Da var snuppeline sendt avgårde til skolen, glad og fornøyd. Torsdager er best, for da øyner hun ridetime med Helle i kvellinga. I tillegg, synes hun det er ekstra stas at epletreet hun fikk i dåpsgave endelig produserer epler igjen etter hele fire år hvor det har vært helt tomt. Jeg trodde først det var fordi vi klipper det ned til en liten buske hver høst og vår, fordi jeg ikke vil at det skal bli så alt for stort for vår lille hage, men der tok jeg altså feil.
Noen har fortalt meg at epler er farlig for hester, eller kjernen i midten mer presist, er det noen som kan bekrefte det? Jeg forsøkte et lite goggle-søk, men ble ikke klokere. For sikkerhetens skyld, deler vi det opp til Sol nå, og fjerner kjernen, men jeg hadde satt stor pris på tilbakemelding på dette hvis noen har peiling på dette.
Noen hadde nok gledet seg til innlegget rundt “the grand finally” i helgen, men jeg har hele 400 bilder å gå igjennom fra dagen og synes de fortjener en real gjennomgang. Så da dere, for dere ta til takke med stoltheten min Mille i steden ❤
Nyt dagen og alle høstfargene rundt dere, og vit at jeg setter utrolig høy pris på dere ❤
I dag var vekkeklokka på, for det var vår tur til å morgenfore i stallen. Det høres kanskje slitsomt ut nå som det er helg og fri, men det er altså noe av det koseligste jeg veit om. Hestene møter deg med varme vrinsk og er altså så glade når vi kommer, med andre ord en helt herlig måte å begynne dagen på.
Det ser ut som om vi får en helt fantastisk høst i år også, for et nydelig være, dere. Så selv om vi har mye på agendaen i dag, og egentlig burde komme oss hjem igjen raskets mulig, tok vi oss god tid.
Det var fristende å rope inn hesten vår Sol også, som ennå er på beite, men vi ville ikke skuffe henne ved å ikke ta henne inn til et bedre måltid. Mille skal uansett tilbake om en time, og da blir det nok kos til tusen. Hun skal faktisk ha besøk av Jofrid i dag, som eier og driver Baklia Islandshester, for det kan være godt med en grundig oppfriskning før ridekursene begynner for alvor i neste uke.
Unghesten på gården kjeda seg på beitet i natt, og møtte oss glad og fornøyd utenfor egen bås.
Vi klarte som sagt ikke å holde oss unna beite, vi måtte se hvordan Sol hadde det. De fleste lå fortsatt å sov, men ikke Sol. Jeg har ennå tilgode å se henne ligge å sove, kanskje noen hester sover stående?
Mange lurer på hvordan det går med katten som dukket opp i stallen for to uker siden. Den er nå adoptert av en av familiene hos oss, og flytter hjem til dem i løpet av kort tid. Skal bare steriliseres først og sjekkes for sykdommer.
Sola vår…
Der føyk Dennis ut dørene her , og vi skal også begynne å gjøre oss i stand til dagens strabaser. Mille skal som sagt i stallen, og Bjørn Erik og jeg skal møte vennene våre i byen å gå i “pride” tog. Deretter skal vi handle litt finklær til BE som skal brukes i bryllupet vi skal i neste helg. I kveld skal jeg møte noen gamle venner jeg jobbet med i utelivsbransjen for over tredve år siden, de herligste damene ever, og jeg gleder meg altså sååå…
Ønsker dere alle en super lørdag! Kom dere ut og nyt finværet!
Wow, tenk at det har gått et helt år siden vi fikk hjem islandshoppa Sol!
Dere kan tro vi var i overkant spente på hvordan det å være hesteeiere skulle bli. Vi hadde niksnada peiling, og var ganske stressa over å ta på oss et så stort ansvar. Takket være gode støttespiller hos stallfolka på Leikvoll, fikk vi alltid den hjelpen vi trengte underveis, og jeg følte vi etterhvert klarte oss ganske bra.
Hesten har det primaballerina, hun stortrives og har funnet seg godt til rekke hos resten av flokken. Hun er høy i rang og en soleklar favoritt hos gutta. Mille og Sol har kommet mye nærmere hverandre, og til høsten starter de friskt opp med ridetimer to ganger i uka. De har blitt en finfin duo, de passer så utrolig godt i sammen, og er stadig i utvikling.
I starten var Sol ganske så sprelsk og vi var nok ikke helt trygge på den utrolig sterke hesten. Etterhvert som tilliten vokste og grensene ble tydeligere, ble samspillet også bedre. Det er fortsatt mye futt i henne, men nå i noe mer kontrollerte former, og vi angrer ikke et sekund på at vi tok det skrittet videre i fjor og fikk henne med oss hjem.
I dag er jeg som mamma veldig trygg på at Mille og Sol klarer seg noen dager helt på egenhånd. Jeg vil nok alltid være der i bakhånd og sørge for at ting går riktig for seg, men jeg kjenner jeg slapper mer av nå. Jeg har valgt å stole på at Mille tar godt vare på hesten sin. Båndet dem i mellom er lekent og nyskjerrig, og kjærligheten er sterk. Jeg gleder meg virkelig til å se hvordan dette eventyret kommer til å utvikle seg videre ❤
Sol kommer villig når Mille roper på henne…
To gode venner er ute i frisk luft utallige timer i uka…
I dag var det 8 uker siden sist Sol ble skodd, og da var det på tide å bytte til nye. Ansvaret rundt det å gjøre henne klar og møte Per smed tar Mille på strak arm.
Mille + Sol = ❤
Husker dere Mille sitt første møte med Sol? Les gjerne her.
Håper dere alle har hatt en god dag så langt, og at kvelden blir likeså.
Vel, det er ikke fysisk kaos, men kroppen og talatuten til frøkna står ikke stille et sekund. Hun er i helspenn, for om nøyaktig 13 timer, i følge hun selv, “skjer det”! Igjen skal hun på en ukes rideleir til Danmark med resten av gjenge i stallen, og makan til oppspilt jentunge skal man leite lenge etter.
Mille har hatt nedtelling i en evighet nå, og den siste uken har hun vært nokså slitsom å være rundt. For hun snakker ikke om annet. Hun gjentar til det evinnelige alt det kjekke hun fikk være med på i fjor, og håper og tror selvfølgelig det skal bli like kjekt i år.
Hele fire kolli må hun ta vare på. En bag med vanlige klær, en med hesteutstyr, en med sengetøy og en Ikea seng med to madrasser. Det er ikke akkurat lite oppakning disse småjentene må holde styr på. Alt er derimot nøye merka med navn, men det skal allikevel bli spennende å se hva som blir med hjem igjen.
Det er helt fantastisk at Helle i stallen klarte å få til tur for jentene i år også. For i følge Mille er dette den største begivenheten i året. En hel ukes ferie på egenhånd, med de aller beste jentene. Vi visste faktisk ikke hvem som skulle delta denne gangen, så gleden stod i taket da den ene jenta etter den andre dukket opp når baggasjen ble innlevert tidligere i dag. Noen av dem rir ikke for øyeblikket, men var der da Mille startet å ri for tre år siden. Nå skal de få henge i sammen igjen, og jeg gleder meg altså så på deres vegne…
Det har vært en drøm å pakke denne gangen, for Mille stod for det meste selv…
Alt av utstyr måtte visstnok være nyvaska…
Alt er på stell…
Luringen har lagt inn alarm på hormon-pillene sine…
Snuppeline vil faktisk legge seg for kvelden allerede nå, for da går klokka raskere mener hun. Presis 09:30 i morgen er det avreise fra stallen, og jeg kan love dere at vi kommer til å være klare lenge før det. Uff, det er kanskje litt stygt av meg å si det her, men jeg gleder meg faktisk litt til å få hun avgårde. Det skal bli himmelsk med litt fred og ro…
Jaaa, endelig kom vi oss til Forsand og fikk innblikk i hvordan man konkurrerer med islandshest!
Dette har stått høyt oppe på ønskelista til Mille-mor, og i dag slapp vi alt vi hadde i hendene og dro avgårde. Vi fikk med oss slutten av det tre dagers Villingurstevnet, og sitter igjen bittelitt mer opplyst om hva dette dreier seg om. Samtidig er vi så til de grader overbevist om at vi har satset på riktig type hest. Islandshester er så utrolig unike, og jeg tror at vi etter i dag, ja til og med han far, sitter igjen med en god følelse av å ha staket ut riktig vei videre for snuppa vår.
