Jeg fant, jeg fant!

Heihei, er dere godt rustet og klare for en ny uke?

Bjørn Erik har reist til Oslo igjen, for å ta fatt på den nest siste uka med LO utdanning sin, så her hjemme er det kun oss tuppene igjen med alle dyra. Det står ikke så alt for mye på tapetet disse dagene, men det er nå allikevel et par møter på gang. Vi skal blant annet så smått begynne å forberede oss på at Mille skal begynne på ungdomsskolen og så skjer det også spennende ting i stallen. Noen fikk kanskje med seg at vi plutselig stod uten fôrvert til hesten vår Sol, men nå har vi kommet i kontakt med den flinkissen som kanskje er interessert. Jeg har litt sånn “good to be true” følelse rundt det hele, men krysser alt av fingre og tær for at det igjen ordner seg.

Eller så har helgen vært helt fantastisk. Det er derimot mye trist og krevende som skjer i venninnegjengen for tiden, mye å ta inn over seg, men da er det godt å ha et paradis å dra til, et sted hvor tankene og timene bekymringsløst flyr avgårde. Mille har som sagt vært hos Hege i helgen, og da så jeg mitt snitt til å kokkelere i stallen aleine. Været var upåklanderlig, og det er jo akkurat den her tiden på året jeg har ventet på og lengtet etter så lenge. Jeg storkoste meg glugg, styrte, stelte og ikke minst ryddet alt vårt. Salrommet ble plukket fra hverandre og skurefilla tatt frem. 

Det startet egentlig med at jeg hadde lyst til å etterlyse en spesiell god sårsalve vi bruker på Sol og som jeg savner sårt, men jeg følte burde rydde skikkelig først og se om jeg fant den, før jeg spurte om noen hadde lånt den og glemt å levere den tilbake. Det dukka opp den, i en innerlomme i en gammel stellebag vi ikke bruker, så det var jammen meg ikke forgjeves at jeg tok fatt på dette ryddeprosjektet allikevel. I tillegg kom stalljentene hjem fra ridetur, i ekstase over å ha funnet den ene vekten jeg mistet på tur for hele seks måneder siden. Tenk det da dere, Mille hadde spart lenge, hele tusen spenn, og var endelig eier av disse flotte vektene, og så klarte jeg altså å miste den ene. Kjempe leit, og jeg var selvsagt nødt til å grave langt ned i lommeboka og surt kjøpe nye. Nå har vi derfor to par, et på 185 gram og de nye på 200 gram. Vektene brukes til å forbedre gangartene til islandshesten, i tilfelle dere lurte, thihiii.

Så jeg følte virkelig jeg høstet godt av helgens stalltur. Den gode salven ble funnet og det at vi lånte ut Sol på ridetur, resulterte i funn av den gamle vekten vår, jammen ikke verst, eller hur? Mille ble altså så happy, når hun ble med søndags ettermiddag, hun formelig smilte fra øret til øret. Hun var nemlig litt redd for at lommepengene skulle ryke på ny salve, men nå slapp hun altså det.

Alt i salrommet fikk seg en real omgang med klut og såpevann.

Fornøyd snuppeline.

Alt utstyr er nå nøye merket med små “Mille” klistremerker.

Dere fine lesere er alltid med meg i tankene, også i stallen, for her har jeg funnet en verdig plass til kunstverket jeg plutselig en dag mottok i posten fra en av dere. 

Yes, den viktige salven har endelig kommet til rette.

Vi har det meste…

Tenk at jentene fant vekten jeg mista for en evighet siden. For en flaks! En runde i vaskemaskinen gjorde susen.

Ønsker dere alle en finfin start på uken!

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#hverdag #mammablogg #barn #hest

Tom boks ❤

Jeg slo øynene opp lenge før klokka ringte i dag. Underbevistheten min var nok redd for å ikke våkne opp før de tre små jentene i rommet ved siden av. Jeg ville nemlig være budbringeren av den triste nyheten, om at de i dag ville komme til stallen og finne den ene hesteboksen stående tom.

Brått og brutalt, ble det. Ingen barn kan forberedes på dette. Det faste og trygge blir raskt revet bort, virkeligheten er nådeløs. Den ene dagen møtes de av den varme mulen, som søker etter gjenkjennelse og kanskje en go´bit, for så i dag å kun stå tilbake med minnene.

Vår Mille har aldri ridd denne hesten før, men han hadde allikevel rukket å bli hennes og alle andres yndling. Et fast innslag i hverdagen, en i flokken. Han tapte dessverre kampen mot tarmslyngen han pådro seg i vinterkulda, kjempet tappert, men dessverre så måtte eieren gi slipp.

I dag skulle jentene egentlig møtes til påskeverksted, men i stedet kom de sammen og hjalp hverandre i sorgen. Vel, påskeverksted ble det nå allikevel, men tankene vandret allikevel hele tiden bort til han som lå så fredelig i paddocken og ikke var med lenger.

Helle, alle barnas ekstramamma i stallen, svarte så godt hun kunne på alt som rørte seg i et barnesinn. Klemmer og oppmuntrende ord ble flittig delt, og jeg tenker dette kommer til tynge alle og enhver i mange dager fremover 
 

Egentlig skulle Mille og de to jentene som overnattet her, vært aleine i stallen i dag, men det ble for tøft for dem å møte dette på egenhånd. Mille ville derimot ikke være med hjem når påskeverkstedet var over, hun ble igjen, og jeg tenker det er godt for jentene å henge med hverandre på en så tung dag 

 

Klem Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#mammablogg #hverdag #barn #hest #sorg

Nå tar vi forhåndsregler…

Hei igjen, dere!

Det er aldeles nydelig ute nå, men jeg tar noen forhåndsregler for oss alle. Katten Lala på 17 år, har ikke vært ute på fire dager, hunden Pippi tas ikke med på de lengste turene og hesten Sol trenes litt mer forsiktig så hun ikke blir dyvåt i pelsen og begynner å fryse. Mille-mor må også kle seg bedre. Nå holder det ikke å ha et par lag med ull under ridetøyet. Hun blir pålagt å ha på heldressen (Jærbunaden) utenpå alt også, i hvert fall hvis hun skal ri ute. På ridetimene får hun ta dressen av, men kun et par minutter i forveien før hun skal i ilden.

Endelig har jeg fått tatt i bruk suppetermosen vår også. Mille har gudskjelov næringsvett, og synes derfor det var stor stas å ha tomatsuppe med seg i stallen. For det er ikke bare bare å ferdes ute i fire timer som hun gjør i dag, så jeg håper virkelig hun gjør som hun har lovet, tar seg en suppepause innimellom slaga.

 

I tillegg til suppe, er de andre dagligdagse termosene også med. To til Sol med varmt vann som hun får mineraler og gulrøtter i og en flaske med vann er også greit å ha innen rekkevidden.

I dag er jeg fritatt stallsyslene mine, for jeg skal på Stavangeren og se yndlingsdamene mine Tusvik og Tønne. Jeg digger de gærninga der, og håper derfor på mye latter og sprell, en suksesskveld med gode venninner.

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#mammablogg #hverdag #barn #hest 

Alle mann i arbeid – dugnadsfeberen herjer!

God lørdagskveld, fintfolk ❤

Jeg har aldri vært så flink til å stille opp på dugnad, er utrolig dårlig på fysisk tungt arbeid, og det der blir nok ikke akkurat bedre med åra. Jeg har derimot ikke så dårlig samvittighet, for Bjørn Erik er på ingen måte arbeidssky. Han tar gjerne i et tak, og synes alltid det er stas å kunne bidra der hvor vi jentene henger aller mest, nemlig i stallen.

Vi ble en fin liten gjeng i dag, og selv om jeg gjerne ikke bidrar så alt for mye, klarte jeg å spyle og rake. Ungene synes det var så stas å ha oss foreldre rundt seg, og de var jammen meg ikke seine med å ta hver sin bøtte og plukke opp en god trillebåre med stein i ridehallen. Alle monner drar, så etterpå vanka det pølser og saft i belønning. 

Det ble ingen ridning på Mille og Sol i dag, men det går helt fint å ta en fridag innimellom kun med stelling og kos ❤

 

Åhhh, i dag er det snopedag, og jeg kan ikke få sagt hvor gira jeg er på å nøye kunne plukke ut noen få ting som bare er mine. Bjørn Erik ble litt snurt over at vi ikke dro innom butikken og storshoppa smågodt, men jeg mener vi bør kvitte oss med alt vi har her hjemme først før vi kjøper inn noe nytt. Så i kveld ryker nok julesnopet.

Ha en fabelaktig god lørdagskveld, dere!

Kyss og klem, Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#mammablogg #hverdag #hest

Vi stappa til vi skamma oss!

God kveld, folkens!

Dette innlegget må dere lese med en mors og datters elleville gla´stemme. Jeg pleier som regel aldri å hive meg på januarsalget, for da pleier det å være ganske så skrapt i lommeboka etter endt bursdag- og julefeiring. Nå derimot priser jeg meg lykkelig over at jeg tok i mot rådet om å komme meg ut på Forus i en fei etter å ha vært i stallen tidligere i dag. På PetXL var det nemlig posesalg, og det kan i og for seg være ganske så spennende og ikke minst innbringende.

Jeg var ikke noe særlig optimistisk eller høy i hatten da vi var på vei mot kassa med en fullstappa pose som hvert øyeblikk kunne revne. Mille på sin side synes dette var så spennende og moro, at hun hinkehoppet bortover som den blidfisen. Jeg lot henne med vilje gå (hinke) litt i forveien, for å se minen i ansiktet på kassadama når vi kom, og gudskjelov så smilte hun bare og var helt enig med oss om at vi hadde gjort litt av et kupp.

Jeg tror kanskje jeg må være enig med Bjørn Erik når han sier jeg er en kløpper i å få plass til absolutt alt av ting og tang når vi er på reisefot. Hvert bidige lufterom ble flittig brukt, og hold dere fast, hele 14 hesteting ble med oss hjem av en nette sum på 500 kroner. Ridejakke, ridbukse, caps, to stevneskjorter, to ørehetter, fire sett kopper, grime og leietau og et julelendedekken. Jeg tror ikke jeg overdriver, det kan faktisk være mulig at vi har haia til oss varer for 4-5000 kroner. Halleluja, Mille (og mora) er i himmelrike!

 

Nå skal Mille-mor bytte ut det fancy ridetøyet med pysjen, og så tenkte jeg vi skulle komme oss på TV2 Sumo og få sett kjendis Farmen som begynte for fullt i går. Det går for seint på kvelden til at Mille kan se programmet samme dagen det sendes, så det er godt vi kan se alle opptakene i etterkant akkurat når vi vil. 

Jeg håper dere alle har hatt en fin start på det nye året, klem Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#mammablogg #hverdag #hest

God helg ❤

God fredagskveld, dere ❤

I skrivende stund sitter (ligger) bestis Tonje, Bjørn Erik og jeg og ser filmen “The Lost City of Z” med überkjekke Charlie Hunnam (Sons of Anarchy). Jeg stemte et høyt og tydelig JA,for å se filmen når jeg hørte han spilte hovedrollen, men jeg tror han må ha gått ned 25 kg for rollen, for her er han dessverre ikke særlig sexy lenger. Kanskje ikke så rart, siden dette er en biograf, og da må den jo være “as true as possible”. Jaja, dette ble ikke den “Indiana Jones” filmen allikevel, men har vi først begynt å se en film, ja da ser vi den “until the bitter end”. Vi har nok heller ikke vondt av litt historie.

Vi har lagt bak oss en travel uke med mange timer i stallen, samvær med gamle gode kollegaer, psykomotorisk fysioterapi, en viktig markering for et nazifritt Stavanger, sykehusbesøk med Mille og på tampen her blitt beæret med en nydelig rørende låt. Det skjer altså litt innimellom slaga her, livet går sin vante gang, vi overlever – alltid ❤

 

Jøss, der var filmen ferdig, og jeg veit ikke helt om den er å anbefale. Nei, jeg er redd vi ble blendet av skuespiller-lista, og ikke var helt klar for reinspikka historietime en fredags kveld. Så nå blir det TV2 de neste timene, vi får kjøre safe, så alle blir fornøyde. 

Ha en “fab” fredagskveld videre, kos dere!

Klem Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#mammablogg #hverdag #hest

Det er dyrt å ha hest, så BH´posene blir flittig brukt…

Hellu, hellu!

I dag kommer lille frøken snelle hjem, og jeg må innrømme at jeg til tross for kjærestetur og mye alenetid, har savnet henne. Det skal bli godt å klemme go´jenta vår, og ikke minst komme tilbake i rutinene og hverdagen igjen.

Vi har som jeg har nevnt tidligere også hatt fri fra hesten en ukes tid, men i går var jeg tilbake i stallen hos vår kjære Sol. De fire timene med kos og stell føyk avgårde, og jeg må innrømma at til tross for vondt kropp og dårlig helse generelt, er disse besøkene oppturene som gir hverdagen min positiv giv og mening. 

Jeg får forresten ofte spørsmålet om hvor mye det egentlig koster å eie en hest, og jeg kan med en gang skrive under på at det er dyrt. Vi har derimot vært heldige og sluppet å bruke budsjettet som er satt av til eventuelle uforutsette utgifter ved sykdom, så vi har med god margin klart å holde oss til planen.

Utstyrsposten har vi også brukt mindre av, for nå har hest og rytter omtrent alt de trenger. Det er fortsatt noen småting som kunne vært “kjekt å ha”, men der er vi alle enige om at dette er utstyr hun er nødt å ønske seg til bursdag og jul. Det hender selvsagt hun får noen overraskelser, som f.eks. den etterlengta stevnejakka hun har gnålt om i årevis, men utover det er vi foreldre strenge.

Kunsten å holde utgiftene nede, er nok å ta godt vare på både hest og utstyr. Så i går tok jeg med meg hjem en pose med ting som plutselig så litt jalla og slitent ut. BH-posene ble tatt frem, og nå har jeg altså vasket, trommeltørka og sydd på en rekke ting, så alt er i tipp topp stand igjen. Det ser fortsatt godt brukt ut, men holder uansett i mange måneder til.

 

Nå skal jeg igjen ut i stallen en tur, og få unna stell og ridning, for så å haste hjem igjen å ordne meg lit sjøl. I kveld skal jeg nemlig på revy, på gode gamle Stavangeren, og forventningen er skyhøye til dagens førpremiere av “Absolutt Humør”. 

Vi skrives mer i morgen, klem Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#mammablogg #hverdag #hest

Tøffeline til tusen ❤

God morgen, fine dere!

I dag stod vekkerklokkene igjen på seks for å få oss tidsnok opp til å rekke alle forberedelser foran enda en dag på sprangstevne. Det var derimot en alt for pjusk Mille-mor som møtte oss sjanglende i døra, og etter en rekke hosterier som endte foran doskåla, var vi alle enige om at nok var nok. Gråtende tumla hun tilbake til sengs, så skuffa og lei seg, men vi klarte å overbevise henne om at det kommer flere muligheter for Sol og henne en annen gang. 

Mille var feberheit og i dårlig form i går også, men da klarte ikke Bjørn Erik og jeg å stoppe henne. Hun hangla med så godt hun kunne, og klarte så vidt å få med seg alt som skjedde før hun ble kasta inn på banen i Sol og hennes første stevne. Hun var den aller første deltageren den dagen, og jeg stod bekymra å venta på at hun og Bjørn Erik skulle komme til syne, når hun ble ropt opp over høyttaleranlegget. Jeg gikk i forveien fra dem, for å finne riktig sted å stå å ta bilder, og trodde plutselig et øyeblikk hun hadde trekt seg. I etterkant fikk jeg vite at hun måtte stoppe for å spy, etter noen skikkelige hosterier, men det var det ingen som fikk med seg.

Det var en overivrig hest og en super konsentrert Mille som startet, og etter litt krøll og bøll kom de seg igjennom. Hindrene var ikke så høye denne gangen, og da ser dessverre Sol sitt snitt til å gå over i stenden for å hoppe. De har kun hatt tre ridetimer i sammen hvor de har øvd, så de var ikke helt samstemte i starten. Så selv om hun kom i mål til stolte foreldres jubel, så jeg skuffelsen bre seg utover i hele ansiktet hennes. Det gjorde nok dommeren også, for hun var raskt ute med å spørre om hun ville prøve en gang til. Det ville Mille selvsagt, og det var søren meg ei lykke. De for de igjennom på null komma niks, uten stopp og rivning og da kom gledestårene. 

Forventningene var så høye og målet så stort. Våre fine små, legger et enormt press på seg selv, alt for mye til tider, spør du meg. Denne gangen gikk det uansett vår vei, eller Mille sin vei, mener jeg vel egentlig, og jeg er så takknemlig. Super var hun, en råtass til tusen, og tenk dere, hun er min. Jeg kunne ikke vært stoltere ❤

 

Jeg må atter en gang få sende en stor takk til Helle som alltid stiller opp og gjør dette mulig for våre små. Hakk i hæl finner vi alltid smilende og oppmuntrende Malin også. Uten disse to gode og varme menneskene, hadde dette aldri vært mulig.

“Å gå banen” har Mille aldri vært med på før, men det å “memorere”, huske og planlegge er hun jo fra før av god på. Det kan også hende hun ikke hadde lyst å gå i mora sine fotspor. Jeg klarte nemlig å ri feil på mitt aller første stevne.

Jeg må innrømme at jeg var ganske så nervøs selv denne dagen. For noen år siden var det her helt utenkelig, men hun jentungen vår slutter visstnok aldri å overraske. De ridestøvlene her er forresten tre nummer for små, men hun nektet å ha på seg noe annet som ikke så “fint nok ut”. Insisterte på å ha de på, med mine gamle chaps til. 

Jada, de klarte det!

Dagen startet kl. 05:30 denne dagen, og vi valgte å dra hjem igjen så fort det lot seg gjøre. Mille hadde egentlig lyst til å være igjen å se på de andre, men der satte vi foten ned. Etter en lang varm dusj, reine klær og litt smertestillende, kollapset hun på sofaen før kl. 12. 

Bjørn Erik og Mille sitter i skrivende stund på legevakta. Den kommende uka er alt for spennende til at hun kan gå rundt å hangle noe særlig lenger. Etter planen skal hun fly aleine til mamma i Oslo på tirsdag, hvorpå de skal videre til Danmark å kose seg. Jeg håper derfor de finner ut av hvor basiluskene har blomstra opp, så hun får medisin og bli frisk i en fei.

Jeg skal pakke sammen alt stevneutstyret som ligger strødd rundt her, og etterhvert komme meg avgårde i stallen. Det er kaldt ute, men sola skinner noe helt upåklanderlig. 

Ønsker dere alle ne super søndag, klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#mammablogg #hest

Mille er klar!

God grytidlig morgen, dere!

Da var gjengen i bilen allerede, på vei til stallen for å vekke hesten vår Sol. I dag skal hun og Mille ut på noe skikkelige nervepirrende, vel, det synes i alle fall mamsen og papsen. De skal nemlig være med på sitt aller første sprangstevne i sammen. Råtøft med tanke på at de kun har øvd noen få ganger, men Mille er fast bestemt på at hun vil det her. Hun er dessverre syk ennå. Kroppen spiller ikke på lag, men hun har sovet ti timer non stop, så vi håper hun er godt lada opp til strabasene.

Nå skal vi altså innom Leikvoll å hente en nystrigla bestevenn. Hun skal gjøres klar for hengeren, og så bære det avgårde. Jeg veit ikke hvem som har mest sommerfugler i magen, men jeg må innrømme at jeg synes det hele er litt skummelt. Krysser alt av fingre og tær over at det går bra, og ikke minst at Mille synes det er kjempekjekt.

 

Grip dagen og nyt den, så skrives vi snart igjen!

Klem Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

Nede for telling…

Jøss, ja, da var jeg her igjen!

Blir helt tom og tullereusk av å ikke være innom her hver dag, men jeg har rett og slett vært nede for telling. Bjørn Erik var kun hjemme i litt over et døgn denne helgen, og da tillot jeg meg å grave meg ned under dyna. Halsbetennelse er noe driiit, for da kan jeg jo ikke trøstespise noe heller. En lørdagskveld uten snop var bare så gørr, men jeg har nå klart å ta det igjen i kveld.

Selv om formen ikke var helt god i dag heller, tok jeg grep, for jeg kunne jo ikke la dette basselusktullet gå utover Mille og Sol. Jeg proppa i meg Ibux og karra meg avgårde til stallen tidlig, så vi kom hjem igjen i normal tid. For i ettermiddag var vi bedt i fest. Bursdagsfest til åtte åringen til venninnen min, og det kan man jo ikke gå glipp av. Hele gjengen var samla, og jeg planta meg godt ned i sofaen i fire timer med pølser, kaker og brus. De andre merket nok kanskje at jeg ikke var den mest snakkesalige, men godt å la andre også få komme til ordet for en gangs skyld.

Det blir utrolig kjedelige bloggbilder på sånne dynedager, men nå vet dere i alle fall hvorfor…

 

Det har sikkert vært godt over femten grader her i dag, men når jeg er pjusk er jeg livredd for å fryse. Da kjøres det ullsokker opp til låra…

Det blir nok tidlig kveld i dag også regner jeg med. Skal kun forsøke å få med meg en episode til av Black Sails (HBO), for det er søren meg godt å drømme seg bort for en stakket stund i en eventyrverden stinn av kjekke menn. 

Håper helgen har vært god mot dere, klem Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell