Hei igjen, dere!

I dag skal vi på en dagstur til Antiparos. Øya ligger bare et steinkast unna Paros, og er en av de minste av Kykladene med sine 35 kvadratkilometer og kun 900 fastboende. Vi tar bilen over, og jeg gleder meg til å nyte roen og den vakre naturen den er så kjent for. Ikke det at det er så bråkete her vi er nå heller. Jeg må hele tiden ta meg hvor stille det er. Vi hører kun summet fra gresshoppene av og til, og kanskje en fiskebåt i ny og ne. Helt perfekt.

Jeg forsøker allerede nå og få med meg Bjørn Erik på en ny Hellas ferie neste år. Det å feriere på den måten, har vært helt fantastisk. Det er spennende og ikke minst frigjørende. Noe hadde vi selvfølgelig planlagt på forhånd, men det meste har vi tatt på sparket underveis.

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Familien Thorsen er et godt team. Vi leker mye, og forsøker å gjøre det som kanskje er litt kjedelig til noe morsomt. Det er aldri kjekt å stå opp tidlig, når en er på ferie, men når vi skulle rekke ferja fra Naxos til Paros, måtte vi opp å forberede oss allerede klokken syv. Bjørn Erik foreslo med en gang vi våknet at vi skulle utsette reisen litt, men det ville ikke den frøkna her. Det er mye bedre å gjøre noe fysisk tidlig om morningen, enn å stå på som verst når sola er på sitt høyeste.

Vi har blitt ganske så rutinerte, så vi kjører alt pikkpakket vårt helt ut på tuppen av ferjeleie. Bjørn Erik, supermannen vår, sørger deretter for å levere tilbake det vi har leid av kjøretøyer, mens vi tuppene sitter å følger med på livet blant alle de reisende. Kameraet er alltid med, og som dere ser, er det ganske sjarmerende slike yrende morninger. Særlig i Naxos, vi likte oss godt der.

Far på scooter i soloppgang…

Mille har blitt en rutinert “sittebakpå” kompis…

Farvel vakre Naxos by…

Dagens høydepunkt for noen…

Ny øy i sikte, nytt eventyr på gang…

Vi jentene passer på sekkene, mens han far skaffer oss nytt kjøretøy…

Det er vanskelig å løsrive seg fra leiligheten om morningen. Vi bor i et toetasjes hus, Kardemomme hus, med tre verandaer. Det første jeg gjør når jeg våkner, er å skru av airconditioen, for så å åpne alle dørene. Utsikten er helt magisk, havet er vår nærmeste nabo, og jeg kan ikke få nevnt det ofte nok til Bjørn Erik hvor vakkert det er her.

Nå skal det pakkes litt, for jeg tenker vi blir på Antiparos hele dagen.

Håper dere alle nyter seinsommeren der hjemme, klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

God morgen, dere skjønnasser ❤

Hvordan er regelen for kjolevalg i bryllup igjen? Man skal ikke velge hvit fordi det er brudens farge, ikke sort fordi den forbindes med døden og heller ikke skal man velge rødt, som stjeler oppmerksomheten. Kan jeg derimot bruke den her? Den er hvit, men langt i fra en typisk brudekjole, og den er jo også et fargehav uten like. Jeg synes den er en drøm av en kjole, I just love it.

Jeg skal altså i bryllup til neste år, det skal feires i Barcelona, og jeg sliter alltid med å velge riktig kjole til slike anledninger. Jeg er nemlig ingen kjoledame, det blir for pynta for meg, men denne deilige kreasjonen av en kjole som jeg har funnet her på Paros, falt jeg pladask for. Jeg skal justere et par småting på den, og så krever den en underkjole for den er “totally” gjennomsiktig, men føler meg veldig vel og ikke minst fin i den. Spørsmålet er bare om det er greit at den er hvit…

Synd de ikke hadde samme kjole i andre fargekombinasjoner, for denne fasongen her er helt tipptopp for meg. Følte meg som en superstjerne i går når Bjørn Erik fotograferte meg i solnedgangen på verandaen vår. Makan til nydelig bakgrunnslerret skal man leite lenge etter.

Hører dere har nydelig vær hjemme også. Nyt det, det fortjerner dere!

Smask fra gla´Nina som føler hun har gjort et skikkelig bra kjolekupp…

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

God morgen, fine dere!

Da har vi inntatt en nydelig overveldende frokost på vakre Archipelagos Hotel. En perle “in the middel of nowhere”, men så absolutt fineste plassen vi har bodd på til nå. Vel, alle plassene har hatt sin sjarm, og jeg skal selvfølgelig vise dere det i innlegg som kommer etterhvert, men først må jeg fortelle dere historien bak hvorfor vi nå har valgt å reise til øya Paros.

Det hele startet på Santorini. Vi var ute og trasket i gågatene en kveld, og plutselig dukket det opp en nydelig ung dame med en drømmekjole som tok helt pusten fra meg. Jeg ble regelrett bergtatt. Da vi igjen møtte damen litt seinere, hun kom inn på samme restaurant som oss, ble jeg kjempeopptatt  av å manne meg såpass opp at jeg turde å gå bort til henne og spørre hvor hun hadde kjøpt den. Jeg diskuterte dette frem og tilbake med Bjørn Erik, og han mente jeg ikke burde gå bort til den “uperclass” frøkna og forstyrre henne under måltidet, men jeg klarte altså ikke å la være.

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Plutselig gikk det en fa.. i meg, og jeg spratt opp (vel, det var noe overdrevet, for denne kroppen spretter ikke lenger), og gikk bort til kjæresteparet og stotret frem på dårlig nervøs engelsk “you look so beautiful…ehhh, your dress is stonning”. Dere skulle sett smilet hennes! Hun ble så glad, og jeg hang ved bordet der i rundt ti minutter, mens praten gikk enklere enn det jeg først hadde trodd. De ville besøke Norge, og kunne navnet på alle de vakreste stedene våre, og til slutt fikk jeg selvfølgelig informasjonen jeg trengte om hvor kjolen var kjøpt…på Paros.

På min listige måte har jeg derfor de siste dagene, peilet Bjørn Erik inn på at vi bør ta oss en tur over til spennende Paros. Han er aldri vanskelig å be, men han skjønte nok sikkert lunta mi, når jeg brukte akkurat to sekunder på å fortelle historien min til hun i resepsjonen her, og hun igjen satte himmel og hav i bevegelse for å finne ut hvor butikken Sigma lå. Etterhvert fikk vi nyss om at den ligger i shoppingglade Naoussa, og dermed var hele gjengen min på vei dit i går kveld. 

Naoussa, ligger i helt motsatt ende av hvor vi bor, men nå som vi har bil, gikk turen veldig greit. Jeg må forresten få nevne at Paros er en av de nydeligste øyene til nå. Den er så grønn med alle sine trær og vekster, så vi nøt kystturen fra begynnelse til slutt. At byen er kjent for alle sine flotte butikker i trange små spennende gater, forstod vi med en gang, men jeg hadde egentlig ikke tid til å se meg så mye rundt, for jeg var tross alt på et oppdrag.

I kjent Agatha Christie stil, vandret vi gatelangs, og det var faktisk ganske så morsomt. Han far diltet oppgitt etter, men når vi endelig fant perlen, brølte vi ut i gledesrus hele gjengen. Herregud, så morsomt! Jeg fortalte selvfølgelig damen i butikken hele historien, og tenk, hun hadde en kjole igjen, akkurat maken, akkurat like bedårende og flott. Jeg gadd ikke en gang å prøve den, men tok en svingom rundt på gulvet med den, og fikk kjøpt den i en fei. Kjolen til bryllupet vi skal i til i Barcelona neste år, er derfor i boks, tenk det da dere. Litt trang, for “one size” er ikke alltid en slager, men jeg skal love dere at den skal på okke som.

Det kommer bilder av den etterhvert, men det krever nyvaska hår og litt sminke synes jeg…

Hvis dere noensinne besøker Paros, så er Ramnos Cafe i koselige Lefkes by, verdt et besøk. Herrejemini for noen deilige farlige pannekaker de hadde der!

Jammi!

Kakao, te, pannekaker og is, og en øl til han far…mor kjører…

Sigma, kjoleparadiset…

One happy, men litt flau kjerring. Tenk, dette har styrt tankene mine fra første feriedag…

Koseligste gågater, med et hav av butikker…

Dagens osterasjon er inntatt…

Mille var faktisk den som shoppet mest. Hun fikk seg en kjole, buksedress og en veske som passer perfekt til henne. Bilder kommer seinere.

Nå har gjengen min inntatt bassengkanten her på hotellet. Vi trives som sagt best på stranda, og det ligger en like i nærheten her, men det er så flott her og vi er omtrent de eneste som har valgt å være på hotellet på dagen i dag. Det er ingen andre barn her, så da ser vi vårt snitt til å livle opp plassen litt i kjent Thorsen stil. Neida, vi er noen dovendyr hele gjengen. Ligger som sagt med hver vår bok, så det blir ikke mye sprell i dag, tror jeg. Jeg må også få nevne at det er saltvannsbasseng her, og det gleder meg stort. Da blir det kanskje bading på meg også.

Ønsker dere alle en fortsatt super dag!

Klemmer sendes i fleng fra Paros.

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

God morgen, godtfolk.

Nå har vi altså vært på ferie en uke, og jeg synes faktisk for en gang skyld vi får veldig mye ut av dagene. Var først litt redd for at tiden ville fyke avsted, men når vi vet vi skal forflytte oss fra øy til øy, sørger vi hele tiden for å fylle dagene med noe kjekt og forskjellig.

Det vi derimot har som fast rutine hver bidige dag, er kvalitetstid på stranda. Naxos er kjent for sine mange flotte strender og favoritten vår er Plaka Beach. Her stortrives vi, og drar tilbake til de samme solsengene hver bidige gang. Strandkos for oss er dormetimer under parasollene, uten dunkende musikk fra strandbarene eller stressa høylytte turister. Denne trioene her trives best med hver vår bok i hånda. Jeg har derimot lastet ned lydbok denne gangen, og elsker å drømme meg bort i min egen verden. Akkurat nå hører jeg på “Løvetemmeren” av Camilla Läckberg, og det det er litt snodig å leve seg inn i den groteske krimverdenen hvor handlingen foregår på vinterstid, når jeg selv ligger langstrak på en strand med bølgeskvulp. Da er det godt med et avbrekk, å ha med seg Mille-mor, som forlanger å ha meg med på en svømmetur i ny og ne.

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Det blir dessverre en del bilder av disse tærne våre, men jeg er altså så fornøyd med å endelig få vifte med dem. Det er ikke for ingenting at Torunn “På Neglen” har dolla de opp etter noter, har aldri hatt slik luksus før…

Vi har selvfølgelig gått til innkjøp av bøtte og spade, for man blir aldri for gammel til å bygge sandslott…

Mine sine…

Da er sekkene pakket og vi er klare for en ny øy. Dennegangen blir det Paros. Det er så flaut å fortelle dere hvorfor vi valgte akkurat denne øya, tror jeg må tygge litt på det. Skulle ikke planen min  fungerer, blir det en forferdelig dårlig historie, skikkelig nedtur, så jeg krysser fingrene for at alt går i boks.

Vi har forresten opplevd masse her på Naxos de siste dagene, men nettet har gått tregt, så jeg er nødt til å få ha flere innlegg til gode.

Nå må jeg derimot løpe, har en båt å rekke, så vi får heller skrives seinere.

Stay tuned, klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

God morgen, kjære dere!

Det blir vel til tider veeeeeeldig mye hest her inne, en skulle kanskje ikke trodd vi ville oppsøkt det på ferie også, men der tar nok noe av dere feil. Vi tenker alltid hest, hest er livet, og hvis det byr seg en sjanse for oss å ri på ferie også, så tar vi den. 

Jeg tuller ikke når jeg skrev i går at jeg gruet meg noe inni hampen til det her. For selv om jeg elsker å ri, så er jeg livredd for å treffe på ulydige hester som i verste fall kaster oss av. For meg, er dette en risikosport så til de grader, og bare tanken på å slå meg, eller “gud forby” at det hender Mille noe, skremmer meg. Det er derfor vi satser på islandshest, for på dem er det tross alt litt kortere vei ned til bakken.

Shoppingtips

Gaveideer til under 500-lappen

Mille derimot, gledet seg. Hun snakket ikke om noe annet, etter at jeg så vidt nevnte at det kanskje kunne bli en mulighet for henne å ri igjen. Det var ikke vanskelig å få henne opp av sengen den morningen, hun var klar på et blunk, og overbevist om at dette ville bli hennes drømmedag, og det ble det.

Lettelsen var stor når guidene våre var to supersøte jenter fra Sverige. Det å kunne kommuniserer og formidle på eget språk at man er litt engstelig, gjorde det hele mindre skummelt. Jeg fikk fortalt de om Mille sin historie, at hun er ti og ikke seksten som de selvfølgelig trodde, og at vi på ingen måte ville ha utfordrende hester. Jeg ble hørt, og da senket skuldrene seg betraktelig.

Mille fikk søte lille Dusty, og jeg, som tross alt var både eldst og størst, fikk rolige, komfortable og stooore Banty. Jeg synes først det var veldig langt ned til bakken, men etter å ha mestrer noen småsprell fra herremannen og egentlig følte jeg klarte å håndtere det store beistet nokså bra, gledet jeg meg til turen. Hele tre timer rein moro ventet oss, og det ble det så til de grader.

Vel, adrenalinet satte inn igjen, når tre av oss på turen, Mille også så klart, ble tatt ut av rekkene for å galoppere den lange stranda vi kom til, frem og tilbake. Jeg hadde mer enn nok med meg selv, og fikk dessverre ikke sett hvordan Mille klarte seg, men av hvinene hennes og ikke minst smilet hennes etterpå, forstod jeg jo at hun hadde hatt en forrykende opplevelse. “Tenk, mamma, nå har jeg klart å galoppere fort på en strand også”… Ja, tenk det dere, hun klarte det også med glans, flinke jentungen vår.

Kommer du, mamma?

Jeg må innrømme at det beste med turen, var å igjen kunne gjøre noe ekstra kjekt med Mille-mor. Skravla gikk i hundreogti hele veien, og jeg nyter å observere at mestringsfølelsene hennes bare øker og øker. “Dette klarer jeg ikke”-setningen hennes, høres ikke så ofte lenger, for hun vet at med tid så klarer hun det meste.

Jeg må forresten få nevne at jeg elsket å ri i sjøen. Kan ikke huske å ha gjort det før, og håper virkelig jeg kan få gjenta det en gang. Det var også godt å få oppleve hester som har det bra utenfor landegrensene våre også. Ikke det at det ikke finnes, men på slike feriesteder, har vi mer enn en gang måtte snu og forandre planene våre. Hester i kombinasjon med et hav av turister, hvor det kan tjenes mye penger i en fei, er ikke alltid en bra greie, men på “Naxos Horse Ridning Club” hadde dyra det godt. Jeg hadde gjerne gjort det igjen, men da hadde jeg nok valgt lang bukse, for når man er så frustrert skeptisk som meg, og limer deg fast til sal og hest, er det lett å få gnagsår på leggen. Det var uansett verdt det!

Da skal jeg så smått begynne å bråke litt rundt meg, for nå er klokka ni, og da er det på tide å starte dagen synes jeg. Vi har for en gang skyld ikke all verdens planer for morningen, så i dag skal vi faktisk forsøke å komme oss på Plaka Beach før klokka 12. Vi skal nemlig litt seinere i dag utforske selve sentrum av Naxos, for allerede i morgen har vi planlagt å reise videre. Spennende…

Ønsker dere alle en super søndag!

Klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

God kveld, dere!

Nå er klokka snart halv ti på kvelden her, og vi er på vei ned til byen for å spise. Noen synes kanskje det er litt seint, men denne gjengen her er alt for glad i å henge på stranda til sola går ned. Ikke tro vi kommer til å vende nesa vår hjem brune for det, for sole oss gjør vi så absolutt ikke. Jeg er jo dama som bruker faktor 50 hjemme, så noe annet er ikke aktuelt her heller.

Når venninnene mine hjemme ser de bildene her, så tror jeg nesten de synes synd på Bjørn Erik. For jeg er hekta på det snopet her, og går helt amok når jeg kan få tak i det. I denne butikken fikk jeg prøvesmake også, og da var jeg solgt. Varme og ferske ble det ene glasset etter det andre med meg hjem, så i dag har tygginga mi gått i ett sett. Tar meg rundt 15 sekunder å få unna et. Dere kan jo gjette hvilke Mille kjøpte…

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Da skal vi som sagt dra ned til byen og få i oss litt mat. I tillegg skal vi kjøpe ferjebillett til ny øy. Om to dager reiser vi videre…

Fortsatt god lørdagskveld dere!

Klemmer sendes i fleng fra spennende Naxos.

PS! Jeg overlevde rideturen i dag…

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

God grytidlig morgen!

Nå gruer jeg meg! Vi er snart på vei til et ridesenter like i nærheten her, hor Mille og jeg skal ut på en tre-timers tur på stoooooore hester. Åhhh, det er jeg lite komfortabel med, men hva gjør man ikke for dem man er glad i?

Ridesenteret har fått meget bra anbefalinger på Tripadvisor, og i går dro vi bortom og sjekket at dyra så sunne og friske ut. Blant alle hestene de hadde, var det kun en som så litt stiv ut i beina, men det har vi jo i stallen vår også innimellom. Den skal helt sikkert ikke brukes i dag, da hadde jeg uansett sagt i fra.

Shoppingtips

Gaveideer til under 500-lappen

Jeg er derimot ikke så glad i de alt for store hestene, og av erfaring kan mange hester også bli litt ekstra sprelske på stranda, men jeg tar sjansen. Dere får ønske meg lykke til, det trenger jeg.

Seinere i dag regner jeg med å få ut et innlegg til, hvis ikke kommer jeg til å henge langt etter med alle oppdateringene. Vi får satse på det.

Ha en finfin lørdag!

Klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Hei igjen, dere.

Selv om vi nå har forflyttet oss til ny og spennende øy, må jeg få lov å skryte litt av stedet vi bodde på under oppholdet vårt på Santorini. Vi valgte å bo midt på øya, hvor det egentlig skjer svært lite, men elsket hotellet og ikke minst prisen på det. Vi hadde uansett leid oss firehjuling, vi gjør alltid det for å komme oss fra den ene siden av øya til den andre, så det spilte egentlig ingen rolle hvor vi landa, bare prisen var sånn nogenlunde innenfor budskjettet.

Det var lett å forelske seg i Olympic Hotel. Betjeningen var behjelpelige fra første stund, og hele atmosfæren der ga meg en indre ro. Stedet lå i en rolig gate, med små restauranter like i nærheten, og rett over veien var det også et supermarked. Rommene var store og lyse og reine, badet råtøft og for en liten penge ekstra fikk vi veranda mot bassenget bak. Utrolig delikat plass, hvor Mille stortrivdes mens mammaen jobbet. Det var faktisk ganske så trist å reise i fra herligheten, for her likte vi oss skikkelig godt, men nå venter det oss nye eventyr på Naxos.

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Mille bodde avskilt fra oss, med en skillevegg og hadde egen dør ut til fellesverandaen vår.

Råtøft bad, med bra trykk i dusjen. Jeg elsket det!

Frokosten ble inntatt her, koselig, ikke sant?

En liten digresjon: Ja, jeg er gal som har bært med meg 2 kg snop hjemmefra. Bjørn Erik klikka nesten i vinkel, MEN det kom ikke på tale å komme hjem til slike fristelser. Dere kan tro det er en som forsyner seg godt fra posen nå, og jeg hører ingen surmuling…

…han surmuler forresten over resultatet på Backgammon spillet vårt også. Han har ikke vunnet over meg en eneste dag…

Er sjelden sur lenge, snopepåsen min.

Da har hele gjengen våknet, og det kiler i magen over å skulle utforske enda en ny øy. Mille skal bare få unnagjort litt lekser først, og det er jo ikke bare bare.

Ønsker dere alle en riktig god fredag og ikke minst GOD HELG!

Klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

God morgen, godtfolk.

Sorry dere, jeg veit det ble mye fjas og mas fra team Thorsen i går (sjekk snap og Facebook), men vi hadde det altså så knakende kjekt, og var vel überredde for å ikke klare å forevige “the moment” godt nok. I tillegg var vi tross alt på sjøen i hele seks timer, og noe måtte vi jo finne på. Vi var eneste par med barn, og jeg regner med at vi lagde bittelittegranne røre rundt de andre unge nyforlova og gifte parene. 

Vi valgte altså å dra på tur med en gigantisk katamaran, sammen med rundt femti andre. Santorini er kjent for en av verdens vakreste solnedganger, og vi fikk vite at opplevelsen er aller best på sjøen i båt. Jeg elsker å være i båt, gammal sjøspeider som jeg er, og gjengen min var ganske så gira på det de også. Vi fikk karra til oss en kremplass foran på dekk, og storkoste oss med noe godt i glasset og digg musikk fra begynnelse til slutt. Jeg må nevne at jeg nyter veldig lite alkohol når jeg er på ferie, for jeg drikker jo ikke mens jeg kjører, men i går ble vi henta og frakta frem og tilbake av turselskapet, og da koste hu mor seg. 

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Selve turen gikk ut på å besøke de varme svovelkildene og bade der, og så seile videre til forskjellige strender og snorkle. Mannskapet var superskjønne og var behjelpelig med alt, og jeg må få nevne igjen at musikken som skiftet etter hva vi opplevde underveis, var helt magisk. Det beste, var selvfølgelig solnedgangen. Jeg trodde jeg hadde sett den vakreste når vi var på Bali i fjor, men denne tok helt pusten fra meg. Tror aldri jeg har opplevd vakrere…

Går aldri ut dørene her uten Mr. Obagi…

Sjekk fargeskille i vannet. Svovelen farget faktisk skjegget til Bjørn Erik gult…

Denne duoen var alltid i vannet først…

Snuppeline  pynta seg…

Hvis dere ser nøye på bildet under, så står folk i kø i Oia by for å få tatt bilde av solnedgangen. Vi fikk tips om å komme dit allerede klokken fem på ettermiddagen for å få plass der, men det kom ikke på tale. Vi valgte heller båtturen…

The moment…

Vel, hva skal finne finne på nå mon tro? Tja, jeg har allerede en overraskelse på lur til snuppeline når vi kommer til neste øy. Regner med at hun kommer til å synes det blir vel så gøy.

Nå skal vi lade opp et par timer ved bassenget, før vi tar ferjen videre. Naxos blir vårt neste prosjekt, nok en øy vi aldri har besøkt før, og jeg gleder meg. Jeg har selvfølgelig mer å fortelle om fra vakre Santorini, men gjengen min er allerede i vannet hører jeg, og det frister veldig å joine dem. Vi får heller skrives igjen litt seinere.

Ønsker dere alle en finfin dag!

Klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

God morgen!

I dag er gjengen min skikkelige slappfisker. Det er vår nest siste dag her på Santorini, og vi lader opp til en pangavslutning. Vi skal ut å seile katamaran, og det har jeg ikke gjort på tyve år. Sist gang var på bryllupsreisen vår på Barbados, jeg elsket det, så nå gleder jeg meg virkelig til å gjenta suksessen.

Vi avslutter alltid kveldene på stranda. Det er plenty av dem her, de ligger på rekke og rad, og til nå har vi vært på Kamari og Perissa Beach. En skulle kanskje tro alle var like, men det er de så absolutt ikke. Santorini oppstod på grunn av et vulkanutbrudd, er faktisk kategorisert som en av verdens 16 mest farlige sovende vulkaner, og det bærer strendene preg av. Sanden er helt svart, men det varierer veldig fra strand til strand hvor grov den er. Kamari Beach består kun av steiner, mens Perissa er mer kornete. Vi visste dette på forhånd, og pakket klokt med oss badesko. Det er reine komikvelden dessverre, å se hvordan folk forsøker å komme seg opp av vannet uten badesko. De synker dypt, det gjør vondt, og folk klarer så vidt å komme seg opp. Team Thorsen derimot, går rundt å kanskje ikke ser helt smarte ut med sine gamle filler på beina, men vi kommer oss derimot opp av vannet på nullkommaniks.

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Vi kan vel egentlig konkludere med at vi til nå har skummet overflaten av hva Santorini har å by på. Øya er ikke stor, så på et par dager har vi klart å saumfare terrenget på firehjulingen. Det bor i underkant av 20.000 mennesker her på den vulkanske øya, og det som fascinerer meg mest, er hvor slående vakkert det er her. Husene ser ut som Jens sine tenner, etter at Karius og Baktus har blitt jagd til sjøs og jeg er altså dypt takknemlig over å ha få opplevd det her. Nå er det altså snart på tide å komme seg videre, men først skal vi ut å seile en hel dag…

Kamari Beach er ikke barnevennlig. Det blir brått dypt, så det er godt vi har med oss en minitenåring så faktisk føler seg lettere til vanns enn til lands…

Badeskoene er alltid med på tur…

Mille elsker å ta seg en pause inne i hula si…

Pappsen og Mille er mer under enn over vann…

Endelig er tåsene frie. Jeg kan jo ikke gjemme de bort når flinke Torunn “På Neglen” har pynta dem så fint…

Det hører med til ferien å gjøre minsten litt flau ved å være litt kjærester…

For de som ønsker en litt annen type oppdatering fra ferien vår (badedraktbilde er faktisk IKKE greit), så er det bare å følge han far på Snapchat “gammelpoppe”…

Nei, nå er det på tide å komme seg avgårde. Vi får heller skrives litt seinere.

Nyt dagen!

Klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell