridende. Men vi angrer så absolutt ikke, for dette ble en utrolig flott opplevelse for oss jentene. Jeg er altså så stolt av Mille-mor, hun har virkelig nådd langt, så det er vel bare å begynne å planlegge neste ridetur for oss, dog med hjelm og sikkerhetsvest på. 

Et minne for livet ❤️

Det ble tatt over 150 bilder på turen vår, og det var neimen ikke enkelt å plukke ut de som var best. For dette er jo så sukkersøtt, nesten litt klissete flott, eller hva synes dere? 

Ønsker dere alle en fortsatt finfin dag!

Hestehilsen fra Gili Trawangan

❤️ ❤️ ❤️

Hei igjen fininger!

Da har vi tatt tidlig kveld…igjen. Opplevelsene og inntrykkene har vært så mange i det siste, så snuppeline holdt på å sovne ved middagsbordet klokken 19. Da hadde hun hatt nervene i helspenn de to siste timene, men grunnen til det må jeg få komme tilbake til dere med litt seinere. Har nemlig over 200 bilder som må gås i gjennom først…

Det jeg eventuelt kan vise dere er egenpleien vi jentene har unt oss når vi var på Bali før vi kom hit. Vi har nemlig hatt fotmassasje titt og ofte. Har jo nevnt for dere før vi dro at snuppeline sliter veldig med den lange kroppen sin og føttene. Med en størrelse i sko på snart 43, plattfothet og vonde tær, har massasje stått høyt oppe på “kose”-lista hennes. Dette har vi lovet henne hver bidige dag, og har nesten klart å holde løftet vårt.

Annonsørinnhold

Trendy jakker: Disse får frem vårfølelsen

Dere kan tro de søte små balinesiske damene har tatt veldig godt vare på både Mille-mor og meg. De fleste har ikke vært så sterke i engelsk, men de har virkelig stusset over alle operasjonsarrene og hvor store føtter 9-åringen vår har. Har så godt vi kan forsøkt å formidle, og de har varsomt myknet opp støle legger og såre fotsåler for henne.

Mille har vært så ydmyk og søt. Takket og bukket og nesten hatt hinkehopp ut fra salongene. 30 minutters velpleie til en pris fra 35-70 kroner har virkelig vært verd pengene. Dere kan tro vi gleder oss til å ta opp denne daglige rutinene når vi om et par dager vender tilbake til bali. Her på Gili Trawangan har vi rett og slett ikke hatt tid til det…

Ehhh, bittelitt slitne bei. Mine-sine, ikke særlig nice…

Noen lurer kanskje på om han far også har vært med og kost seg? Vel, kost og kost. Han ba om sittende rygg og skulder massasje, litt “rough” behandling, og av ansiktsutrykkene hans å dømme, så det ikke særlig deilig ut. Han er jo litt rar også da, for han turde ikke å gi beskjed om at dette kanskje var noe i hardeste laget for en “gammel” mann. Ble litt sutring etterpå, thihiiiii.

Nå har alle sovna rundt meg, og det bør vel jeg også snart. Klokka er tross alt snart 23:30…

Ønsker dere alle en fortsatt fin kveld!

Klem Nina

#bali #reiselyst #ferie

Kjære, kjære dere ♥

I går var vi altså i seng allerede klokken 21, rett og slett fordi vi ikke klarte å holde ut lenger etter å ha vært på båt hele dagen. Dette har vi gleda oss til helt siden vi bestilte turen, for her er det eventyrlig å dykke og også å snorkle som vi hadde planlagt å gjøre. Vi hadde med oss egne dykkermasker, men svømmeføtter ble for tungt å dra med seg så det lånte vi.

For å få mest ut av denne opplevelsen, ordnet Bjørn Erik egen båt til oss. De fleste leier flere i sammen, men dette er det vi har gledet oss aller mest til, så vi ville gjøre det på vår måte og ikke minst i vårt tempo. 

Den lille familien vår har snorklet mye, over hele verden…nesten, og dagens oppdagelsesreise føyer seg lang opp på “ti på topp”-lista vår. Vi hoppet ut på tre fantastiske steder. Allerede på første stoppested, ved øya Gili Meno opplevede vi det vi har drømt om i en evighet, vi så skilpadder. Ikke bare en, men to stykker! De kom opp for luft et par tre ganger, med ti meters mellomrom, og vi var i ekstase! Hjertesukkk…

Dette skjedde ganske tidlig på turen vår det her, og det var nesten litt vanskelig å lande etterpå. Var redd vi ikke klarte å få noe driv over resten av snorklingen vår, men det var gudskjelov masse igjen å glede seg over. Tror Mille klarte å peke ut alle Nemo sine kompiser, samt en haug av andre fiskearter hun aldri har sett før. Vi svømte også inn i store fiskestimer, noe i alle fall jeg fikk skikkelig kikk av. Har aldri opplevd det før, kun sett det på film…etterfulgt av hai som har jakta på dem. Litt scary, men guriland så moro når det blinker i fisk som sølv på alle kanter.

På aller siste stopp, på øya Gili Air var strømmen noe inni hampen sterk. Bjørn Erik ble noe bekymra for lille snuppeline, men løsningen var å binde henne i et tau etter båten. Jeg må innrømme at jeg hadde store problemer selv med å holde meg sånn nogenlunde i nærheten av flokken min, så jeg valgte å holde i tauet mange ganger selv for å spare på kreftene. Ville uansett ikke gått glipp av hva vi så, for her var fiskene helt fantastiske. Nesten tamme…neida, men klarte å bli “bitt”, litt raspa i av en nyskjerrig pappegøye fisk. Så kult!

Etter den siste noe strabasiøse turen var det godt å gå i land og hvile seg med en stor lunsj. Den smakte godt etter mange timer i vannet. Meget fornøyd med dagens “fangst” dro vi hjem til øya vår Gili Trawangan. Vi klarte så vidt å holde oss våkne for å se solnedgangen og få i oss en middag etterpå før vi hoppa til sengs helt utslitte. Dere kan tro det var en lystig gjeng som var tidlig oppe til frokost i dag…

Stas med glassvindu i bunnen av båten…

Jeg liker meg aller best der hvor revet stuper bratt ned i intet…

Nå blir det sykkeltur igjen, så sant “skrukken” til han far tåler det. Han er helt ødelagt etter siste runde rundt øya her, men håper han tåler litt til. Han skal i alle fall få slippe å være med på ridetur seinere i kveld…

Ønsker dere alle en superduper dag!

Klem Fra Nina

#bali #gilitrawangan #gili #reiselyst #ferie