God morgen, fininger!

Den dama her er en smule irritert. Jeg har nemlig blitt helt pottetett og får derfor ikke sove. For som mange av dere vet, var jeg avhengig av sterke nesedråper i 11 år, og det siste året styrte det til mye av hverdagen min og ikke minst natta. Jeg kan overhodet ikke havne i den fella igjen, så da er det bare å stå opp, ta seg en lang dusj, og finne sofakroken med en kopp rykende varm Lemsip. 

Det som derimot får meg på mye bedre tanker, er at vi akkurat har fått bestilt neste års sommerferie. Jeg var litt redd for at det kanskje ikke ble noe på oss denne gangen, for vi har allerede skaffet oss billetter til to festivaler, den ene i Barcelona og den andre i Oslo, og om fire måneder skal vi jo også til solfylte Miami. Det var så vidt jeg turde å nevne en mulig sommerferie på oss, men etter mange dagers leiting etter den perfekte “slapp av resorten til en grei pris”, fant vi drømmeplassen. Jeg er egentlig ikke så stor fan av å reise tilbake til steder jeg har vært før, men plutselig formelig ropte en av favorittplassene mine på oss. Vi skal altså tilbake til Hellas, til vakre Paros, og denne gangen skal vi på på den helt andre siden av øye, nærmere bestemt Naoussa. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Vi kom over denne perlen da vi øyhoppet i Hellas for et par år siden, les gjerne her, og jeg falt pladask for det siste stedet vi besøkte. Det var aldri meningen at vi skulle hit, men jeg måtte jo plutselig fordi jeg på Santorini møtte ei dame som gikk med verdens fineste kjole som jeg bare måtte gjøre et forsøk på å få tak i, les gjerne her og her. Tenk det da dere, jeg føler meg altså så heldig som skal tilbake til denne nydelige øya. Denne gangen har vi derimot tatt litt forhåndsregler og med vilje valgt bort det å ha basseng. Det er reine bakteriebombene for Mille sine ører, så nei, det sjansen tar vi altså ikke. Vi har uansett en bitteliten vik rett nedenfor oss, hvor vi kan ta både morgen- og kveldsbadet. 

Lille enkle hotell “Captain Nicolas” ligger i en stille og rolig gate, rett ved sjøen, med gåavstand til byen. Akkurat som jeg foretrekker det, når batteriene skal lades opp maksimalt før den mørke høsten setter inn ☀️

Sjekk ut denne rolige lille gata da dere, og i tillegg er det et steinkast ned til vår egne lille vik.

– Nina –

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#hellas #sommerferie #drømmeplassen

Heihei, og god søndag folkens!

Det største problemet mitt med å jobbe på Mac, er at jeg konstant går tom for minne. Mac med max minne er knalldyrt, og prisen kan så absolutt ikke forsvares i forhold til en vanlig PC, så til daglig har jeg kun 128GB å leke meg med. Det holder selvsagt ikke i lengden med tanke på at jeg tar i overkant mye bilder, så jeg må derfor hele tiden rydde. Så i tillegg til at bildene mine automatisk blir sikkerthetskopiert på Goggle Photos, tar jeg en ekstra kopi mot en ekstern harddisk. Jeg er livredd for å miste alle disse minnene, og tar dette dønn seriøst.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

I forbindelse med dette arbeidet, fant jeg plutselig en mappe med med bilder jeg ikke visste jeg hadde. Fra Hellas i fjor, når vi blant annet øyhoppet til Naxos og bodde på koselige Iliada Villas. Stedet ligger et lite stykke fra selve sentrum, men det spilte liten rolle siden vi alltid var på farta med moped og firhjuling. Sjarmerende liten plass, med en behjelpelig vert, som alltid stod på hodet for at vi alle skulle ha det bra. Vi pleier som regel å oppholde så lite som mulig i leilighetene vi bor i, er alltid ute på noe, men denne gangen var vi nødt til å tilbringe litt tid i hus for at Mille skulle få gjort litt skolearbeid. Vi hadde nemlig sein ferie i fjor, så hun måtte søkes fri fra skolen, og det fikk vi med avtale om at Mille leste masse og gjorde noen få oppgaver innimellom alle eventyrene.

Gode minner strømmer på fra fjorårets øyhopping rundt om i herlige Hellas. Høyt oppe på ønskelista, står en ny reise til samme land, men da med rundt på nye øyer vi ikke har besøkt før. Det er nemlig sprøtt hvor forskjellige de alle er. Maten er selvsagt den samme, men strendene, faunaen og ikke minst prisene varier faktisk ganske mye. Vi har gang på gang tidligere alltid kommet tilbake til nydelige Egina, men etter fjorårets ferie har jeg fått skikkelig sansen for å alltid prøve noe nytt. Til nå er nok Paros plassen jeg liker best, har nemlig falt pladask for et par av strendene der, men jeg er overbevist om at det finnes andre like fine perler der ute.

Jeg har faktisk fire forskjellige vennegjenger som er i Hellas nå, og på et tidspunkt er de alle på Naxos samtidig. Det blir spennende å se om de kanskje støter på hverandre…
 

Our casa…

Leksetid…

Bildene under har jeg nok allerede postet i et tidligere innlegg. Jeg har hele 52 innlegg om Hellas, og jeg kjenner reisefeberen stige merkbart ved å lese dem igjen, se gjerne her.

Ikke alltid like populært å ta bilder av gjengen min…

Fortsatt god sommer, folkens!

Klem Nina
 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#reise #ferie #Hellas #Naxos #sommer

Endelig helg, dere!

Jeg lader opp batteriene til nok en helg med Mille i stallen. Det blir ekstra stor stas denne gangen, for Mille sin aller beste venninne Kaja har fått forhest i samme stall. Nå blir det liv og røre. I tillegg til at jentene får være med hverandre hver bidige dag, så skal de også ligge over hos hverandre. Dette blir med andre ord en helg fylt av mye vennskap og kjærlighet.

For at denne bloggen ikke skal bli en rein hestedagbok, så tenkte jeg å ta dere med på en liten mimretur til vakre Naxos, som vi øyhoppet til i sommer. Vi tilbragte hele fem dager på den vakre perlen, og jeg synes det er på tide å ta et dypt dykk ned i arkivet og hente frem alle bildene.

Jeg har alltid blitt anbefalt å reise hit. Det er flere venner som har dratt med seg hele familien sin, stor som smått, og feriert her gang på gang. Jeg forstår jo nå hvorfor, for dette er en “safe” øy. Stille og rolig, lite trafikk og har kanskje en av Hellas vakreste strender. Vi reiste som sagt i september, litt utenfor den travleste sesongen, og jeg tror gjennomsnittsturisten var på 50+. Helt genialt hvis man vil ha en bedagelig ferie hvor man slapper av på stranda dagen lang og rusler stille og rolig til byen for helt fantastisk god mat etterpå. 

Vi var så heldig å bli møtt på kaia ved ankomst av en god venn til Bjørn Erik. Han og kona ferier på Naxos flere ganger i året, og kjenner derfor til alle dens hemmeligheter. Vi tok til oss alle gode råd på veien, så opplevelsene lot ikke vente på seg. Jeg sitter tilbake med veldig gode minner fra Naxos. Det er så absolutt en plass å reise tilbake til hvis jeg virkelig trenger avkobling fra alt kjas og mas. 

Reisefølget mitt var forresten veldig dårlig på å stille seg opp når hu mor ville ta bilder. Det fungerte svært dårlig, særlig på slike typiske “turist-plasser”. De skal på en måte ikke være som alle andre, men det har de jo heller aldri vært…

En litt sliten backpacker tar seg en velfortjent pust i bakken.

Første møte med Naxos.

Følelsen av å komme til en ny plass, er helt magisk og utrolig spennende.

På jakt etter et fremkomstmiddel som kan ta oss til hotellet.

Pakkeselet mitt.

Vi bodde like i nærheten av Plaka Beach. Lang og utrolig vakker.

