Rett og slett et eventyr!

Hei igjen, dere!

Fossamoen og stedets ville og vakre natur, må jo være det perfekte stedet for ivrige hestejenter. Mille klarte omtrent ikke å sitte stille på veien bortover, og tankene hennes ble ivrig delt. Hun grugledet seg, og det er så typisk henne, så vi var nødt til å snakke på utpust og innpust, få alt av bekymringer og kommende forventninger på bordet. 

Mille var den første deltageren som ankom, og en herlig gjeng ganske så voksne jenter og eieren tok varmt i mot oss. Bjørn Erik tok forresten en lang samtale med Perly (eieren) om Mille før vi meldte henne på denne rideleiren, fortalt om alle utfordringene, og i fra første stund følte jeg meg trygg på at alt var under kontroll. Vi ble vist rundt på gården, og Mille ble innlosjert på en utrolig hyggelig måte. 

Etterhvert var det også duket for stor gjensynsglede med hesten Sol. Hun var overivrig når hun endelig fikk se noen kjente fjes, og trampet og stampet av iver etter å få komme ut. I første omgang fikk det holde med et par gulrøtter og kos, for programmet var satt, det var på tide å bli kjent med de andre deltagerne. Hun måtte pent vente.

Jeg dro nokså overbevist om at vi har valgt det rette, og Mille skypet med meg senere på kvelden. Lykkelig, etter første rideøkt. Hun og et par andre jenter som også hadde med egen hest, var de første til ridetime, og Mille mente selv det hadde gått strålende. Hun hadde fått mye ros, og allerede mottatt mange gode råd. Det beste av alt, var at hun egentlig ikke hadde tid til å snakke med meg, og det dere, er det aller beste tegnet på at denne uka kommer til å fungere. Det at hun slipper taket, og lever i nuet uten å henge seg opp i “tenk hvis ditt og datt skjer” er helt supert. Hun har heller ikke kontaktet meg i dag, så jeg har virkelig trua, dette fikser hun!

Vi tviholder på pakkemåten vi begynte med på øyhoppinga vår i Hellas. Sorteringsposene fungerer så til de grader.

Ganske så klar.

Spent, for nå nærmer det seg.

Endelig!

Så utrolig vakker!

Men hvor er Sol mon tro? Det pleier å være opp mot 60 islandshester her.

Der skimtet vi en kjent gul grime.

Elsk 💕

I morgen bære det faktisk opp det fjellet her for de to gode vennene. Uburen, en fire timers tur opp over 400 moh.

Det gikk faktisk veldig greit denne gangen å ta farvel, så nå er det bare til å ønske henne lykke til videre.

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Nå starter sommerens eventyr for to veldig gode venner…

God kveld, dere 🌻

Nå er jeg altså så spent. Spent på hvordan Mille og hesten hennes Sol har klart å finne seg til rette på Fossanmoen Islandshestsenter som ligger i Forsand kommune. For det gikk tross alt ikke Mille sin vei når hun skulle tilbringe tid aleine på Frambu tidligere i år, les gjerne her, men denne gangen er ting helt annerledes. For det første så er helsa hennes noe bedre og for det andre så har hun jo tross alt sin aller beste venn med seg, nemlig Sol. Det at Mille i tillegg kan skype til meg hver gang hun har litt tid til overs, det at hun ikke blir fratatt mobilen sin, gjør også ting mye enklere, og i følge Mille også mye tryggere.

Sol ble forresten hentet allerede på lørdag, av de som driver senteret. Uerfarne meg, var redd det skulle bli litt utfordringer, siden hun frøkna vår står og tramper en god del, uroer sjåføren, men jeg hadde ikke trengt å bekymre meg. Hun ble nemlig hentet i en enorm hestelastebil, hvor det allerede stod en hingst opplasta, så Sol fikk fort andre ting å tenkte på. Turen hadde visstnok vært helt grei, og det gjorde det altså så mye enklere for oss å slippe å måtte frakte henne selv.

Jeg må forresten få nevne at Mille har vokst noe enormt med oppgavene rundt Sol det siste året. Jeg sier sikkert det her ofte, men hun tar det dønn alvorlig. Vi ble blant annet tatt litt på senga og måtte gjøre klar Sol for avgang ganske så raskt, og det tok jentungene vår på strak arm. Hun vaska og pussa alt av utstyr og pakka det fint inn i reiseskapet sitt, i tillegg til å klargjøre hesten sin etter alle kunstens regler ❤️

Stolt mamma til flott dedikert hestejente 💋

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Endelig 💕

Heihei.

Nå klarte vi ikke å holde snuppeline borte fra hesten sin lenger. Så i går kveld kjørte vi henne helt ned til beite hvor Sol står og koser seg for sommeren. Sol kjente henne selvfølgelig igjen, og var ikke sein med å gi Mille en lang og god etterlengta klem.

“Åhhh, som jeg har savnet lukta av deg”, sukket Mille og sank ned ved siden av henne. Med en bøtte full av nyplukka gress, en del gulrøtter og et par bananer, satt de i kveldssola og tok igjen noe av den tapte tiden, mens Bjørn Erik og jeg holdt oss litt på avstand og tørka tårene.

Hva skulle vi har gjort uten denne helt fantastiske hesten? Hun er virkelig verdt sin vekt i gull 💕

🌻Nina 🌻

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#mammablogg #barn #hest

Vi forbereder oss til ferien…

God morgen 🌞

Nå går vi inn i siste uken før ferien, og da sier det seg selv at dagene fra nå av brukes med Sol. Hun storkoser seg på beite for tiden, men liker allikevel å komme innendørs for litt mineraler og gulrøtter. I tillegg blir hun stelt godt, og får seg en real dusj med myggspray.

Mille synes det er litt vemodig å skulle skilles fra bestevennen sin i tre hele uker, men med tanke på eventyret som venter henne på Frambu leieren og kvalitetsdagene med mommo, ser ikke ting så mørkt ut allikevel. Hun vet også at Sol blir godt tatt vare på av Maren og Helle, og jeg tror nok hun innerst inne synes det skal bli litt godt å legge alt ansvaret bort for en liten stund.

Et par uker etter at hun kommer hjem igjen, bærer det jo også avsted på rideleir sammen med Sol, så denne sommeren blir helmax og ikke minst utrolig spennende siden hun aldri har gjort det før. 

Jeg må nok innrømme at det blir litt rart å ha minsten bortreist så lenge, dette er første sommeren vi ferierer hver for oss, men avstanden blir jo uansett ikke så stor i disse “Facetime-tidene”. Kjenner jeg henne rett, så kommer vi nok til å snakke sammen titt og ofte de første dagene, men så blir hun nok  for opptatt til å bruke tid på meg. For Frambu-senteret er himmelrike for de som må kjempe for å bli sett i hver dag, der ser de nemlig alle 

Skapet står nå helt klart for rideleiren som venter duoen om en drøy måned.

Grip dagen, klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#foreldre #barn #hest

Flinkissene ❤

They did it again 

Denne helgen arrangeres det sommeravslutning på vårt “andre hjem”, vårt kjære hestesenter Leikvoll. Ungene og faktisk en del voksne, er med på sprangstevne, dressur, karneval, stolleken, gymkana, ja “you name it”, og kiosken byr på deilige kaker, pølser, is og snop. Mille og Sol var selvsagt selvskrevne deltagere på gårsdagens sprangstevne, men de er tilskuere i dag, siden Mille lenge har vært syk og derfor ikke har fått øvd på dressurprogrammet. Det synes hun egentlig er helt greit, for da får hun enda mer tid til å kose seg i kiosken og rusle rundt blant de gode vennene sine.

Denne sammenkomsten har alle gledet seg til lenge, og hele området yret av hester og festglade mennesker i alle former og farger. For dette er dagen da jentene (og en gutt) får vist seg frem for familie og venner. Finstasen tas frem og hestene blir pusset og gnidd på så de formelig skinner. Mille var så heldig å få lov å ligge over hos ridelæreren sin Helle som er pådriveren til alle disse unike fine rytterne, og var derfor tidlig på plass og stod fiks ferdig når Bjørn Erik, Pippi og jeg dukket opp.

Som foreldre, er vi altså så stolte av denne pliktoppfyllende lille jentungen vår. Hun modnes sakte med sikkert for hver dag som går, hun regelrett blomstrer i de trygge omgivelsene 

Det var stor stas når kaptein Sabeltann, Sunniva og Pinky åpnet hele sulamitten i går.

Heiagjengen er på plass.

Alle får premie.

Det ble litt varmt der et øyeblikk, så det var ei som måtte dukkes i hagelsangen.

Så flinke!

Mille fikk en ekstra oppmerksomhet for innsatsen hun gjør med Sol. For Sol er jo på ingen måte en spranghest, men har nå allikevel lært seg det grunnleggende.

Har dere en fin helg da? Håper det 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Happy girl ❤

God kveld, igjen.

I dag  fikk Mille prøve ut halv dag på skolen. Det er nemlig litt stusselig i disse spennende “snart ungdomsskole tider” å ikke være til stedet der alt skjer, og siden klassen skulle på kino siste halvdel av dagen, sendte jeg henne avgårde med smertestillende innabords og lomma full av Strepsils. Det gikk ganske så bra, for det kom ei veldig fornøyd og sprudlende jentunge hjem et par timer seinere.

Jeg tror Mille rett og slett ble friskere av å komme seg ut blant folk igjen, så etter litt hvile hjemme, gikk turen videre ut til stallen, og ettermiddagens  sprangtime. Lite visste hun at vi hadde en ganske så stor overraskelse på lur til henne der. Hun har i to år ønsket seg eget “stevneskap”, noe hun egentlig ikke har behov for. De stevnene hun deltar på er kun i nabolaget, så det går fint å frakte tingene hennes løst i bilen vår, men jeg skjønner jo at det er stas å ha det “alle andre” har. Neida, alle andre har ikke dette, og vi har diskutert mye frem og tilbake om hun kanskje skulle få det som en kombinert bursdag- og julepresang, men nå fikk hun det altså allikevel. For om to måneder skal hun reise på egenhånd på rideleir med egen hest, uten de trygge vante rammene rundt seg, og heller ingen til stede som kan hjelpe henne å holde orden på alt utstyret hun skal ha med seg. Nå har hun derimot ingen unnskyldning på å ikke ha alt på stell. Det er god plass til alt utstyret hun trenger å ha med seg, så dette var stas. Det kom noen gledestårer 

Tenk det, da dere, for aller første gang, fant jeg Sol liggende å sove på beitet i dag. Jeg har aldri opplevd dette før, hun har alltid sovet stående, men det er altså motbevist i dag. Jeg fikk komme helt inntil henne og kose masse, før hun synes jeg var for plagsom og derfor reiste seg.

Ha en fortsatt god kveld!

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Pushes til nye utfordringer…

Ja, da var det altså på´n igjen dere, tilbake til hverdagen. Jeg har derimot gledet meg noe enormt til denne uken, for på torsdags reiser venninnene mine og jeg til London igjen. Vi sparer alle et fast beløp hver måned inne på min konto, og underveis bestemmer vi oss for reisemål og hva vi eventuelt skal begi oss ut på av sprell. Vi pleier egentlig å dra til forskjellige land hver gang, for det er alltid kjekt å prøve noe nytt, men fjorårets tur til London var så vellykka, så det ble et enstemmig “ja” til å dra tilbake dit i år også.

Den tilbakelagte pinsen har vært helt magisk. Hagen er helt på stell, og for en gangs skyld har vi til og med hatt vær fint nok til å nyte den. Innimellom hagekosen har vi selvsagt også vært på besøk hos Sol. Hun nyter friheten på beite døgnet rundt nå, og har egentlig liten lyst til å avbryte det, men hun må fortsatt sette av litt tid til stell og ridning også.

I går pushet jeg derimot Mille til å utfordre seg selv litt. Hva med å sitte bak frem, hadde ikke det vært kult? Mille synes egentlig det var en forferdelig dårlig idé, men lot seg allikevel friste. Veldig skummelt, for hun hadde ingenting å holde seg fast i, men det gikk nå bra allikevel. Vel, Sol småhoppet med rompa, når Mille la seg nedpå, ville på en måte riste henne av, men det skremte allikevel ikke jentungen min. Da hun hadde funnet balansen tilbake igjen etter første litt mislykka forsøk, gjorde hun det igjen, men denne gangen i et mye roligere tempo. Snille Sol stod helt rolig, hun leet seg ikke en millimeter, og da var jeg selvsagt rask med å finne frem kameraet.

Jeg ser at Sol og Mille har utviklet en enorm tillit til hverandre i det siste. Mille har blitt så trygg på hesten sin, at hun rir henne ned til beite kun med grime på. De pauser på hver bidige litt gressvoll de kommer til, en vinn-vinn situasjon for dem begge. Sol får da nemlig ta for seg av alt herligheten utenfor beitet og Mille-mor får trent ytterligere på balansen sin…

Det er et god trim å gå opp og ned på beitet for tiden.

Det er ikke så enkelt det her…

Det er litt morsomt å “nesten” skli av. Godt det da ikke er så langt ned til bakken.

Da er kofferten tatt ned fra loftet, så da er det bare å begynne på pakkinga…

Skrives snart igjen, dere!

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Mille sin trofaste venn, fyller 15 år i dag ❤

Tenk, i dag har Sol(a) vår bursdag 

For femten år siden, tidlig en lørdag morgen, fikk oppdretterene i nabokommunene her med seg på overvåkningskameraet at den nydelige islandshoppa vår kom til verden. Lite visste vi da at denne nydelige skapningen etterhvert skulle bli en så viktig brikke i livet vårt. 

Vi har snart hatt Sol i to år, og jeg må faktisk innrømme at det å ha ansvaret for en hest, har vært mye enklere enn det vi først trodde. Vi har fått masse hjelp underveis til å forstå behovene, og gode rutiner har etterhvert falt på plass. Hun er sprek til tusen, lærevillig og er snill som dagen er lang. Hun beriker oss alle med sin godhet og ivrighet, og har virkelig blitt et kjærkomment innslag i hverdagen vår.

Mange tror kanskje at den lange jentungen vår kommer til å vokse i fra den nokså lille hesten, men husk at islandshestene er sterke. I konkurranser ser man ofte vokse menn ri på dem, så derfor håper vi at vi kan fortsette å ha Sol i mange år til 

Minnene er mange og det skapes stadig nye…

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#mammablogg #hverdag #barn #hest

Her hører hun til, her føler hun seg hjemme og mestringsfølelsen er en fakta!

God mandag, dere!

I dag er jeg stolt. Stolt og glad over å få være mammaen til den fine jentungen min. Jeg er selvsagt stolt av alle ungene mine. Jeg kunne skrevet siden opp og side ned om hele flokken, men akkurat i dag kjenner jeg på en stor takknemlighet over at det går minstemannen sin vei. 

Jeg vet noen synes jeg er i overkant streng mot Mille til tider. Det lekses opp om rett og galt i ett sett, det finspikkes på talemåten og jeg pusher henne. Jeg har vært enorm streng med henne i stallen i det siste, og særlig på sprangtimene. Hesten Sol er nemlig ingen spranghest, og skal vel egentlig ikke bli det heller, men å hoppe 50-60 cm i ny og ne, er et mål og helt innafor.

Mille har derimot vært redd og Sol har så absolutt ikke vært sikker hun heller, særlig i det siste hvor jeg har forlangt at Mille skal galopperer når hun hopper. Da går det veldig fort, for Sol er utrolig sprek og sterk, og Mille synes hun mister kontrollen. Når Sol derimot velger å tølte (en egen gangart Islandshestene har), får hun ikke satset skikkelig og da hender det hun river meg seg hele hinderet, og det er selvsagt ikke bra. Det kan på ingen måte være særlig godt for henne, så derfor har Nina-mor bestemt at “ingen galopp, ingen hopping”, da er det eventyret slutt. Så klart dette er en streng avgjørelse å ta, og selvsagt veldig upopulært i følge Mille, men hestens sikkerhet må prioriteres. Hvis Mille ikke vil eller nærmere sagt “tør” å ta neste steg, ja, da tenker jeg det er best å avslutte når leken er god. 

Gårsdagens stevne var den endelige testen, og til min store glede bestod jentungen min den med glans. Hun la all bekymring til side, storkoste seg fra begynnelse til slutt, og var altså så høy og stolt på egen mestringsfølelse. Jeg tror aldri har opplevd henne så glad noensinne. Alle de andre jentene heiet henne fram. De stilte så til de grader opp for henne og ikke minst opp for hverandre. Dette er på ingen måte en lagsport, men hos oss på Leikvoll kan man nesten kalle det det allikevel. De unner hverandre å vinne, og de skryter og hjelper til. Vi har funnet oss en plass med tilhørighet, et sted og et miljø hvor menneskene tar vare på hverandre. Det er dyrbart og helt unikt å være så heldig, så dette skal vi ta godt vare på 

En veeeldig nervøs mamma.

Opp kl. 06, og klar med utstyr og hest presis kl. 08.

Sol er utrolig flink til å gå av og på henger, men det er reine marerittet å kjøre med henne. Hun står og tramper og sparker i ett sett, så det er godt vi ikke trenger å reise så langt av gårde. 

Sjekk smilet!

Noen i familien velger å sove bort dagen, mens andre “jobber”…

Har dere hatt en fin helg da?

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#mammablogg #hverdag #barn #hest

Klar!

Hei, igjen!

Da var minsten klar for sprangstevnet i morgen. Vi har pusset saltøy, hodelag, og ridestøvler, vasket og shinet opp ridevest og hjelm, fått vekk all lo og hesthår i borrelåsene på beinbelegg og dekken, og sist men ikke minst strigla hesten etter noter.

Nå får det være BRA NOK 

Nå må jeg løpe, for jeg har middagsavtale med noen venninner. Blir ikke seint, jeg kjører for dagen i morgen starter allerede kl. 06:00, SHARP!

Fortsatt god kveld!

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#mammablogg #hverdag #barn #hest