Det er noe veldig spesielt å konkurrere med disse robuste dyra. Man stiller med 4-gjengeren sin (skritt, trav, galopp og tølt) eller med 5-gjengeren, som har akkurat de samme gangartene som 4-gjengeren, men “pass” i tillegg. På en bane mye mindre enn en travbane, viser man seg frem og får karakterer etter nøye å ha blitt vurdert på stilrenhet, fart, form og bevegelse. Rytter og hest må vise godt samspill, og etter endt konkurranse blir hest og utstyr også nøye sjekket.
Dette var rått å få oppleve, dere. Det motiverte oss til å ville lære mer om na´Sol, som vi snart har hatt i et år nå. Vi har all verdens flinke folk med oss på laget, som er villig til å hjelpe oss, så i fra høsten av skal snuppeline få enda en ridetime med instruktør i uka. I tillegg skal vi gjøre alvor av å ta privattimer hos hun som trente Sol før vi kjøpte henne, vi gir rett og slett jernet.
Det er også en stor drøm for Mille å få kunne ta med egen hest på rideleir til denne plassen. Fossanmoen Islandshestsenter har et rykte på seg til å ta godt vare på de “litt spesielle”, og jeg regner med at Mille og Sol er klare for nye eventyr på egenhånd etter enda et år i sammen. Litt skummelt å ikke ha de faste vante rammene rundt dem begge, men jeg tror det kommer til å gå bra. De er uansett bare en ferjetur og en liten biltur unna, så vi kan være der på 1-2-3 hvis det skulle være noe.
Vi våkna alle opp galtrøtte i morges, men heiv oss i klærne og spiste frokost i bilen på vei mot Forsand…
Wow, for noen flotte skapninger…
Ikke bare for små søte jenter det her, gutter og voksne menn faller også for disse robuste atletene…
Mille har litt hastverk, og fikk lurt til seg klokker/vekter hun vil teste ut på frambeina til Sol. Strenge meg, er selvfølgelig ikke helt med på notene der riktig ennå, jeg synes det er bedre og skynde seg sakte, men å shoppe utstyr til hesten er jo uansett alltid kjekt. Jeg er derimot litt engstelig for å gjøre noe feil, bruker de mot sin hensikt, så jeg får nok få ut fingeren med å få fagfolk til gården.
Det var uansett godt med en impulsiv familiedag i sammen. Det var akkurat det jeg trengte for å få frem smilet igjen.
Har helgen vært god mot dere? Er dere klare for en ny uke?
Nå gleder vi oss over helg og snart skolefri på minstemann ❤
Vi vet vel sånn nogenlunde hva de kommende dagene skal brukes til, hest, hest og hest. Det er en deilig tid som ligger foran oss nå. Med hesten på beite, er det duket for mer kos og stell, og snuppeline er virkelig klar for livet i stallen sommerstid. Jeg slapper også mye mer av, for når hesten selvforsynt mat med mat og vann, og ikke trenger å få møkka i båsen, er jeg trygg på at Mille klarer seg litt på egenhånd.
Nå gjenstår det altså kun et par dager igjen på skolen, og jeg gleder meg altså så til late morninger, uten så altfor mange planer. Nå blir det en og en halv måned med forhåpentligvis deilige sommerdager her hjemme på Hundvåg, før vi atter en gang setter nesa vår mot eventyrlige Bali og etterhvert øya Gili Trawangan. Til da, regner jeg med det blir en del innlegg rundt den gjengen her ❤
Ei litt nervøs snelle på store Spirit. Hun føler seg nok mye tryggere på noe mindre Sol, men har godt av å tøye grensene sine innimellom…
Ja, så idyllisk er det faktisk…
To gode venner…
Nyridd, svett og fin…
Glad og fornøyd tilbake i flokken sin…
Da tar vi en velfortjent helg. Vi har lagt bak oss en noe spesiell uke for oss alle, men jeg er ved godt mot. Nå senker jeg skuldrene og tar en pause i “tenkeriene”, og tar tingene som det kommer.
I disse dager starter de aller aller beste dagene i året med egen hest, for nå slippes “Sola” vår ut på beite. Et frodig stort beite rett ved siden av stallen vår, så vi når som helst kan besøke henne og ta henne med på tur. Dette har vi alle gledet oss til i en evighet. Nå trenger vi nemlig hverken å møkke eller å fylle høyposer hver bidige dag, nå er kun stell, kos og ridning i fokus. I tillegg til at Sol kan spise “non stop” hele døgnet, har hun også tilgang til vann i store badekar og ly under tette store trær. Så hvis vi av og til i to tre måneder fremover nå kunne tenkt oss en hestefri dag, er det altså fullt mulig.
Mille og Sol har sett veldig lite til hverandre de siste tre ukene, men i dag våkent snuppeline opp med bittelitt matlyst, og sannelig maste hun ikke i ett sett om å komme seg så fort som mulig i stallen. Det er lenge siden sist Mille hadde energi nok til å hoppe i rideklærne før frokost, så dette var kjærkomment. Jeg tror nok hun som meg også var veldig spent på hvordan Sol har hatt det de første døgnene ute i det fri.
Sol er en helt annen hest i år enn den vi hadde i fjor. Hun har brukt tiden flittig på å bli kjent med de andre hestene på gården, og funnet seg godt til rette i flokken. Gutta elsker henne, (kremt, kanskje ikke så rart med tanke på hvordan hun gjør seg til hele tiden), og det gjør sannelig hoppene også. Akkurat nå er det veldig få hester på det store beitet hun går på, kun 4-5 stykker og de er gudskjelov alle veldig snille og gode mot hverandre. Hun har det som plommen i egget.
Det var en fryd å sitte på sidelinja og knipse “øyeblikker” av Sol og Mille i dag. De har virkelig blitt en super duo, tilliten bare vokser og vokser ❤
Jeg tror jammen det snudde nå, dere, Mille er så mye bedre, og da ble livet plutselig så mye lysere med en gang.
Gårsdagen gikk rett i minneboka. Helgen kunne faktisk ikke ha startet bedre. Nå høres dette ut som en klisje, litt sånn “hallo bloggen, livet smiler, livet er herlig, jeg er så heldig, bla, bla, bla”, men akkurat der og da ble alt av smerter og bekymringer lagt helt til side.
Min bestis og jeg våknet opp til nydelig sommervær, og bestemte oss for å dra på tur med vår kjære Sol. Tonje har vært så utrolig flink det siste året, hun går titt og ofte, så hvorfor ikke slå oss i sammen for en gang skyld, og nyte hverandres selskap? Litt feigt kanskje at hun måtte gå mens jeg red, men det var faktisk utrolig koselig det også.
Alle tre, nei fire mener jeg jo, for Pippi var jo selvfølgelig også med, tok turen til Stokkavannet via Hålandsvannet, og der fant vi oss en liten vik. Det er egentlig strengt forbudt å ri langs begge disse vannene, men vi har med grime og leietau, og tøyer grensene litt ved å si at vi “går på tur med hesten”. Vel, jeg har ennå til gode å bli tilsnakka, for jeg tror de fleste synes “sola” vår er et ganske så yndig og koselig lite vesen. Jeg har også en tendens til å la smilet gå trill rundt når jeg møter på folk, og med et høflig “hei” i tillegg, får jeg neste alltid et smil tilbake.
Det er ikke så enkelt å få kroppen med på laget for tiden, men på slike dager som det her, klarer man alt. Et øyeblikk der ønsket jeg helst at tiden hadde stått stille for alltid, men jeg satser på at vi kan gjenta dette…
Fire gode venner (Pippi er utenfor bildet da hun ligger i saltaska)…
Hvitveisen er snart på hell…
Min fargeglade havfrue…
Sol er litt skeptisk til vann, men gir litt nølende etter for hver gang…
Pippiluska er alltid med…
Kan det bli mer idyllisk?
Kvelden ble avsluttet rundt bålpanna bak i hagen med flere gode venner. Dere som fulgte med på Snapén, tror kanskje det var alkohol med i bildet, men nei ikke en dråpe ble fortært. Vi var nok bare “rusa” på hverandre og den gode stemningen.
Da drar vi jentene ut i stallen. Vi skal vaske badekaret på beitet, så våre firbeinte venner får litt mer tiltalende forfriskninger der ute. Det har blitt ganske så skittent i løpet av vinteren, så her er det bare å brette opp ermene.
Jeg har grua meg litt til den dagen her. For aller første gang skulle jeg overvære å se Sol hos tannlegen. Vel, jeg veit ikke helt om det heter tannlege når det kommer til hester, men la oss nå ta det enkelt dere. For alt annet rundt tenner og hest, er nemlig søren meg ikke lett. Gode tenner = prima hest. Er tannhelsa derimot dårlig, ja da blir det å ha hest langt mer alvorlig og komplisert. Det har jeg ydmykt fått lære meg i dag.
Det var mange hester som trengte å sjekkes nå, og i stedet for at vi lastet de opp på hengere og dro avgårde til klinikken, fikk vi besøk av spesialist Berven selv. Det var litt av en mann dere, og jeg kjente med en gang at vår kjære Sol var i trygge hender. For det ser jo litt heavy ut når hesten din blir dopa ned og begynner å sjangle, man vil på liv og død ikke se den falle og skade seg, men jeg ble med en gang beroliga over at alt skulle gå bra.
Redselen ble bytta ut med nysgjerrigheten, og steg for steg ble jeg med på en skikkelig informativ rundtur om hvor viktig tennene er for våre kjære firbeinte venner, om hvordan det hele er satt i sammen og fungerer. Uff, jeg synes nesten litt synd på Mr. Berven der et øyeblikk, for jeg følte meg nesten som rumpnissene i Ronja Røverdatter med sine “Vaffor då då?”. For det er jo så kult å komme i kontakt med folk med stor yrkesstolthet, som en merker liker å dele det de holder på med. Da klarer jeg ikke å styre meg, og spør om alt mellom himmel og jord.
Jeg ble i alle fall mektig imponert over behandling Sol fikk. Hun, som så mange andre islandshester, er underbitt, men ved å file tennene noe skarve to millimeter, løser problemet seg. Hjørnetenner hadde hun visstnok også (ikke alle har det), og de satt og fungerte også som de skulle. Fine “Sola” vår hadde null hull, men litt begynnende karies på et par tenner langt bak. Ikke noe å bekymre seg for riktig ennå, men verdt å legge merke til og følge nøye med på videre. For å si det sånn, det blir lagt vekk en del godsaker fremover. Det er slutt på å få litt brød hver dag og også kraftfôr i form av pellets. Vel, hun kan få pellets ennå, men da må det bløtes opp først, men brød er nei, nei og atter nei. For skulle det sette seg fast i den lille gropa med påbegynnende hull, så blir brød reine sementen i hullet. Det er sukker i det, og jeg orker ikke engang å tenke på skaden det kan påføre. Det blir altså slutt på den kosen, men gulrøtter får vi fortsette med. De renser på en måte tennene, så hun skal selvfølgelig fortsatt få det hver bidige dag.
Det var så utrolig viktig å vite at disse tennene var helt prima ballerina, for som sagt kan dårlig tannhelse hos hester gjøre store skader. Har hesten det vondt, så kan den fort låse seg og bli stiv, og da går det utover resten av kroppen. Vår Sol ble sjekket grundig, og alt så altså ut til å være i tipptopp stand, halleluja. Nå tar jeg med meg masse gode råd, og gleder meg til fortsettelsen av dette eventyret.
For en praktfull morning…kaldt, men “who cares” når sola viser seg fra sin aller beste side?
Er du klar, “pretty one”?
Ai, ai, ai, det ser heftig ut, men hun stod helt stille og lot Berven gjøre akkurat hva han ville…
Perfekt! Litt sliping her og der, men spisse gode kanter er fortsatt på riktig plass så høyet lett kan kuttes og tygges. Når det er sagt, så støvsuger Sol alt. Det er ikke et strå igjen etter noen av måltidene hennes, og det er et godt tegn…
” Well done”, men fortsatt veldig slapp. Det var godt å få komme til hekte igjen i solveggen…