Trange spennende smug å utforske.

Grekerne tar godt vare på alle rottefangerne sine, og de er å se på hvert eneste hushjørne.

Blåskjell, en favoritt for både liten og stor.

Dere kan tro jeg holdt pusten når den lille karen her plutselig fant ut at han skulle forsyne seg av matbordet. Han var faktisk velkommen…

Det ser ut som om jeg aldri helt blir ferdig med denne ferien vår. Jeg trodde jeg var kommet meg i gjennom alle bildene, men jeg har nok et par innlegg til jeg må få dele. Viktig med en oppsummering også til slutt, så jeg husker hva som er lurt å tenke på når en drar på slik type ferie. For det frister virkelig til gjentagelse. Det er nemlig et hav av øyer der ute, som bare venter på besøk av familien Thorsen, og kanskje dere også? Dere må innrømme at det ser litt kjekt ut, ikke sant?

Ønsker dere alle en superdupertrouper fredag!

Klemmer sendes i fleng, Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

God fredag, dere fine lesere ♥

I går smalt det altså bokstavelig talt så det joma. Jeg var så fastlåst langt inne i mine sorteste tanker og følelser, og gikk rett i kjeller´n. For jeg kan ikke i min villeste fantasi forstå hvorfor vi ikke blir hørt og sett. Jeg trodde faktisk vi spilte på lag, men så ble det altså fullstendig skivebom. Ser de ikke seinskadene Mille antagelig vil pådra seg både fysisk og i verste fall psykisk?

Når jeg blir så til de grader skuffa, blir jeg helt handlingslamma. Eller egentlig ikke, men Bjørn Erik er redd for at jeg skal si eller gjøre noe jeg angrer på, så han tar rett og slett kommandoen, han overtar skuta. For vi vil jo ikke gjøre ting verre, vi er helt nødt til å undersøke alle muligheter, for en ting er sikkert, vi kommer aldri til å gi oss!

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Siden vi fikk den triste beskjeden, har jeg mer eller mindre gått rundt her hjemme som en zombie. Jeg har selvfølgelig vært i stallen med snuppeline, men til og med der, på favorittplassen min, klarte jeg ikke helt å finne roen. Jeg var rutinemessig, ordknapp og dessverre ikke meg selv. Når sjansen bød seg, gjemte jeg meg bort i salrommet, og drømte meg vekk med lydboken min, noe jeg faktisk har gjort i dag også. Sinnet er tungt, det er sårt og jeg sliter.

For å komme på bedre tanker, tenkte jeg det ville være en god idé å kjenne på hvor deilig livet også kan være, så jeg tok frem bildene vi nylig tok i fra Hellas eventyret vårt. Jeg veit vi som familie møter hard motstand akkurat nå, at det bekymrer oss hvordan det skal gå med Mille fremover, men vi har jo ikke gitt oss. Jeg skal faktisk sette meg ned nå og gå i gjennom alle meldingene dere har sendt meg i løpet av det siste døgnet. Dere kommer med mange gode råd, og det er helt klart noe vi kan bruke i vår kamp videre. Dere er gullfine, tusen tusen takk for all god støtte, det varmer ♥

Bildene passer ikke helt dagens innlegg, men de gir meg gode vibber…

Egentlig hadde jeg hatt lyst til å finne sofaen i dag, surre meg inn i pledd og se filmer og serier, men takket være gode venninner blir det noe helt annet på agendaen. Vi er 30 stykker som har leid en hel kinosal, og i sammen skal vi altså bli med det elleville radarparet Edina og Patsy i “Absolutely Fabulous”. Det blir med andre ord ikke rom for å grave seg ned i bekymringer, det skal hyles og gapskrattes i stedent, og det er jo egentlig mye mye bedre. Så da er det bare å ønske dere herlige lesere en riktig god helg og tusen takk igjen for all god støtte, Love You!

Klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Åhhh, nå skal det bli godt med senga!

Jeg hadde egentlig tid til stikke innom dere på morrakvisten i dag, men jeg prioriterte for dårlig. Plutselig var det på tide å sette opp tempoet med å dra i stallen, dra til negledama, dra tilbake til stallen, dra til vipp dama, dra på Ikea for så å avslutte i stallen igjen.

Det ble litt travelt mot slutten der, men jeg har jo egentlig bare gjort kjekke ting da. Flotte folk har jeg hengt med også, så jeg kan ikke klage. Nå tror jeg derimot jeg skal hoppe til sengs med lydboken min, og kanskje forsøke å holde meg våken til gutta kommer hjem. De har reist langt vekk på en eller annen øy og spiller innebandykamp, men håper de er hjemme før midnatt.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Jeg var usikker på hvilke bilder jeg skulle poste i dag, for jeg har på ingen måte planlagt noe verdens ting. Valgte til slutt å mimre litt fra en sein kveld på øya Paros. Vi hadde forspist oss (ja nok en gang, vi er gode på det), og ingen orket å gå hjem. Mille og jeg satte oss inn i ei lita hule og pauset litt, og det var omtrent umulig for pappa Bjørn Erik å ta bilde. Vi gjesper, og blunker og henger over hverandre, og det er vel akkurat sånn jeg føler meg nå. Nattinatt dere…

Sov godt, smaks Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Heihei.

Ja, akkurat nå sitter jeg altså og snufser litt. Ikke fordi jeg er lei meg, men fordi det rett og slett går opp for meg hvor flott jeg har hatt det de siste ukene. Når hjulene ruller og en tar det ene etter det andre på sparket, så er det ikke alltid en får tid til å kjenne skikkelig etter hvor heldig man egentlig er, og i dag slo det meg igjen hvor magisk denne øyhoppingen vår har vært.

Så la meg få gå noen dager tilbake i tid, å vise dere den vakre klippelandbyen Oia, på Santorini. Jeg forstår virkelig hvorfor dette blir kalt en av verdens vakreste byer og at det sannsynligvis er en av de plassene som blir fotografert mest. Jeg hadde ikke med meg speilreflekskameraet denne dagen, men når motivene er så eventyriske, så betyr det faktisk ingen rolle hva man knipser med.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Kritthvite hus som klamrer seg til stupbratte klipper, samt solnedganger som tar pusten fra en, er det rart en går litt inn i en selv og nyter? Nope, ikke i det hele tatt. I tillegg så har de som driver turistnæringen der valgt å droppe musikk på spisestedene, du opplever en total stillhet der. Ingen selgere som maser på deg heller, en får virkelig gå i fred å ta alt innover seg. Tror neppe jeg får oppleve det her igjen, for som sagt har jeg mye annet spennende på “to-do” ferielisten min, men denne dagen her kommer jeg nok aldri til å glemme.

Stakkars han kjekke hunken min. Det fantes ikke stor nok hjelm til han på denne øya her heller, så fra nå av har han tenkt å ta med seg sin egen. Han følte seg skikkelig dum som kjørte rundt uten, og ville vel egentlig ikke at jeg skulle vise det her til noen, men han er jo så kjekk, thihiii…

Det har blitt utrolig populært å pusse opp de gamle vindmøllene og bruke dem som vanlige boliger.

Landsbyen Oia, så vakker, så vakker…

Det er så absolutt ikke barnevennlig her, en bør ikke ha med seg vogn…

Et populært sted å gifte seg på, og team Thorsen plumper jo bort i brudepar hver bidige gang vi er på ferie…

Bjørn Erik ble litt sur for at bassengene på klippene ble så lite brukt. Han skulle gjerne lagd litt liv og røre og tatt bomba i dem…

Ikke alltid like kjekt å ta bilde…

Hjertesukk så vakkert…

Her spiste vi lunsj, og det er faktisk et av de beste måltidene jeg har hatt ever…

Santorini er et utrolig populært sted å begynne øyhoppingen på, for her går ferjene hyppig videre til Ios, Naxos, Paros og Mykonos. Det er et trendsetter “upper class” sted, men hvis en velger å bo litt unna Fira og Øia, 15 minutter slik vi gjorde, er det helt innafor å tilbringe 3-4 dager her. Så absolutt å anbefale, helt magisk.

Nå skal Bjørn Erik og jeg på samarbeidsmøte på skolen, og så skal jeg faktisk i stallen og ha min første ridetime på lenge. Jeg har ikke tatt kurs siden jeg var femten år, så jeg kjenner faktisk på en del sommerfugler i magen akkurat nå. Skal bli moro.

Ønsker dere alle en fortsatt fin dag, klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#Hellas #Santorini #Øyhopping #Ferie #Familie

Halloen.

Siden ferien ble utsatt utallige ganger, og vi til slutt ble nødt til å dra når skolen hadde begynt, måtte vi korte ned på antall reisedager. Vi budsjetterte overnattingene våre med en maksgrense på tusen kroner pr. natt for oss tre, og det klarte vi å holde. Særlig når vi i tillegg fikk en gratis overnatting midt i Fira by (Santorini) som bonus, siden vi bestiller alt gjennom Hotels.com. Vel, Bjørn Erik retter litt på meg nå, vi betalte visst litt mer de fem dagene på Paros, men mindre på Naxos, så alt i alt holdt vi oss til planen.

Archipelagos Hotel på Paros, er derimot noe av det flotteste jeg har bodd på (utenom hotellene i Las Vegas som uansett topper alt), og det fortjener faktisk et eget innlegg (ikke sponset). Vi var überheldig med leiligheten i andre etasje, med tre verandaer som vendte ut mot solnedgangen. Helt usjenert, rolig og så til de grader delikat. Rommene var minimalistiske, løøøved it, ikke noe dill og dall, rent og pent. Bjørn Erik og jeg bodde i den ene fløyen og Mille i en andre. Det gikk et par trapper opp til der Mille bodde, så vi hadde tidvis litt space mellom oss, ikke dumt i det hele tatt.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Hotellet lå derimot på toppen av en liten klippe, midt ute i “nowhere”, så jeg er glad vi leide bil med en gang vi gikk av ferja fra Naxos. Det lå så langt uti huttaheita, at vi følte oss nesten som kjendiser, som trengte å gjemme seg vekk. Helt tipp topp, en utrolig kul plass.

Det må også nevnes at frokosten nesten ene og alene, var verdt oppholdet der. Vi satt aldri under en time og spiste, for jeg tror vi hadde fire runders matgilde hver bidige gang. Den var spektakulær, akkurat som de som jobbet der. En gjeng servicemindede folk, som hjalp oss med hva det måtte være. Hadde det ikke vært for hun i resepsjonen, så hadde jeg nok aldri klart å finne drømmekjolen min, les her. 

Jeg bader aldri i basseng, for alle ungene har en eller annen gang fått øreverk pga bakteriene som florerer der, men på Archipelagos hadde de et utrolig tøft saltsvannsbasseng med skikkelig sirkulasjon. Ikke rart vi måtte tilbringe litt tid der da. Tenk, Mille har ikke vært syk denne gangen, og det er aller første gang…

Jeg har plutselig fått det for meg at jeg aldri skal reise tilbake til samme plassen to ganger, for det er alt for mange perler der ute i verden som bare venter på å bli lekt med, men en skal aldri si aldri om den herligheten her. Jeg sitter og smiler for meg selv her jeg sitter og ser alle bildene. Jeg lukker øynene og lengter tilbake til roen, og ikke minst utsikten. Hjertesukk…

Nå er vi derimot ikke helt ferdig med å svømme. Den nye hallen vår her på Hundvåg åpner om et par timer og da er pappsen og Mille klar. Så da blir det alenetur på meg til stallen, tenker jeg.

Håper dere alle har hatt en fin dag så langt, skrives snart igjen.

Klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Heihei, det er bare meg igjen…

Tenk, nå er vi på vei hjem, dere. 14 dager på vift har gjort underverker, kjenner jeg. Nå kan høsten komme, jeg er rustet for batteriene er ladet. Er derimot ikke ferdig med å blogge fra Hellas. Har fortsatt flere hundre bilder å gå i gjennom, så jeg håper dere henger med videre.

Den eneste stranda vi har vært på mer enn en gang, er vakre Plaka på Naxos. Ellers har vi besøkt en ny hver bidige dag, og jeg er ganske så overrasket over at det finnes så mange flotte perler rundt om i Hellas. De ligger i den ene viken etter den andre, og vi har bevisst peilet oss inn på de organiserte som tilbyr solsenger og parasoller. Prisene har variert, men det har vært verdt pengene hver bidige gang. Det har vært deilig for tung og skrall kropp og slenge seg nedpå etter en dukkert, en luksus vi med glede har unnet oss.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

På vår siste dag på Paros, dro vi helt nord på øya og fant nydelige Santa Maria Beach. Det er to av dem, og vi likte den som ligger lengst unna. En liten vik, støyfri, folk hvisket faktisk, og den ligger i ly for vinden. Bjørn Erik hadde egentlig lyst til å leie seg surfebrett, men det ble i steden supbrett, noe i alle fall Mille falt pladask for. Det var så vidt vi andre fikk prøve, for frøkna er faktisk veldig god på det der, til tross for sin noe ustøe balanse. Hun børna frem og tilbake, mens pappaen passet nøye på at hun ikke ble tatt av vinden. Det var et par ganger sinte-stemmen kom fram og hele stranda våkna, for det skulle søren meg ikke mye til, før snella vår føyk til havs. Litt skummelt, men det er fordi Mille av en eller annen grunn alltid tror hun vet best selv. Hun er litt verdensmester på alt som er uprøvd, finnes ikke redd eller skeptisk, men som sagt så mestret hun det veldig bra. Kanskje kommende julegave for noen etterhvert? 

Bjørn Erik:”Nå er det min tur”. Mille:”NEI!”

Ups, han far falt så det sang…

Jeg ble faktisk tatt av vinden der et lite øyeblikk…

Trivdes best sånn, liggende…

Han far passet på som en hauk…

Er det mulig?! Jeg lå an til å vinne den omgangen der, det eneste som kunne redde Bjørn Erik var dobbel seks, og tror dere ikke han fikk det. BRØL!

Hvis jeg noen gang skal tilbake til en av øyene vi har besøkt til nå, så må det være Paros. En utrolig vakker og fredelig øy.

Nå er vi derimot på vei hjem. Vi har allerede lagt bak oss første flytur, og sitter i Aten og venter  på flyet som skal ta oss videre til Oslo. Det blir en lang dag det her, men det er helt ok. 

Skrives snart igjen, ha en fin søndag, klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Hei igjen, dere.

Antiparos var så absolutt verdt et besøk. Vi tok ferjen rett borti streeten her over til den bittelille øya, og tilbragte hele dagen der. Skiftet til kjole på stranda når sola gikk ned, og ruslet rundt i den lille landsbyen til vi var “mette” i dobbel forstand.

Team Thorsen forsøker alltid å få med seg de kjente tingene på de nye plassene som besøkes. En av Antiparos viktigste severdighet, er den gigantiske eldgamle grotten. Endelig fikk Mille lære om stalakitter og stalgamitter. Når hun fikk vite at det tar cirka 100 år å danne en centimeter stalakitt, ble hun ganske så målløs. At vi fikk trimmet den dagen, er sikkert og visst. Jeg aner ikke hvor mange trappetrinn vi gikk den dagen, men det var i alle fall mer enn nok. Jeg har ikke vært så sliten og svett på lenge, så dukkerten vi tok på vakre Soros etterpå, var kjærkomment.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det slår meg hver gang hvor forskjellige strendene er her. Ingen er på noen måte like. Vi fikk nyss om at Soros var en av de beste på Antiparos, og det har de nok rett i. Jeg tror aldri jeg har badet i så klart vann før, og Mille brukte timesvis på å forsøke å fange fisker i bøtta si…med potetgull. Det gikk selvfølgelig ikke, men hun fikk i alle fall tiden til å gå.

Denne dagen ble vi også på stranda til sola gikk ned. Det er merkelig det der, men det er veldig få som gjør det. Ofte har vi opplevd å ha stranda helt for oss selv. Det er ubeskrivelig herlig, og blitt en greie for oss som fungerer veldig bra. Bjørn Erik forstår ikke hvorfor jeg ikke vil dusje av meg saltvannet etterpå, men jeg elsker saltvannshår og hud. Jeg har selvfølgelig dusjet hver bidige morgen, men tror faktisk jeg kun har vasket håret fire ganger denne ferien. Liker det røffe håret, med krøller…noe jeg aldri får til hjemme. 

Der borte på tuppen, har vi tilbragt de fem siste dagene våre. En luksus uten like…

To gode venner…

Antiparos by…

Inngangspartiet på grotten var ganske så scary. Ser dere de små hvite greiene? Det er små spindelvev, så dere kan jo gjette hvem som fikk fletta…

Har dere sett noe så vakkert?

Ser dere Mille og Bjørn Erik lang der nede? Grotten gikk mye lengre ned. Dette var bare begynnelsen…

To svette frøkner…

Mille forsøkte å fange fisker. Hun lokket de frem med potetgull…

Det er kanskje ikke så enkelt å se oss der foran, men dette er familien Thorsen i sitt ess…

Dette må være en av de vakreste gatene jeg noensinne har spasert i…

Mine sine…

Nå er det pakking på gang, for om to timer går ferje tilbake til Santorini. I morgen bærer det hjemover igjen, og det er egentlig helt ok. Bjørn Erik og jeg satt og mimret litt ved frokostbordet nå, og fant vel ut at vi kun har holdt oss rolige en dag. Da er det ikke rart vi føler vi har fått mye ut av ferien. Den har vært som en deilig drøm som har kommet i oppfyllelse. Vi skrives fra Santorini.

Ønsker dere alle en fabelaktig lørdag, klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Good morning, my freinds!

I dag skal vi nyte den siste dagen her på Paros maksimalt. I morgen går turen tilbake til Santorini, og det blir vel og bra det, men tror nok jeg må få kåre Paros til den fineste øya til nå. Jeg har tatt en haug av bilder, men kan rett og slett ikke være her på hotellet og jobbe med dem for lenge, for vi er nødt å komme oss ut av dørene og oppleve noe, nyte timene ute i det fri.

Jeg må derimot få skryte av hotellet vi bor på nå, Archipelagos. Det ligger helt usjenert til, på toppen av et fjell, og selv om hotellet er nokså fullt av andre gjester, føles det som om vi er helt ene og alene. Alle verandadørene står åpne, og vi flakser ut og inn i bare nettoen. Våre hvite romper, får lufta seg skikkelig, og det er altså så deilig. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Bjørn Erik:” Alle kan jo se at du har litt hengepupper, sånn som du holder dem nå”. Me:”Ehhh, ja og så, who cares?”

Jeg kommer til å savne å kunne rusle rundt på denne måten. Sitte å jobbe på Macén med kun et sjal rundt meg, mens alle de hvite gardinene blafrer i gjennomtrekken. Det har vært en fryd å få bo her, og Bjørn Erik var ikke så sikker på om vi ikke kom til å returnere hit en dag. Jeg vil jo helst besøke nye plasser, ikke låse meg lenger til det samme om og om igjen, som vi har gjort utallige ganger før, men man skal aldri si aldri…

Nå skal jeg vekke gjengen min og så skal vi hoppe i bilen og kjøre helt opp til nordspissen av øya. Bjørn Erik har reservert bord på en av de aller beste restaurantene der i kveld. Planen er å være på en av strendene der oppe helt til solen går ned, for deretter å ordne oss der og dra rett til byen. Vi kan ikke sløse bort tid på å være på hotellet, selv om det er av ypperste klasse, vi er nødt til å bade og kose oss så mye vi kan.

Ønsker dere alle en riktig god helg!

Klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell