Da var jeg hjemme etter en lang dag på farta. Nå nærmer det seg bursdag med stormskritt, og planene som skal iverksettes på forhånd er mange. Akkurat nå forsøker Bjørn Erik å skape god stemning i stua her, hvor 15 små piker skal ligger over på fredag. Over 20 meter med stoff blir nå stifta opp i taket. For her er det 1001 natt på gang, magisk eventyrverden. Jeg sitter faktisk rolig og tilbakelent i sofaen, for tante Tonje er her, og hun leker formann over Bjørn Erik som stifter som en gærning.
Trodde aldri noensinne jeg fikk muligheten til å lage brusdagsselskap for minsten med “hest” som tema. Men nå blir det hest, hest og atter hest. Ble så glad når fjorårets kakelagedame tok kontakt og sa hun hadde fått en avbestilling, for da blir det spennende overraskelse der også.
Endelig mandag…eller kanskje den kom litt brått på for noen?
Jeg føler i alle fall det var litt hardt å begynne på´n igjen, sikkert fordi jeg vet denne uken blir utrolig hektisk. Godt jeg holdt meg langt unna kong alkohol i helgen. Har derfor fått ladet opp batteriene grundig, så jeg er “fit for fight”!
Jeg var som sagt på Elton John konsert i går, noe jeg må få lov å komme tilbake til dere om seinere, men før det var vi på besøk i “huset på prærien”. For i dag blir nemlig lille Mie-bie 4 år, og i går feiret vi dagen med brask og bram. Hele familien var samlet og vår lille trio fikk atter en gang lov å være med.
Det er alltid så koselig å få være med denne gjengen her, og det har vært så utrolig moro å følge våre små de siste åra. Det er omtrent kun jenter vi har hele hurven, og fra å være veldig små jentunger, ser jeg de er i ferd med å forvandle seg til små piker som elsker å omgås hverandre. De er mye roligere enn før, og jeg ser at vi som foreldre også slapper mye mer av og nyter hverandres selskap.
Fine lille Mie-bie blir altså fire år i dag og jeg regner med at mora Simone står og forbereder seg til dagens barnebursdag hjemme nå. Selv fikk jeg mange gode idéer av henne om hva jeg kan overraske med her hjemme på fredag. For da er det nemlig vår egen Mille vi skal feire ♥
På en eller annen måte klarte frøkna vår å snike til seg bursdagspresangen sin på forhånd. Godt å ha gode tålmodige hjelpere rundt seg da…
Ble plutselig litt frista i å se hvordan feiringen var for et år siden…og sånn så jentene våre ut den gangen ♥
I dag er jeg ydmyk og takknemlig. For kvelden i går, eller egentlig hele dagen var et magisk langt eventyr. Når jeg i tillegg våkner opp frisk og fin formen etter kun å ha sovet fire timer, ja da smiler livet. Nå må jeg bare ha bittelitt tålmodighet. Jeg må være helt sikker på at boblene er ute av systemet, så jeg kan dra til venninnen min Kirsten og hente fine lille Mille-mor ♥
I går viet jeg altså dagen min helt og holdent til Avea sitt 10 års jubileum. Først møttes vi en gjeng på dagen og fikk hilse på hele det fantastiske teamet som utgjør hele konseptet. I forbindelse med denne feiringen har det vært utallige supre tilbud hele uken. Alle har også hatt muligheten til å delta på konkurranser hvor premiene har vært flotte behandlinger. I går ble vinnerne trukket ut og de fikk behandlinger der og da med oss som tilskuere. Det var utrolig kjekt og ikke minst opplysende å få være delaktig. Mine bestisser Tonje og Vibeche var til stede, og dette er damene som lager liv og røre. For de stiller de riktige spørsmålene underveis, noe som kom alle oss andre til gode.
Det var utrolig kjekt å være der på dagen, men å få komme tilbake på kvelden som VIP gjest var jo selvfølgelig enda morsommere. Det hele startet med at jeg traff på en rekke herlige venninner jeg ikke visste skulle delta i det hele tatt. Ble så overraska, tatt helt på senga, så der og da visste jeg at kvelden kom til å bli perfekt. Var først litt redd for at det hele skulle bli litt formelt, men neida, der tok jeg feil! Vi fikk være med på kreativ og morsom quiz, vinne flotte premier, og samtidig var det noen som alltid sørget for at sjampisglasset alltid var fullt.
Etterhvert ble det litt mingling, det ble servert mat og så startet festen på alvor. Jeg hadde vel egenltig ikke tenkt å danse noe særlig, men etter å ha byttet ut de høye hælene med noe mer behagelig (dog ikke like stilig), joina denne frøkna resten av gjengen på dansegulvet. Hadde det ikke vært for at vi plutselig ble overraska med besøk av en god gammel Oslo-venn, ja da tror jeg kanskje vi hadde dansa ennå. Men som seg hør og bør, var vi helt nødt til å ta vare på denne uventa gjesten. Vi knabba til oss bobler og chips og fikk det plutselig for oss at vi skulle haike til byen. Haike faktisk! Herrejemeni, er det mulig?! Det er da vel egentlig ikke det voksne damer bør gjøre, men vi var vel på et stadie der og da at alt var tillatt.
Vi klarte å kapre en bil til slutt…ehhh, ja det tok litt tid. For når du velger noe så idiotisk som å haike på en sidevei langt fra folk, på et industrifelt, ja da må en smøre seg med litt tålmodighet. Men omsider ble vi i alle fall gjenforent med vår kjære Espen. Vi har ikke sett hverandre på 20 år, og guriland så kjekt det var. Dro han med oss på “hæla i taket” Berverly, men der rakk vi kun en øl før det stengte og vi måtte suse videre. De snille folka på Backstage dro oss inn foran køen, og der ble vi møtt av en dundrende Rock´n Roll konsert. Helt i vår smak, og vi kunne ikke hatt en bedre avslutning på kvelden. Jeg håper Tine og Kjell kan tilgi oss for å “leke” kordamer sånn på sidelinja. Men dette var altså så til de grader vår greie, det tok helt av!
TUSEN TAKK til alle dere som gjorde dagen min i går så helmax! Jeg er dypt takknemlig for at jeg er så heldig å ha dere alle rundt meg ♥
I dag blir det hektisk. Spennende og kjekke ting i vente for både store og små. Dog må jeg skilles fra min lille snuppeline noen timer, men guriland som hun gleder seg til sin del av dagen. Hun skal på lyktvandring langs Dalsnuten med venninnen min Kirsten, noe som ble en stor suksess sist vi deltok. Kjempekjekt, les gjerne om det her.
Må nesten få komme tilbake til dere seinere med alt som skjer i dag, men gårsdagens sprell kan jeg jo dele med dere. For da var det som alle vet, selveste Halloween. Den feiringen har så absolutt kommet for og bli, og jeg synes det er på tide at alle nølere og motstanderne av denne amerikanskimporterte markeringen, snart slipper taket og er med på moroa. For nådagens generasjon kommer garantert til å videreføre dette, så vær heller raus og vær med i steden for å stritte i mot.
Vi bor i et strøk, i enden av ei gate som kalles “engelsk-gata” eller før tror jeg de kalte område for “Nato-landsbyen”. Husene ble bygd for amerikanere som tjenestegjorde på Natobasen her i Stavanger. Med dem oppstod det en enorm glede av å få feire Halloween på skikkelig amerikansk vis, og alle nabolagene tok raskt etter. Alle våre tre unger har blitt hausa opp av Bjørn Erik og meg til å elske denne tradisjonen, og i går var det altså Mille sin store dag. Synes egentlig litt synd på henne et øyeblikk, for hun gledet seg nemlig så mye at hun til slutt fikk store mageproblemer. For selv om hun snart fyller ni år, er dette fortsatt veldig skummelt.
For det som skjer denne kvelden, er uforutsigbart. Et Sotosbarn føler ofte usikkerhet rundt ting som ikke er kontrolerbart, så dette er en stor prøvelse. Inntrykkene blir mange og veldig ofte tenker ikke Mille rasjonelt. Mørket, lydene og maskene er og blir skummelt og når naboene i tillegg legger inn blinkelys på utelampene når vi ringer på samt plasserer en mann i søppelkassa som spretter opp og og brøler når vi går forbi, ja da var det nesten så den lille snuppa vår ville gå hjem. Men ved å love å kun ringe på de husene som så “snille” ut på veien hjemover igjen, klarte hun å gå runden i nesten en time. Vel, innenfor dørene igjen, hoppet hun i været over alle inntrykkene og konkluderte med at kvelden på nesten en time hadde vært den beste i hele hennes liv!
Hjertesukk, så herlig den jentungen vår er. Så lett å glede. De fleste andre går med venninner og koser seg glugg i hjel, mens snuppa vår nøyer seg med å gå å leie mammaen sin i hånda. Med sommerfugler i magen hele uken, har hun geldet seg til dette. Hun har leita etter det perfekte kostymet i fire stappfulle esker etter brødrene sine, og planlagt alt ned til minste detalj. Vært en flittig hjelper med å pynte opp inngangspartiet sammen med meg og jeg tror faktisk hun var den aller første ungen i gata som begynte å gå runden.
Lenge leve Halloweenfeireingen, for den betyr faktisk veldig mye for mange!
3 kg karameller holdt i år også.
Her ble vi bedt om å komme inn, men snuppeline bråstoppa før hun gikk over terskelen. Ikke pokker om hun skulle inn de dørene.
Mille er en flittig Aftenposten Junior leser, og når Halloween er førstesides stoff også her, ja da er det stort.
“Engelsk-gata” fyrer opp bål og lager god stemning.
Med en slik storfangst var vi nødt til å legge vekk litt.
Jeg har hendene fulle med å skape den perfekte Halloween stemningen her i huset til snuppeline kommer hjem fra skolen, for denne dagen feirer vi stort. Som regel er det Bjørn Erik som går rundturen i nabolaget her, men denne gangen er det altså min tur. I mellomtiden håper jeg Pelle er grei og passer døra og gir ut snop til de håpefulle små.
Det siste Bjørn Erik gjorde med ungene før han dro, var å skjære ut gresskaret. Det er alltid hans oppgave, og han elsker å lage litt ekstra rabalder rundt denne tradisjonen. En gang hadde vi et grasskar på hele 18 kg, men i år nøyde vi oss med et lite, småskjeivt et til kun 39,- grunker. Ungene fikk velge design på nettet, og ble vel i utgangspunktet lovet at de skulle få bruke kniven på det selv, men det fungerte ikke. For etter mye: “NEI, vær forsiktig, STOPP”, måtte Bjørn Erik ta over, for dette var neimen ikke så lett for små pikehender.
I dag ble det seint, men vi var altså oppe tidlig og dro rett i stallen i morges. Der fløy tiden altså så alt for fort, så fort at Mille så vidt rakk hjem for å dusje for deretter å dra på fest. Snille mammaen til Helene og Iselin i klassen hennes bød nemlig opp til Halloween party i kveld, med hekse-taco og mye annet ekle greier i vente. Trodde først det var bursdag på gang, men neida, det var kun en kjekk ting for jentene nå i mørketiden.
Mille har altså vært så gira, og gledet seg i dagevis. Vi bærte ned alle utkledningskassene, og fant fort ut at min marihøne-kostyme eller Bjørn Erik´s bie kunne fungere. Hun har blitt så lang nå at hun fint kan bruke alt det gamle vi har. Veldig kjekt å slippe å kjøpe noe dette året. Gjenbruk er alltid en slager!
Selvfølgelig måtte det litt sminke og blod til før snuppa var fornøyd…
Egentlig ville hun bruke mine røde linser, men de er uten styrke så vi skal fortsette leitinga etter tilsvarende med styrke +4,5 til uka. For på fredag er nok denne lille grøsse marihøna atter en gang ute i gatene her og flyr….
Mille:”Jeg kan jo være litt søt også da, mamma”. Ehhh, NEI det er klarer du nok ikke denne gangen vesla…
Så der “føyk” hun altså ut dørene. Blid som ei lerke. Blir moro å se hvor mye sminke det er igjen når hun returnerer hjem om et par timer.
Da har syvsoverne endelig kommet seg opp av senga. Vi feiret som sagt Simone sin “snart 40 års dag” i går kveld, med vin, ost og kjeks…eller Pepsi Max som meg. Det er altså så sabla kjekt å få lov til å være en del av denne familien. Vi storkoser oss så til de grader, og for en gangs skyld hadde Bjørn Erik også anledningen.
Jeg har faktisk ennå ostesmak i munnen, og føler meg stappmett etter etegilde. Bordet bugnet så til de grader av absolutt alt man kunne ønske seg. Denne gjengen har i tillegg fått meg helt hekta på å bruke forskjellige marmelader på ostebitene, jammi, jammi jammi!
Vi hadde som sagt ikke barnevakt til snuppeline, men det gjorde ingen verdens ting. Hun tok selvfølgelig litt av innimellom, men blant disse folka, gjør det ingen verdens ting. Her får Mille lov til å være Mille på godt og vondt. Her er det stor takhøyde.
Simone “snart 40”, dronninga vår for en dag, ble nå i alle fall feira med brask og bram ♥
Noen vokser fortsatt, de fleste står helt stille og noen begynner å få panikk for å krympe…
Vi var jo helt nødt til å mimre litt denne kvelden…koselig ♥
Nå skulle egentlig Mille og jeg tatt turen i stallen, men hun fikk akkurat besøk av to i klassen. En veldig sjelden begivenhet, så da drøyer vi hesten en liten stund til og nyter øyeblikket.
Guriland så deilig det er å våkne opp skikkelig uthvilt. Skal bare hive i oss et par brødskiver og pakke med oss litt gulrøtter, så er vi igjen klare for litt stallkos. Hvis vi rekker det, blir det kanskje en kinotur også. Jeg synes det er gørr å gå på kino uten stor snopepose, men i dag er det jo “skeiutdag”, så da passer det jo fint å slå til med en film.
Men sjekk ut hvor vi var i går kveld da dere. Turen langs “Eventyrstien” i Sandvedparken var magisk og trolsk. Barn fra Kulturskolen, forskjellige andre skoler og barnehager viste oss forestillinger fra de kjente eventyrene. På begge sider av elva foregikk det noe kjekt, og jeg tror alle små og store i mils omkrets var til stedet.
Ikke bare fikk vi oppleve diverse eventyr langs rusleturen vår. Det ble danset, sunget og ikke minst spilt musikk, og dere vet jo vor mye jeg elsker korps…
Hvis dette arrangementet kommer opp til neste år også, så skal vi huske på å være der i tide. Det varte fra 18-20, og vi kom tyve minutter etter åpningstid. Fikk dessverre kun med oss halve parken, med alt den hadde å tilby. Trøsten var en kanelbolle på deling tilbake til bilen, og det hjalp selvfølgelig.
Nei, da får vi se å komme oss ut av dørene her. Stallen kaller.
Ja, da kjører vi i gang med en ny uke dere! Med sommerfugler i magen, var jeg grytidlig på Pulz treningssenter i dag. Det er rart med det, jeg stresser ikke med selve treningen, slitet, men uroer meg for å ikke klare å stille inn maskinene riktig. Herrejemeni, hvor dumt er ikke det da?! Det tar sikkert et par runder for de fleste før stillingene og mengde vekter sitter i hukommelsen, så sommerfuglene kunne holdt seg hjemme synes jeg. Vel, uansett så var det godt å få det gjort. Alt i alt tok oppvarmingen og treningen kun 45 minutter, så dette satser jeg på blir min hverdag 3-4 ganger i uken fremover. Jeg er helt nødt til å ta grep, prøve alt.
Helgen var som jeg tidligere har nevnt, fantastico! Stovner-gjengen på fire, fikk virkelig tatt igjen masse tapt tid. Sov ikke så gæli lenge heller, så dagene ble utnyttet maksimalt. Lørdagen var en evig karusell fra morgen til kveld. Etter en laaaaaang brunsj, fant vi frem sminkespeilene og gjorde oss klare i sammen. For allerede klokken fire var vi nødt å stille på puben Garman for å få være med på kveldens quiz.
Vi hadde selvfølgelig reservert bord, ja for det må man, og vi fikk den kremplassen rett ved scenen. Der var det disket opp med ost, kjeks og druer, så vi var derfor ikke seine med å bestille vin. Etter en runde med allsang, ja for det er nesten det man kan kalle det, for alle synger med når Kjell Arve “Hesten” drar i gang med sangene sine, var det på tide med quiz. Tyve spørsmål, som “Stovner-gjengen” livlig diskuterte seg frem til svarene på.
Må vel innrømme at det burde ha gått mye bedre med den quizen. Men selv om vi var en konsentrert gjeng, tror jeg vi fikk knappe fem riktige svar. Skikkelig ræva, men som Vibeke sa: “Vi kan ikke komme her og tro vi er noe! Vi bør tross alt la de lokale Stavanger-folka ta hjem seieren”. Snilt av henne, og det hjalp litt på stemningen med den gode innstillingen der.
Etter quizen ble det enda en runde med allsang. Da var det et par av oss som var nødt til å drikke vann, for kvelden var ennå ung. Deretter var vi helt nødt til å tvangsfore oss før vi heiv oss på en ny runde med det flytenden. Mat gjorde godt i magen, og da var vi alle klare for skikkelig 80-talls kavalkade. Det sørget DJ-Kjetil på Beverly for. I hele tre timer dro han den ene slageren etter den andre, og vi var i heaven. Utrolig morsomt for venninnene våre som var ute for første gang i byen vår. De elsket det!
Siden vi begynte så tidlig med jodlevannet, ja da ble det akkurat som vi forutså: tidlig ut og tidlig hjem. MEN allikevel ble det ni timer på byen dere! Ni timer med “lått og løye”. Vi avsluttet kvelden med en haug “chili cheese” fra Burger King. Jammi!
I dag går det seint i heimen. Formen er fin den, men vi er alle litt slappe i fisken. Kanskje ikke så rart, når vi foreldre ikke ville hjem før alt var stengt i natt. Egentlig burde jeg først vist dere hvor kjekt det var på bursdagen til Andrea, men jeg er på vei ut dørene her, så jeg må heller få ta det seinere.
Utover kvelden i går åpnet utestedet Backstage for andre enn oss på festen. De fleste valgte å bli, for gutta kom jo også snikende da, men noen hadde festet med bobler siden klokka tre og da sier det seg selv at det fort blir bratt og at senga blir mer fristende. Vi derimot var klare for alt. Så når det kun var et par timer igjen av kvelden og de fleste var spredt rundt overalt, ble vi med vår venn Gitte på utesedet Arkivet. Hun er DJ der i helgene, og jeg synes musikken der til tider er råbra.
Dere kan tro trioen Bjørn Erik, Tonje og jeg fant frem barnet i oss på slutten der. Jeg hadde så vondt i beina av de nye skoene, og var helt nødt til å sette meg ned en stund. Da kom bestissene og holdt meg med selskap, og kameraet fikk kjørt seg…
Jada, apekattene var sluppet ut av buret. Etter at det stengte der, tok hele gjengen strake veien til Burger King. Der møtte vi faktisk på bursdagsbarnet igjen samt en del andre, så vi ble sittende der en god stund før det stengte der også. Snakk om å bite seg fast til moroa til “the bitter end”.
Men nå skal Bjørn Erik, Mille, Pippi og jeg gå inn til byen for å hente bilen. Det blir en god lang tur på over en time og kroppene våre har nok godt av det .
