En fargerik helg i møte!

Helg jo!

Det går mange diskusjoner i blogg-gruppene jeg følger, om hvorvidt man bør blogge hver dag eller ikke. De fleste mener faktisk at det er bedre å jobbe i dagevis med meningsfylte gode innlegg, og legge de ut en sjelden gang istedenfor å blogge hver dag. Ups, dere kan tro jeg følte meg litt truffet der. “Blogg-sprerra” dukker selvsagt ofte opp hos meg også, det er ikke alltid jeg veit hva jeg skal skrive om, og jeg har heller aldri en ferdig ukeplan som man blir oppfordret til å ha. Så meningsfylt innlegg eller ei dere, jeg tror jeg fortsetter som før jeg. Skriver litt om alt og ingenting hver dag. 

Denne helgen blir herlig hektisk. Jeg skal være med familie og venner hver bidige dag. I kveld skal jeg på forestillingen til Veronica Simoné Fjeld, har hørt hun får liv i lattermusklene, så gleder meg vilt. I morgen skal Bjørn Erik stille i kjent Turbojugend stil og gå med meg for første gang i pride toget, så det er også noe jeg har sett frem til lenge. Egentlig skulle Mille gå med skolen sin også, men så kom hun plutselig på at det var ballonger der, så da blir det stallen i stedet. På søndag blir det å hente seg inn etter gårsdagen, for jeg håper å få lokket Bjørn Erik med ut på øllebøll, men på ettermiddagen blir det venninnetreff.

Helgen ser altså ut til å bli en innertier, akkurat som jeg liker den. Det at Mille kom hjem fra skolen, blid som ei lerke etter å ha laget eplekake i “Mat og Helse”, og gladelig begynner på taco til oss, er jo også et pluss. Så en riktig god helg dere, nyt den, kanskje vi treffes?

 

#pridestavanger #pride2019 #stavangerpåskeiva

Takk gud for at jeg er altetende!

Hallaisendaisen dere!

Nå er skrullemor på sprell…igjen. For å si det sånn, jeg er altså så glad for at jeg er så altetende når det kommer til musikk, så jeg kan være med på alt mellom himmel og jord, vel, i hvert fall nesten alt. Det kan kanskje ha noe med at mine tre “små” på 13, 22 og 28 år alltid har vært musikkinteresserte. I steden for å kun kjøre de inn på det Bjørn Erik og jeg har likt, har de fått snust på både det ene og andre, og veldig ofte har det smittet over på meg også. Bjørn Eri er nok ikke like enkel å omvende, han har en image å ivareta (thihiii), men jeg blir med på alt.

Etter fjorårets Utopia festival hadde jeg gledet meg stort til gårsdagen, men jeg må innrømme at jeg ble mer og mer skuffa etterhvert som jeg fikk vite hvilke artister som kom. Jeg var faktisk på nippe til å selge festivalpasset mitt, men ombestemte meg i siste liten, for noe likte jeg selvsagt. I går hadde jeg Dagny, Otto Knows og selveste Karpe Diem på ønskelista mi, og jeg fikk med meg hver eneste låt fra beste tilskuerplass.

For å være helt ærlig så hadde det faktisk holdt med kun å ha fått med seg Karpe, for de overgikk alt. De ba opp til fest og det fikk de så til de grader!

Dagny er til å spise opp, så søt er hun, men synes kanskje det er på tide at hun bytter antrekk. Hun har jo på seg det samme hver bidige gang…

Er det flere enn meg som synes Karpe gutta er rause? Drar opp vilkårlige folk fra publikum, og lar de være med å synge ei hel låt. Rått!

Helt kaputt, smiler ja, men herregud så godt det var å finne senga!

I dag trenger jeg egentlig ikke å dukke opp på festivalen før klokka syv. Jeg satser på at Zara Larsson blir litt av et fyrverkeri og at Unge Ferrari ber opp til allsang. Høydepunktet blir helt klart Sebastian Ingrosso, men tiden får vise om det blir en like spektakulær avslutning på kvelden som i går.

Nyt lørdagen dere!

 

#utopiastavanger2019 #festival #carpediem #dagny #ottoknows

Sterk, glad og kanskje ørlite bekymra til tider❤️

Gratulerer så mye med de 28 år, min prins!

Ja, i dag er det din dag, kjære førstefødte (jeg vet du liker å bli kalt det, særlig når Pelle og Mille er i nærheten), og jeg gjentar pappa sine ord til deg tidligere i dag, jeg håper at du føler deg like glad og sterk som du gjorde i oppveksten. For du er jo det, glad til tusen, med din smittende rungende latter og du står sterk og rakrygget opp for din fine lille familie.

“Den glade vandrer kalles jeg, for sorgløst går jeg på, den endeløse landevei, der liker jeg å gå”, var vel et motto du fint kunne levd etter tidligere, men nå tenker jeg at det å “ta en dag av gangen” har forandret seg. For kanskje du som de fleste andre også har blitt bittelitt bekymra. For tenk, nå har du blitt stolt og omsorgsfull pappa.

Jeg kan ikke få sagt hvor stort det er å ha fått sjarmøren Falk inn i livet. Jeg har alltid synes vår lille familie har vært fin, vært takknemlig for hver eneste en av dere, men nå fikk livet plutselig en helt ny mening. Noe nytt og så spennende som et barnebarn er jo regne ungdomskilden, og gir pappa og meg en livsgnist uten sidestykke. Kanskje det er derfor han plutselig har klart å gå ned 15 kg?

Uansett, min kjære, hipp hipp hurra for deg i dag. Pappa og jeg er så glad i deg, og stolt til tusen ❤️

PS: Det kommer selvsagt “gratulerer med dagen” sang snart, en sånn litt flau en fra mamma vet du, eller flere når jeg tenker meg om, med pappa også…

Batteriene er fulladet!

Happy mandag, dere!

Da var fjellgeita hjemme fra Røldal igjen, superklar for en megaspennende uke. Bjørn Erik, Mille og jeg skal nemlig til London på fredag, og kjenner jeg han hunken min rett, er programmet for dagene tett og ikke minst morsomt. For nå skal Mille introduseres for yndlingsbyen vår, og det må selvsagt gjøres i ekte Thorsen stil. Alt av sprell skal testes ut, så dette blir overhodet ingen slapp av tur.

Da er det jammen meg godt at jeg har fått ladet batteriene skikkelig denne helgen her. Heldig over å få bursdagsgave av bestis Tonje, som denne gangen kun handlet om at vi to skulle henge i sammen i helt nydelige og avslappende omgivelser. 

Vi har ikke gjort noen verdens ting, kun rørt på oss de gangene vi har vært nødt til å spise. Da har vi halta oss bort til heisen og gått de tyve meterne inn til Anne sin kosestue. Der har det har blitt diska opp med nydelig pizza, nachos og torsk samt velsmakende rødvin. Livet kan jo ikke da bli noe bedre da, mener nå jeg, så dette er virkelig noe å anbefale dere. 

På veien hjemover til Stavanger igjen gikk praten livlig som vanlig, og prikken over i-en ble å ramle noen timer ned i sofaen til Lisbeth i Haugesund. Jeg møter vår gamle venninne som bodde i Stavanger før, kun en gang i året. Bare når vi en hel gjeng møtes i Kongeparken med ungene våre hver sommer, men Tonje hadde ikke sett henne på ti år. En helt perfekt avslutning på en særdeles deilig helg.

Jeg måtte forresten slenge meg opp på traktoren en venn har meg har satt igjen på Hordatun Hotell. Jeg regner med at det stort sett er unger som gjør dette, men sant den kledde meg også?

Hordatun Hotell, Røldal

Nei, nå må jeg hive meg rundt her. Mille kommer snart hjem fra skolen, og før den tid må jeg gå en skikkelig tur med Pippi. For seinere i dag blir det ikke tid, for da er det Viking – Vålerenga. Gjett om jeg gruer meg?!

Lag deg en fin dag og så skrives vi mer i morgen, Nina

Vi har dratt til Anne på landet!

Gjett hvor jeg er? Langt til fjells!

Tenk, bestis Tonje har altså tatt meg med på en skikkelig fjelltur. For å gå tur i fjellheimen? Neppe, vi skal kun slappa av, gjøre niks nada.

Planen var egentlig å være med på årsavslutningen på skisesongen her oppe i Røldal, men når de fremskyndet festen med en uke pga lite snø, fant Tonje og jeg ut at ingen av oss egentlig var klar for noe hæla i taket party. Vi ble faktisk letta over å få slippe, en fredfylt helg passet oss mye bedre.

Så da var vi her da dere, hos Anne på landet, på Hordatun Hotel, og her skal vi altså boltre oss hele helgen. Med masse god mat og vin, og vri åtter i sikte er venninnene klare. Koseklærne og tøflene er på og BHén er kasta, nå er det helg!

Take care, dere, klem Nina

 

 

#venninner #Røldal #Hordatun #tilfjells

Dette kan jeg leve lenge på!

Hei igjen, kjære dere 🌸

Da har jeg omsider slått meg til ro med flokken min i go´sofaen. Det går i hockey, hockey og atter hockey, men det er sluttspill på gang, så det er helt innafor. 

Apropos ishockey dere, i dag måtte vekkerklokka på så jeg rakk å være i Siddishallen på morrakvisten. For som dere vet, kom Oslo-venninnen min Vibeke hit i går, og sønnen hennes spiller på Lørenskog U16. Det var kjekt å kunne stille opp som tilskuer å heie med, men sånn innerst inne så hadde jeg jo selvsagt en finger på Vålerenga. Det var derfor litt uvant å sitte blant “fienden” med VIF skjerf på, men av respekt for venninnen min, hennes sønn og venner, jublet jeg kun inni meg når laget mitt scoret. VIF slo Lørenskog, og da så det dessverre litt svart ut for sønnen til venninnen min med tanke på videre spill, men jeg mener VIF vant stort over Stjernen seinere på dagen, så de i alle fall får komme på banen igjen i morgen.

Jaja, dere, da setter vi punktum for hockeypraten. Etter kampen dro vi en hel gjeng videre inn til Stavanger sentrum for å slå ihjel tid før kamp igjen i kveld. Tonje og jeg dro folket med til “Harry Pepper”, Stavanger sin desiderte beste meksikanske restaurant. Høylydt skravling, fikk faktisk folk til å flytte seg både ett og to bord unna oss, men sånn er det når Oslo-gjengen i ny og ne endelig møtes. Da må man holde opp hånda for å få ordet, for det er mange som higer etter å få sagt noe. 

Åhhh, denne lange fem-timers lunsjen kan jeg leve lenge på. En bit av mitt kjære Oslo, servert på gullfat, I love you 💕

Hvor har dere sett den tapeten her før? Så klart, hjemme hos meg!

Sjekk ut huskene/dissene de har her på Harry Pepper da dere! Vibeke måtte være modell for meg, thihiii. Hvor kult er det ikke å kunne sitte å svinge seg frem og tilbake når man er ute på sprell?

Jeg håper dagen har vært god mot dere så langt, og at den fortsetter å være fin.

 

Klem Nina

 

#godevenner #utåspise #meksikanskmat

Flink pasient…

God ettermiddag, dere.

Mille er tøffere enn toget, og takler å være “ute av drift” på en meget bra måte. Så lenge hun har mobilen sin i nærheten, og en mamma som henter litt snacks og drikke til henne i ny og ne, går dagen på et vis. Hun har lite smerter, og kunne vel egentlig ha gått på skolen, men hun skal ha beinet høyt i noen dager nå, så da er det best å ha kontroll på det her hjemme.

Nå som Mille ikke kommer til å røre så mye på seg de nærmeste dagene, prøver vi å være sunne.  Da er det ganske så greit at hun liker det meste. Hun spiser stort sett det som blir servert, uten å nøle. Ikke bare er Mille flink for tiden, Bjørn Erik og jeg prøver også å ta kontroll over kveldene. Vi prøver å ikke døtte i oss så alt for mye graps. Jeg sier ikke at det er enkelt, men vi gjør nå et forsøk.

I dag var det forresten helt herlig å våkne opp til det nydelig fargehavet av forskjellige sokker på folk på alt av sosiale medier. Rockesokk kampanjen ser ut til å ha slått rot overalt, og jeg elsker det. Ved å gå med to forskjellige sokker er man med på å støtte “Verdensdagen for Downs syndrom”. Vi viser at vi støtter mangfoldet, at vi alle er forskjellige. Så kult!

For aller første gang har jeg skaffet meg en ferdig tørket blomsterbukett. Blomster og blomster fru Blom, kan kanskje ikke kalle det det, men lekkert er det nå i alle fall.

 

 

#deninternasjonaledagenfordownsyndrom #rockesokk #mangfold

Kan dere hjelpe meg?

Kjære dere, nå må jeg få be dere om en stor tjeneste.

Det har seg nemlig sånn at etter min noe ufrivillige bloggpause nylig, noe jeg for en stakket stund trodde var slutten på hele sulamitten, skjedde det noe…noe positivt. Bloggen har skutt i været, jeg har fått mange nye lesere, og det har gitt meg en skikkelig boost til å ville satse mer. Skrivelysten er tilbake sammen med motivasjonen, selv når dagene er som nå, hvor jeg har “husarrest”. Jeg har derimot lyst til å smi mens jernet er varmt, med andre ord lyst til å nå ut til enda flere. Jeg har fått blod på tann, og har faktisk begynt å lese meg opp på hva som er lurt å gjøre, finne ut hvordan jeg blir mer synlig. Jeg vet nå hvilken målgruppe jeg har, og jeg skal som best mulig ta godt vare på dem.

Det er en del grep som må tas, for Facebooksiden min Nina Sprell Levende, trenger flere følgere. Det er der jeg primært vil dele innleggene mine, for der er det mulig å kjøre mye markedsføring med alle verktøyene som finnes der. 

Jeg vet ikke om noen har lagt merke til det, men jeg har blant annet forøkt å gjøre siden min enklere å finne frem i. Skriften er også gjort større, for jeg regner med at det er mange som meg (kremt), som trengte det. Jeg har også laget en liten oppsummering av meg selv, som dere ser nedenfor her, så folk vet hva de får. Jeg er hverken en mat- eller treningsguru, kun ei nokså vanlig godt voksen “kjerring”.

Det jeg trenger nå, er som sagt å få flere følgere til siden min. Jeg ber altså om hjelp fra dere til å invitere deres venner inn til mitt lille forum, Nina Sprell Levende. Det er litt tungvindt, for man må gå inn å huka av en og en venn, før invitasjonen sendes. Man kan selvsagt invitere alle i et tastetrykk, men jeg tenker det kan være lurt å velge de dere umiddelbart tror ville likt dette. Jeg har testa det ut på mobilen til Bjørn Erik, og der går man til kategorien “Samfunn”, og finner “Inviter venner til å like denne siden”. Så er det bare å velge i vei og til slutt “invitere”.

I tillegg til dette, så hadde jeg satt stor pris på om dere venner av meg på Facebook hadde godtatt invitasjonen jeg har sendt dere. Det hadde også vært herlig om dere lesere som allerede er invitert til å like siden min, men som ennå ikke har gjort det, hadde tatt steget videre og trykket på “Liker” knappen min. Som dere ser av bilde nedenunder, så er det mange “invitert” lesere på sidene mine hver dag. Jeg har faktisk like mange “invitert” lesere med meg hver dag som reelle følgere. 

Målet nå er å runde 2000 følgere før Miami turen på mandag. Dette er et stort skritt nærmere verdensherredømme i bloggverdenen, neida, jeg bare tuller, men jeg hadde faktisk satt stor pris på litt ekstra hjelp nå. Hvem vet? Kanskje jeg en dag får gjengjelde det, en skal ikke se bort i fra det 💕

Nina

 

 

For en drømmedag!

God kveld, kjære dere!

Nå sitter jeg  i sofago´kroken med blussende rød kinn, etter å ha vært ute i finværet i hele dag. Først langtur med hundene, og deretter ble det en skikkelig drømmedag i stallen. 

Denne helgen er Mille med Hege til fjells, og jeg har mottatt noen helt fantastiske vinterbilder av henne hvor hun formelig drukner i snøen av glede. Derfor er Sol kun mitt ansvar denne lørdag og søndagen, og når været viser seg fra sin beste side sånn som nå, er det en drøm å ha henne.

Marka er hardpakka for tiden. Det er fortsatt mye is på stiene, men gangveien bort til Vistestranden var bar. Derfor dro jentene Helle, Emily og jeg bort dit i dag. Jentene er ikke snaue, så de red begge to på gigantiske og staselige Diaz, mens jeg så ut som den lille miniputten i forhold til dem på vår Sol. Det ble altså en helt nydelig tur i det magisk vinterværet. Kan en hestejente, stor som liten, ha det bedre? Neppe…

Hest er faktisk best ❤️

 

#hest #hesterbest #ridetur #strandtur